Lidar kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Lidar kirke
FylkeOppland fylke
KommuneØystre Slidre kommune
ProstiValdres
BispedømmeHamar bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater61.200666,8.980134
FellesrådØystre Slidre kyrkjelege fellesråd
Kirke-id054400401
Soknekatalognr03050601
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusListeført (etter 1850)


Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff

Prestegjeldshistorie Øystre Slidre prestegjeld

Innhold

Bakgrunn

Mulig stavkirke

I følge tradisjonen som ble innsamlet 1911, stod det en stavkirke på søndre Voldene ved Skammestein, kalt "Lidar Hæras kapell". Angivelig ble den revet omkring 1665. En del av treskurden ble anvendt i Hegge kirke, hvor noen rester skal ha blitt innfelt over inngangsdøren. Videre ble materialer fra kirken anvendt i en port ved Hegge kirke og her ble to små kirkeklokker fra Lidar hengt opp. Porten ble senere overtatt av Torger Alfstad, mot at han laget ny port ved Hegge. Alterstenen fra Lidar ble brukt som dørhelle foran stabburet på Alfstad, men den ble senere slått i stykker og brukt i grunnmuren under stuebygningen på gården. Årsaken til at alt fra Lidar ble fjernet og spredt, var at folk fra Lidar viste restene av sin gamle kirke så altfor stor respekt, de hadde ærbødighet for altersteinen, de korset seg når de gikk gjennom porten ved Hegge kirke, og de reiste seg i kirken når det ble ringt med klokkene. Klokkene ble tatt ned og stod på gulvet i støpulen i Hegge. Først etter 1850 ble de tatt i bruk igjen. Da den gamle kirketomten og kirkegården ved Lidar ble tatt i bruk som åker, fant man flere kister på stedet, utført av uthulte trestammer og med lik som var lagt ned i full kirkedrakt.[1]

Kirken fra 1932

Lidar kirke ligger ved Skammestein, i en sydvestvendt helling med tidligere uoppdyrket grunn på oppsiden av veien mellom Fagernes og Beito. Det er ingenting som tyder på at det har ligget et tidligere kirkebygg på samme sted.

I 1880-årene ble det satt i gang arbeid med å få en gravplass i nordre del av Øystre Slidre kommune. I 1900 ble det gitt penger til gravplass i Beito. Da det ikke ble funnet passende plass for kirkegården der, ble den lagt ved gården Lie. Kirkegården ble innviet 6.11.1902.[2]

Initiativet til reising av en kirke i tilknytning til kirkegården ble tatt av Ola K. Alfstad Skammestein. Bl.a. vendte han seg til folk fra Øystre Slidre som hadde emigrert til USA. I november 1911 fikk han kr. 500 fra hoffjegermester Thomas Fearnley som startkapital. Fearnleys stefar hadde vært prest i Vestre Slidre da Fearnley vokste opp. Ola K. Alfstad døde i 1918, og arbeidet ble fortsatt av sønnen, Knut O. Alfstad. I 1919 tilrådde Hegge sokneråd og kirketilsynet at det skulle bygges et kapell på Lie. Samme år ble det nedsatt en byggekomite med Knut O. Alfstad som formann.[3] I 1920 fikk Alfstad tilsagn på kr. 5000 fra Fearnley til reising av kapellet. I utgangspunktet håpet man på å få bygningen ferdig til 1923, da det både var 900-års jubileum for kristningen av Valdres og 75-års jubileum for Øystre Slidre kommune.[4] Arbeidet skulle imidlertid vise seg å ta atskillig lenger tid enn forventet. Først våren 1922 ble tømmeret hugget og lagret ved Heggefjorden.

Hegge sokneråd valgte en innsamlings- og byggekomite med Ola O. Hedalen som formann. Oppdraget med tegning av kapellet gikk til arkitekt Ole Stein som tidligere hadde tidligere tegnet flere kirkebygg. H.G. Skattebu fra Øystre Slidre valgt til byggmester. Lidar kapell ble innviet 2.12.1932.[5] Fra 1998 har Lidar vært regulært kirkebygg.

Bygningen

Kirken har et rektangulært skip og et smalere kor avsluttet med en tresidet apside. Kirken er uvanlig orientert, med koret tilnærmet mot syd og hovedinngangen tilnærmet i nord. Koret er noe lavere enn skipet. Skip og kor har saltak i retning nord-syd. Korets tak er valmet mot syd. Kirken har 200 sitteplasser.[6] Orgelgalleriet i nordenden av skipet inngår som en del av underbygget til det firkantete tårnet, men har samme vegghøyde som skipet. Galleriet stikker noe ut både i forhold til skipet og til tårnet. De utstikkende delene av galleriet har saltak i tilnærmet retning øst-vest på hver side av tårnet. Våpenhuset mot nord er en regulær del av tårnets underbygg. Tårnets underbygg er avsluttet med en inntrukket, åttekantet tårnhette. På østsiden av koret er det et sakristi, på vestsiden er det et dåpsventerom. Korets saltak er trukket nedover utbyggene. På nordsiden av sakristiet og dåpsventerommet er det forrom med saltak i retning øst-vest.

Kirkebygningen har bare gjennomgått mindre endringer siden oppføringen. I 1956 ble tømmerveggene panelt utvendig. [7]

Vegger

Veggene er av laftet tømmer. Innvendig står tømmerveggene bare. I skipet er langveggene avstivet med tre strekkfisker på hver side. I koret er det to strekkfisker på hver side. De innstikkende lafteendene er avsmalende med rette sider ytterst. De øverste innstikkende lafteendene fra korets langvegger er avsluttet med utskårne hoder. Gavlen i skipets sydende er laftet helt opp. Mot nord er skipet og tårnet forbundet. Tårnets sydvegg er fundamentert på to laftete pilarer som danner en del av orgelgalleriet. Utvendig sto kirken opprinnelig med tømmerveggene bare, tidligere var de malt brune. I 1956 ble kirken panelt utvendig.[8] Den utvendige kledningen består av stående vekselpanel som i nedre ende er avsluttet mot vannbord over grunnmuren. I øvre ende er panelet avsluttet mot takutstikket. De utstikkende lafteendene og strekkfiskene som avstiver skipets langvegger er kledd med bord. Kledningen ble hvitmalt i 1957.[9]

Portaler, dører og korskille

Nordportalen under orgelgalleriet har en tofløyet fyllingsdør med fire speil i hvert dørblad. I den utstikkende delen av orgelgalleriet er det satt inn en ekstra portal mot nord. Foran portalen er det en støpt rampe. Dørene til forrommene ved sakristi og dåpsventerom er enkle fyllingsdører med fire speil. Fra tårnet er det en enkel dør til loftet over skipet. I skipets søndre gavlvegg er det en liten luke til loftet over koret.

Koret åpner seg med full bredde mot skipet. Over åpningen er det skåret en flat overdekning i tømmerveggen. Vederlagsstokkene springer litt frem og har buet underside.

Vinduer

Skipet har tre vinduer på hver side med midtpost og 2 x 6 glass i hver ramme. Vinduene har vannrett overdekning. Innervinduene har enkle rammer med antikkglass. Under galleriet i skipets nord-ende er det vinduer med 3 x 3 glass mot øst og vest. På galleriet er det enkle vinduer med avskrådde øvre hjørner og 3 x 4 glass. I apsiden er det i hver av veggflatene et enkelt vindu med vannrett overdekning. Vinduene har 2 x 4 glass i ytre ramme og antikk-glass i indre ramme.

Tak

Skipets saltak er understøttet av sperrebind som består av sperrer, bindebjelker og to hanebjelker. Bindebjelkene korresponderer med strekkfiskene i langveggene. Mellom bindebjelken og strekkfiskene er det satt inn knær. Mellom bindebjelken og endene av den nedre hanebjelken er det plassert utskårne stolper. Ved knærne er det plassert stolper og bord mellom bindebjelken og sperrene. Stolpenes nedre ender er ført gjennom bindebjelken. Til sperrene er det festet åser. Åsene er festet inn i de laftete gavlene mot nord og syd. Korets saltak er understøttet av sperrebind med bindebjelke, sperrer og en hanebjelke. Også i koret korresponderer sperrebindene med strekkfiskene. Det sørligste sperrebindet er forbundet med sperrene som understøtter apsidens tak. Til sperrene i kor og apside er det festet åser. Takene er tekket med bord og lappheller. Saltakene på orgelgalleriets utsikkende ender slutter inn mot skipets saltak og tårnets vegger og er tekket med lappheller.

Himling

Himlingen i skipet er brukket og består av faspanel som er festet til undersiden av åsene og til langsgående bjelker som er lagt på de nederste hanebjelkene. Også i koret følger himlingen åsene og hanebjelken. I apsiden er himlingen festet mellom sperrene til undersiden av åsene.

Gulv og fundament

I skip og kor består gulvet av 10 cm brede bord som er lagt i retning nord-syd. Gulvet i koret er hevet to trinn opp i forhold til gulvet i skipet. Grunnmuren er av ikke-fuget bruddsten.

Tårn

Tårnets underbygg er laftet helt opp. Fra våpenhuset er det trapp til galleriet på østsiden. I øverste etasje er det klokkestue. Mot innsiden står tømmeret bart. I klokkestuen er det satt inn en strekkfisk i hver vegg. På utsiden er veggene kledd med tilsvarende panel som skip og kor. Klokkestuen er i underkant markert med et vannbord som deler panelet. Nordportalen har tofløyet fyllingsdør med fire speil i hvert dørblad. Utsiden av dørbladene er dekorert med panelbord som er lagt i rombeformete mønstre og rikt usmykkete gangjern og nøkkelskilt. Foran nordportalen er det et åpent bislag med lave vegger mot vest og øst med to stolper som flankerer inngangen mot nord. Bislaget har saltak med møne i retning nord-syd som er tekket med lappheller. Foran bislaget er det en stentrapp. I tårnets øst- og vestvegg er det vinduer med rett overdekning og 3 x 3 glass. Til orgelgalleriet er det et tredelt vindu mot nord med brutte øvre hjørner og 3 x 4 glass i hver ramme. Under klokkestuen er det enkle vinduer med 2 x 3 glass og brutte øvre hjørner. Klokkestuen har to lydglugger i veggene mot nord, øst og vest. Også lydgluggene har brutte øvre hjørner. Tårnets åttekantete hette er fundamentert på en bjelkekrans som er lagt over lafteveggene. Bjelkekransen understøtter midtmasten og gratsperrer med stikksperrer som igjen understøtter tårnhetten. Hetten er tekket med lappheller. Til hetten er det festet spir med kule, fløy med årstallet 1930 og kors. Tårnets vegger er fundamentert på en grunnmur av bruddsten.

Sakristi og dåpsventerom

Veggene er av tømmer som er laftet sammen med resten av kirken. Innvendig står tømmerveggene bare. Utvendig er tømmerveggene kledd med tilsvarende vekselpanel som på skip og kor. Dørene til forrommene er enkle fyllingsdører med fire speil. Ytterdørene fra forrommene er utvendig kledd med bord som er lagt i rombemønster og har rikt dekorerte gangjern. Mot øst er det en støpt rullestolrampe, mot vest er det en stentrapp. Sakristiet og dåpsventerommet har to midtpostvinduer med 2 x 3 glass i hver ramme. Til forrommene er det et enkelt vindu med 2 x 2 glass. Både pulttakene over sakristiet og dåpsventerommet og saltakene over forrommene er tekket med lappheller. Himlingene i sakristi og dåpsventerom er av faspanel som delvis følger takflaten. Gulvet er av 10 cm brede bord. Grunnmurene er av bruddsten.

Smijern

Vidjespenning, (Olavsspenning) smidd av Ola Hedalen, henger på inngangsdøren. Hans sønn, Olav Hedalen, har smidd en vidjespenning til bårehuset.

Interiør

Klokkerbenk til venstre i koret, med brystning mot skip og kor. Døpefont rett ut for klokkerbenken. Prekestol til høyre ved koråpningen, med oppgang fra koret. Galleri med orgel over inngangen. På undersiden av orgelgalleriet er det tre rundbuete åpninger; en bred i midten og en smalere på hver side. Elektrisk lys og oppvarming.

Farver

Det første farveforslag ble gitt av Alfred Hagn. De nåværende farver er ved maleren Ivar Bakken 1960. Umalte tømmervegger, gråhvit himling med grårøde bjelker og strekkfisker. Ellers er gjennomført kombinasjon av grårødt-gråblått i vindusomramninger, på dørene og på inventaret.

Inventar

Alter og altertavle

Alter og altertavle, snekret, oppført i ett. Alterets høyde 104 cm over pallen foran alteret, lengde 172 cm, dybde 68 cm. Altertavlen, som er utført av Olav Rudi (dikteren), er snekret og utskåret, av samme type som altertavlen i Strand kirke. Storfelt med krusifiks i tilbaketrukket kasse. Ramme med akantuspalmett. Over korsfestelsen skåret tekst «Det er fullført». På hver side dobbelte søylestillinger som bærer en gesims med knelende engel i friskulptur. Søylene står på postamentfremspring og har vridde skaft og korintiserende kapiteler. Sammenhengende vinger og bekroning av akantus. Brukket topp med konsoll hvorpå Kristus som Salvator Mundi. Farver: blågrått og rustrødt, tekst og staffering med gull. Bak krusifikset er malt fjelltopper og stråler. Jesus har rødlig lendeklede og grønn tornekrone. Altertavlen var bekostet av Knut O. Ekerbakke, USA.

Alterskranke

Utført av Knut Ø. Rudi. Femsidet med brutte hjørner. Inndelt i felter med spiler samt stjernemotiv av spiler. Midtpartiet bredest med kors på midten og stjernefelt på hver side. Alle stjernene har en liten stjerne i relieff i krysset. Farver: stjernefelter og spiler i oker, treverket for øvrig i rustrødt og blågrått. Knefallet trukket med rød ull, tidligere med skinn.

Døpefont

Døpefont, åttekantet, snekret, utført av Haldor Skattebu, med utskjæringer av Knut Ø. Rudi. Dekkplate med rundt hull for dåpsfatet, dyp kum med rette sider som bøyer svakt inn nederst. På utsiden påsatte kors. Kraftig skaft med påsatte romber. Skaftet går rett over i bred fot med profilerte ledd øverst og profilert fotlist. Farver: blågrått med kum, romber og fotlist i rustrødt. Forgylte kors på kummen. H. 85,5 cm, diam. 69 cm.

Prekestol

Utført av Haldor Skattebu, utskjæringer av Knut Ø. Rudi. Fem fag med to fyllinger i enkelt profilert ramverk. I de øvre fyllinger et stjernemotiv, i nedre fylling likearmet kors. Bunnen har fremspringende list med skåret bladmotiv samt bredt utskåret felt med akantusmotiv nederst. Bunnen avskrådd mot foten, som er åttekantet, kraftig med utskåret list øverst og profilerte overganger nederst. Oppgang med to fyllinger med enkelt speilmønster. Enkel håndlist, tidligere skinntrukket. Farver: korpus rustrøde fyllinger med blågrått midtfelt, rød list, gul bakgrunn, ytterst blågrått profil. Hele bunnen er blågrå, lysere avtoning i skurden. Rødbrun sokkellist. Forgylte stjerner og kors.

Benker

Benker, utført av Haldor Skattebu. Utskjæringer av Knut Ø. Rudi. Liggende fyllinger i ryggen. Vangene smale langs ryggen og uttrukket til setebredde fra armlenet. Utsveifede markeringer. I sargens øvre del et lite, forsenket korsformet felt med pålimt kors. Farver: lyst gråblått. Fyllinger marmorert i gråhvitt med staffering i grått samt gråblå list. Kors i gull mot gråblå bakgrunn og rødt profil. Lysegrå benkeputer.

Klokkerbenkens brystning har fire små fyllinger mot skipet og en stor fylling mot midtgangen. Smalere vange mot øst. Farver: gråblått, fyllinger i marmorert lysegrått med staffering i grått og grårødt.

Galleri

Galleriet bæres av bjelker som springer frem fra det tømrede oppbygg. Bjelkene ender i grovt forarbeidede masker. Brystningen har fyllinger, seks rektangulære i midtpartiet og to smale på hver side. Alle fyllingene har speil med korsmotiver, kraftige i midtpartiet og høye og smale på sidene. Korsene er beriket med et lite kors mot forsenket grunn. Farver: grårødt i bjelker og ramverk, fyllinger i nyanser av blått, marmorert grått, rødt samt forgylt.

Orgel

Kjøpt brukt 1936 for midler testamentert av Nils G. Leite. Har tidligere vært i Nordlia kirke på Toten. Disposisjon: Gamba 8’, Principal 4’, Principal 8’, Vox Celeste’, Gedakt fløjte 8’, Subbas 16’, Pedal coppel, Oktav coppel og Tutti. Spillebordet står på siden av orgelhuset som har fasade med forgylte piper i tre felter, delt av snekrede, profilerte pilarer. Over midtpartiet fyllingsmotiv med påsatt lyre. På hver side fyllingsmotiv med påsatt kors. Farver: blått, rustrødt og gull. Orgelverkets belg er bevart på baksiden av orgelhuset. Orgelet er overført til Eiktunet. Nytt orgel anskaffet fra Norsk Orgel-Harmoniumfabrikk i 1988.[10]

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduk, heklet og forært til innvielsen av Guri Halsteinsdatter Moen, f. Rudi. To nyere alterduker, gitt av lærer Mons Brunhjell og hustru. a) Med brodert bord i svart, grått og gult. Motiv: knelende engler og på midten et kors. b) Med korsbord i svart med holbeinsøm. Bred, heklet blondebord i tunger med kors- og kalkmotiv. En av dukene var sydd av Guri Thon og Borghild Dahle.

Antependium, ull. Vevet i grått og rødt med korsmotiver. Gitt av lærer Mons Brunhjell og hustru til minne om deres foreldre.

Messehagler. Messehagel fra DNH, rød lin og silke. Kors av gullbånd og gull-lisser på ryggen, stolpe med korsmotiv på forsiden. H. 112 cm, br. 105 cm. Fire casulaformede messehagler fra 1994, hvit, grønn, fiolett og rød. Serieprodusert gjennom Kirkelig Kulturverksted, tegnet av Rigmor Bové.[11] Alle vevet i samme stil, med gaffelkors på ryggen og stolpe på forsiden. H. 100 cm, br. 61 cm.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

To stykker, begge støpt av O. Olsen & Søn, Nauen 1937. Innkjøpt for pengegave. Innskrift på begge: ”Gaave fraa Nils Gulliksen Leite fødd 10 XII 1851- Død 2V 1935”. a) ”Æra vere Gud i det høgste”. Diam. 81 cm, h. 77,5 cm. b) ”Fred paa jorda”. Diam. 69 cm, h. 63,5 cm.

Nummertavler

Utført av Knut Ø. Rudi. To stk. Kronlist med lite gavlmotiv på midten. Fylling i profilert ramme og delt av profilert midtlist. Farver: Sort midtfelt, blå ramme, lister i grårødt, svart og gull.

Møbler

Fire brudestoler med skåret akantus på rygg og bindingsbrett. Skåret av Knut Ø. Rudi. Rødt ullstoff på rygg og sete. Malt gråblå. Gitt av Dale og Midtre Hegge Bondekvinnelag.

Blomstervaser

Blomstervaser, to stykker, sølv, til minne om Nils Arne Hedalen, død 14 ½ år gammel. Th. Marthinsens stpl. Gitt av sambygdinger. H. 22,6 cm.

Kirkebøsse

Kirkebøsse, smidd, ved vestinngangen. Kirkebøsse og offertine gitt av Olav O. Hedalen.

Diverse

I våpenhuset er opphengt to ridepisker, l. 85 cm og l. 62 cm, samt et høvre med utskåret akantus.

Kirkegård og gravminne

Kirkegård

Tomt til gravplass for nordre del av Hegge sokn ble innkjøpt 1900 og innviet 5. okt. 1902. Alt i 1920 viste gravplassen seg for liten og måtte utvides. Kirkegården ble utvidet på nytt i 1950-årene og senere i 1979.[12] Kirken er omgitt av kirkegården på alle kanter. Kirkegården er avgrenset med et hvitmalt trestakitt, med innganger fra mot syd og vest. Ved inngangen mot vest er det en overbygget port. Halvt inne på kirkegården mot nord-vest står det en overbygget port som ikke er i bruk. Det er gravplasser nord og syd for kirken.

Gravminner

Den første som ble gravlagt var Guri Torsteinsdtr. Lykken 6. nov 1902. På kirkegården er det en hel rad med barnegraver. Mange av støttene er av tre og formet som kors på postament. Noen har akantusmotiver. Innskriftene har vært utvisket på de fleste, men navnene Johan Olav N. Mørstad d. 1936 og Nils T. Mørstad kunne fremdeles leses. Senere er ialt 23 kors forsynt med navneplate av messing. På ett av korsene står det bare «K. Bergheims son 10,6,-26». Videre er det medlemmer av familier som ble evakuert fra Finnmark under krigen, som døde av tuberkulose og ble begravet her. En var Egil Pedersen, f. 1933, d. 11 01 1945. Her er trekorset erstattet av en stenplate.

Bårehus

Ved inngangen i syd er det et kombinert bårehus og service-hus, som i tillegg har rom for kirketjeneren. Bygningen er i en etasje med saltak i retning øst-vest overdekket inngangsparti mot vest. Veggene er murt av lettbetongblokker med utvendig kledning av naturstensheller. Den utstikkende gavlen er kledd med liggende bord. Saltaket er tekket med lappheller. Bårehuset ble finansiert ved innsamling og er tegnet av I. Robøle. Robøle var også ansvarlig for oppføringen av bygget.[13] Bårehuset sto ferdig til jubileet i 1982. På døren vidjespenning (Olavsspenning) smidd av O. Hedalen d.y.. Utvendige stolper utsmykket av Ingvar Skolte.

Innvendig er det en fløyformet, utskåret tavle, utført av Leif Koxvold i Oslo i 1980-årene. I de midtre tre feltene er gjengitt et forgylt kors mellom hvite skikkelser i skulderavskjæring, omgitt av innrisset hjerte. Fløyer med tekst på lyseblå bunn, a) «Da alt er meiningslaust stig frelsa fram av tru og von», b) «med bodskap om eit morgongry ein lovnad om nytt liv».

Kirkestall

Ved kirkegården sto det tidligere en kirkestall.[14]

Støpul

Til kirkegården som ble innviet i 1902 hørte det en klokkestøpul† som ble bygget av Knut Berg og Ola N. Bråten.[15]

Kilder

Utrykte kilder

  1. Riksantikvaren. Kirkeregisteret.
  2. Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren. Lidar kyrke, 1932-1982, usignert stensil.
  3. Soknepresten i Øystre Slidre. Løst dokument i kallsbok for Østre Slidre.
  4. H. Kvarving, Opplysninger innsamlet 4.10.1911 (bl.a. fra O.K. Alfstad 25.9.1911).
  5. Kirkedept. arkiv. Liste 21.12.1928. Innviet 2.12. 1932. Stensilert hefte med historikk, «Lidar kyrkje 1932-1982».
  6. Norges Kirker, NIKU. Utskrift fra Kirkedepartementets arkiv.
  7. H. Christie, Lidar kirke, Bygningsbeskrivelse 3.7.1986.
  8. S. og H. Christie, Dokumentasjon 1986.
  9. S. Christie, dokumentasjon 1998.

Trykte kilder

  1. K.O. Alfstad, ”Lidar kapell, Østre Slidre”, Valdres 29.11.1921.
  2. D. Myklebust, ”Stein, Ole Eriksen”, Norsk kunstnerleksikon, Bd. 4. Oslo 1986.
  3. S.J. Kolnes, Norsk orgelregister 1328-1992, Førdesfjorden 1993.
  4. Årbok for Den norske kirke 1998. Oslo 1998.

Bilder

Fotnoter

  1. Kvarving 1911.
  2. Lidar kyrkje, 1932-1982.
  3. Alfstad 1921.
  4. Alfstad 1921.
  5. Kirkedept. arkiv.
  6. Kirkeregisteret.
  7. Lidar kyrkje, 1932-1982.
  8. Lidar kyrkje, 1932-1982.
  9. Lidar kyrkje, 1932-1982.
  10. Kolnes 1993.
  11. Opplyst av M. Skrebergene og Kirkelig Kulturverksted.
  12. Lidar kyrkje, 1932-1982.
  13. Lidar kyrkje, 1932-1982.
  14. Lidar kyrkje, 1932-1982.
  15. Lidar kyrkje, 1932-1982.