Lygra kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Lygra kirke
FylkeHordaland fylke
KommuneLindås kommune
ProstiNordhordland
BispedømmeBjørgvin bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater60.688778,5.119195
FellesrådLindås kyrkjelege fellesråd
Kirke-id126300601
Soknekatalognr03100101
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusListeført (etter 1850)


Vidar Trædal

Innhold

Bakgrunn

Lygra sogn var anneks under Lindås i middelalderen (PNR 134), men ble senere overført til Alversund. Kirkestedet ligger ved det opprinnelige gårdstunet på gården Lygra. Gården er senere delt i to bruk, Indre og Ytre Lygra (lokalt «Innluro» og «Utluro»), der kirken ligger på nåværende Ytre Lygra (g.nr. 57). Minst fire kirkebygninger har avløst hverandre på samme sted. En middelalderkirke ble erstattet av en tømmerkirke på 1600-tallet. Den brant, angivelig i 1772, og etter dette ble det oppført en ny kirke. I 1892 ble denne erstattet av den nåværende kirken.

Middelalderkirken †

Lyghru nevnes første gang som kirkested i et diplom fra 1321 (DN VIII, nr. 72). Kirken ble oppgitt som anneks under Lindås i 1327 (PNR 134), og er videre omtalt i 1329 (DN I, nr. 206 og IV nr. 188). Kirken og sognet er også nevnt i Bergens kalvskinn (56a og 52b, 56a og b). Det er ikke gitt noen opplysninger om bygningen. Den var trolig en stavkirke, selv om Tomas Angel midt på 1700-tallet skrev om tuften at der «[...] sees Rudera af en sterk mur og kirkegaard af en Munkekirke». Inventar fra middelalderkirken er ikke bevart, men en døpefont i stein nevnes som inventar i kirken fra 1600-tallet.

Kirken fra 1600-tallet †

Første gang selve bygningen omtales, er i 1659. Den var da en tømmerkirke, og har antagelig vært oppført i løpet av 1600-årenes første del. Kirken har trolig vært delvis fornyet eller ombygget mellom 1686 og 1722. Bygningen skal ha blitt totalskadd etter et lynnedslag 6. januar 1772, og deretter revet.

Bygningen

Tømmerkirken hadde et rektangulært skip med et lavere og smalere kor. Det var tårn i vest, og trolig eget våpenhusutbygg ved tårnet. I 1686 heter det at Lygra kirke «Er en Tømmer Kirche inden till Vell ornerit och Malit, lang 20 breed 16 Alen Chorit lang 11 och breedt 9 alen med Thaarn paa och tegt med pander, er hellers af stor Brøstfeldighed». Lengde- og breddemålet på koret kan trolig være forbyttet - i 1721 ble det oppgitt at «Coret er - 10 al. Langt og 12 al. Bredt». Skipet var samtidig 21 alen langt og 15 alen bredt. Kirken ble beskrevet som «en Tømmer Kirche, med eet Taarn fra Grunden opbygt tægt med Pander, Inden til Smuk mahlet, og for saa Viit Velholden».

Vegger. Kirken hadde laftede tømmervegger på grunnsviller, med tjærebredd bordkledning. Hjørnene var utvendig lukket med hjørnesviller. I 1671 ble det i forbindelse med reparasjoner i koret betalt for «50 oplengere til weggene til dets opskruning».

Vinduer. Vinduene i kirken var tildekket med trelemmer. Det var reparasjoner ved vinduene i 1690-92.

Gulv. Kirken hadde bordgulv som hvilte på gulvåser. Gulvene måtte stadig repareres. Gulvet under benkene ble forsterket i 1662-64, med fire støtter under stolbjelkene på hver side av midtgangen. Samme periode ble det lagt nytt bordgulv i koret, med tre tylfter bord og en tylft gulvåser. I 1671 ble det kjøpt en tylft kjøpmannsbord til gulvet i koret. I 1675-77 forbedret man skipets gulv med nye gulvåser, og i 1678-79 ble gulvet «i for kircken» (trolig våpenhuset) forbedret med «4 tillaaser = 10 alen lang, 8 bord à 8 alen». Gulvet i koret ble reparert med 1/2 tylft bord og fire gulvåser i 1699-1701, og gjennomgikk en større reparasjon i 1705-07 da det ble kjøpt to tylfter sagbord og 1/2 tylft tolv alen lange bjelker til å reparere gulvet i koret med. I 1714-16 ble det lagt ned fire gulvåser på fem alens lengde i kirkegulvet.

Fundament. Under grunnsvillene var det et lavt steinlag. I 1665 ble det opplyst at «Imellum Tømmerit och Steenlagit er ded aabit paa begge sider langs med stockene, huilchet wil Kledis Inden for med nogle Vdschud Bord».

Tak. Kirken hadde et forholdsvis bratt saltak over koret, og et tilsvarende over skipet. Pulttak under tårnet på sør- og nordsiden, som fluktet med skipets tak. Våpenhuset har trolig hatt eget saltak. Takkonstruksjonen bestod av bindbjelker, sperrer og hanebjelker. Sperrene var 16 alen lange over skipet, åtte alen lange under tårnet. Hanebjelkene over skipet var åtte alen lange. Undertaket var av sulagte bord med lekter til feste for pannetekke. I 1702-04 ble «det støcke tag under taarnet paa søre side» reparert med sperrer, hanebjelker og kjøpmannsbord. I 1711-13 tok man ned «det store tag paa dend store kircke som gandske war forraadned», og la opp et nytt. Det gikk med 20 tylfter samfengbord, fem tylfter arbeidsbord, seks sidebord, 100 lekter, tre sperrer på 16 alen, to hugne «ahlbord» på 20 alen til kjøl, nye panner og spiker.

Tårn. Bygningen hadde tårn i vest, med en grunnflate på åtte ganger sju alen. Konstruksjon usikker, men trolig oppført i bindingsverk, helt eller delvis inkorporert i skipet (jf. Tak). Foruten rutinemessig vedlikehold, ble tårnet «saa got som aff ny opbygt» i 1680-81. Det ble brukt bl.a. fire «bindingsstocker under huffuen, 7 1/2 alen lang», «til huffuen paa taarnit =2 sperrer =13 alen lang», «12 sperer =7 alen ock 12 mindre dito», seks tylfter brede bord på sju og åtte alen, og seks tylfter kjøpmannsbord i tillegg, «4 breede bord =7 alen lange under huffuen indfelt», fire 13 alen lange sviller på «huen», og «2 tylter brede legter brugt til sømdreyle, ock lagt paa det underste tag paa huffuen, huor udi det yderste tag bleff tested».

Våpenhus. Kirken hadde trolig et våpenhus i vest. 11659-61 ble det kjøpt en tylft bord til gulvet i «udskoddet». I 1668-70 nevnes en ny dør i «udskodet frammest paa kirchen». «Forkircken» nevnes to ganger i 1678-79, da gulvet ble forbedret med «4 tillaaser =10 alen lang, 8 bord à 8 alen». Samtidig ble det satt inn en benk. I 1680-81 ble det «Giort itt lidet skur offuer ud skoddet med en liden rende under».

Interiør

Farger. Omkring 1664 ble kirken malt innvendig: «Effter proffstens och stiftschriffuerens bewilling er kirchen, choret, prædichestoelen och gandsche need igiennum med wnderslaget sambt stoelene med god døchtig malning formalit». I 1686 ble kirken beskrevet som «inden till Vell ornerit och Malit». I 1721 heter det at kirken var «Inden til Smuk mahlet».[1] I følge Tomas Angel var det «over koret» en innskrift som oppgav at kirken var «malt og prydet» med bevilgninger fra kansler Ove Bjelke, sognepresten Lyche Hansen og kapellan Peder Busch».

Inventar

Alter. I forbindelse med at kirken fikk nytt gulv i 1662-64, ble «Alterit och altersfoeden forfløtt».

Altertavle. a) Katekismetavle. Nevnes i 1661 som «alter taffle slet med catheckismi ord», b) I 1690-92 fikk kirken en ny altertavle, bekostet av «amptmand Libinnskiold». (se Kirken fra 1892).

Døpefont. I 1661 hadde kirken «l fundt aff steen».[2] Trolig var denne fra middelalderen.

Dåpshus. I synfaringen fra omkring 1664 heter det at det «Behøffues och storligen En Nye fundt som Kunde giøris med smaa tralwerch omkring som døbe(st)edit nu er». Like etter dette ble «En nye fundtestoel» oppført, med «tralwerch».

Prekestol med himling. Kirken hadde en prekestol på nordsiden, trolig med oppgang fra skipet. I 1661 ble det kjøpt en ny prekestol, som ble «fløt fra dend sted som en stoed før, och hen til dend Søndre side». Det måtte betales ekstra, da «paa samme prædickestoel er gjort fleere kandter end contracten formeldte». I inventarlisten fra samme år nevnes den som «l prædickestoel nye giort med himmel offr icke endnu stafferit». Den ble malt omkring 1664. Prekestolen oppbevares i dag i Kirkestuen like ved dagens kirke. Snekkerarbeide, fem sider av en sekskant. Flat, forkrøppet håndlist over profilert, forkrøppet kronlist. Hver side har et øvre smalfelt med tynne rektangulære, liggende fyllinger med runde ender. Tynn list skiller smalfeltet fra storfelt med stående rektangulær fylling i smal ramme. Fyllingen har en uthevet rombeform i midten, dekorert med et utskåret skjell i sirkel midt på. Tynn list over nedre smalfelt, som tilsvarer det øvre smalfeltet. Sidene er rammet inn av hjørnesøyler på baser med vulster, glatte skaft og korintiske kapiteler. Søylene står på postament som rammer inn de nedre smalfeltene. Prekestolen har forkrøppet, profilert fotlist og flat bunn. Foten er ikke bevart.

Farger. Blått rammeverk, brunrøde fyllinger i storfeltet, for øvrig staffert med marmorerte fyllinger i smalfeltene, marmorert fotlist, kronlist og søyleskaft, og gullmalte søylebaser og kapiteler. Bortsett fra gullmalingen, som virker nyere, er fargene delvis svært slitte.

Benker og faste stoler. I 1662 ble benkene forhøyet, i forbindelse med reparasjoner på gulvet. Samme år ble det «forferdiget en nye stoel udi choret for fremmede folch at staae udi thi dend forige bleff nedbrutt for prædichestoelens forfløttelse». Trolig stod den gamle stolen på sørsiden, der kirkens nye prekestol ble plassert (se Prekestol) . I 1664 opplyses det at det ble satt opp to nye stoler i kirken, den ene «der som Prædichestoel trappen war tilforn», på nordsiden. Den andre ble oppført på sørsiden «tætt med Predichestoelen».

Skriftestol. I 1662-64 ble det «giort en nye schrifftestoel med tralwerch for, och anstrøgen med grøn farffue». For øvrig nevnes en benk i «forkircken» i 1678-79.

Maleri, «l skilderie om Christi lidelse» nevnes fra 1696 til 1723.

Rituelle kar. Kalk og disk. En sølvkalk og disk på 25 1/2 lodds vekt nevnes fra 1661 til 1723.

Vinkanne. En vinkanne av tinn nevnes fra 1661 til 1723.

Dåpsfat. I 1662-64 ble det kjøpt «it stort messing becken, efftersom dend forige war for lidet |:och er endnu i behold:|». Disse to «funtebeckener» nevnes fram til 1723.

Paramenter. Alterduk. a) En ny alterduk nevnes fra 1661 til 1708. b) Omkring 1696 fikk kirken «En ny damaskis alterdug med frønser om, forærit af sognepresten Hr. Johan Madtzen». Nevnes til og med 1723.

Alterklede. Et gammelt, slitt alterklede nevnes fra 1696 til 1720.

Kalkduk. a) «l dug paa disken» nevnes i 1661, og omtales siste gang som «l gammel tørklede» i 1696. b) Ny kalkduk kjøpt i 1695, nevnes til 1723.

Messehagel. En messehagel nevnes i 1661, i 1696 omtalt som «l gammel blommit messehagel». Nevnes til 1723.

Messeskjorte. a) og b): En ny og en gammel messeserk nevnes i 1661. c) Kirken kjøpte ny messeskjorte i 1684, nevnes til 1708. d) Ny messeskjorte ble gitt til kirken av Anders Bruknappen omkring 1696, nevnes til 1723.

Duk til døpefonten. «En nye lerrits dug» over døpefonten nevnes i 1661.

Lysstell. Alterstaker. a) og b): «2 lysestager med 2 armer paa huer» nevnes i 1661, omtalt som «2 gode messingstager med piber oc pigg til woxlys» i 1696, nevnes til 1723. Lyssaks. «l lysesax» nevnes fra 1696 til 1723.

Klokker. a) og b): To klokker nevnes i 1661. Fra 1696 omtales «2 klokker, huoraf den største er brusten» fram til 1723. I 1699-1701 fikk «den lille klocke» nytt jernbeslag.

Bøker. Alterbok, a) En alterbok nevnes i 1661, omtales som «l gammel alterbog in octavo» i 1696. Nevnes til 1720. b) I 1690 ble det kjøpt «en ny alterbog in qvarto till den residerende mands tieniste». Nevnes til 1723.

Ritual. I 1687-89 ble det kjøpt «en ny kircke ritual till den residerende mands tieneste. I 1723 nevnes den som «l kircke ritual in qvarto, hoes capelanen».

Salmebok, a) En gammel salmebok nevnes 1661, omtales som «ubrugelig» i 1714, og nevnes siste gang i 1720. b) Ny salmebok kjøpt i 1700, nevnes til 1723.

Kommunikantprotokoll. I 1720-22 ble det «Giort een nye bog at optegne comicanterne».

Møbler. Kiste. I 1661 nevnes «l kiste at forwahre messeklæder ock altarsbøger udi med it jernlaas». I 1665-77 fikk kisten ny lås.

Almissesamler. Klingpung. I 1661 nevnes «l pung til fattiges almisser».

Kirken fra 1773 †

En ny tømmerkirke erstattet den nedbrente kirken. Den ble innviet 6. januar 1773, på årsdagen for brannen. Bygningen gjennomgikk en større reparasjon i 1866, da nytt gulv, nye vinduer og nye benker ble satt inn.

Bygningen

Kirken var av tømmer, med et rektangulært skip og et lavere, smalere og tilnærmet kvadratisk kor i øst. Kirken hadde tårn og eget våpenhustilbygg. I en visitasmelding fra 1873 heter det at «Lygre kirke er bleven opmaalt; skibet er 17 alen langt, 13 alen bredt, hvoraf gulvet mellom stolestanderne 3 3/4 alen bredt, galleriet knapt 4 alen langt [har] hele kirkens bredde. Koret 9 1/4 alen langt, 10 alen bredt».

Dører. Kirken hadde hovedinngang i vest.

Vegger. Veggene var bordkledde og tjærebredde. I 1824 opplyses det at kirken skulle på nytt «tiærebrædes med iblandet brunrødt».

Vinduer. Kirken hadde vinduer som ble tildekket med treluker. Det ble satt inn nye vinduer i hele kirken i 1866.

Gulv. I 1839 var bjelkene under gulvet i koret i dårlig forfatning. I 1860 var gulvet på kvinnesiden (nordsiden) «gammelt og forslidt». I 1866 fikk kirken nytt gulv.

Tak. Tak av sulagte bord med pannetekke. I 1832 manglet en del takstein.

Tårn. Tårnets konstruksjon og plassering er ukjent. I 1852 heter det at «De i flere visitatsmøder paaankede mangler wed kirkens taarn befandtes hovedsaglig afhjulpne paa lidt bordklædning nær».

Våpenhus. Våpenhusets plassering var trolig foran hovedinngangen i vest. I 1843 heter det at «waabenhuset er løsrewet fra kirken».

Inventar

Benker og faste stoler. I 1866 ble det satt inn «nye stolestader».

Galleri. I 1866 ble det satt opp et galleri i vest i hele kirkens bredde, fire alen langt.

Paramenter. Alterduk, alterklede og messeskjorte nevnes som gamle og forslitte i 1867.

Messehagel, a) Nevnes som gammel og falmet i 1826. I 1852 manglet et stykke av borden, og i 1867 var snorene på messehagelen ødelagte, b) I 1887 var ny messehagel anskaffet.

Lysstell. Lysekrone. I 1860 heter det at lysekronen trengte å pusses, og få innsatt en ny arm.

Klokker, a) og b): I 1821 var det to klokker ved kirken. Den minste var i god stand, den største hadde sprukket og var ubrukelig. I 1829 var den store klokken reparert, mens den minste var ødelagt. c) I 1837 var det anskaffet en ny kirkeklokke.

Bøker. I 1821 hadde kirken en bibel, en huspostille og en salmebok.

Blokk. I 1867 heter det at «Fattigblokken trænger [...] til at eftersees, da døren ikke slutter til».

Kirken fra 1892

I 1892 ble dagens kirke oppført på samme tomt som de eldre kirkene. Arkitekt var Petter Gabrielsen. Arkitekturen er tradisjonell, men interiøret preges av rikt dekorerte snekkerarbeider med høg kvalitet og autentisitet.

Bygningen

Kirken er en tømmerkirke med et tredelt skip, og lavere, smalere kor med brutte hjørner. Våpenhus i to etasjer i vest, med tårn i bindingsverk over. Sakristi og materialrom i to utbygg i hjørnene mellom skip og kor. I senere tid er det gravd ut en kjeller med garderobe og toaletter med nedgang på sørsiden i våpenhuset.

Vegger

Kirken er oppført i laftet plank. Utvendig er alle veggene kledd med liggende panel, og malt hvite. Innvendig er skipet delt i et bredt midtskip og to smalere sideskip av en stolperekke med tre stolper på hver side, og veggstolper i hjørnet mellom skip og kor og ved vestveggen. Langveggene har korresponderende opplenger. Stolper og opplenger har snekkerverkskapiteler med svungne konsoller på hver side, og enkle rankemotiver i relieff. I koret er det tilsvarende opplenger i hjørnene, og to på hver langvegg.

Dører

Hovedinngang i våpenhus i vest. Tofløyet fyllingsdør, med to høge, smale fyllinger øverst på hver fløy, med to kortere smale under. Rammeverket har utskjæringer inn mot fyllingene. Trekantet overlys, delt i to av en utskåret midtpost. Over døren er det en trekantgavl, båret av knekonsoller. Døren er grønnmalt utvendig, og har innvendig brune fyllinger med oker kanter, beige rammeverk og gerikter. Kirken har for øvrig dører inn til sakristi og materialrom på langveggene ved skipets hjørner. Enfløyede fyllingsdører med trekantet overlys, farger som hovedinngangen.

Innvendig har kirken en tofløyet dør fra våpenhuset inn til skipet, tilsvarende hovedinngangen, og med farger som dennes innside. Det er dører mellom koret og sakristi og materialrom på korets langvegger, og dører inn til samme på skipets østvegg. Enfløyede dører med farger som våpenhusdøren.

Korskille

Koret åpner seg mot skipet i full høgde og bredde. Åpningen er rundbuet øverst, og følger korhimlingen. Kor og skip er adskilt med et tredelt korskille. To veggstolper nær hjørnene mellom skip og kor korresponderer med to indre stolper, som deler korskillet inn i et midtfelt og to smalere sidefelt. De indre stolpene går helt opp til korhimlingen. I gesimshøgde ligger det stikkbjelker mellom veggstolpene og de indre stolpene. Mellom de indre stolpene er det en rundbue som tangerer himlingen, og som har utspring ved gesimshøgden. Sidefeltene har en rundbue under stikkbjelken, med utspring fra lavtsittende listverkskapiteler på stolpene. I buesviklene og i sidefeltene over stikkbjelkene har korskillet gjennombrudt rankedekor. De konstruktive elementene har ellers en rekke snekkerdetaljer, som dreiede bjelkehoder og tannsnitt i buenes undersider.

Sidefeltene har nederst en brystning med tettstillte, flate spiler med utsagede ornamenter, og rundet håndlist.

Vinduer

Fire vinduer på hver langvegg i skipet, og to i koret på de brutte veggene. Rektangulære enramsvinduer med spiss utskytende gavl med fial ut- og innvendig. Sprosser deler vinduet inn i rektangulære ruter, med kryssende sprosser i gavlfeltet. Enkle glass, med unntak av i korvinduene, som har innervinduer med farget glass i gult, lilla, grønt, lyseblått og rødt. Lave toramsvinduer under spissgavl i langveggene på sakristi og materialrom. I tillegg har våpenhuset et lite, rundt, smårutete vindu i annen etasje på nord- og sørsiden.

Gulv

Bordgulv. To steg høgere i koret enn i skipet, ytterligere ett steg høgere i alterringen. Malt mørkegrått.

Fundament

Lavere bruddsteinsmur, dekket av plastbemalt murpuss.

Tak

Saltak over skipet, koret har saltak som er valmet over de brutte hjørnene. Valmet pulttak over tilbyggene ved koret, pultak på tre sider av våpenhuset som skjørt under tårnet. Skipets takkonstruksjon består av fire sperrebind som korresponderer med midtskips- og veggstolpene, med sperrer, undersperrer, og to hanebjelker over hverandre. Sperrene hviler på raftestokker langs ytterveggene, mens undersperrene er bladet inn i midtskipsstolpene i plan med raftestokkene. Midtskipsstolpene er forbundet med raftestokkene med korte tverrbjelker. Stolpene fortsetter opp til den nedre hanebjelken. Undersperrene er avsluttet ved den øvre hanebjelken. Strebere mellom nedre og øvre hanebjelke, og fra øvre hanebjelke til mønet. Sperreverket bærer sutak tekt med ruteheller.

Himling

Skipet har himling av staffpløyde panelbord. Flat over sideskipene, festet på undersiden av tverrbjelkene mellom raftestokk og midtskipsstolper. Halvrund himling over midtskipet, trolig med feste i undersperrer og nedre hanebjelke (utilgjengelig pga. isolasjonsmateriale). Koret har halvrund himling, som deler seg i tre stikkbuer over den østre enden.

Tårn

Tårn i bindingsverk, framstår som en takrytter over våpenhuset, delvis inkorporert i skipet. Konstruksjonen fra gulvet opp til våpenhusets tak er delvis skjult i våpenhusets innervegger. Tårnhalsen er bordkledd og hvitmalt som kirken. Glamluker på tre sider. Spiss, åttekantet inntrukket hjelm, som krager ut nederst mot tårnhalsen. Hjelmen er tekket med kopperplater og avsluttet med spir med kule og kors.

Våpenhus

Våpenhus i to etasjer i vest. Første etasje har nedgang til kjeller med toaletter på sørsiden, oppgang til galleri og tårn på nordsiden. Andre etasje har inngang til galleri, og oppgang til tårnet.

Tilbygg

Tilbygg på nord- og sørsiden, i hjørnene mellom kor og skip. Det søndre fungerer som sakristi, det nordre som lager/oppbevaringsrom. Oppdelt i to rom med skillevegg og dør mellom, med østre del i gulvplan med koret, vestre med skipet.

Interiør

Prekestol ved søndre hjørne mellom kor og skip. Døpefont i midtgangen, ved oppgangen til koret. Galleri med orgel i vest.

Farger

I stor grad original polykromi, med malerarbeide av Alfred Olsen. Restaurert til hundreårsjubileet i 1992. Lyseblå vegger, mørkegrått gulv. Blåhvhite stolper og opplenger, med mørkebrune avfasninger. Alle deler av interiøret er rikt staffert med dekorasjonsmaling i form av tynne og brede konturer langs lister og stolper. Lysebrune benker. Nyere, lyst blått teppe i midtgangen og i alterringen.

Lys og varme

Elektrisk lys. Opprinnelig vedfyrte ovner i skipet, nå oppvarming fra rørovner under benkene, og panelovner i korets østre del.

Inventar

Alter

Enkelt kassealter i tre, med stående staffpanel på alle fire sider. Bordplate med rundet kant. Skapdør på baksiden. H. 127 cm fra korgulvet, br. 189 cm, dybde 90 cm.

Altertavle

a) Triptyk fra 1690-92. Snekkerarbeide i eik. Rektangulært midtfelt med buesegment som øvre ramme, fløydører som i lukket tilstand følger midtfeltets form. Enkel rundet list mot billedflatene. Alle billedflatene har grundering av et strøk rød maling (trolig blymønje) innerst, og et tynt grått fargelag som bunn for maleriene (Bjørn Kaland, FNFB Årbok 1966/67, s. 131). Midtfelt: Korsfestelsen, etter forelegg fra Matthæus Merians bibel fra 1630 (Sigrid Christie, FNFB Årbok 1966/67, s. 133). Scenen er asymetrisk komponert, med Kristi kors litt til venstre for bildets midtakse, men vendt mot høgre. Til høgre står korset med den ene røveren vendt mot Kristus, mens det andre korset til venstre er i ferd med å reises, støttet av en stige, mens en mann midt i bildet trekker korset oppover med et tau som danner en sterk diagonal gjennom bildet. I bakgrunnen til venstre for Kristi kors er en soldat til hest, trolig Longinus. Maria Magdalena kneler ved korset med ryggen til, mens Maria og Johannes står et stykke til høgre. I forgrunnen er det en liten forhøyning i terrenget, der en gruppe soldater slår terning om Kristi klær nede i høgre hjørne. I bakgrunnen står et stort oppbud av soldater.

Venstre fløydør, innside: Jesus i Getsemane, etter forelegg fra Matthæus Merians bibel fra 1630. Jesus sentralt i bildet, knelende mot venstre. Han ser opp mot en lysstråle som bryter det mørke skydekket øverst i venstre hjørne. Han er kledd i kjortel, og en stor kappe med kraftige folder er drapert rundt ham. I forgrunnen til venstre står en trestubbe, malt med fine detaljer. I bakgrunnen sees noen av disiplene sovende, og lenger bak skimtes Jerusalem, svakt opplyst av en halvmåne øverst i høgre hjørne.

Høgre fløydør, innside: Oppstandelsen, etter forelegg fra Matthæus Merians bibel fra 1630. Oppe til høgre i bildet stiger Kristus mot himmelen i en sterkt lysende mandorla, med venstre hånden løftet. En åpnet steinsarkofag er omkranset av romerske soldater, i forgrunnen sovende, mens de i mellomgrunnen ser forskrekket opp på den oppstandne. Lokket til sarkofagen er skjøvet av, og har påskrevet Joseph av Arimathia. I bakgrunnen til høgre er de tre kvinnene med salvekrukkene gjengitt.

Utsiden av fløydørene viser Syndefallet, med Adam på nordre fløydør og Eva på søndre. Disse framstillingene må være utført av en annen kunstner, trolig noe senere enn bildene på innsiden. Det er imidlertid ikke spor av tidligere overmalte bilder. Forelegget for Adam går tilbake på Albrecht Dürers stikk av syndefallet fra 1504. Adam står lett framoverbøyd på venstre fot, og strekker venstre arm ut mot Eva, mens han holder høgre hånd rundt en gren fra et tre i bakgrunnen. I bakgrunnen ligger en løve til venstre, mens en geitebukk står til høgre. Forelegget for Eva går trolig tilbake på Lucas Cranach d.e.'s maleri fra ca. 1537. Eva står i kontraposto. Hun holder eplet opp mot ansiktet med høgre hånd, mens den venstre holder grenen som skjuler bluferdigheten. I Kunnskapens tre til venstre for henne henger slangen kveilet rundt en tjukk grein. Bak treet ligger en hjort.

I hvert av de øvre, ytre hjørnene på fløydørenes utside er det innfelt to små billedfelt, som kunstnerisk har klare likhetstrekk med maleriene på tavlens innside. På venstre side: Evas skapelse. Eva vokser opp av siden til Adam, som ligger på en gressbakke. Høgre side: Utdrivelsen av Paradiset, etter forelegg fra Matthæus Merians bibel fra 1630. En engel jager Adam og Eva ut av Edens hage. De to tar seg fortvilet til ansiktet.

Altertavlen ble skjenket til kirken av amtmann Lilienskiold. Maleriene i altertavlen utgjør et av hovedverkene i barokkmaleriet på Vestlandet. Tavlen ble undersøkt og restaurert/konservert av Bjørn Kaland i 1965. Den henger nå på østveggen i skipet, nord for koråpningen.

b) Gotiserende altertavle fra 1890-årene. En etasje over høgt fotstykke. Fire stolper som ender i fialer deler tavlen inn i et bredt midtfelt flankert av svært smale sidefelt. Midtfeltet har et spissbuet billedfelt med maleri på lerret, og over dette en spissgavl/vimperg med rankedekorasjoner og IHS-monogram. Sidefeltene har lansetter. Feltene er brunmalte, stolpene er beige med brune stafferinger. Fotstykket har skriftfelt med flammemalte bokstaver på brun bakgrunn: «Jeg er Opstandelsen og Livet».

Maleriet i midtfeltet viser Oppstandelsen. Malt av A. Orheim. Motivet komponert med en oval grunnfigur. Kristusskikkelsen over en steinsarkofag dominerer øvre billedflate. Til venstre en engel med palmeblad i hånden. I forgrunnen to romerske soldater med trukket sverd, den ene sitter mens den andre står på knærne.

Alterring

Tilnærmet sirkelformet alterring, avsluttet med en stolpe med bekroning om lag 60 cm fra alterets fremre hjørner. Knefallet har kort, stående staffpanel uten gulvlist, stoppet og trukket med skinn festet med messingsøm. Flate, tettstilte spiler med geometrisk snekkerdekor. I fronten står en utskåret mellomstolpe. Rundet håndlist. Grågrønt panel, beige spiler og stolper med brun og gull staffering. Brun håndlist.

Døpefont m/lokk

Kalkformet, åttekantet døpefont med lokk. Forholdsvis liten kum med profilert listverk og en hengeplate med buefrise. Utsaget hull for dåpsfat. Rettsidet, åttekantet skaft med en tynn list som nodus. Kraftig fot med profilert listverk. Åttekantet profilert lokk med knott som håndtak. Farger som det øvrige interiøret: Mørk grågrønn, brunt og beige. Stod tidligere i koret, mens nåværende plassering er foran i midtgangen i skipet. H. 83 cm, største bredde 47 cm, h. lokk 22 cm.

Prekestol

Sjusidet prekestol med snekkerdetaljer. Flat, bred håndlist med utskåret hengeplate. Fra hengeplaten skrår prekestolen kraftig inn, og har storfelt med en fylling i rammeverk på hver side. Fyllingen er stående rektangulær, med innskårne mønstre og utskårne detaljer i rammeverket. Hjørnene er markerte med kraftig utstikkende, gjennombrutte lister. Nederst har prekestolen en kraftig, skrådd fotlist med buekonturert hengeplate under. Prekestolen har en høg, åttekantet bunn som svinger slakt inn mot foten. Hjørnene på bunnen er markert med gjennombrudt dekor. Foten er formet som en kort, åttesidet søyle på postament. Farger som det øvrige interiøret, med beige og hvitt, og med stafferinger i brunt, lysebrunt og gull. Oppgang langs sørveggen i koret, rekkverk med tynne spiler og rundet håndlist. Nederst står en megler med utskåret krone.

Lesepult. Nyere. Står ved nordre korskillestolpe i koret. Sidebord, to tverrstykker, og regulerbart brett. Malt lysebrun.

Benker

Seksten åpne benker på hver side av midtgangen. Det har tidligere stått benker helt fram mot koret, nå er de fremste fjernet og de to forreste på hver side er noe smalere enn de øvrige. Form som løse benker, men festet i gulvet. Vanger av sammendrevne, tykke bord, med en symmetrisk nedre del med to bein skilt av rundbue. En rundet list markerer setefjelens høgde på utsiden av vangene. Den øvre delen av vangen har et kort armlene, og svinger opp i ryggen. Utskjæringer over og under listen. Rett setefjel med rundet forkant. Rygg av stående staffpanel, med salmebokhylle. På galleriet står åtte tilsvarende benker uten utskjæringer på vangene. Malt lysebrune, med mørkebrun dekor.

Galleri

Galleri i vest. Dominerende gallerifront med snekkerdetaljer. Galleriet bæres av skipets stolperekke og opplengene i den ordinære veggkonstruksjonen. I tillegg er det to par ekstra veggstolper på hver side av døren ut til våpenhuset, og en galleristolpe på hver side av midtgangen. Galleribjelken er lagt inn på halv ved i bakkant av midtskips- og galleristolpene. Overgangen mellom disse stolpene og galleribjelken er formidlet av knær formet som buefragmenter, med gjennombrudt liljemotiv i sviklene. Gallerifronten har 14 fyllinger i ramme, i tre ulike rektangulære former. Feltene er skilt av utstikkende, gjennombrudte lister. Under håndlisten og fotlisten har fronten et skrådd, utskåret bord med en buefrise som hengeplate foran. Farger: Som prekestolen og det øvrige interiøret.

Orgel

Orgel sentralt på galleriet. Bygget av Filtvedt i 1885, men stod i Avaldsnes kirke fram til 1929. Sju stemmer og tre transmisjoner fordelt på to manualer og pedal. Spillepult i front av orgelhuset. Nygotisk orgelprospekt i to etasjer. Spillepulten flankeres av to smale, rektangulære fyllinger i ramme på hver side. Et forkrøppet listverk skiller dette fra en tredelt annen etasje. Denne har hovedverk med en kasse delt i to spissbuede felt fylt med piper, flankert av to noe høgere rektangulære pedalverk med spissbuet åpning, fylt med piper. Horisontalt listverk med karnissprofil avslutter hvert felt øverst.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduk. a) Hvit linduk, kantet med kors- og kalkmotiver i hardangersøm. Trekantbord ytterst. Sydd av Kari Dahl. b) Hvit damaskduk, ligger under a.

Alterbrun. Eldre alterbrun i rød fløyel, som et 40 cm bredt bånd festet til alteret med messingsøm på tre sider. Kantet med gullbånd nederst.

Alterklede. Nyere vendbart alterklede i ullstoff, dekker alterets tre sider. Festet øverst under mensa med borrelås. Grønn side har en rød kurv i front med to fisker og tre brød, med et likearmet brunt og hvitt kors bak. Konturer er sydd med gulltråd. Rød side har en stor, gul helligåndsdue med seks ildtunger rundt. Konturer i gulltråd.

Messehagler, a) Eldre messehagel, trolig fra begynnelsen av 1800-årene.[3] Svakt skrådd form. Rød fløyel med fôr av linlerret, kantet med sølvbånd. Ryggside med kors i lys silke, kantet og staffert med sølvbånd. Tilsvarende mindre kors på framsiden. Åpning med dyp splitt foran. Restaurert på 1970-tallet. b) Eldre messehagel, trolig fra slutten av 1800-tallet. Mørk rød fløyel kantet med gullbånd. Ryggside med kors av brede gullbånd, med stråler i gullblikk i sviklene. Framside med sol i gullblikk, med trekantet stålplate med INRI i hebraiske bokstaver. To hekter på venstre skulder. c) Grønn, nyere i viskose/lin. Sid og vid, ryggsiden har stiliserte aks, mens framsiden har kors i ulltråd kantet med gull. Merket SLABBINCK, made in Belgium © 1992. d) Rød, tilsvarer c. Ildtunger på ryggsiden, kristogram på framsiden.

Prekestolklede. Dobbelsidig, samme fabrikat som alterkledet og de to nyere messehaglene. Grønn side: Stilisert oppslått bok med aks over. Rød side: Helligåndsdue med ildtunger.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Bøker

Bibel fra Det norske bibelselskap, trykt hos Grøndahl, Christiania 1868. Skrevet på forsatsen: «Lyre Kirke tilhørende». Øvrige bøker er nyere.

Nummertavler

To nummertavler i skipet. Enkel treplate med spiss gavl. Svartmalt.

Møbler

Skap i sakristiet. Rektangulært, åpent skap med hyller. Ant. datering til 1930-tallet, trolig med nyere deler. Rammer med blomst/bladmotiv lagt som intarsia. Nederst skrevet inn: «Til en stad jeg er på vandring / Dit der roser aldri dør».

Brudestoler. To brudestoler fra 1936. Stolene har rette bakstolper og helt, svakt kurvet ryggbrett med rett avslutning. Sete stoppet og skinntrukket, festet med messingsøm. Sarg fremme og på sidene. Benene samlet med H-kryss. Utskjæringer med Den norske kirkes monogram og «Lygra Kyrkja» og «1936» på ryggbrettet. Hjulkors på framsargen.

Offerkar

Bøsse i blikk. Mangler lokk, har oppheng for feste i vegg. Svart lakkert med påmalte bokstaver: «Til et hjem for fattige gamle og syge».

Kirkegård

I 1659-61 ble den søndre kirkegårdsporten forbedret. Den nordre kirkeporten var blåst ned samme år, og man lot denne reise opp igjen og forbedret den med nye materialer. I 1668-70 ble det satt opp et nytt «kirckeleed» på vestsiden, «med dør for ock skuur offuer». I 1821 ble kirkegården satt i stand, men porter manglet. De var på plass i 1823. Kirkegården ble utvidet i 1855.

Dagens kirke ligger i den opprinnelige kirkegårdens nordvestre hjørne. Nordøst for kirken er kirkegården avgrenset med steingard. I forbindelse med kirkejubileet i 1992 ble kirkegården utvidet mellom kirken og skolehuset/kirkestuen på nordsiden. Det ble samtidig satt opp stakittgjerde rundt kirkegården.

På Lygra har det trolig vært en kolerakirkegård/pestkirkegård. I 1931 ble det oppdaget et antall nedgravde likkister under grøftegraving i Smiemyren (Lygre, Indre, gnr. 58, bnr. 6), omlag 200 meter øst for Lygra kirke. Rester av kistene ble beskrevet av Kristen Lindøe under befaring fra Bergen Museum: «Ved min ankomst var veitene igjenkastet, så jeg ikke fikk se nogen av kistene, men rester av endel var kastet op på bakken. Det viste sig at de har hatt en lengde på næsten 2 m. Endestykkene var små, så kistene har ikke vært syndelig høie. I bordene var der ikke huller efter jern eller trenagler, men bordene har vært holdt sammen av snorer. På ett av langbordene var også et håndfeste uthulet i bordet. Bordene var ikke saget men rått tilhugget, så det hele gav inntrykk av en hurtig begravelse. Bordene var furu og ganske tynne, men endebordene var endel tykkere» (TopArk, 027336). Anders O. Lygre har opplyst at det tidligere var blitt funnet kranier på samme sted (TopArk, 027335), og ved Norges Kirkers registrering i mai 2000 ble det brakt inn en hodeskalle til BM. Ingen spor etter kirkegården er synlige i dag.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Riksarkivet. Rentekammeret, Regnskaper, Kirker, pk. 46.
  2. Det antikvariske arkiv, Riksantikvaren. Konserveringsrapport om kirketekstiler, av Sigrid Christie.
  3. Statsarkivet i Bergen. Bispearkivet, Visitasmeldinger, 1-11.
  4. Prestearkivene, Kirkestolebok for Lygra, l.nr. 99.
  5. Prestearkivene, Kirkestolebok for Lygra, l.nr. 100.
  6. Prostearkivet, Nordhordland, Besiktelsesprotokoll l.
  7. Stiftsamtmannsarkivet, boks 1729, legg 3, synfaring 1686, Nordhordland.
  8. Stiftsamtmannsarkivet, l.nr. 1728, kirkeregnskaper.
  9. Topografisk Arkiv, Bergen Museum. Korrespondanse, nr. 027336 og 027335.

Trykte kilder

  1. Diplomatarium Norvegicum (DN).
  2. Bergens kalvskinn (BK).
  3. Pavelige Nuntiers Regnskabs- og Dagbøger, førte under Tiende-Opkrævigen i Norden 1282-1334 (PNR).
  4. Oluf Rygh, Norske Gaardnavne, bind 11.
  5. B.E. Bendixen, Kirkerne i Søndre Bergenhus Amt, Bergen 1904-1914.
  6. Joh. Litleskare, Bruvik kyrkjor og kristenliv, 1937.
  7. Fortidsminneforeningens Årbok 1966/67.
  8. Stein Johannes Kolnes, Norsk Orgelregister 1328-1992, Førdesfjorden 1993.

Bilder

Fotnoter

  1. Litleskare skriver i Bruvik kyrkjor og kristenliv (1937, s. 21) at Lygra kirke fikk «innvendes prydmaling med bibelske bilete og bibelske fyndord» i 1659. Det er imidlertid ingen indikasjoner på dette i kildematerialet.
  2. Bendixen oppgir at det ble kjøpt en ny døpefont i 1662 (1904, s. 666). Dette må være en misforståelse, og gjelder trolig dåpshuset - «funten» - fra omkring 1664, eller det nye dåpsfatet fra samme tid. Kildene gir ingen indikasjoner på at selve døpefonten var ny.
  3. Sigrid Christie i rapport i RA