Lomen gamle kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Lomen gamle kirke
FylkeOppland fylke
KommuneVestre Slidre kommune
ProstiValdres
BispedømmeHamar bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater61.134868,8.923855
FellesrådVestre Slidre kyrkjelege fellesråd
Kirke-id054300201
Soknekatalognr03080401
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusAutomatisk fredet (før 1650)


Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff

Prestegjeldshistorie Vestre Slidre prestegjeld

Innhold

Bakgrunn

Lomen omtales første gang som kirkested i 1325 da presten ”Asle prestar a Lomene” nevnes i forbindelse med en forlikssak.[1] Kirken har også vært kalt ”Hvams kirke”.[2] I oversikten fra 1327 i de pavelige nuntiers regnskaps- og dagbøker er ”ecclesia de Huuam” plassert mellom Hegge kirke og Slidre kirke.[3]

En middelaldersk stavkirke er fremdeles bevart. Den ligger nær den midtre av Hove-gårdene, høyt oppe i den sydvendte dalsiden under det markante Lomisberget ved nordenden av Slidrefjorden. Kirken er omgitt av stenmur med inngang i øst. I nordøstre hjørne av kirkegården står en tømret støpul. Øst for inngangen er oppført et servicehus.

Kirken er tatt ut av vanlig bruk og ny kirke er oppført sentralt i bygden. Den nye kirken som ble innviet i 1914 ble plassert nede i dalbunnen, et stykke vest for stavkirken. Samme år ble et forslag om å gi Lomen stavkirke navnet ”Kvamskyrja” nedstemt.[4]

Stavkirken

Lomen stavkirke har mange trekk tilfelles med stavkirken i Høre, noe lengre nord i dalen, der materialene er felt vinteren 1178-79. Dendrokronologiske prøver som er tatt fra antatt opprinnelige bygningsdeler i Lomen stavkirke, synes å vise at materialene der er felt i 1192.[5] I siste halvdel av 1800-tallet var det planer om å rive stavkirken, da den var i dårlig stand. I 1895 er det for eksempel opplyst at kirken er ”saa utæt paa vintertiden at den nesten er farlig at benytte”.[6] Også kirkegården var det misnøye med. [7] For å skaffe midler til en ny kirke var det lokale interessenter som ønsket å selge den gamle kirkebygningen. I 1895 var det kontakt mellom Hallvard Bergh og Fortidsminneforeningen om dette.[8] En annen mulighet var å bygge den gamle kirken om. Fortidsminneforeningen anbefalte at det ble bygget en ny kirke, siden den gamle kirken vanskelig kunne ombygges til en fullt brukelig kirke.[9] I 1898 ble spørsmålet om "Flytning af Lomen Kirke eller om dens Afhændelse og Opførelse af ny Kirke" diskutert i herredsstyret, men saken ble utsatt.[10] Stiftsdireksjonen argumenterte for en istandsetting av den gamle kirken. Til dette svarte soknerådet ”at det vilde være uforsvarligt yderligere at ødelegge resterne af den gamle bygning ved yderligere at restaurere den til kirkeligt brug, da den er ganske sikkert af vore værdifuldere oldtidsminder”.[11]

Kirken ble i 1904 undersøkt av arkitekt Holger Sinding-Larsen. Han konkluderte med at det klart rimeligste ville være å restaurere kirken, selv om den måtte flyttes. Sinding-Larsen utarbeidet også et forslag til ombygging av kirken.[12] Da han forsto at befolkningen i Lomen var mest interessert i å bygge en ny kirke, ba han om å få dette som oppgave.[13] I 1913 ga Kirkedepartementet tillatelse til å bygge den nye Lomen kirke mot ”at sognet vedlikeholder den gamle kirke forsvarlig i dens nuværende stand”.[14]

Bygningen

Opprinnelig var Lomen stavkirke bygget som en langkirke der både skip og kor hadde hevet midtrom. Kirken var orientert på vanlig måte, med koret mot øst. Korpartiet hadde apsis. Over skipet var det takrytter. Kirken var omgitt av svalganger. Spor i konstruksjonen har gitt grunnlag for å tro at stavkirken er oppført etter visse geometriske prinsipper.[15] Bygningen har vært underlagt vanlig vedlikehold, i første rekke i form av tjæring og utskifting av spon på takene.

I 1749 fikk kirken sin nåværende utforming. Ved ombyggingen ble det reist et nytt kor i bindingsverk med samme bredde som det tidligere skipet. Samtidig ble skipets omgangsvegger mot nord og syd flyttet ut dit svalgangens vegger tidligere var. Mot vest ble skipet utvidet med ca. 2,7 m. Også skipets nye yttervegger ble oppført i bindingsverk. Skipet fikk hevet midtskip som var dekket med et saltak, over sideskipene ble det lagt pulttak. Koret fikk et enkelt saltak. På skipets tak ble det bygget en takrytter. Kirken ble i 1750 beskrevet som ”opsadt af reis=Veed, […] For et Aars Tiid ville samme Bygning ej værit ubehagelig for en Elsker af denn ældgamle Architectur, af hvilken den var et temmeligt Mesterstykke, men ny forleeden Aar er denn formedelst Brystfældighed saaledes Repareret, at denn nesten kann agtes af nye opbygd”.[16] Besiktigelsen i 1783 sier at kirken er ”af Reise-Værk opsat” og den er ”i pasabel Stand”.[17]

Også etter ombyggingen er kirken blitt vedlikeholdt. På en bjelkestubb som ca. 1885 ble funnet under alterringen i forbindelse med arbeider i kirken, sto det skrevet med rødt kritt: "1797 Er Dene Lomes Kirke Repareret Af Johanes Kors Berget Fra Froen Og Bekostet Af Almuen".[18] På samme bjelkestubb var det tilføyet med blyant at kirken også var blitt reparert i 1842, denne reparasjonen kostet 115 spd. [19] I 1870 ble kirken satt i stand av Svend Ulen og Knut Ringstadbergene, da "den havde seget skjæv".[20] Overmalte deler av stavkirkekonstruksjonen inne i skipet ble renset i 1970.[21]

Slik Lomen stavkirke nå står, er den bygget som en langkirke med rektangulært skip og et smalere korparti. Skipet har hevet midtskip med saltak og pulttak over sideskipene. Koret har et enkelt saltak. Ved vestenden av skipet er det en takrytter. Hovedinngangen er i vest. Kirken har 150 sitteplasser.[22]

Vegger

De opprinnelige veggene har vært konstruert av stavverk med sviller, staver, stavlegjer og innfelte veggplanker. Korets langvegger har vært forbundet til mellomstaver i skipets østvegg. Av omgangene er bare skipets hjørnestaver, mellomstavene i skipets østvegg og deler av svillene og stavlegjene bevart. I den øvre delen er veggene både i skipets og korets hevete midtrom i hovedsak bevart.

De bevarte delene av svillene i skipets omgang har trapesformet tverrsnitt, og har vært ca. 50 cm høye. Langs oversiden av svillene har det vært en not der veggplankene har vært tappet ned. Svillene i skipets omganger er tappet inn i hjørnestavenes baser. Svillene i korets nord- og sydvegg har vært kammet over svillen i skipets østvegg.

Hjørnestavene i skipets omgang har søyleskaft med diameter ca. 40 cm. I nedre ende er stavene avsluttet med en klokkeformet base. Mellom skaftet og basen er det en dobbel vulst mot innsiden. Tilsynelatende har det vært tilsvarende på utsiden. I øvre ende går skaftet ubrutt opp og opptar omgangens stavlegjer. Hjørnestavene har not i siden for veggplanker.

Mellomstavene i skipets østvegg, ca. 35 x 30 cm, har not for de opprinnelige veggplankene i skipets østvegg til sidene. Mot vest er stavene flate. Mot øst går de frem i en kjøl som har opptatt veggplankene i korets nord- og sydvegg. I nedre ende er mellomstavene tappet ned i svillen. I øvre ende er de tappet opp i stavlegjen.

På den plane vestsiden har søndre mellomstav et flatbunnet profil langs nordsiden. Profilet har rester av sverting. Stavens sydside er rett avskavet i hele stavens høyde, men bunnen av noten for en tilstøtende plankevegg mot syd er bevart. Stavens nordside har innspunsete utsparinger, 33-44 cm og 114-135 over svill. Nedre utsparing er 9 cm bred, den øvre er 5-6 cm. 200 cm over svillen har staven hatt et utskåret kapitel som er nesten fullstendig forhugget. Det har gått frem fra stavens liv og hatt gjennombrudt skurd, antagelig i form av et sylinderkapitel. Kapitelet har vært 53 cm høyt. Ved stavlegjen har staven trolig hatt en utskåret maske som er hugget vekk. På undersiden av masken er det en utskåret avblading der kantene er markert med flatbunnet, svertet profil.

Nordre mellomstav har not og utsparinger mot sydsiden, men disse er for en del dekket med en list. Nordsiden er forhugget, men har bevart noe av noten. Vestsiden har hatt flatbunnet profil langs nord- og sydkanten. Profilene stopper mot helt borthugget kapitel. Forhuggingen er utført med sprett-teljing og kan ha sammenheng med et sidealter. Over kapitelet er også nordre mellomstav dekorert på vestsiden med en avbladning der kantene er dekorert med flatbunnete profiler og har endt mot en maske som nå er hugget bort.

Mellomstavenes kapiteler danner anfang for bueknær som danner en korbue. Knærne er festet til mellomstavene og stavlegjen. Den midtre delen av buen er skåret opp i stavlegjens underside. Buens nedre kant er dekorert med et skrått, avtrappet og svertet profil. Profilet er ført over på mellomstavene, der buen knekker inn mot overkanten av kapitelene.

Stavlegjene har vært doble, totalt ca. 13 x 50 cm. Mellom stavlegjenes to deler er det satt inn dømlinger. Stavlegjene er kløftet ned i hjørnestavene og festet med trenagler. Langs undersiden har stavlegjene hatt not for veggplanker. Langs den nedre kanten er stavlegjene både innvendig og utvendig dekorert med et flatbunnet profil. Endene på stavlegjene i korets nordre og søndre omgangsvegg har vært felt inn i skipets østre stavlegje.

Veggplankene i omgangens vegger har trolig vært utformet på vanlig måte, med flat innside og buet utside, og vært innbyrdes forbundet med not og fjær. I nedre og øvre ende har plankene hatt tapper som har vært ført ned i noten i svillenes overside og opp i noten i stavlegjenes underside.

Veggene i skipets hevete midtrom har i alt 14 staver; fire hjørnestaver, tre mellomstaver i hver langvegg og to mellomstaver i hver tverrvegg. Bare hjørnestavene er ført ned til gulvet, der de er tappet ned i grunnstokkene. Hjørnestavenes skaft har diameter ca. 30 cm. I nedre ende er de avsluttet med en base. Basen avsluttes mot skaftet med en enkel vulst. Staven i det nord-østre hjørnet er skjøtt. Staven er avskåret med tapp nedover, mens den nye fotenden er tilskåret med en ca. 30 cm dyp og 15 cm bred kløft. De avskårne flatene er festet med to trenagler til den innskjøtte delen. Den nye basen er avsluttet med en rett kant mot skaftet.

Ca. 225 cm over grunnstokkene har hjørnestavene kapiteler med utskåret dekor. I øvre ende er hjørnestavene ført opp til overkant av midtrommets stavlegjer. Utvendig har hjørnestavene vært kledd med spon. På skipets nord-østre og syd-vestre hjørnestav er det rester av spon. Sponene er konkave på innsiden og konvekse på utsiden og er festet med spiker.

Hjørnestavenes kapiteler danner anfang for buefelt av knær som understøtter bjelker, 12 x 33 cm, som er plassert under nedre tang i avstivingssystemet for det hevete midtrommet. Knærne er tappet inn i stavene. Også bjelkene er tappet inn i stavene og er låst med nagler. Knærnes buer er fortsatt opp i bjelkene, mot innsiden av midtrommet er buefeltene dekorert med en serie avtrappete profiler langs den nedre kanten.

Tengene består av to deler der hver del måler ca. 23 x 13 cm. Mellomstavene i skipets hevete midtrom er stilt på nedre tang og festet med en nagle i sentrum. Mellom nedre og øvre tang er det satt inn dekorerte andreas-kors som avstiver stavene. Andreas-korsene er felt inn både i stavene og i tengene. Mot innsiden er andreas-korsene dekorert med utskårne bladknopper og sentralt plasserte sirkel-motiv mot innsiden. Utskjæringene er svertet. Enkelte andreas-kors er rekonstruert. Utskjæringene på de rekonstruerte korsene er ikke svertet.

I hjørnene er både øvre og nedre tang avstivet med vannrette knær som er festet til tengene med nagler. Både tengene og knærne er dekorert med et flatbunnet profil mot innsiden. Over øvre tang er det satt inn buer mellom stavene. Buene understøtter svillene i det hevete midtrommet. Mot stavene har buene en sats som gir dem en hesteskoaktig form. Buene består av et øvre buefelt som er forlenget nedover med løse stykker på hver side. De ulike deler er tappet inn i svill og staver. Mot innsiden er buene dekorert med et avtrappet og svertet profil. Profilet er fortsatt over på de løse stykkene.

Midtrommets sviller er 25 cm høye. Svillene er tappet inn i hjørnestavene og felt inn på baksiden av mellomstavene. Mot innsiden er svillene flate. I oversiden har de not for midtrommet veggplanker. Mot utsiden skråner de utover til enn dryppnese som opptar omgangens tak. På utsiden er svillene dekorert med et flatbunnet profil langs den øvre kanten. Svillene er også sterkt tjærevablet.

Midtrommets stavlegjer er doble og måler totalt 12 x 50 cm. Underdelene har rette sider. Langs undersiden av stavlegjene er det not for midtrommets veggplanker. Overdelene i langveggenes stavlegjer har rett utside som er dekorert med et flatbunnet profil langs den nedre kanten. Mot innsiden skråner den øvre delen innover og danner feste for takkonstruksjonen. Den skrånende siden er dekorert med flatbunnet, svertet profil langs både øvre og nedre kant. Utskråningen er avsluttet ved hjørnestavene, der stavlegjene er kløftet ned med samme bredde nede og oppe. Langveggenes stavleger er ført gjennom stavene og er forbundet til stavene med trenagler. Endene stikker ca. 35 cm ut fra hjørnestavene. Overdelen i tverrveggenes stavlegjer er rett på begge sider. I oversiden er det not for veggplankene i gavltriangelet. Både mot inn- og utsiden er overkanten og underkanten dekorert med et flatbunnet profil. Tverrveggenes stavlegjer er kløftet ned i hjørnestavene der de ender butt mot langveggenes stavlegjer. Stavlegjene er forbundet til hjørnestavene med nagler.

Mellom langveggenes stavlegjer er det festet kraftige beter i hver ende av skipets hevete midtrom. Betene er ca. 30 cm brede og 20 cm høye, og kan ha understøttet skråstøtter som har vært reist opp mot gavlene. Betene er festet mellom stavlegjens to deler, der de er låst med utsikkende hoder med liggende sirkelbuer mot utsiden. Betene er dekorert med flatbunnet, svertet profil langs yttersidenes og undersidens kanter.

Mellomstavene i skipets hevete midtrom er ført opp til stavlegjen og festet til noten i denne. Mot innsiden er mellomstavene dekorert med utskårne masker. Fra undersiden av maskene og ned til øvre tang er det en flat tunge som formidler overgangen fra stavlegjen til søyleskaftets sirkulære tverrsnitt. Langs kantene er tungen markert med flatbunnet profil.

Veggplankene i skipets hevete midtrom er 30-45 cm brede og ca. 8 cm tykke og er forbundet med not og fjær. I veggene inngår det også enkelte fjærplanker. I endene har veggplankene tapper som er festet ned i noten i oversiden av svillen og opp i noten i undersiden av stavlegjen. Plankenes utsider starter parallelt med veggflaten og buer svakt mot fjærkanten. Langs notkanten er enkelte av plankene dekorert med et flatbunnet profil. Svært mange av plankene er imidlertid uten profil. Plankene har ikke tegn på værslit eller rester av tjære.

På utsiden har veggplankene vært dekket av sulagte planker. På nordre midtromsvegg er et par av de øverste plankene bevart. Subordene er tykt tjæret med vabler. Den øverste planken er hel, 35 cm høy. Den nest øverste planken er overkløvet i flukt med oversiden av lysglugger i veggplankene. Tilsynelatende er kledningen kommet svært tidlig på, kanskje er den opprinnelig. Også på nordsiden av skipets østgavl er det tilsvarende subord.

Østgavlen i skipets hevete midtrom er intakt. Gavltriangelet dannes av stavlegjens øvre del, gavlsperrene og innfelte veggplanker. Gavlplankene er falset sammen og danner en slett flate både mot utsiden og innsiden. I nedre ende er plankene festet med tapper til noten langs oversiden av stavlegjen. I øvre ende er de tappet opp i noten i undersiden av gavlsperrene. Mot innsiden er gavlen avstivet med slanke undersperrer og en hanebjelke. Saksesperrene og hanebjelken er forbundet med overbladninger som er sikret med trenagler. Endene er bladet over sperrene og den øvre del av stavlegjen. Undersperrenes kanter er dekorert med et flatbunnet profil mot innsiden. På utsiden springer gavlsperrene 3 cm frem foran veggplankene og danner en innfatning av gavltriangelet. I det fordypete feltet har det vært festet sulagte dekkbord, slik det ennå kan sees øverst i skipets østre gavl. Vestgavlen i skipets hevete midtrom har trolig vært konstruert på samme måte som østgavlen, men her mangler den øvre delen av veggplankene.

Også i koret er veggene i det hevete midtrommet konstruert av stavverk, med sviller, hjørnestaver, stavlegjer og innfelte veggplanker. Veggene har samme preg som i skipets hevete midtrom.

Langveggenes sviller er 27 cm høye og har rett innside, mens yttersiden skråner utover til en dryppnese som opptar omgangens tak. De vestre endene på langveggenes sviller er tappet inn i østsvillen i skipets hevete midtrom. Mot øst er endene tappet inn i hjørnestavene. Også korets østsvill er tappet inn i hjørnestavene. Svillene er låst til hjørnestavene med trenagler. Mot innsiden er både underkanten og overkanten dekorert med et flatbunnet profil. Profilene langs underkanten er svertet. Også på utsiden er det et flatbunnet profil langs over- underkanten. Svillenes utside er sterkt tjæret og vablet og preget av værslit. Dette gjelder også for vannesen. Langs oversiden har svillene not for veggplanker.

De østre hjørnestavene i korets hevete midtrom har diameter 30 cm. De nedre endene er rett avhogget og slutter noe under midtrommets svill. I sidene har de not for veggplanker. Utvendig har hjørnestavene spor av tjære, men synes fra starten å ha vært dekket av spon. I stavene er det hull etter spiker.

Stavlegjene har opprinnelig vært doble, med samlet høyde 52 cm og med rette sider både ute og inne. Den øvre delen er fjernet på grunn av det nye taket, i de nedre delene er det rester av dømlinger. Langs undersiden av stavlegjenes nedre del er det not for veggplanker. Mot vest er nedre del av langveggenes stavlegjer ført gjennom den østre stavlegjen i skipets hevete midtrom. Mot øst er stavlegjene kløftet ned i hjørnestavene og ført gjennom disse. De bevarte delene stikker ca. 20 cm ut fra hjørnestavene. Østre stavlegje er kløftet ned i hjørnestavene og ender butt mot langveggenes stavlegjer. Stavlegjene er festet til hjørnestavene med nagler. Mot innsiden er nedre del dekorert langs underkanten med et flatbunnet profil. På utsiden er det verken rester av værslit eller tjæring. Innvendig er stavlegjene avstivet med horisontale knær som er grovt tilhugget.

Veggplankene i korets hevete midtrom har samme form som plankene i skipets hevet midtrom. Plankene er ca. 8 cm tykke med bredde 30-45 cm. Plankene er innbyrdes forbundet med not og fjær. Utsiden går rett fra notsiden og buer så svakt mot fjærsiden. Fjærene er falset, med slett innside. Enkelte av plankene har et flatbunnet profil langs notsiden. Ved hjørnene er det satt inn enkelte smalere utfyllingsplanker med to fjærkanter. Plankene er tappet ned i noten i svillen og opp i noten i stavlegjen. Alle veggplankene er uten tjære eller værslit på utsiden og har tilsynelatende alltid vært dekket til. Mot syd er det innrissete streker på kryss over plankene som trolig har sammenheng med oppføringen. Mot nord er det en enkel innrisset strek. Utvendig er nordveggen kledd med sulagte bord, ca. 35 cm høye, med flatbunnet profil langs de nedre kantene. Bordene er dekket av tykke tjærelag som fortsetter over på svillen.

Korets opprinnelige østgavl mangler, men midt over koret er det plassert et sperrebind med bindebjelke, sperrer og innfelte veggplanker som kan være det opprinnelige gavltriangelet. De enkelte deler er forbundet med enkle bladninger som er sikret med trenagler. Bindebjelken har konkav underside og er dekorert med flatbunnet profil langs overkanten. Sperrene har tilsvarende profil langs de nedre kantene. Det er svake spor av tjære på sperrene. Veggplankene er slette mot begge sider og er falset sammen. Veggplankene er uten tjære eller værslit. Sperrene stikker ca. 4 cm frem mot øst, men det er ikke spor etter tidligere kledning.

Inntil vestenden av korets østre midtromsstaver står en bukk med skrånende stolper som er forbundet med en bjelke. Bjelkens utstikkende ender bærer svillene i midtrommets langvegger. Bjelken er felt inn i de kraftige stolpene, og det er lagt inn hjørnestykker under sammenføyningene som gjør forbindelsen sterkere og stivere. En bue er skåret opp i undersiden av stolpene og bjelken. Buen er markert med et flatbunnet, svertet profil. I den opprinnelige stavkirken har bukken markert inngangen til apsis. Stolpene har dessuten hatt bueknær på hver side som har vært forbundet med stavlegjene i korets omgangsvegger som bukken har hvilt på. Bukken er nå plassert på en bjelke i det nye kortilbygget.

I de skriftlige kilder er det relativt få opplysninger om veggene i den opprinnelige stavkirken. Den skjøtte hjørnestaven i skipets midtrom kan imidlertid ha sammenheng med kirkeregnskapet for 1685, da byggmester Olluf Ulfson Vaale "delvis [har] indsat nye Stolper i kirken".[23] I en beskrivelsen av arbeidet heter det at "Svillerne under Sanghuuset paa alle Sider saa og Stolpe Enderne som stoed der udj; […] var gandsche forraadnit, af hvis aarsage […] Sanghuusit Var schadelig nedsiget en fuldkommen allen udj jorden, og lige saa langt gifuit sig fra Kierchen, saa regn og snee falt der imellem, […] Ogsaa indlagt under bemte Sanghuus 5 nye Sviller de 2de Kroghuggen effter rund-dehlen og de 3de retthugne, Jttem er det forraadnede af Stolperne afhugget og nye støcher derudi igien feldet, efftersom det hellers ville hafve blefven formeget Kostbar, for Kierken at indsette heelle stolper".[24]

Ved ombyggingen i 1749 ble det reist et nytt kor i bindingsverk med samme bredde som det tidligere skipet. Samtidig ble skipets omgangsvegger mot nord og syd flyttet ut dit svalgangens vegger tidligere var. Mot vest ble det opprinnelige skipet forlenget med ca. 2,7 m. Også skipets nye yttervegger ble oppført i bindingsverk. Skipets hevete midtrom ble forlenget til et hevet midtskip med samme lengde som skipet.

I de tilbygde deler av kirken fra 1749 er veggene konstruert av bindingsverk. Over himlingen står bindingsverket synlig. Midtskipets toppremmer understøttes av stolper som er båret av dragere plassert på stavlegjen ved innsiden av de vestre hjørnestavene i skipets hevete midtrom. I skipets vestgavl består bindingsverket av sperrer, midtmast med stendere på hver side og to hanebjelker. Korets østgavl består av sperrer, midtmast og hanebjelke.

Innvendig er veggene i kirkerommet kledd med stående glattkant-panel. I overkant er panelet festet til toppremmen. En vannrett list med profilerte kanter deler panelet ved overkant av vinduene i skipets og korets nord- og sydvegg og i korets østvegg. Listene er festet utenpå panelet.

Utvendig er bindingsverket kledd med liggende panel av brede bord. Bordene er faset mot hverandre og festet til bindingsverket med jernnagler. Noen av bordene synes å være kløvete veggplanker fra den opprinnelige stavkirken. Enkelte av bordene har sirkulære hull, med 15 cm diameter, som kan være opprinnelige lysglugger. Også i gavlene inngår enkelte gjenanvendte materialer. Der panelbordene er festet til stenderne, er det lagt på et stående bord i tillegg. Også langs hjørnene er det festet stående bord. I nedre ende er bordkledningen avsluttet mot et utstikkende vannbord over grunnmuren. I overkant er kledningen avsluttet mot takutstikket. Skipets vegg er dessuten delt av et horisontalt vannbord i raftehøyde. Det samme gjelder for de fremstikkende deler av skipets østgavl og korets østgavl.

I 1809 ble en råtten stav inne i kirken utbedret.[25] Dette kan ha vært den nord-østre hjørnestaven i skipets hevete midtrom. I forbindelse med planer om istandsetting av kirken i begynnelsen av 1900-tallet mente bygningskyndige at den eneste forsvarlige fremgangsmåten ville være å løsne den utvendige kledningen og tette med sagflis.[26] Tilsynelatende ble dette ikke gjort. I forbindelse med en undersøkelse i 1904 skriver H.M. Schirmer at "Meget af det materiale som nu danner kirkens ydre klædning har utvivlsomt været anvendt til klædning før dens ombygning."[27]

Portaler, dører og korskille

(Se også nedenfor under Treskurd.) Den opprinnelige stavkirken synes å ha hatt portal mot vest og syd i skipet. Portalen på sydsiden er nevnt i 1665 da det "Er opbygd Et Vaabenhuus Ved den Søndre Kierchedør".[28] Også koret hadde portal mot syd. Ved en besiktigelse i 1740 ble det etterlyst "et nyt laas for Sanghuus Døren".[29] Mellom kor og skip har det trolig vært et markert korskille. I den eksisterende kirken har skipet vestportal og koret sydportal.

Vestportalen er trolig skipets tidligere vestportal som er flyttet ut til den nye vestveggen. Portalens åpning har opprinnelig vært ca. 72 cm bred og 287 cm høy. Portalen er konstruert på vanlig måte med vertikale veggplanker langs sidene og overdekking av horisontalt lagte planker som er felt inn i de stående veggplankene. Tilsynelatende er det skipets dekorerte sydportal, med lysåpning 75 x 275 cm, som er brukt i våpenhuset i den eksisterende kirken. Opprinnelig har portalen hatt innadslående dør med feste på venstre side, sett utenfra.

I bislaget foran sydportalen i koret er det satt inn en dekorert, rundbuet portal med lysmål, 92 x 199 cm, som er antatt å være en del av det opprinnelige korskillet. Mellom de østre midtromsstavene i skipet er det festet en list som understøtter en utskåret frise. Denne er også blitt tolket som en del av koråpningen.[30] Listen er 294 cm lang, 9 cm høy og 6 cm tykk og har på begge sider et tilsvarende flatbunnet profil som de originale stavkirkedeler. Den utskårne frisen er 28 cm høy og 3 cm tykk.

I forbindelse med ombyggingen i 1749 ble vestportalen ombygd. Lysmålet i den nye portalen er 88 x 203 cm. I portalen er det en fyllingsdør med fire speil og stort låshus. På utsiden er det låsskilt av middelaldertype. ”Laasen for Kirchedøren” ble reparert i 1653.[31] Innvendig har portalen profilerte geriker. Foran portalen er det et våpenhus.

Korets sydportal stammer fra ombyggingen i 1749. Lysåpningen er 95 x 192 cm, dørbladet består av planker som er holdt sammen med to innfelte oker på utsiden. På dørens innside er det festet lister som danner et falskt speil. Til innsiden av døren er det festet en ring med diameter 10 cm og med enkelt firkant-beslag (se Smijern) og to gangjern av ma-type med spiralformete ender. Foran portalen er et vindfang.

Korskillet er nå plassert mellom de østre hjørnestavene i skipets hevete midtrom. I nivå med overkant av hjørnestavenes kapiteler er det festet inn en bjelke. Under bjelken er midtgangen markert av dreide stolper med postament. På hver side av midtgangen er det en lav brystning av ramtrær med speil. Mellom brystningen og korskillebjelken er det satt inn dreide spiler. Den gjenavnedte frisen er festet lenger opp i buen som forbinder hjørnestavene. Mellom korskillebjelken og frisen er det satt inn lister som danner et rektangelmønster.

Vinduer

De opprinnelige lysåpninger kan ha vært begrenset til de sirkulære gluggene som er bevart i veggene i skipets og korets hevete midtrom. Gluggene har diameter 14–15 cm. I skipets hevete midtrom er det en glugge i hver ende av langveggene og to glugger plassert mellom mellomstavene. Den utvendige sukledningen på veggene i skipets hevete midtrom synes alt tidlig å ha dekket lysåpningene. I korets hevete midtrom er det en glugge i langveggenes øst- og vestende. I korets glugger er det svake spor av tjære.

I nyere tid ble det satt inn regulære vinduer i kirken. Der vinduene kom i konflikt med svalgangen ble det laget særlige oppbygg – ”skruv”. I 1618 ble det betalt for ”1 Vindue udj Kiercken, som bleff Indsatt for mørckhedt, och storligen giordis fornøden".[32] I 1665 omtales "schruet offuer det Østre vindue".[33] I følge en besiktigelse fra 1740 skulle det lages et nytt vindu ved alteret ”i Stæden for de 2de forige hvoraf nu de eene er borte".[34]

I forbindelse med ombyggingen i 1749 må kirken ha fått nye vinduer. Det er usikkert om noen av disse er bevart. I 1770 ble kirkens vinduer reparerte.[35]

I kirkerommet har skipets sydvegg to store og brede vinduer. Vinduene har midtpost og 4 x 3 ruter i hver ramme. Utvendig har vinduene gerikter som er festet til kledningen. Over vinduene er det et dekkbord. Vest i sydveggen er det et mindre, enkelt vindu som sitter høyt og belyser galleriet. Vinduet har samme type midtpost og gerikter som de andre vinduene og 2 x 3 glass i hver ramme. Nordveggen har et tilsvarende gallerivindu i vest. Også i østre ende har nordveggen over galleriet et vindu med midtpost og 2 x 3 glass i hver ramme. Geriktene har imidlertid et annet profil. Under galleriet har nordveggens østre del et vindu med midtpost og 3 x 3 ruter i hver ramme. Midtposten har samme profil som sydvinduene. Gerikten har to vulster og to hulkiler med et plant parti i midten. I koret har begge langveggene ett vindu med midtpost og 5 x 7 blyinnfattede ruter i hver ramme. De innvendige gerikter har liknende profiler som den vannrette listen som deler veggpanelet. Vinduene i koret har samme slags midtpost og gerikter som vinduene i skipet.

På et fotografi fra ca. 1900 er det vist et høytsittende, lite vindu vest mellom vinduene på skipets sydvegg. [36] I dag er dette dekket med en plate. Midt på skipets nordvegg er det satt inn et vannbord som kan ha vært for en tidligere vindusåpning, ca. 120 cm x 100 cm.

Tak

Opprinnelig har skipets og korets hevete midtrom hatt saltak, mens det har vært pulttak over omgangene. Ved ombyggingen i 1749 fikk både skip og kor et enkelt saltak. I skipet ble saltaket lagt over midtrommets og omgangenes tak.

Omgangstaket i stavkirkens skip er understøttet av strebebjelker og sperrer. Strebebjelkenes nedre ender er festet mellom stavlegjenes to deler med utstikkende hoder. De øvre endene er tappet inn i stavene i det hevete midtrommet. I hjørnene er strebebjelkene festet mellom omgangens hjørnestaver og hjørnestavene i det hevete midtrommet. Mellom strebebjelkene er det satt inn buer av selvvokste knær som er festet med trenagler til stavlegjene og strebebjelkene. Knærnes buete innside er svertet, og svertingen fortsetter over på strebebjelkene. Sperrenes nedre ender er festet til strebebjelkene ved stavlegjen, mens de øvre endene er tappet inn i stavene i det hevete midtrommet. I hjørnene er omgangens tak understøttet av bredere gratsperrer. Både gratsperrene og de øvrige sperrer er dekorert med et flatbunnet profil langs undersidens kanter. Omgangens tak har et sett åser som er felt så dypt ned i sperrene at bordtaket som er festet til åsene har samme overkant som sperrene. I øvre ende er takbordene tilpasset dryppnesen på utsiden av svillen i skipets hevete midtrom.

Bordtaket består delvis av gjenanvendte materialer. Bordene er opptil 50 cm brede. Vestre omgangens tak synes å bestå av kløvde veggplanker. Plankene er kløvet etter noten. I et av bordene på vestsiden er det et hull med diameter 13 cm. Hullet er skåret skrått innover og måler 15 cm på innsiden, og kan ha vært en opprinnelig lysglugge. Det er også hull etter nagler. Enkelte av hullene er spunset. Undersiden av plankene i undertaket er gjennomgående omhyggelig glattet. Oversiden er i enkelte tilfeller sprett-teljet og er uten tjærespor. Langs takskjegget på skipets nordside er plankene grovt avhugget.

Til undertaket av stående bord har det på vanlig måte vært festet sulagte bord. På den vestre omgangens tak er de to nederste bordene bevart. Bordene er festet med jernspiker med store hoder. Bruken av spiker er årsak til at det er få spor etter overtaket i undertaket. Materialene i overtaket er økset. Det kan tenkes at taket er reparert, men dette må i så fall ha vært før 1749. Enkelte av materialene har tjærevabler og værslit med ruglet overflate og synes å ha stått ute i lang tid.

Saltaket over det hevete midtrommet i stavkirkens skip har tre sperrebind med sperrer, saksesperrer og hanebjelke. Delene er forbundet med enkle bladninger og overbladninger som er låst med trenagler, bortsett fra saksesperrenes nedre ender som er festet med nagler til undersiden av sperrene. I hanebjelkens underside er det skåret opp en bue. Buen fortsetter over på saksesperrene der den avsluttes med en sats. Buens nedre kanter er dekorert med et svertet, flatbunnet profil som fortsetter nedover saksesperrene. Hele buens underside er svertet.

Ved takfoten er sperrebindene avstivet med knær. Knærne er festet til stavlegjens øvre del og til saksesperrene med trenagler og spiker. Knærne er dessuten felt inn i saksesperrene. Buen som knærne danner er svertet mot rommet. Langs buens underkant er det trukket en svertet stripe. Den svertete stripen fortsetter over på saksesperrenes underside der den er ført opp til anfanget på buen som er skåret opp i undersiden av saksesperrene. Stripen er avsluttet med tre svertete linjer på tvers av saksesperrens underside.

Ned i sperrenes oversider er det felt en ås på hver side. Åsene er dekorert med flatbunnete profiler som er svertet langs kantene inn mot rommet. Åsene fortsetter ca. 45 cm på utsiden av gavlene med utsveifete ender som er svertet på undersiden. Til mønet er det festet en mønsås. På undersiden av sideåsene er det på hver side av det hevete midtrommet felt ned to skråstivere i sperrene. I nedre ende er skråstiverne festet til stavlegjen ved det midtre sperrebindet. Også skråstiverne er dekorert med det flatbunnete profilet som er svertet langs kantene som vender ned mot rommet. Opprinnelig har også skipets hevete midtrom trolig vært tekket med et dobbelt bordlag. Midtrommet er nå tekket med liggende takbord som dels er økset og dels saget. I bordene er det slått inn spiker som stikker inn i rommet.

Korets omgangstak har en sperre på nordsiden og en på sydsiden. I den østre takflaten er det to sperrer. Midtrommets to østre staver har dannet opplegg for omgangstakets gratsperrer. For øvrig er sperrene festet til midtromssvillen. I nedre ende er sperrene kuttet noe over omgangens stavlegje. I overkant av sperrene er det nedhakk for en nedfelt sideås. I takflaten mot øst er det felt ned en spesielt kraftig ås. Midt på åsen er det skrånende nedskjæringer som synes å ha hatt sammenheng med apsidens tak. Hele korets midtromssvill er imidlertid sterkt tjæret og viser at apsistaket ikke kan ha gått særlig høyt. Nedskjæringene er fortsatt på sperrene på hver side. Både sperrene og åsen er dekorert med et flatbunnet profil langs kantene. For øvrig er det grunn til å anta at korets omgangstak har vært konstruert på samme måte som skipets omgangstak.

Saltaket over korets hevete midtrom er understøttet av to sperrebind. Det ene sperrebindet er satt omtrent midt på, det andre er satt noe innenfor korets østre stavlegje. Det vestre sperrebindet kan ha vært den tidligere gavltrekanten og er beskrevet som en del av veggene.

I overkant av sperrene er det et nedhakk for en sideås. De bevarte deler er dekorert med flatbunnet høvelprofil langs kantene mot rommet. Mot vest har både mønsås og sideåser vært ført gjennom skipets østre gavlvegg og låst med trenagler. Mot øst er sideåsene avsluttet rett øst for det vestre sperrebindet. Trolig har også taket i korets hevete midtrom vært dobbelt. Bare litt av det opprinnelige undertaket i er bevart lengst vest mot skipet. Det er nå festet liggende takbord til sperrebindene.

I tillegg til det doble bordtaket har takene vært tekket med spon. Til mønene var det festet mønekammer – ”huver”. I støpulen er det oppbevart en mønekam hugget ut med hulning langs undersiden og svunget kam. Ved sammenstillingen av takflatene over omgangene ble det lagt kil- og gratrenner.

I de skriftlige kilder er det relativt mange opplysninger om takkonstruksjonen. I første rekke gjelder dette utskifting av spon og tjærebreding av takene. Den mest omfattende utskiftingen av spon som er gjort rede for er i 1618 da 5000 spon ble lagt opp på kirken og forbundet med 100 spiker.[37] Også i 1621–22, [38] i 1684[39] og i 1740[40] er det meldt om utskifting av spon. En mønekam og renner ble fornyet i 1620.[41] En bsesiktigelse i 1665 melder at "Alle Huffuerne paa Kirchen ere for Raadnede".[42]

I forlengelsen av langveggenes stavlegjer i skipets hevete midtrom er det over utvidelsen mot vest fra 1749 plassert to bukker av bindingsverk. Bukkene understøtter enkle sperrer som danner et saltak. Saltaket er fortsatt videre over stavkirkedelen. I tilbyggene på nord- og sydsiden av stavkirkens skip er takene konstruert ved at sperrer er lagt mellom midtrommets stavlegjer og toppremmene i de nye ytterveggene. Over kordelen av stavkirken er det på tilsvarende måte lagt sperrer fra midtrommets stavlegjer til langveggenes toppremmer. I utvidelsen mot øst er taket understøttet av sperrebind med høytsittende hanebjelke.

Liggende takbord av sagete og teljete materialer er festet til sperrene. Sperrene har skalker ved raftet som gir takene svai. Takene på kirken er tekket med bord og lappheller. Det er mulig at kirken har hatt skifertekking alt fra 1749.[43]

Takrytter

Over skipets hevete midtrom i den opprinnelige stavkirken har det vært festet en takrytter med messeklokker. Takrytteren har hatt saltak, med et mindre oppbygg som har vært avsluttet med et spir.

I 1665 manglet det ”En nye Hængsel paa en aff di Smaae Klocher J Spiren”.[44] ”Klochetaarnet” er nevnt i 1674 i forbindelse med utgifter til 880 spon ”paa begge sider”, fire 6 alen lange vindskier og to 1 ½ alen lange mønekammer. Det nye arbeidet er tjærebredt, ”saavelsom tarnets tvende qvister op i øfverste spids”.[45]

I forbindelse med arbeidene i 1749 ble det bygget en ny takrytter. Også i den nye takrytteren kan det opprinnelig ha hengt klokker. I en inventaroversikt fra 1790 omtales "1 liden dito [klokke] i Taarnet".[46]

”Taarnet” fra 1790 er trolig identisk med dagens takrytter. Denne er plassert sentralt på skipets midtskip, over den vestre gavlen i stavkirkens hevete midtrom. I takrytteren er det ikke klokker.

Takrytterens underbygg har en nærmest kvadratisk grunnflate. Veggene er konstruert av bindingsverk, med hjørnestolper og midtstolper. De to østre hjørnestolpene står på bjelker som er lagt på stavkirkens to beter. Midtstolpen er plassert på vestveggen i skipets hevete midtrom. Vestre vegg i takrytteren står på tilbyggets bindingsverk. I overkant er bindingsverket avsluttet med en dobbel toppsvill. Innvendig er veggene avstivet med losholter og skråbånd. Utvendig er veggene i underbygget kledd med sulagt bordkledning som er festet til bindingsverket. Midt på hver vegg og langs hjørnene er det festet vertikale bord. I hver vegg er det to lydglugger med svakt buet overdekning. Toppsvillene og bjelker som er felt ned over hjørnene understøtter gratsperrene i den inntrukne, åttekantete tårnhetten. Hetten er i tillegg understøttet av en midtmast som er fundamentert på skipets midtroms vestre stavlegje. På veggenes toppsviller er det dessuten lagt bjelker i form av en tang i retning øst-vest som støtter midtmasten. Til sperrene er det festet bord. Den øvre delen av hetten er tekket med tilnærmet firkantete skiferplater. Skjørtet er understøttet av stikksperrer og er tekket med bord og lappheller. Til masten er det festet et jernspir.

Himling

I stavkirken har både skip og kor tilsynelatende hatt åpen takkonstruksjon, uten himling. De eksisterende himlingene skriver seg fra ombyggingen av kirken ca. 1749. Fra stavlegjene i skipets omgang er det lagt svakt skrånende himlinger ut til ytterveggene mot nord og syd. I omgangen mot nord og syd er takkonstruksjonen synlig. Spiker som er festet til innsiden av stavlegjene kan tyde på at det også har vært himling der. I tillegg kan det ha ligget en himling på nedre tang i midtrommet. Mot vest er det festet himling til oversiden av loftsbjelkene i tilbygget. I det hevete midtrommet var det tidligere en himling som var festet til bjelker som ble lagt på de øvre tenger som forbinder stavene.[47] Himlingen skal ha blitt fjernet en gang etter 1914.[48] I koret er det lagt takbjelker på tvers av rommet over ytterveggens toppsviller som bærer himlingsbord. Korets himling er fortsatt ut til østre enden av skipets hevete midtrom.

Gulv og fundament

I den opprinnelige stavkirken har bordgulvet vært festet til et system av grunnstokker og bjelker. Grunnstokkene er kuttet ved den nord-østre hjørnestav i skipets hevete midtrom. Forøvrig er systemet av grunnstokker bevart.

Grunnstokkene danner en firkantet ramme som er laftet sammen under de indre stavene. Grunnstokkene er fundamentert på sten og måler ca. 45 x 20 cm. Grunnstokkenes utsikkende ender har båret svillene i skipets omgang. Enkelte av endene på grunnstokkene går imidlertid enda lenger ut og har trolig også understøttet svalgangen.

I overkant av grunnstokkene på nord- og sydsiden er det utsparinger som tilsynelatende korresponderer med trenagler som er festet til buefeltene som forbinder midtrommets hjørnestaver og midtrommets svill. Utsparingene kan ha hatt sammenheng med et geometrisk system som har ligget til grunn for utformingen av den opprinnelige stavkirken.[49]

I skipet har gulvplankene vært felt ned mellom grunnstokkene, med overkant i samme nivå som disse. Gulvplankene har ligget inntil omgangens sviller. Mellom nordre og søndre grunnstokk har det vært festet bjelker som har understøttet gulvplanker i retning øst-vest. Også mellom vestre grunnstokk og vestre svill og mellom østre grunnstokk og østre svill har det vært plassert bjelker som har dannet underlag for gulvplanker.

I forbindelse med arbeider på koret i 1685 ble også grunnmuren forbedret og det ble lagt nytt bordgulv. I beskrivelsen av arbeidet omtales "nye Steen imellem ladfftestenerne, […] saavelsom [bord] til Gulvetz forbedring udi Sanghuusit".[50] Etter ombyggingen ca. 1749 synes det å ha blitt lagt nytt gulv i kirken. Ytterveggene var fundamentert på grunnmurer. H.M. Schirmer undersøkte kirken i 1901 og 1904. I 1904 har han "Intet at bemærke siden sidst. De har dog istandsat og fugeklint […] sokkelmuren, som nu ser nogenlunde tæt ud; men der er ikke udsparet luftehuller. Som muren nu er vilde de ogsaa være ganske overflødige".[51]

Gulvet i skip og kor ligger i samme nivå og består av planker i retning øst-vest, med fallende lengder og bredder, avsmalende mot toppene. I koret er det alterring med forhøyet gulv. Gulvet under søndre del av skipet består av sagbord. Bordene er festet til bjelker i retning nord-syd. Bjelkene er felt inn over nåværende sydveggs svill og ser ut til å være felt ned i skipets opprinnelige søndre svill. Vest for skipets opprinnelige svill er det lagt inn to store bjelker i retning øst-vest som danner opplegg for gulvbjelker i den vestre delen av skipet. De nye yttervegger er fundamentert på enkle grunnmurer av bruddsten. Grunnmurene følger terrenget. Høyest er grunnmuren mot syd der den når opp til ca. 130 cm.

Svalgang

Rundt stavkirkens vegger var det anlagt svalganger. Svalgangenes vegger har vært av stavverk med sviller, staver, stavlegjer og innfelte veggplanker. Svalgangen synes å ha hatt tregulv. Svillene var plassert på en enkel grunnmur. Pulttakene har vært understøttet av sperrer. Ved portaler og vindusåpninger ble det laget særlige oppbygg – skruv. Takene har vært tekket med bord og spon. Av forvitringen på de to vestre hjørnestavene synes det å framgå at svalen på vestsiden er blitt fjernet tidlig. Dette forklarer også portalplankenes sterke forvitring. Deler av svalgangen kan likevel ha blitt bevart til ombyggingen i 1749.

Utgifter i kirkeregnskapene viser at svalen har vært en utsatt bygningsdel. Omkring 1620 ble svalens konstruksjon forbedret. Svalen på kirkens østre ende ble løftet opp i 1619 og en stor svill lagt under.[52] Fire år senere ble dt lagt to store sviller i kirkesvalen, som dessuten ble forbedret med tre stolper.[53] Ved besiktigelse ved kirken i 1665 var svalgangen i dårlig stand, ”Vil Endeel nedtagis och Jgjen aff nye oppbygges, det øffrige opveyes, nye Sviller underlæggis och met Sten undermures. […] Svalerne Vil mesten offuer alt Tæchis met Spoen".[54]

Byggmester Olluf Ulfson Vaale ble i 1685 betalt for en større reparasjon av svalen. I en beskrivelse av arbeidene heter det at ”alle Sviller og stolper udi Svalen der runden om Kring, var gandsche forraadnit, […] Hvorfore først maatte nedtage[s] Svalen runden omkring førend Sanghuusit kunde vorde opveiet, og paa det at taget og Sperverchit paa bemte Sval ei tillige med schulle falde ned, blef derunder set støtter og bindinger [mens] Opveielsen scheede, […] paa den søndre side matte Kledningen giøres alt sammen af nye bord formedelst de gamle var udøgtige, […] j ligemaade var det gamle schruf over indgangen i Sanghuuset og for vinduet gandsche forraadnet og nedfalden, Hvorfore det af nye igien blef forferdiget med ald sin tilbehørring foruden spaantag”.[55]

Våpenhus og bislag

Våpenhuset foran skipets vestportal kan ha blitt oppført ved ombyggingen i 1749. Våpenhuset har vegger av bindingsverk og saltak med samme møneretning som kirken. Innvendig står bindingsverket bart med fire hjørnestolper som hviler på tre sviller og bærer fire remmer. Hjørnestavene er avstivet mot sviller og remmer med skråbånd med svalehale. Vest- og nordveggen har en losholt. Utvendig er veggene kledd med stående skyggepanel med profilert ”overligger”. I nedre ende er bordene avsluttet over grunnmuren, i øvre ende er de avsluttet mot takutstikket. Gavltrekanten er kledd med liggende bord. Utgangen mot syd er gjennom en av stavkirkens portaler. Portalen er antatt å komme fra skipets sydportal. (Se Treskurd.)

Foran portalen er det en trapp av stenheller. Taket er understøttet av sperrebind og tekket med bord og lappheller. Himlingen består av bord i retning nord-syd. Gulvet består av bord i retning nord-syd, grunnmuren er lagt opp av bruddsten.

Bislaget foran korets sydportal har vegger av bindingsverk og pulttak som følger korets tak. Innvendig er bindingsverket synlig. Hjørnestolpene står på sviller og bærer remmer. Den syd-østre hjørnestolpen er dekorert med det flatbunnete middelalderprofilet langs kantene. Sydveggens stolper er skråavstivet mot svillen. Utvendig er veggene kledd med stående bord. I nedre ende er veggbordene avsluttet over grunnmur. I øvre ende er det avsluttet mot takutstikket. Vindfanget har dør mot øst der det er satt inn en omramning med rundbuet overdekning som er antatt å være en del av den opprinnelige koråpningen.[56] Foran portalen er en trapp av heller. Pulttaket er understøttet av sperrer og er tekket med bord og lappheller. Himlingen består av bord som er lagt i retning øst-vest. Gulvet består av bord som er lagt i retning nord-syd. Grunnmuren består av bruddsten som fortsetter skipets sydmur.

Treskurd

Kirken har treskurd i Sogn-Valdres-tradisjon. Det dreier seg om portaler, kapiteler, korskilleplanke samt døpefontlokk.[57]

Vestportal (Lomen I, Hohler cat.no. 136). Sterkt forhugget i forbindelse med innsetting av ny, større dør ved nyoppførelse av vestveggen 1749. Søylene på sidene inn mot døråpningen og noe av ornamentikken på vangene savnes. Ellers er vangene og det intakte overstykke dekket av ranke-og dyreornamentikk i Sogn-Valdres-komposisjon, hvor rankene springer ut fra løvekjeft nederst på hver vange. Stenglene avsetter grener med store trebladsblomster som har ring rundt festet. Stengelen har midtlinje og blomstene har bøyde blader med dype karvesnitt. Nederst løper en palmettfrise. Den venstre har to gjennomtrukne bånd. Den høyre har et synlig bånd. Arkivolten har en ytre grense som dannes av bladstengel og flettverk av opprullede bladgrener som danner en ringkjede med små bøyde blader og med gjennomtrukket bånd. Bladgrenene har enkel midtlinje. Dyreornamentikken omfatter en hodeløs midtdrage som stuper ned og står bredbent på arkivolten mens den trer en lang hals ned gjennom arkivoltens ornamentikk. Dragen har bånd med midtlinje langs ryggen. Den slår vingene bakut og halen danner tre slyng. De to nederste slyng bites av toppdragene som kommer inn fra vangeplankene. De har store, dråpeformede øyne og er tannløse. De lange halsene har tett linjemarkering. De oppslåtte vingene har store skjellflater og fjær. Halene er glatte og slynges i åtte-tall nedover vangene, hvor halene ender med et trekoblet blad med ring om bladfestet. Videre er det syv smådrager, derav fire slangeformede. Kroppene er til dels glatte, til dels har de diamantbånd etter ryggen. Noen av smådragene biter i en rankestengel, andre biter i en dragehale.

Sydportal (Lomen II, Hohler cat.no. 137). Oppsatt utvendig på våpenhuset foran vestinngangen. Portalen er sterkt medtatt og motivene nedslitt. Komposisjonen er noe variert i forhold til vestportalen, men vangene har ranker som spys ut av løvekjefter nederst. Midtdragen slynger kroppen i motsatt retning av vestportalens midtdrage. Palmettbordene nederst har omskrevne palmetter men bare ett gjennomtrukket bånd. Dyreornamentikken omfatter en langhalset midtdrage som stuper hodeløs ned med halsen i arkivolten og med kroppen i motsatte slyng av vestportalens drage. Den angripes av toppdragene fra hver side. Nederst på høyre vange en stående, langbent drage. Søyler med tettvevet ornamentikk.

Korportal (Lomen III, Hohler cat.no. 138). Oppsatt på bislaget utenfor korets sydinngang. Består av halvsøyler som er kombinert med en arkivolt som opprinnelig må ha tilhørt en annen portal (Hohler). Søylene har klokkeformede baser med dobbelt halsring. Den venstre søylen har eføy-motiv hvor grenene er slynget rundt firebladete blomster som har ring om bladfestet. Høyre søyleskaft har dobbelt vinranke i tettvevd mønster. Begge kapitelene har dyrekropp som er slynget i spiral. Venstre kapitel har dobbelt halsring. Høyre kapitel har halsring og glatt bånd.

Arkivolten (Lomen IV, Hohler cat.no. 139) på korportalen (Lomen III) har ant. tilhørt en portal i korskillet, idet planken også har skurd på baksiden, tydeligvis for å kunne sees også fra baksiden. Den har indre og ytre rammelist og er dekket av tettvevd rankemønster som har utspring i en dyrekjeft på hver side.Ranken har grener som danner spiraler og disse ender i trebladete blomster med ring om bladfestet.

Kapiteler (Hohler kat. no.140, 1–4). De fire midtromsstavene har skårne kapiteler. De er sylindriske og har rytmisk, tettvevd rankemønster som viser forskjellige komposisjoner. Rankestenglene har midtlinje og opprullede grener med midtlinje. Samtlige kapiteler har sammenknyttede rankestengler. Grenene ender i små blader som forekommer i to hovedtyper: en bred og flat, med ytterkontur langs den ene siden, og en opprullet og fliket. Små knoppspirer forekommer, likeledes skjedeblad ved grenfestene. Sydøstre kapitel og nord-østre kapitel er forhugget.

Masker (Hohler cat.no. 142, 1–10). Stavene i midtrommet er avsluttet med skårne masker. Disse er utført med små variasjoner. Alle har fordypning rundt øynene som går rett over i en bred, flat neserygg. En maske på vestveggen er avsluttet rett under nesen, og har krone på hodet. De øvrige har smal bart, munn og hakeparti. Maskene i østveggen har spesielt kraftig hakeform, og en av dem er flintskallet. Hodene på sydveggen har høyt, kronelignende bånd om hodet. Detaljer er trukket opp med sort. Smal avbladning under maskene med profiler trukket opp med sort.

Andreaskorsene (Hohler cat.no. 141, 1–14) har kantlinjer rundt rosetten i krysset. Armene har skurd med midtstilk og utskytende grener som avsluttes med kraftige voluttknoller. Linjene er markert med sort.

Korskilleplanke (Hohler cat.no. 143). Tvers over koråpningen i øvre del av buen går en planke med gjennombrutt skurd, med regelmessig løpende rankestengel som er konturert med smal rill langs kantene. Fra stengelen skyter det ut grener som har smal midtlinje. Grenene deler seg i grenspiraler, en som går fremover og en som går bakover. Fra grenene vokser det blader som fletter rankestengel og grener i hverandre. Oventil har planken en buelist. L. ca. 295 cm, h. 28 cm. En liknende planke er benyttet i korskillet i Høre kirke og har også vært brukt i Hegge kirke (UKM).

Fragmenter av skurd. To stykker, a) har tilhørt portalskurd og har tjærebredning, h. 17 cm, b) viser et lite stykke av planteornamentikk, h. 14,5 cm, br. 11,5 cm, dybde 5 cm.

Lokk til døpefont (se nedenfor, under inventar).

Smijern

Middelaldersk smijern er bevart. Det er beslektet med Sogn-Valdres-gruppen[58] og omfatter et låsbeslag på vestdøren og et dørringbeslag i UKM.

Låsbeslaget har firesidet skilt og opphøyet midtfelt rundt nøkkelhullet. Rammen rundt platen har utskytende ornamenter. Fra hjørnene er låsbeslaget forsynt med langhalsede, glefsende dragehoder med øye som dannes av et naglehode. Fra rammens overside er det et kors og fra de øvrige tre sider er det utspringende grener, to på høyre side og en på hver av de øvrige. Samtlige grener er utsmidd i liljeform nederst og halvsirkelform i toppen. Alle deler av beslaget har prikk-ornering. H. 40 cm, br. 36 cm.

Dørring-beslag (UKM 17801), bevart i syv enkeltdeler, med tilnærmet kvadratisk skilt, 12,5 x 12,5 cm, samt fem hele og en brukket utløper. Fire av utløperne, som er hele, har to runde plater på stammen, den øvre noe større enn den nedre, og ytterst en liten utvidelse med liljeform. Den femte grenen, som er brukket, har antagelig vært av samme type. Den sjette grenen har dobbeltkors øverst og bøyde blader nederst. Alle grenene har strek-ornamenter.

Kordøren har på innsiden en liten glatt dørring, diam. 10 cm og en saksformet lås med en liten slå, l. 28 cm. h. 9,5 cm.

Tårnfløy. Takrytteren har spirstang med fløy med årstallet 1783 over årstallet 1749 som er snudd opp ned. I 1901 var det "Ganske rige smidjerns kors paa bægge skibets gavler".[59] Gavlene har fremdeles utsmidde kors.

Interiør

Interiøret har undergått store forandringer. Øyensynlig er interiøret i hovedsak preget av de nevnte reparasjonene i 1797 og 1842.

Døpefont i korets nordvestre hjørne, hvor det også står en hjørnebenk. Den søndre del av benken har ryggstø mot korskillet, og pult foran seg og fungerer som klokkerbenk. I korets nordøstre hjørne et skap og ved siden av dette en liten skammel og en gammel kiste. På sydsiden ved korskillet, en hjørnebenk. Mellom korportalen og prekestoloppgangen en smal, veggfast benk. Galleri langs vest-og nordveggen.

På innsiden av stavlegjene i skipets omgang er det på oversiden av profilet langs den nedre kanten festet jernspiker som stikker ca. 2 cm ut. Trolig har spikrene opprinnelige vært for feste av dekorative tekstiler.[60]

Farveutstyr

Andreaskorsene har midtrosett og bladknoller markert med sort. Videre er detaljer på maskene trukket opp med sort, likeledes alle profiler på bueknær og avbladninger på mellomstavene. Farvene forøvrig er trolig fra 1800-tallet. Grønne vegger, hvite himlinger, dører og vinduskarmer. Umalt gulv, sorte benkesviller. I korskillet er brukt marmorert grått samt hvitt og gull. Den utskårne planken over korskillet er bronsert mot skipet og hvitmalt på baksiden.

Inventar

Alter

Alter fra 1783–90 (se nedenfor). Liggende bord på forsiden, stående over- og underliggende bord på kortsidene (smale, profilerte overliggere og brede underliggere). Ådret brunmaling. Alterplate av furu, umalt. Midt på platen er risset inn med sirlige bokstaver: «Knud Andersen Syfte frå Vang». H. 114 cm, br. 120 cm, dybde 68 cm.

Et nytt alter† samt «Taffle»† utført av en snekker «sielff anden udi 8 dage» i tiden 1624–28. De samme snekkere utførte også en ny prekestol på 10 dager.[61] I tiden 1783–90 ble utført nytt alter og altertavle,[62] ant. det samme som fremdeles er i bruk.

Altertavle

Altertavlen er av furu, snekret av fire brede, vertikale bord som er svunget innad i hjørnefeltene og toppstykket. På forsiden lister som danner bredt storfelt og toppfelt og mindre felter i midtpartiet. Små svikkelfelter. På toppstykket og sidestykkene små, dreide trepropper. Altertavlens dekor er, i likhet med altertavlene i Volbu og Røn, utført av Ola Hermundsson Berge.[63] Den gjengir nattverden i storfeltet, korsfestelsen med Maria og Johannes i toppfeltet, i midtpartiet evangelistene, en liten engel som svever med krans i hånden, samt nederst på hver side Moses og Aron. Moses står med lovens tavler og Aron er i yppersteprestlig drakt, begge mot rødlig bakgrunn som er tonet over i blågrått øverst. I hver av sviklene et lite tre. Nattverden er malt mot blå bakgrunn med rødbrunt og dypgrønt som hovedfarver. Korsfestelsen står mot rødgul himmel. Evangelistene er gjengitt i halvfigur mot rødlig bakgrunn som er tonet over i lyst blått i øvre del. Figurstilen er stiv og skjematisk. Trærne i sviklene har rokokkokarakter. Listverket er i blågrått, grårødt og gråhvitt. Treproppene er forgylt. H. 253 cm, br. 173 cm.

Kneleskammel

Kneleskammel, furu, svunget for- og bakstykke. Malt med ådret brunt. Stoppet og trukket med stoff. H. ca. 30 cm (med stopping), l. 54 cm, dybde 31,5 cm. En eldre, større og ustoppet krakk er i senere tid tatt i bruk. Den har sidestykker som danner ben. Sarg langs begge langsider med svakt svunget bue nedentil. Rilleprofil langs kantene av setet. Kors på overflaten. Trenagler i festene. L. 78 cm, br. 30 cm, h. 26 cm.

Alterring

Alterring, rund, klassisistisk. Rette spiler med kvadratisk snitt. På fremsiden skåret girlande med tre festonger, disse har palmettutforming og de to mellomhengende girlander har skåret blomst med bladverk. Håndlist med profilert fremside. Åpning på begge sider, ved alteret. Pallen som bærer alterringen er trukket ut og danner et ganske smalt knefall. Sortmalt pall og knefall. Det øvrige treverk er ådret i brunt. H. 63 cm over pallen.

Døpefont

Døpefont av klebersten og tre (invl. 1790).[64] Foten er fra 1150-1200 og godt bevart. Den er kjegleformet og avtrappet med fire trinn med forsenkning øverst. Stort avløpshull. H. 43 cm, diam. 76 cm, hull diam. 13 cm.[65]

Skåret døpefontlokk, middelaldersk (UKM C.17803, Hohler cat.no. 144), traktformet, dekket av rankeskurd som har meget tilfelles med kapitelenes skurd, med stengel og grener, tett opprullet og utformet med midtlinje. Bred «sponbord» nederst og smalere «sponbord» i øvre del, hvor lokket er forhugget og har fått et slags håndtak. H. 66 cm. Diam. 55 cm.

Døpefont fra omkr. 1800, åttekantet, timeglassformet med smalt, skåret, fasettert bånd øverst og bredt, vridd bånd rundt midtpartiet. Nederst en skåret list med fasetterte ledd (defekt). Gråmarmorert. H. 76,5 cm. Største tverrmål (øverst) 40 cm.

Prekestol

Prekestol, ant. fra 1700-årene. Fem fag med glatte halvsøyler på hjørnene. Høye storfelt og nederst smalfelt. Ramverket har innerst en smal list med fasetterte ledd. Øverst lister med stiliserte, geometriske hjerte- eller bladformer. Mellom storfelt og smalfelt bred vulst med akantusbladverk. Nederst vulst med bladverk og palmettformer. Bæresøyle og fem akantusbøyler med vulster og stilisert bladverk. Malt med gulhvite, marmorerte fyllinger, blått ramverk, grønne vulster og bronserte ornamenter. Prekestolens oppgang har rette spiler. Spor i sydøstre midtromsstav viser at prekestoloppgangen har gått rundt staven opprinnelig.

Benker

14 nye stoldører† med hengsler måtte settes inn (besikt. 1740).[66] I besikt. 1790 omtales nye stoler†[67] Benkene har rektangulære vanger, festet i sviller langs midtgangen. Rette rygger med liggende fyllinger. Vangene og øvre ramverksbord er eketresmalt. Det øvrige umalt.

Klokkerbenk og medhjelperbenk i vinkel, plassert mellom det eldste og det yngre korskille, slik at klokkerbenken har rygg mot korskilleskranken. Foran klokkerbenken står en brystning med skråttstilt brett. Brystningen har opprinnelig vært tilpasset den eldste korskillestaven. Den eldste benk ved midtromsstaven har slitt maling på setet, mens medhjelperbenken er umalt og virker nyere. Brystningen på nordsiden har profiler av annen type, og de to kan ikke ha vært plassert slik opprinnelig. Men begge brystningene har eketresmaling.

På sydsiden av korskillet, nord for midtromsstaven, står en smal benk. Videre er det en kort benk bak korskillebrystningen, på sydsiden, rett ut for prekestolen.

Korskille

Korskillet er meget enkelt, med lav brystning nederst og derover spiler på sydsiden og to dreiede søyler på nordsiden. Mot midtgangen to enkle søyler med kapitel og base, begge firkantede med svungne, avfasede hjørner. Nordre hjørne har spiler under galleriet. Korskillet har en kraftig tverrbjelke og over denne sitter et lavt grindverk med diagonale sprosser. Over dette går en spinklere tverrligger som bærer den tidligere omtalte planke fra middelalderen med gjennombrutt rankeskurd. Korskillet er malt med ådret grått, gitterverket er gråhvitt, rankeborden er bronsert mot skipet og hvitmalt på baksiden.

Galleri

Galleriet løper sammenhengende langs vest- og nordveggen. Galleriet i vest er lagt opp i en drager i forkant av de to vestre hjørnestaver og understøttes av to stolper som er faset og avsluttes med svungen sats. Drageren bærer en brystning av glattkantet panel som går opp til en brystningsbjelke og i forkant dekkes av en list med vindusgeriktenes profil. Nordre galleri bæres av en drager som er lagt inn på nordsiden av midtrommets nordre staver og understøttes av en stolpe med tilsvarende fas og sats som vestgalleriets. Nordgalleriets drager er tappet inn i vestgalleridrageren.

Galleriene har benker i ulike nivå. Benkene skilles av enkle rekkverk og planker. Benkene i vest har panelt kledning mot nord og her er kledning og stolper grønnmalt. Benkene på nordsiden har enklere avskrådd kledning for hvert nivå.

Skulptur og maleri

Madonnahode, eik. Har tilhørt en hel skulptur. 1200-tallet. Krone med fire store takker. Bølget hår. Avbrutt i halsen. H. 20 cm. Hodet har sittet oppspikret på veggen over ytterportalen, men var i følge Schirmers dagbok 1909 satt opp på veggen i koret. Senere ble det satt på en sort stenblokk og plassert på alteret. Det er nå erstattet av gipskopi og overført til Valdres Folkemuseum.

Maleri, ant. fra slutten av 1600-tallet. Oljemaleri på lerret. Fremstiller ant. Den hellige ånds utgydelse. 12 menn sitter samlet om et bord, de samtaler, leser og skriver. En av dem peker opp mot Den hellige ånds due. Rødbrun helhetstone. Drakter i sinober, mørkegrønt og blåsort. Hvit due mot blå bunn i strålekrans. Gråbrun bakgrunn. Mål 116 x 119 cm.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduker. En gammel dreiels alterduk† (invl. 1675). Ny alterduk† anskaffet 1651,[68] omtalt som av «groft» lerret 1732 og som «uduelig» i besikt. 1740. I 1790 omtales igjen en alterduk† av dreiel.[69] Alterduk, hvit lin med silkefrynser.

Alterklede†, gammelt, av ”Svensk tøy” (invl. 1732). Senere omtales et grønt alterklede† med gule snorer og årstall 1788 med sølvsnorer (besikt. 1790).[70] Alterklede, grovt vevet brunt ullklede. Merker etter en gallun langs kanten nederst og opp på sidene. Nederst på forsiden årstall 1788, brodert med hvite kontursting. L. ca. 247 cm, h. ca. 125 cm.

Messehagel† anskaffet for 12 rdl. 1632.[71] Ant. identisk med 1 «guld blommet messehagel† af Silche och Ulden» (invl. 1675).[72] Omtalt som en gammel gul «kalemanches» messehagel 1732.[73] Ny messehagel av sort fløyel med kors av hvit «sars de soy» (besikt.1790). Overført til den nye kirken.

Messeserk† utført av 18 alen lerret 1630.[74] Omtalt som grov lerret i besikt. 1675 og som gammel og utslitt i besikt. 1740. Ny fin lerrets messeskjorte† (besikt. 1790).

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

«2 midels Klocher som henger i Stubhulet, 2 mindre dito i Klocherstoelen paa Kirchen.» (invl. 1675).[75] Disse nevnes også i invl. 1704-07, da nevnes dessuten en liden «Munche dito»† som henger i koret. Invl. 1732 nevner bare to klokker i tårnet og to i støpulen, mens besikt. 1790 omtaler to gode klokker i «den nye opbygte stupul» og en liten dito i tårnet.[76] Klokkene i støpulen ble overført til den nye kirken, men klangen viste seg å være bedre oppe under Lomisberget, og i 1927 vedtok soknerådet innkjøp av to nye klokker til den nye kirken, og de gamle klokkene, som er middelalderske, ble bragt tilbake til støpulen, hvor de fremdeles henger. a) Slagkant som skråner svakt utad. Kappen har øverst fire markerte foramina (lydhull) og to smale riller. Nederst, ved overgangen to smale riller. Diam. 72 cm, h. med krone 83 cm. b) Ant. fra midten eller andre halvdel av 1300-årene.[77] Kronen har ribber med tauflettet mønster. Slagkanten skråner innad. Øverst på kappen innskrift med majuskler mellom fire riller, visstnok ETERNE VITE PRIMA AD CANTARE VENITE XPM (kom og besyng som det første det evige liv KR (Kristus) M (Majestas?). Nederst på kappen profil med fem riller. Diam. 73 cm, h. med krone 74 cm.

Bøker

En bibel†, Brochmanns huspostill, Kingos salmebok†, samt en ny alterbok† bekostet for fem år siden av «selve almuen» (besikt. 1790).[78] «Caspari Erasmi Brochmands Huus=Postill» er registrert av Anders Bugge, som tilføyer at den er trykt i København 1764 og innbundet i brunt skinnbind med to gjennombrudte bronsebeslag til spennene. (Postillen er ikke funnet i kirken i senere tid.) Ny salmebok† kjøpt 1799.

Møbler

Kiste† til ornamentene fikk ny lås 1624-28.[79] I invl. 1732 nevnes en gammel ornamentkiste†, men i besikt. 1740 anføres at det ikke finnes noen kiste til ornamentene, og at det vil koste 3 rdr. å anskaffe en. Kiste, omtalt som «kassekiste» og «runekiste». Furu, rått sammenslått av sekundært anvendte middelalderske plankestykker med rilleprofiler langs kantene. For- og bakside samt ett gavlstykke og bunnen består av en planke med rilleprofil langs kantene. Gavlstykkene er forlenget, slik at de samtidig danner ben. Det ene gavlstykket mangler profil og er trolig fornyet. Kisten må være snudd, idet bakstykket har spor etter beslag samt lukket nøkkelhull. Lokket består av tre tverrgående plankestykker, det midtre, som har treets årer i kistens lengderetning, har to tverrgående jernbeslag med nagler formet som korsblomst. De to andre stykkene har treets årer på tvers av kistens lengderetning. Kisten har to runeinnskrifter, begge sitter på de tverrgående planker i lokket, og er dermed snudd i rett vinkel, a) danner F, den første runen i runealfabetet, b) tilhører en gruppe magiske innskrifter, de eldste kjennes fra Gørlev-stenen på Sjælland og på Ledberg-stenen i Østergøtland. En innskrift av lignende type kjennes også fra Borgund kirke.[80] L. 130 cm, br. 37,5 cm, h. 49 cm.

Hjørneskap fra ca. 1800. Buet topp med profilert list. Svungne ben. Eketres-ådring. H. 215 cm, br. 100 cm.

Stol, middelalderske trekk, men ant. fra 1600-tallet. Rette ben med skulpesnitt. Bakbenene fortsetter rett opp som ryggstolper og har et lite, utskåret hode øverst under skulderbrettet, som er sveifet og dessuten har et et lite hode av liknende type på baksiden. Lavtsittende benbrett med symmetrisk sveifet kant nedentil. Sargen på forsiden har liknende sveifet kant oventil. Rette, høytsittende benbrett, gjennombrutt av andreas-kors og små hull. Ryggbrett gjennombrutt av tre greske kors samt små, runde hull. H. 108 cm, setebr. 51,5 cm, dybde 52 cm.

Tekstiler

1 fonte-klæde† av «blommed cartun» (1732).[81] Teppe, dobbeltvevet. Ant. fra 12- eller 1300-tallet. Grov, hvit lin med geometriske motiver i rød og blå ull. Mønsteret er fordelt i to bredere samt flere smalere felter. Det bredeste feltet har valknutemotiv, det andre bredfeltet er rutet opp med små kvadrater som omslutter et lite, flettet kors. Mellom feltene løper border med à-la-grecque-variasjoner, likeledes er det en større bord med tilsvarende variert mønster langs den ene kortsiden, hvor teppet er avklippet. Jarekant på begge langsider. L. 130 cm, br. 80 cm. Det er uvisst hva teppet opprinnelig har vært brukt til. Man har tenkt seg alterduk (Bugge 1923), lik-åklæ[82] samt veggteppe.[83] En kopi er vevet av Marit Anny Løken Tvenge og anvendt som alterklede i Lomen nye kirke. Kledet lånes ut til stavkirken i sommertiden. Originalen er på Kunstindustrimuseet i Oslo.

Fattigtavle

Bunn og håndtak er laget av ett stykke, som er trukket ut i forkant og har liljeformet tilskjæring ytterst. Ryggstykket har utskåret: «1648 IAS» og ender i utskåret, tilnærmet liljeformet topp. Sortmalt med rød tekst. Spor av rødt på toppstykket. L. 33,5 cm, h. 15,5 cm, br. 14 cm.

Diverse

Skrin (budstikke?). Laget av en uthult stokk, åttesidet med geometrisk skurd og rankemotiv. Initialer, sirlig skrevet, visstnok LSKKLL(?). Lukkes med skyvelokk (defekt) som festes ved lærremmer, den ene med innslått mønster. Lite, gjennombrutt håndtak. Hvirvelrosett i den andre enden. L. 21 cm, tverrmål 5,2 cm x 4,5 cm.

Kobberkjele fra Lomen. Depositum fra Knut Hauge.

Kirkegård og gravminner

I diskusjonen rundt 1900 om stavkirkens videre skjebne var gravplassen et viktig argument for å flytte kirken. Tidlig i 1890-årene hadde man påpekt at kirkegården var for liten og at grunnen var for fuktig. Saken ble aktualisert ved en bispevisitas der man ”Paapegte det uhyggelige og farlige ved Lomes begravelsesplads”.[84] I 1903 tok man i bruk ny kirkegård på en tomt som var innkjøpt fra Hovi gård. I 1914 ble den nye Lomen kirke oppført ved den nye gravplassen (se nedenfor).

Stavkirkens kirkegård er omgitt av et steingjerde med inngang i det syd-østre hjørnet. Inngangen består av port innsatt i et overbygg med tverrstilt saltak. Taket er tekket med villskifer. Porten har dekorativt utformet smijern.

Støpul

Tidligere hadde kirken en støpul for de større klokkene. Støpulen kan ha vært fra middelalderen, muligens med vegger av stavverk. Deler av veggene var kledd utvendig med bord. Støpulen var trolig dekket av saltak. Både tak og vegger ble tjærebredt.

Klokker i støpulen er nevnt i 1675[85] og i 1732.[86] I en besiktigelse fra 1740 heter det at ”Stupullen vil paa Syndre siide Klædes med Bord, Taget bør giøres nyt af Bord der legges effter længden og ei tverts over Taget, paa det søndre og Væstre hiørne, vil bordhuven afhugges et Støcke oppaa Stupullen for tiltagne Raad, og istæden paa slaaes 2de bord, inden i Stuppulen giøres 2de Trapper, hvortil nu findes bunden eller de nederste bræder […]”.[87]

Den tidligere støpulen ble trolig revet i forbindelse med byggingen av den eksisterende støpulen som står i kirkegårdens nord-østre hjørne. Støpulen er i to etasjer med klokkestue i andre etasje. Over døren inn til støpulen er det skåret inn: MDCCLXXI (1771), trolig byggeåret. Også i vestveggen i klokkestuen er årstallet 1771 skåret inn. I en redegjørelse fra 1786 skriver kirkevergen at "Jeg har ladet opbygge nyt Kloche Huus.".[88]

Støpulen er oppført av barket rundtømmer. Det er innvendig trapp mellom de to etasjene. Den øvre etasjen med klokkestuen har noe mindre grunnflate og er trukket inn på alle fire sider, slik at det blir pulttak over alle fire sider i den nedre etasjen. Overetasjen har saltak i retning øst-vest. Veggstokkene i den nedre delen har utstikkende laftehoder med sekskant-form eller ovalform. Formen på laftehodene er knyttet til det enkelte hjørne og tyder på at flere personer har har arbeidet med opplaftingen. I overetasjen er bare den nedre delen av veggene laftet, ca. 200 cm. Veggene hviler på stokker som er laftet inn i underetasjens vegger i retning øst-vest, og som i tillegg er understøttet av stolper som er fundamentert på bjelker i samme retning. Overetasjens laftevegger bærer hjørnestolper og mellomstolper. Det er tre mellomstolper i øst- og vestveggen og en mellomstolpe i nord- og sydveggen. Stolpene er skråavstivet og bærer en rem som består av tre sammenlaftete stokker.

Tre stokker er laftet inn mellom de to øverste stokkene i øst- og vestveggen og danner klokkeoppheng. Den midtre bjelken er understøttet av stolper som går ned til gulvet i klokkestuen. Gavlfeltene har gitterverk av firhuggen boks. Gitterverket er festet til gavlsperrene og danner kvadrater med ca. 30 cm side. Underetasjen har dør mot vest flankert av beitskier. Dørbladet er satt sammen av pløyde planker som utvendig er kledd med profilerte bord i fiskebensmønster. Bordene er 30 cm brede med hulkilprofil langs begge kanter. Søndre beitski har karnissprofil. Pulttaket som dekker utstikkende deler av første etasje er understøttet av sperrer og tekket med bord og lappheller. Saltaket er understøttet av enkle sperrebind og åser som er festet til gavlsperrene og bærer bordtak tekket med skiferheller.

Gulvet i underetasjen er av øksete planker som er festet til stokker i retning øst-vest. Gulvet i klokkestuen dannes av kløvde stokker som er festet til stokker i retning nord-syd. Dessuten er det på bjelker som er laftet inn i øst- og vestveggen lagt ut et ekstra gulv for ringing av klokker, ca. 50 cm under overkant av tømmerveggene. Støpulen er fundamentert på en grunnmur av bruddsten som følger terrenget. Grunnmuren er høyest mot syd, ca. 100 cm.

Gravminner

På kirkegården står det noen gravminner. I støpulen er lagret en rekke gravminner av tre, de fleste fra slutten av 1880-årene. Den mest representative av trestøttene er korsformet og består av lang korsstamme med tverrligger i øvre del. Over tverrarmen ligger to bord som danner en gavl og på undersiden sitter sveifede svikler. Korsstammen er forlenget over gavlen, men både topp og fotende er avbrutt. Korset er sortmalt med rester av rødmaling. (Lignende korsfragment finnes i Vestre Slidre kirke.) Bevart l. 315 cm. Fire støtter er avsmalnende med konturskåret urneform med kors på toppen. Noen av støttene har korsarmer med rikere utforming av armendene og profilert tverrlist i nedre del. Ingen av støttene har sin opprinnelige høyde. En støtte har bevart høyde 140 cm. En annen har bevart høyde 137 cm.

13 gravmæler av varierende høyde er avsluttet med enkel gavl. Tre av dem har bevart postamentkasse nederst (innskrift over Marit Thr. Egge 1873–1911). Malt gråhvit. H. ca. 170 cm, br. over postamentkassen: 36 cm. En av støttene har innskrift: Ingebjørg T. Vangen 1870(?)–1901 «Gjenta er ikkje Daud men ho sov. Matt 9.12.4». Den mangler ornamentkasse, men har trolig hatt det. H. ca. 180 cm. Det samme gjelder støtte over Berit Ø. Egge 1834–1901. Har opprinnelig vært gulmalt. Bevart h. 123 cm. Br. over gavlen 31,5 cm. Den yngste av samtlige støtter har innskrift over Anne O. Egge (1902–24) og ser ikke ut til å ha stått i jord i det hele tatt. Den er malt gråhvit med en slags marmorering. Nedre del er umalt. H. 212 cm. En liknende støtte har innskrift over Eivind K. Hauge, f. 1852, d. 1882. H. 220 cm. Det er også en lang planke fra 1863, sortmalt med innskrift i hvitt, sirlig malt på langs (som på planke i støpulen i Høre).

En defekt støtte har steleform, med spor etter akroterier eller annen dekor på toppen. Beslått med blikk på postamentet og på toppen. H. ca. 147 cm, br. øverst 32,5 cm, br. nederst med kasselisten 46 cm. En støtte er snekret som fylling i ramverk. H. ca. 123 cm. Br. over postamentlist 46 cm.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Riksarkivet. Kirkergnsk. Akershus Stift. Pk. 1b (1618–22), pk. 9 (1651–53). – pk. 15 (besikt. 19.1.1665).
  2. Statsarkivet i Oslo. Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 1 (besikt. 4.8.1675), synsprot. 3 (besikt. 20.7.1686). – b) Regnskap pk. nr. 8 (1674, besikt. 1680/81, besikt. 1.7.1740), c) pk. nr. 14 (1674, 1681, invl.1790, dessuten nevnes besikt. 27.7.1783). – Regnskap pk. II nr. 3 (18.07.1786 fra kirkevergen). – a) Regnskap prot. 13 (1682–85), prot. 16 (regnsk. 1692), prot. 19 (regnskap 1699), prot. 20 (regnskap 1700), prot 22–23 (invl.1704–07, regnskap 1710).
  3. Statsarkivet i Hamar. Kallsbok for Vestre Slidre, 1882–, med innbundet eldre del fra 1732.
  4. Antikvariske arkiv, Riksantikvaren. Brev fra FNFB til Vestre Slidre herredsstyre, 3.10.1888.
  5. Brev fra H. Bergh til N. Nicolaysen, 14.4.1895.
  6. Brev fra N. Nicolaysen til H. Bergh, 20.4.1895.
  7. Brev fra amtmannen i Christians Amt til FNFB, 11.11.1898.
  8. Forslag til restaurering ved H. Sinding-Larsen, feb. 1905.
  9. Notater ved O. Storsletten 15.–16.5.84, 10.5.86.
  10. Fotografier.
  11. Riksantikvaren. Kirkeregisteret.
  12. Nasjonalbiblioteket. Håndskriftsamlingen, H.M. Schirmers dagbok IX 1901. Ms. fol. 1879 h.
  13. H.M. Schirmers dagbok 19.8.1904 og 7.6.1909. Ms. fol. 1879 h.
  14. H.M. Schirmers dagbok 12.7.1911. Ms. fol. 1879 h.
  15. Håndskriftsamlingen, Brev fra Ø. Brandt til H.M. Schirmer, 9.1.1902.
  16. Norges Kirker, NIKU. H. Ruge, Beskrivelse over Slidre Hoved=Kirkes 11 Annexer, 21.6.1750 (Bugges avskrifter).
  17. Kopi av brev til kirkevergen for Lomen kirke fra Vestre Slidre formannskap, 5.11.1888.
  18. Kopi av brev fra E. Lome til Vestere Slidre formannskap, 14.12.1888.
  19. Utdrag av skriv fra Kirkedept. til Hamar stiftsdireksjon, 22.7.1913.
  20. H. Christie, bygningsbeskrivelse av Lomen stavkirke, 20.5.1987 og 24.6.1987.
  21. Avskrift av udatert notat fra Kirkedepartentets arkiv.
  22. Dokumentasjon ved S. og H. Christie 1987.
  23. H. Christie, Bygningsbeskrivelse av Lomen nye kirke, 23.6.1987.
  24. Diverse. H. Hals II, Tinn, kat. ms.
  25. T.T. Bjærke, Problemer omkring en gruppe smijernsbeslag i Sogn Valdres og Gudbrandsdalen, ms. 1970.

Trykte kilder

  1. DN – PNR – Grågås – N. Nicolaysen, Norske Stiftelser, Chra. 1855–94.
  2. T. Ey, Vang og Slire, Kra. 1916.
  3. A. Bugge, «Kirkene i Valdres», Valdres 900-årsskrift 1923. Gjøvik 1923.
  4. O.K. Ødegaard, ”Kvamsherad – Kvamskyrkja”, Tidsskrift for Valdres historielag, bd. 3. Gjøvik 1937.
  5. NIYR 1941–90.
  6. ”Lomen nye kyrkje i bruk att etter restaureringa”, Valdres, 10.12.1957.
  7. H. Engelstad, Refil, bunad, tjeld. Oslo 1952.
  8. H. Engelstad, Dobbeltvev i Norge, Oslo 1958.
  9. J. Sivesind, «Runene i Valdres», Valdres bygdebok I, Leira 1964.
  10. J.K. Strand, ”Eit femtiårsminne – ny-kyrkja i Lome”, Valdres, 22.8.1964.
  11. K. Mellbye Gjesdahl, «Vevkunst i Valdres», Valdres bygdebok V, II, Leira 1964.
  12. R. Hauglid, Norske stavkirker,dekor og utstyr. Oslo 1973.
  13. H. Egede Glahn, «Stavkirkestudier i Valdres», Arkitekturstudier tilegnede Hans Henrik Engqvist. Kbh. 1979.
  14. N. Ellingsgard, Rosemåling i Valdres, Fagernes 1982.
  15. J.B. Jahnsen, Bygget av levende stene, Aurdal 1983.
  16. ”Kyrkjene våre – Lomen”, Valdres, 30.7.1987.
  17. J.H. Jensenius, Lomen stavkirke : en matematisk analyse, Riksantikvarens skrifter 5, Alvheim & Eide 1988.
  18. G. Beitrusten m.fl. (red.), Lomen kyrkje 75 år, Fagernes 1989.
  19. Valdres veg- og kartbok, Fagernes 1996.
  20. K. Hauge, Lomen stavkyrkje : frå ca. 1200-åra og fram til 1970, Fagernes 1971, nytt opptrykk 1990.
  21. A.H. Rasmussen: Våre kirker : Norsk kirkeleksikon. Vanebo forlag 1993.
  22. T. Thømt, « Middelalderske beslag i Norge», FNFB årb.1997.
  23. E.B. Hohler, Norwegian Stave Church Sculpture, Vol. I-II, Oslo, Stockholm, København, Oxford, Boston 1999.
  24. M.B. Solhaug, Middelalderens døpefonter i Norge, Vol. I-II, Oslo 2000.
Oppmålinger
  1. Nasjonalbiblioteket. Manuskriptsamlingen, Oppmålinger av H. Sinding-Larsen, Pl.v. 2325. H. Sinding-Larsen, – kalkeringer av hoder og treskulptur, i eget legg merket Lomen i mappe med Schirmer-papirer. Ms. fo. 1581.
  2. Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren. G.A. Bull, oppmåling av stavkirkedelen, 1853.
  3. K. Lexow, oppmåling av støpulen1909.
  4. R. Utne m.fl., oppmåling av kirken, 1909.
  5. H. Sinding-Larsen, oppmåling av kirken, 1909.
  6. Kunstakademiets arkitektskole, Kbh., oppmåling av kirken, 1963.
  7. J.H. Jensenius, oppmåling av stavkirkedelen, 1984.

Bilder

O. Storsletten: Lomen stavkirke […] Dendrokronologiske prøver. Rapport. 18.10.2001, AA. Tre av de dendrokronologiske prøvene lot seg datere. To prøver fra samme hjørnestav, som ble tatt nær barkkant, hadde 1192 som ytterste årring, mens en prøve fra en stav med bearbeidet ytterside hadde 1153 som ytterste årring. Det dendrokronologiske materialet er dermed beskjedent, men passer godt i forhold til dateringer som er foretatt på et stilistisk grunnlag.

Fotnoter

  1. DN II 157.
  2. Ey 1916, s. 21.
  3. PNR, s. 24.
  4. Ødegaard 1937, s. 15 f.
  5. O. Storsletten: Lomen stavkirke […] Dendrokronologiske prøver. Rapport. 18.10.2001, AA. Tre av de dendrokronologiske prøvene lot seg datere. To prøver fra samme hjørnestav, som ble tatt nær barkkant, hadde 1192 som ytterste årring, mens en prøve fra en stav med bearbeidet ytterside hadde 1153 som ytterste årring. Det dendrokronologiske materialet er dermed beskjedent, men passer godt i forhold til dateringer som er foretatt på et stilistisk grunnlag.
  6. Beitrusten 1989, s. 13.
  7. Beitrusten 1989, s. 13.
  8. Bergh, brev 1895, AA.
  9. Nicolaysen, brev 1895, AA.
  10. Amtmannen i Christians amt, brev 1898, AA.
  11. Beitrusten 1989, s. 18.
  12. Sinding-Larsen 1905, forslag til restaurering, AA.
  13. Beitrusten 1989, s. 19 f.
  14. Kirkedept. 1913.
  15. Jensenius 1988, s. 23 f.
  16. Ruge 1750.
  17. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 14, 1790.
  18. Schirmer, dagbok 1901, NBO.
  19. Brandt, brev 1902, NBO.
  20. Brandt, brev 1902, NBO.
  21. Hauge 1990, s. 44 f.
  22. Rasmussen 1993, s. 578.
  23. Chra. stiftsdir., kirker, regnsk., a) prot. 13, 1685.
  24. Chra. stiftsdir., kirker, regnsk., a) prot. 13, 1685.
  25. Brandt, brev 1902, NBO.
  26. Beitrusten 1989, s. 19 f.
  27. Schirmer, dagbok 1904, NBO.
  28. Rentek., kirkergnsk., Akershus stift, pk. 15, besikt. 19.1.1665.
  29. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, besikt. 1.7.1740.
  30. Hohler 1999, s. 194.
  31. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 9, 1653.
  32. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 1b, 1618.
  33. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 15, besikt. 19.1.1665.
  34. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, besikt. 1.7.1740.
  35. Chra. stiftsdir., kirker, regnsk., a) prot. 20, 1700.
  36. Foto av Tomhaw, ca. 1900.
  37. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 1b, 1618.
  38. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 1b, 1621-22.
  39. Chra. stiftsdir., kirker, regnsk., a) prot. 13, 1684.
  40. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, besikt. 1.7.1740.
  41. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 1b, 1620.
  42. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 15, besikt. 19.1.1665.
  43. Hauge 1990, s. 37 f.
  44. Rentek. kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 15, besikt. 19.1.1665.
  45. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, 1674.
  46. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh, b) pk.14, 1790.
  47. Schirmer, dagbok 1911, NBO.
  48. Hauge 1990, s. 43.
  49. Jensenius 1988, s. 23 f.
  50. Chra. stiftsdir., kirker, regnsk., a) prot 13, 1685.
  51. Schirmer, dagbok 1904, NBO.
  52. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 1b, 1619.
  53. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 1b, 1623.
  54. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 15, besikt. 19.1.1665.
  55. Chra. stiftsdir., kirker, regnsk., a) prot. 13, 1685.
  56. Hohler 1999, s. 191 f.
  57. Hohler 1999.
  58. T.T. Bjærke, ms. 1970 s. 71–73, Thømt 1997, s. 37, 39, 41.
  59. Schirmer, dagbok 1901, NBO.
  60. Ey 1916, s. 22.
  61. Rentek., kirkeregnskap 1624–28.
  62. Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., pk. nr. 14. Besikt. 1790. K. Hauge har ikke kjendt til denne opplysning og regner med at alteret og altertavlen er identisk med utstyret fra 1628.
  63. Ellingsgard, s. 104.
  64. Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., pk. nr. 14, besikt. 1790.
  65. Solhaug 2000, II s. 63.
  66. Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., pk. nr. 8, besikt. 1.7.1740.
  67. Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., pk. nr. 14, besikt. 1790.
  68. Rentek., kirkeregnskap 1651.
  69. Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., pk. nr. 14, besikt. 1790.
  70. Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., pk. nr. 14, besikt. 1790.
  71. Rentek., kirkeregnskap 1632.
  72. Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 1, besikt. 4.8. 1675.
  73. Kallsbok for Vestre Slidre 1882–, med innbundet eldre del fra 1732.
  74. Rentek., kirkeregnskap 1630.
  75. Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 1, besikt. 4.8.1675.
  76. Chra Stiftsdir., kirker, vedlikeh., pk. nr. 14, besikt. 1790.
  77. Bugge 1923, s. 74.
  78. Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., pk. nr. 14, besikt. 1790.
  79. Rentek., kirkeregnskap 1624–28.
  80. NIYR I, s. 215–16, Sivesind s. 320–21.
  81. Kallsbok for Vestre Slidre 1882, med innbundet eldre del fra 1732.
  82. Engelstad 1952, s. 88–89, 91–, Engelstad 1958 s. 68.
  83. Valdres bygdebok V, II, s. 26–27.
  84. Beitrusten 1989, s. 12.
  85. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 1, besikt. 4.8.1675.
  86. Kallsbok for Vestre Slidre, s. 31, 1732.
  87. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, besikt. 1.7.1740.
  88. Chra. stiftsdir., kirker, regnsk., c) pk. II nr. 3, P.m., 18.7.1786.