Meland kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Meland kirke
FylkeHordaland fylke
KommuneMeland kommune
ProstiNordhordland
BispedømmeBjørgvin bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater60.541010,5.191447
FellesrådMeland sokneråd
Kirke-id125600101
Soknekatalognr04030203
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusListeført (etter 1850)


Hans-Emil Lidén

Innhold

Bakgrunn

Middelalderkirken†

Middelalderkirken† var antakelig en stavkirke. Den ble, visstnok i 1616, erstattet av en tømret kirke† ifølge en innskrift over korbuen (Litleskare 1966). Denne kirken ble revet etter at den nåværende kirken ble innviet i 1866. De to eldre kirkene lå like ved det gamle tunet på gården Meland, ca 300 m sørvest for den nåværende kirken. Den gamle kirkegården hvor kirkene lå, er bevart.

Kirken fra 1600-tallet

Meland kirke beskrives i 1686 som en tømmerbygning ”inden till malit och vell flid” Skipet var 17 alen (ca. 10,7 m) langt og 15 alen (ca. 9,4 m) bredt, mens koret målte 10 alen (ca. 6,3 m) i kvadrat. Et ”maadeligt Taarn” var tilbygt. I 1721 beskrives kirken som en tømmerbygning med et firkantet tårn ”fra Grunden ligesaa bredt som Kirchen opbygt”. Nedre del av tårnet ble brukt som våpenhus. Kirken var bordkledd og innvendig ”smuch mahled”. Regnskapene forteller om vanlig vedlikehold i form av takreparasjoner, skifte av bordkledning, tjærebreing og legging av nye gulv. I 1670 ble to nye vinduer med jern, karmer og rammer satt inn i vestveggen, i 1719 to nye vinduer med rammer ved prekestolen. I 1673 ble tårnet oppskrudd og nye sviller lagt inn. Arbeidet ble ledet av byggmesteren Magne Essemb fra Osterøy. I 1694-95 fikk tårnet ny hjelm og spir.

Inventar

Kirken fikk ny altertavle i 1835-36. Tavlen lå på loftet i den nåværende kirken til 1902 da restene av den ble sendt til Norsk folkemuseum (NF, 1902-0250). Ifølge Litleskare var den en såkalt ”portaltavle” med et hovedfelt kronet av en ”svungen boge” under en ”høy, broten gavl”. Bue og gavl ble båret av to søyler med åttekantede skaft – en på hver side av hovedfeltet. Utenfor søylene var tavlen flankert av to konturskårne skikkelser – Moses på den ene siden og Johannes på den andre. Hovedfeltet hadde maleri av Korsfestelsen med en knelende Maria Magdalena ved korsfoten. På den andre siden sto Maria og Johannes. Etter beskrivelsen å dømme var tavlen temmelig lik den eldre altertavlen i Hosanger kirke.

Et lite krusifiks† ble sendt Norsk folkemuseum samtidig. Det var ifølge Bendixen ”et godt arbeide”.

Rituelle kar.† I 1661 eide kirken en kalk og disk av forgylt sølv. En kalk og disk av forgylt sølv samt et stor messingbekken i funten, går igjen i alle inventarfortegnelsene frem til 1721 da regnskapene opphører.

Paramenter.† Alterduk, messehagel og messeserk nevnes i 1661. Ny alterduk og messeserk i 1704.

Lysstell. Kirken eide i 1661 et par store messingstaker†, en liten stake av jern† og en messing stake†. I 1687 og videre utover nevnes to messingstaker med armer (se nedenfor).

Klokker.† I 1661 nevnes to store klokker og en ”liden u=brugelig muncheklocke”. I 1687 og videre utover to små klokker.

Bøker†. I 1661 hadde kirken en alterbok og en salmebok samt en gammel ”munckebog in folio”. Fra 1687 og utover nevnes en alterbok in oktavo og en salmebok. En ny salmebok in oktavo ble innkjøpt i 1701.

I 1724 gikk kirken over i privat eie. I 1767 ble den kjøpt av de fem brukerne av gården Birkeland som kirken eide. Kirken ble solgt til kommunen i 1856, og ny kirke sto ferdig i 1866.

Kirken fra 1866

Den nåværende Meland kirke ligger på gården Melands grunn omtrent midt på østre del av Holsnøy. Kirken ligger ca. 300 m øst for den eldre kirketuften med sin kirkegård, i et øst-vest vendt bakkehell. Den er noenlunde riktig orientert med østende litt nord for rettvisende øst.

Bygningen

Kirken er oppført i 1866 av byggmester Askild Aase etter tegninger av byggmester Johannes Øvsthus (Litleskare 1966). Den er en treskipet kirke med midtskip og sideskip lagt inn under ett og samme saltak. Den har et rettavsluttet kor i øst, flankert av sakristier som flukter med sideskipsveggene i sør og nord. Sakristiene og vestre del av koret er i tillegg lagt inn under langhustaket så bare østre del av koret skyter frem utvendig som et meget kort, smalere og lavere tilbygg. Sør for søndre sakristi er bygget et nytt vindfang/toalett, og nord for nordre sakristi et større tilbygg som inneholder dåpsakristi/konfirmantrom, toaletter og bårerom. Disse tilbyggene ble gjort i 1954-55 etter tegninger av arkitekt Ole Halvorsen, Bergen. I vest står et tårn med flankerende trappehus i nord og sør.

Kirken er oppført av laftet plank. Tømmeret kom til Meland på flåter fra Bolstadøyri (Litleskare 1966). Den står på en pusset grunnmur av bruddstein som i vest er ca. 1 ½ m høy. Utvendig er bygningen kledd med skarpkantet, vannrett bordkledning. Alle tak er tekket med ruteheller, bortsett fra tårnet som har koppertekning.

Innvendig ble veggene kledd med plater i 1955. Nederst i sideskip og kor har veggene en brystning med rektangulære felt markert av lister. Over brystningene er veggene dekorert med vannrette lister for hver 60 cm oppover. Fire par frittstående stolper skiller midtskipet fra sideskipene. Stolpeparene markerer også – sammen med korresponderende opplengjer i sideskipsveggene – en inndeling av langhuset i fem fag. Stolpene bærer langsgående bjelker som danner vederlag for midtskipets tresidede, knekkede himling og sideskipenes flate himlinger. Over bjelkene ligger fire tversgående bindbjelker som tilhører takverkets hovedbind. Takverkets øvrige sperrebind består av en øvre og en nedre hanebjelke samt en midtre hengverkstolpe som går fra mønet til nedre hanebjelke. Denne, samt skråstilte knestokker som står på hovedbindenes bindbjelker, danner spikerslag for midtskipets knekkede himling. Koret har flat himling med rutebelistning. Himlingene, som ble satt opp i 1955, er kledd med plater. Tidligere hadde midtskipet en høy, flat bordhimling, sideskipene og koret lavere, flate bordhimlinger.

Dører og vinduer

Tofløyet, nyere inngangsdør i vest, tegnet av arkitekt Halvorsen. Enkle fyllingsdører lengst øst i sideskipene og ut til sakristiene på hver side av koret. Før 1955 var det dører midt på sideskipenes langvegger. Langhuset har i dag fem par høye, rektangulære, smårutede vinduer i sideskipenes langvegger. Koret har ett par tilsvarende vinduer i nord- og sydvegg, mens østveggen er uten vinduer. Før 1955 hadde langhuset tilsynelatende seks par vinduer idet et østre vinduspar ga lys inn til sakristiene på hver side av koret. Dette vindusparet er nå fjernet. De to korvinduene har farget glass i diagonale, blyinnfattede ruter. Skipets ruter har blankt glass.

Koråpning

Opprinnelig åpnet koret seg mot skipet i full høyde og bredde. Åpningen var delt i tre av to stolper med skråstivere som støttet bjelken som dannet overliggeren over åpningen. Den nåværende korbue er tegnet av arkitekt Halvorsen og satt inn i 1955. De to stolpene er omdannet til søyler med kapiteler som bærer en høy rundbue over midtåpningen og lavere rundbuer over sideåpningene. Over søylenes kapiteler står halvsøyler som går opp til koråpningens overligger. Sideåpningene har lukket brystning av samme type som brystpanelet i sideskipene, men lavere.

Gulv

Lyst, lakket tregulv. Koret har teppebelagt gulv som ligger to trinn over gulvet i langhuset.

Tårn

Tre-etasjes tårn med flankerende oppbygg for trapper. Tårnet er bygget i stolpekonstruksjon med kryssavstivninger og avstivende knær. Det er innvendig panelt opp til underkant klokke-etasje. Trappehusene har pulttak med ruteheller, tårnet har spiss, inntrukket, åttekantet hjelm med kule og kryss som viser himmelretningene. Tofløyet vestdør med spissgavlet, åpent vindfang. Over vindfanget står et stort, spissgavlet vindu. For øvrig har klokke-etasjen spissgavlede vinduer på tre sider over lydglugger som er stengt med lemmer. Trappeoppbyggene har store, rektangulære vinduer av samme type som langhusets. Tårnfoten har hellegulv i samme nivå som langhusgulvet.

Interiør

Kor med alter, stor alterring og aksialt plassert døpefont. Prekestol på hjørnet mellom kor og skip i sør med oppgang gjennom søndre åpning i korskillet. Orgelgalleri i vest.

Farger

Lysegule platevegger, lysegrønne stolper og opplengjer. Sideskipenes brystninger har brunt ramverk, brungule, marmorerte fyllinger og blå belistning. Korets brystning har lyst grønt ramverk, brungule, marmorerte fyllinger og brunrød belistning. Midtskipets himling er hvit med lyseblå bindbjelker. Sideskipenes og korets himlinger er lyseblå med beige listverk i korhimlingen. Koret har grønt teppegulv, langhuset lyst brunt tregulv med rødbrun midtgangsløper.

Lys og varme

Elektrisk oppvarming med rørovner under benkene. Dette anlegget ble installert i 1955 og erstattet to store ovner som ble satt inn i 1898.

Inventar

Alter

Kassealter med stående bord. Grønnmalt, ådret.

Altertavle

Tredelt, gotiserende, med bredt midtfelt og to smalere sidefelt. Feltene er skilt av høye fialer. Midtfeltet er eselryggbuet, sidefeltene har lansettbuer. Midtfeltets bue er kronet av kors. Midtfeltet har oljemaleri på lerret av ”Jesus som preker for folket”. Jesus med utbredte armer står på et podium i en rundbuet arkadeåpning, omgitt av kvinner og menn. Jesus er iført blå kappe og rød kjortel mot blå bakgrunnshimmel. Signert J.L. Losting 1866. Øvre del av maleriet (buefeltet) er dekket av utskårne vinranker i gjennombrutt arbeid. Under maleriet skriftfelt med innskriften ”Kommer hid til mig alle I som arbeide og ere besværede. Jeg vil vederkvege eder”. Gul gotisk skrift på sort bunn. Sidefeltene er ensfarget blå som bakgrunn for to små, forgylte (gips?)figurer på konsoller av henholdsvis Peter med nøkkel og evangelisten Johannes med ørn. Tavlen er for øvrig staffert i lyst grønt, hvitt og gull.

Alterring

Vid, halvsirkelformet med håndlist båret av dreiede balustre. Knefall trukket med rødbrun skai. Gulvet i alterringen ligger ett trinn over korgulvet. Grå balustre med forgylte ringer. Dypgrønn håndlist med kalkhylle i lysere grønt.

Døpefont

Tre. Kalkformet med åttekantet kum, skaft og flat, åttekantet fot. Kummen har utsparing for dåpsfat og utkragende, opphøyet rand prydet med sikksakkornamenter. Staffert i grønt, gult og mørkt brunt.

Prekestol

Åttekantet prekestol med fem synlige sider. Åttekantet, traktformet bunn som støttes av åttekantet midtstolpe. Oppgang fra koret. Hver side har ramverk med to små fyllinger. Profilert håndlist og fotlist. Staffert i grønt, hvitt, rødbrunt, gull og med lyst beige, marmorerte fyllinger.

Lesepult. Ny lesepult med to ben. Grønnmalt.

Benker

1955. Rette, rektangulære vanger, skrånende, lukkede rygger. Brunt ramverk, lyst gulbrune fyllinger. Vangefyllingene er marmorerte. Turkisgrønne seter. Enkle veggbenker langs sideskipsveggene og langs korets langvegger.

Galleri

Stort orgelgalleri i vest med fremskytende sidegallerier. Lukket brystning. Lysegrønt ramverk med marmorerte fyllinger. Over brystningens håndlist er montert et lavt messing rekkverk.

Orgel

Kirkens orgel kom fra Mariakirken i Bergen i 1927. Det var bygget av Schulze & Søhne i 1865 og hadde 16 stemmer fordelt på to manualer og pedal. Mekanisk traktur. I 1986 ble det ombygget og utvidet med fem stemmer av Bruno Christensen & sønner. Nedre del av orgelfronten har form av en bred, lukket kasse oppdelt i rektangulære felt i to etasjer. Feltene i nedre etasje er prydet med bue- og firpassmotiver på begge sider av innebygget spillepult. Over spillepulten syvtakket halv sol (soloppgang). Øvre del består av et rektangulært felt med en vid rundbue som tangerer midtskipets himling. Bueåpningen har dekorative trepiper og sviklene har solstråledekor. På begge sider av buefeltet udekorerte trekantfelt som lukker fronten mot himlingen. Fronten er staffert i grønt, hvitt, brungult og beige. Den ble noe omformet i 1955.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduk. Lin med bord i hardangersøm. Vekslende kors og hjerter.

Messehagler. a) Mørk, karmosinrød fløyel med rødt silkefôr. Kort, skjoldformet med skulderhekter. Kantet med tvunnet silkesnor. Forstykket har stolpe konturert av to gullbånd. Ryggen har kors konturert av tilsvarende bånd. b) Rødt ullstoff fôret med linstoff av samme farge. Casulaformet med brede skuldre og smalere, oval avslutning nede. Forstykket har brodert, likearmet kors i sirkelrundt felt og med hjerter i korssviklene. Ryggen har stort, brodert kors med en rosett i korsmidten, omgitt av lysstråler. Messehagelen er mrk. Husfliden, Bergen. c) Tverrstripet, gullinnvirket hvitt ullstoff med hvitt silkefôr. Vid casulaform. Forstykket har pålagt gullkors med krone, ryggen korslam konturert med gulltråd. Rød korsfane. Mrk. Slabbinck, Belgium 1988. d) Grønt ullstoff foret med linstoff av samme farge. Samme form som b). Forstykket har påsydd ruterformet, hvitt felt med kristogram brodert i gult. Ryggen har stort, påsydd kors dekorert med broderte korsrekker omgitt av sikksakkborder i gult på hvit bunn. Mrk. Husfliden i Bergen. e) Fiolett ullstoff med blå striper. Dyprødt silkefôr. Vid casulaform. Forstykket har pålagt kristogram i sølv. Ryggen har kors med tornekrone over korsarmene i sølv. Mrk. Slabbinck, Belgium 1988.

Div. stolaer i liturgiske farger. Alter- og prekestolklede i liturgiske farger.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

Den eldre kirkens to små klokker var i bruk til 1907. Da ble de solgt og en ny, stor klokke innkjøpt. Den har ikke noen regulær krone med hank og bøyler. Flat kroneplate som er skrudd fast til opphenget. Øvre del av korpus er tilnærmet sylindrisk mens nedre del er sterkt utladende mot slagringen. Overgang korpus/slagring markert av en vulst. Ingen innskrift eller årstall. Klokken er ifølge Litleskare støpt av klokkestøper Ingebrigtsen, Laksevåg.

Bøker

Bøker. a) Bibel efter den 1699 udgangne Huus- og Reyse-Bibel, København 1762. b) Brochmands Huus Postill, København 1760.

Nummertavler

To rektangulære, todelte nummertavler innrammet av pilastre og fot- og kronlist, henger på sideskipenes østvegger.

Offerkar

Klingpung. Klingpung med skaft og bjelle. Originalt skaft med holk. Pungen av brokadestoff – meget slitt og falmet. L. 95 cm.

Bøsse. Låsbar bøsse av blikk. Svakt konisk korpus med hank. Påmalt ”Til fattige”. Flatt lokk med sprekk for pengeinnkast. H. 16 cm.

Piano

Piano mrk. YAMAHA.

Diverse

Prosesjonskors. Nytt prosesjonskors av tre med messingholker.

Lykt. Sylindrisk lykt av blikk med kjegleformet topp. Hengslet dør. Lysåpninger i form av små spalter i diagonale rekker. H. 17 cm. Diam. 11,3 cm.

To enkle armstoler i koret.

Kirkegård og gravminner

Den gamle kirkegården hvor de eldre kirkene sto, ligger på andre siden av dalen, ca. 300 m vest for den nåværende kirken. Den er omgitt av et steingjerde. Noen få eldre gravmonumenter finnes fortsatt, bl.a. to støpejernsplater over Albert Schriver f. 1771, d. 1852 og Rebekka Margareta Schriver f. 1763, d. 1851 på gården Frekhaug. Platene har kors over innskriftene og fakkel og laurbærgren under, samt stjerner i hjørnene. Dessuten en jernplate på karm over Severine C. Rosenquist Seel f. Møldrup f. 1795, d. 1863 på gården Langeland. Denne har øverst to engler med kors og anker og nederst en laurbærkrans. I hjørnene stjerner og englehoder. I tillegg finnes to gotiserende gravkarmer og ett brukket, gjennombrutt kors med plate.

Den nåværende kirkegården er utvidet mot vest. Steingjerdet som begrenset den opprinnelige kirkegården, ligger inne på kirkegården, like vest for kirken. Den nyeste kirkegården ligger sørøst for kirken, på andre siden av veien. Den ligger i et relativt bratt lende og er derfor terrassert. Kirkegårdsutvidelsen og den nyere kirkegården er omgitt av steingjerder.

I tilknytning til den nyere kirkegården ligger et hus som ble oppført omkr. 1910 som forsamlingshus og hus for konfirmantforberedelser. Det er senere blitt brukt som kommunehus og bank, og tjener nå som menighetshus.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Riksarkivet. Rentekammeret, kirkeregnskaper pk. 46, kat. nr. 1149/03.
  2. Statsarkivet. Stiftamtmannsarkivet, l.nr. 1728-1730. Kirkeregnskaper.
  3. Kirkestolebok nr. 94. Inventarlister og renskaper.
  4. Bjørgvin bispearkiv. Visitasmeldninger 1817-1865.

Trykte kilder

  1. Bergens kalvskinn utg. av P.A. Munch, Chra. 1843.
  2. B.E. Bendixen, Kirkerne i Søndre Bergenhus amt, Bergen 1904.
  3. Johan Litleskare, Meland kyrkje gjennom tidene, Bergen 1966.

Bilder