Mo kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk


Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff

Prestegjeldshistorie Vestre Slidre prestegjeld

Mo var kirkested i middelalderen. Ruinen etter steinkirken ligger på gården Moe på vestsiden av Slidrefjorden, på en flate som går frem til stranden ved utløpet av Mosåni. Ved arkeologiske utgravningene i kirkeruinen ble det funnet en rekke mynter fra middelalderen. De eldste var fra slutten av 1100-tallet.[1] Første gang kirkestedet er nevnt, er i et diplom fra 1368 som omtaler "Moos kirkiu sokn a Waldrese".[2] Også biskop Eysteins jordbok fra ca. 1400 nevner "Moo sokn" i Valdres.[3] Kirken kan ha blitt nedlagt allerde før reformasjonen.[4] De yngste myntene som ble funnet var fra 1400-tallet.

Kirken omtales som ruin av sokneprest Herman Ruge i 1743.[5] I 1750 skriver han om Mo kirke at den "har staaet paa gaarden Moe i Slidre Hoved Sogn, […] Den har ej været stoor, men opbygdt av skjönne Steene, som Slidre Hoved Kirke. De igjen staaende Rudera ere meere, end en Mands Höjde. Det er trooligt, at denn har været til de Gaarders Tjenste, som har ligget omkring denn paa samme Siide av Elven".[6]

I 1884 ble murrestene oppmålt og kirkegården undersøkt."Kirkens Skib blev maalt at være omtrent 7 m. langt og 6 m. bredt – og dens kor, som har været firkantet, 3 ¾ m. langt og næsten 5 m. bredt – alt sammen udvendigt Maal […]. Kirken har været af uhuggen Steen, sammenföiet med Kalk, hvortil ofte er funden Spor."[7]

Stener fra ruinen er blitt brukt i omkringliggende bygninger. Schirmer skriver i dagboken for juni 1906 at ruiner fra kirken ennå står igjen, ”men meget antages nedfylt med grus og sand af elven, som render ret ned aasen. Sten fra ruinerne er anvendt i huse baade paa Mo og andre gaarde omkring".[8] I forbindelse med istandesttingen av ruinen i 1970-årene ble det lokalisert sten fra Mo kirke i grunnmuren til våningshuset på Handehagen fra 1905 og i våningshuset på Moshagen fra 1920-årene, der deler av stenene senere ble flyttet til en ny bygning.[9]

I 1929 ble det fattet vedtak i herredsstyret om at ruinen skulle vernes, og i 1930 ble kirketomten avstått til kommunen. I 1944 ble kirketuften skilt ut fra en parsell som hørte til eiendommen Hagen. På slutten av 1950-tallet ble busker og kratt i og omkring ruinen fjernet. I perioden 1972–74 ble kirketomten ryddet på nytt, under ledelse av lektor Jahn Børe Jahnsen.[10] I skipets og korets østre del var det bevart ca. 1 m høye murer. Den øvre delen av korets østmur hadde rast ut.[11] I 1975 ble det foretatt en arkeologisk utgravning av kirketomten under ledelse av Håkon Christie, Riksantikvaren. Da utgravningen begynte, var koret og østre del av skipet fylt av opptil 1 m høye hauger av rasmasser bestående av sten og kalkgrus.[12] I 1975 startet arbeid med restaurering av kirkemurene, men i hovedsak ble dette gjort i 1976 da det også ble foretatt supplerende utgravninger. Leder for arbeidet var arkitekt Pål Berntzen.[13] I tillegg til skoleelever var håndverkere fra Slidre med på arbeidet.[14]

Innhold

Bygningen

Kirken har vært en langkirke av mur med et rektangulært skip og et noe smalere og rett avsluttet kor. Kirken var orientert på vanlig måte, med koret mot øst. Av skipet er det relativt lite bevart. Koret er delvis satt i stand i forbindelse med arbeidene i 1975–77.

Vegger

Kirkens murer er konstruert som kistemurer med vanger av bruddsten med noe varierende størrelser, lagt i jevne skift. Etter tradisjonen skal stenen være tatt fra Ravneberget, noe lenger nord ved Slidrefjorden.[15] Kvaliteten på murverket har vært høy, med god tilpassing og smale fuger.[16] Enkelte stener er murt på høykant. Stenene har jevn visflate. Det eneste spor av sokkel er på sydsiden av koret, der sokkelens høyde går fra 0 ved det syd-østre hjørnet til ca. 50 cm ved skipets østmur. Det er ikke bevarte eller registrerte hjørnekvadre. Murenes tykkelse er 110-120 cm. I kjernen er det dels brukt åkersten, men det er også gjennomgående sten. Murene har trolig vært kalket utvendig og pusset innvendig.[17]

I 1976 ble deler av murene restaurert, i første rekke korets østvegg. Øverst i gavlveggen ble det støpt en armert betongbjelke inn i kjernen som forankring. Bjelken går i bue over vinduet og skrått ned i sidemurene. I de rekonstruerte deler er det brukt mursement. Skillet mellom opprinnelig og rekonstruert murverk er markert med bolter av kobber med årstallet 1976 som er satt inn i fugene.[18]

Portaler og koråpning

Av de bevarte murene fremgår det at skipet har hatt vestportal og koret sydportal. I 1930 var ”Kordøren” ennå synlig, men "det skal ikke være mange aar siden murene ved denne portal var betydelig høiere. Da fandtes en sten paa høire side, som raket ca. 12 cm ut i aapningen, ca. 80 cm over bakken og var tilhugget".[19] Deler av korets sydportal er rekonstruert. Tilsynelatende har den hatt rette smyg og vært uten noen form for markering.

Koråpningen har vært asymmetrisk plassert. På sydsiden flukter åpningen med innsiden av korets sydmur. På nordsiden er åpningen avsluttet mot en innstikkende murvegg. Den asymmetriske plasseringen synes å ha sammenheng med et sidealter som har vært plassert på nordsiden av skipets østmur.

Vinduer

Skipets vindusåpninger lar seg ikke bestemme. Før restaureringen lå en del av korets østvindu på bakken, som et spissbuet vindu med skrånende smyg der de indre mål var ca. 140 x 180 cm.[20] Vinduet ble restaurert etter mønster av vinduer i Ulnes og Slidre kirker.[21] Den spissbuete lysåpningen er 35 x 115 cm, med muret overdekning og skrånende smyg.

Tak

Både skip og kor har trolig hatt saltak som har vært understøttet av sperrebind og tekket med bord. Ved den arkeologiske undersøkelsen av kirken ble det på bunnen av rasmassene funnet råttent treverk som kan ha stammet fra takkonstruksjonen.[22]

Gulv og fundament

I både skip og kor har det vært tregulv. Ved den arkeologiske undersøkelsen ble det funnet rester etter gulvplanker i skipet i retning øst-vest og tverrlagte gulvbjelker. Under gulvlaget var det et leirelag som dekket et tynt brannlag. I midtre del av skipets østre del ble det dessuten avdekket rester av et hellegulv foran koråpningen.[23] Også i koret ble det funnet rester av gulvplanker i retning øst-vest og gulvbjelker i retning nord-syd. Foran alteret lå det to eller tre planker i retning nord-syd. Under korgulvet var det tilsvarende leirelag og brannlag som i skipet. På dette var det rester av et utjevnende gruslag.[24] I forbindelse med restaureringen i 1976 ble det støpt en såle på de opprinnelige fundamentrester i korets nord-østre hjørne.[25]

Myntfunn

Ved utgravningen av kirkeruinen i 1972-77 ble det funnet 85 mynter fra middelalderen, de eldste fra kong Sverres tid (1177–1202).[26]

Interiør

Ved korets østmur er det et oppmurt et alter, 123 x 82 cm. På nordsiden av koråpningen er det ved skipets østmur et oppmurt sidealter, 150 x 130 cm.

Inventar

Av inventaret er bevart en stor, jernbeslått kirkekiste, som nå er i Vestre Slidre kirke (s.d.). Videre omtaler Herman Ruge i 1743 «eet stort Træ Bæger, malet, i Model af een ordinair Kjerke-Kalk, der siges at have været brugt i samme Kjerke til Sacramentets Uddeelelse».[27] Kalken, som befinner seg på Norsk Folkemuseum, kan imidlertid ikke være fra middelalderen, og kan heller ikke ha vært til kirkelig bruk.[28] Fra utgravningen er det diverse småfunn, bl.a. fragmenter av beslag, som ant. har tilhørt kirkelige inventarstykker.[29]

Kirkegård og gravminner

Rundt kirken var det kirkegård som var avgrenset av en stenmur. I innberetningen etter undersøkelsen av kirkegården i 1884 er det notert at "Der fandtes ogsaa Spor af Muren om den lille Kirkegaard. […] For omtrent 30–40 Aar siden blev bortført fra Tomten en stor Sten, hvori var et Hul; efter Traditionen skal den have været "Gabestok"".[30] Lokalt har man imidlertid også ment at det kan ha vært bunnplate i en tjærebrenne.[31] I 1975 ble kirkegårdsmuren avdekket.[32] Utenfor korets nord-østre hjørne ble det funnet skjelettrester rett under bakkenivå.[33] Samtlige var yngre kvinner som synes å ha vært gravlagt i hast. Begravelsene er blitt satt i forbindelse med Svartedauden.[34]

Gravminner

På Valdres Folkemuseum oppbevares tre fragmenter av middelalderske gravstener av kleber som er funnet på kirkegården.[35] De tilhører gruppen av romanske hjulkors fra Gudbrandsdalen.[36] På foten har stenene bl.a. vært dekorert med stjernemotiv, flankert av parellelle segmentbuer.[37] Selve korset mangler på stenene, men to av dem (a og b) har en rest av korssirkelen og av den karakteristiske rilleborden med stjernemotivet. a) Stenens sider skråner svakt opp mot den avhuggede rilleborden. Hull nederst på siden. H. ca. 57 cm, br. ca. 42 cm. b) Avslått i alle sider. Rest av rillebord og stjerne på den ene siden. På den andre siden er stjernen erstattet av to fletninger. Målt på siden med stjernen, h. ca. 50 cm, br. ca. 35 cm. c) Hull nederst på midten. H. 42 cm, br. øverst ca. 33 cm, br. nederst 24 cm.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Statsarkivet i Hamar. Kallsbok for Slidre 1882–, med innbundet kallsbok fra 1732.
  2. Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren. Kallsbok for Vestre Slidre, utskrift. J.H. Jensenius.
  3. Utdrag av H.M. Schirmers dagbok, aug. 1901 og juni 1906.
  4. L. Hinsch, rapport fra befaring 17.7.1974.
  5. J.H. Jensenius, Utgravning av koret i Mo kirkeruin. 18.-25.august 1975, A.
  6. A.P. Holck, rapport vedr. skjelettene ved Mo kirkeruin, Vestre Slidre. 26.8.1975.
  7. J.H. Jensenius, Ruinen av Mo kirke i Valdres. Notat 15.12.1975, B.
  8. H. Christie, Mo kirkeruin : Utgravning 1975. Notat 23.12.1975.
  9. J. Andersen, Mo kirkeruin : Befaring 28.6.1976.
  10. P. Berntzen, Mo kirkeruin, Vestre Slidre : Rapport om utgravning og rekonstruksjonsarbeider. Okt. 1976.
  11. Nasjonalbiblioteket. Håndskriftsamlingen, H.M. Schirmers dagbok, juni 1906, Ms. fol. 1879 h, avskrift.

Trykte kilder

  1. DN – H. Ruge, ”Slidre prestegjeld” [1743], Tidsskrift for Valdres historielag, bd. 2, 1921–1930, Gjøvik 1931.
  2. H. Ruge, ”Beskrivelse over Slidre Hoved=Kirkes 11 Annexer. 21.6.1750”, Tidsskrift for Valdres historielag, Fagernes 1917.
  3. H.J. Huitfeldt (red.), Biskop Eysteins Jordebog : Fortegnelse over det geistlige Gods i Oslo Bispedømme omkring Aar 1400, Chra. 1879.
  4. B.C. Lange, «Østnorske gravmonumenter fra tidlig middelalder», Viking 1955.
  5. J.B. Jahnsen, Mo kyrkjeruin. Vestre Slidre, Fagernes 1972.
  6. J.B. Jahnsen, Mo kyrkjeruin Vestre Slidre, Fagernes 1977.
  7. L. Hinsch, ”Mo kirkeruin : konservering eller restaurering?”, Vern og Virke 1976, Oslo 1977.
  8. J.B. Jahnsen, Mo kyrkjeruin : Vestre Slidre, Fagernes 1977.
  9. J.B. Jahnsen, Bygget av levende stene, Aurdal 1983.
Oppmålinger
  1. Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren. J.H. Jensenius, oppmåling av ruinen, 1975.
  2. P. Berntzen, oppmålingsskisser 1976, oppmålingstegninger 1977.
  3. Bistand med måling av gravstener ved J.B. Jahnsen 2000.

Bilder

Fotnoter

  1. Jahnsen 1977, s. 17.
  2. DN III 360.
  3. Huitfeldt 1879, s. 277.
  4. Jahnsen 1977, s. 28.
  5. Ruge 1743, utgitt 1931, s. 180.
  6. Ruge 1750, utgitt 1917.
  7. Kallsbok for Vestre Slidre, p. 168.
  8. Schirmers dagbok 1906.
  9. Jahnsen 1977, s. 53.
  10. Jahnsen 1977, s. 44 f.
  11. Jensenius, notat 1975, B, AA.
  12. H. Christie, notat 1975, AA.
  13. Andersen, befaring 1976, AA.
  14. Berentzen, rapport 1976, AA.
  15. Jahnsen 1977, s. 16.
  16. Berentzen, rapport 1976, s. 14 f., AA.
  17. Berentzen, rapport 1976, s. 12 f., AA.
  18. Berentzen, rapport 1976, s. 15 f., AA.
  19. Jahnsen 1977, s. 40.
  20. Jensenius, notat 1975, B, AA.
  21. Berentzen, rapport 1976, s. 5 f., AA.
  22. H. Christie, notat 1975, AA.
  23. H. Christie, notat 1975, AA.
  24. Jensenius, notat 1975, A, AA.
  25. Berentzen, Rapport 1976, s. 2, AA.
  26. Se liste over myntfunn, Jahnsen 1977, s. 65–67.
  27. Ruge 1743, utgitt 1931, s. 180.
  28. Jahnsen 1977, s. 61–62.
  29. Kfr. funnlister, Jahnsen 1977, s. 67–68.
  30. Kallsbok for Vestre Slidre, p. 168.
  31. Jahnsen 1977, s. 63 f.
  32. H. Christie, notat 1975, AA.
  33. Holck, rapport 1975, AA.
  34. Hinsch 1977, s. 12 f.
  35. Avb. Jahnsen 1977, s. 16–19.
  36. Sml. Lange i Viking 1955.
  37. Fragment av hjulkors av samme type ble funnet på tomten etter den den gamle kirken på Svenes 1986.