Langset kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Langset kirke
FylkeAkershus fylke
KommuneEidsvoll kommune
ProstiØvre Romerike
BispedømmeBorg bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater60.407258,11.242597
FellesrådEidsvoll kirkelige fellesråd
Kirke-id023700201
Soknekatalognr03110104
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusListeført (etter 1850)


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie


Kirken ble bygget som anneks til Eidsvoll. Tidlig i 1850-årene ble planen om å reise en kirke i nordre del av prestegjeldet drøftet i kommunestyret. Ark. Chr. H. Grosch forfattet tegninger til en tømmerkirke, som fikk kgl. approbasjon 19. mai 1856, og kirken ble reist i de følgende år. Langset ble residerende kapellani ved kgl. res. 8. jan. 1876.

Kirken ligger ca. 10 km nord for hovedkirken på en høy sandrygg på østsiden av Mjøsa ca. 1 km nord for Minnesund. Den gamle kongeveien går øst for kirkegården nordover til Langset-gårdene, mens den nye riksveien følger en lavere trasé mellom kirken og Mjøsa. Kirkegården omgis av delvis torvtekket stenmur med inngang i øst. Inngangen har smijernsgrind festet til portalstolper av huggen granitt som bærer støpejernsvaser. Gravkapell på kirkegårdens nordvestre del.

Innhold

Bygningen

Kirken ble oppført overensstemmende med ark. Chr. H. Grosch's tegninger, og innviet 3. nov. 1859. Den har rektangulært skip, smalere polygonalt avsluttet kor og 2-etasjes våpenhus i vest som bærer takrytter. Fra korets 2 halvt østvendte vegger er polygonalt avsluttede sakristier bygget ut. Opprinnelig var det midt på skipets langvegger bygget ut korte tverrarmer som var overdekket med tverrstillede sadeltak. Tverrarmenes tak hadde raft i samme høyde som skipet, men tverrarmene var smalere enn skipet og hadde tilsvarende lavere møne.

Utvendig fremsto kirken som en korskirke, men tverrarmene var oppført i 2 etasjer, og første etasje tjente som forgang og var adskilt fra skipet med en vegg med 2-fløyet, gavloverdekket dør. Forgangen hadde inngang i øst og vest og trapper til annen etasje, som åpnet seg som galleri mot skipet. Tverrarmenes første etasje ble belyst av 5-koblede, 3-kantavdekkede vinduer i gavlveggene. I gavl veggenes øvre del satt et større, 3-koblet vindu med et bredere og høyere, 3-kantavdekket midtvindu som belyser annen etasje.

Tverrarmene ble revet 1891 og skipets langvegger ført ubrutt gjennom uten dør, men med 2 høye, slanke, 3-kantavdekkede vinduer av samme type som langveggenes 2 opprinnelige vinduer. Korets nord-, øst- og sydvegg har et høytstillet 3koblet vindu med 3-kantavdekninger. Østvinduet er nå kledd igjen. Koråpningens opprinnelige 3-kantoverdekning ble dekket av en vannrett nedfôring til rafthøyde, da interiøret ble forandret 1928-30 etter planer utarbeidet av ark. Arnstein Arneberg.

Kirken står på grunnmur av upusset granitt. Skip og kor er laftet opp av tømmer, mens våpenhuset er oppført av bindingsverk og utvendig kledd med kraftig, hvitmalt vekselpanel. Samme slags panel har ant. dekket kirkens øvrige vegger, hvis de da ikke sto uten kledning den første tiden. Det heter nemlig 1854 «Den foreslaaede Paneling saavel inden- som udenom, bliver, hvad Førstnævnte angaar, ikke at anbringe, og den Udvendige heller ikke førend om 4 à 5 Aar etter Kirken forøvrigt er færdig». Veggene har nå staffpanel som ant. ble satt opp da tverrarmene ble revet 1891. Innvendig har alle vegger vekselpanel. Gulvet i koret er hevet 3 trinn over skipets gulv og fortsetter inn i skipets østre del, hvor det danner podium for døpefonten på nordsiden og prekestolen på sydsiden. Takstolen består av sperrer og saksesperrer som hviler på sperreføtter og avstives av ett sett hanebjelker. Opprinnelig var himlingen av vekselpanel kledd under sperreføttene på hver side i skipet og under saksesperrene i rommets midtre del, men her ble det 1928-30 laget vannrett kasettetak, og under sperreføttene i sidefeltene ble det laget lignende kasettetak 1959. De 2 bindbjelker, som bandt langveggene i skipet sammen i rafthøyde, ble erstattet med strekkjern 1928-30. Takene er tekket med sort tegl. Våpenhuset har rektangulær vestportal som overdekkes av knektbåret sadeltak. Trappene til våpenhusets annen etasje, som har dører til galleriet, går mellom sideveggene og 2 par stolper som støtter takrytteren. Dens nedre del har platekledd pyramidetak som bærer den mindre, øvre del. Den høye, 8-kantede, kobberkledde hjelmen bærer spir med kule og fløy.

Interiør

Klokkerbenk ved korets sydvegg, prekestol på sydsiden med oppgang fra koret. Døpefont på korets nordside. Ved skipets vestvegg søylebåret galleri med orgel.

Interiøret fikk sitt nåværende preg 1928 da en del forandringer ble foretatt etter Arnstein Arnebergs planer. Ny himling ble lagt, altertavlen forenklet, knefallet omgjort, døpefonten og prekestolens fot fornyet.

Farver

Malerarbeidet utført av malermester Anders Stenberg som også foresto oppusning av interiøret til kirkens jubileum i 1959. Kasettetak i grått, lysegrått og hvitt. I fyllingene på hver side ble malt kristne symboler 1957 (alfa, omega, due, INRI, Luther-rose, treenighet, Manus Dei, kristogram, evangeliesymbol samt kors), og i kortaket «det nye Jerusalem» 1959. Korets vegger lyseblå, brystpanelet lyst grått. Skipets vegger gråhvite med lyst blågrått brystpanel. Inventar i perlegrått og blågrått med forgylte lister. I korets vinduer farvet, blyinnfattet antikkglass med glassmalerier i hvert av midtfeltene ved Borgar Hauglid 1941, i nord Jesu dåp, døperen Johannes og oppstandelsen, i syd slangen i ørkenen og gullkalven, Moses med lovens tavler og Abels offer.

Lys og varme

Elektrisk lys og oppvarming.

Inventar

Alter

Alter med enkle fyllinger i ramverk.

Altertavle

Altertavle, oljemaleri på lerret, forestiller Jesu dåp, kopi etter Tidemand ved O. A. Indseth 1872. Ramme med lav, 3-kantet gavl. Inntil 1928 hadde rammen kors på toppen og ornamenter i gavlen og på gesimsen. Farver: marmorerte pilastre, i gavlen et kors, for øvrig lyst blått, gammelrosa og gull. Tavlen ble iflg. innskrift forært av Anne Eldstad på Fremming 1877.

Alterring

Alterring fra 1928. Rund, lukket brystning med malt girlande. Lyst, grågrønt trekk på knefall og håndbrett, det siste med grågule silkedusker. Tidligere hadde alterringen dreiede balustre. - 2 knelepulter, rødt trekk med gullfrynser.

Døpefont

Døpefont fra 1928, søyleformet, malt perlegrå med lyseblått og gull. På skålens side med gull: «La de små barn komme til mig».

Korskille

Korskille, formet som lav skranke, fyllinger med gråblå marmorering.

Prekestol

Prekestol, 5 fag med rektangulær fylling i hvert. 4 av fyllingene har evangelister malt av Carsten Lien. Prekestolens bunn har malte akantuspalmetter i gråblått og dypere blått. Karm og lesepult har trekk som på knefallet.

Benker

Benker med smal, sveifet vange. Farver fra 1959: rustrødt med marmorerte fyllinger.

Galleri

Galleri understøttet av 12, derav 4 frittstående, stolper med 4-sidet kledning. Brystning av enkle, rektangulære fyllinger malt lyseblå i gammelrosa ramverk. For øvrig grått, noe hvitt og gull. På listen under fyllingene malt eggstav.

Orgel

Orgel, bygget av Rieger & Sohne, 4 stemmer, prospekt med piper i 3 felter med rundbuet overdekning. Pilastre med utskårne kapiteler. Nye farver: grått, gammelrosa og gull. Overført til gravkapellet.

Orgel, bygget av J. H. Jørgensen 1951, elektrisk. 14 stemmer, 2 manualer, 5 stemmer på pedal. Prospekt med imiterte piper, malt av malermester Anders Stenberg.

Maleri

3 presteportretter, a) G. G. Bovim, sign. W. F. 34 (Wladimir Friedrich), b) L. Foltmar, sign. Jan Millå, c) M. Hermanrud, malt av Jan Millå.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduk, hvit lin med brodert bord med kors flankert av knelende engler (sml. Gjerdrum). Forært av kirkeforeningen. Antependium, rød ull med vinranker brodert med grågrønn ull og gulltråd. - På midten Agnus Dei av applikert, gul silke og brodert Jesu monogram. Nederst gullfrynser. - Rød pute på alteret for alterbøkene.

3 messehagler, a-b) Rød fløyel med gullgaloner og kors, den ene fra 1800-årene, den andre fra 1947. c) Rød silke og lin, brodert kors og kristogram. Levert av DNH 1950.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

2 klokker, begge er iflg. innskrift støpt av A. O. Holte på Toten og forært av menigheten 1859. a) Diam. 86 cm. H. 63 cm. b) Diam. 73 cm. H. 54 cm.

Nummertavler

Nummertavler med lav, gavlformet topp, tidligere med malt innskrift i hvitt på sort bunn. Farver fra 1928: gråblå med forgylte lister.

Møbler

4 brudestoler fra 1942, barokkinspirert. På ryggbrettet kors og brennende hjerte, skinntrukket rygg og sete. Farver: blått med akantus i rødt og grønt.

Lenestol, klassisistisk type. Sortmalt med hvite striper.

Blomsterglass

2 blomsterglass, krystall med sandblåst fremstilling av Agnus Dei på de 7 segl (!), forært av kirkeforeningen.

Diverse

Tekstiler. Røde løpere i skip og kor. - Lyst grønt teppe i alterringen. - Rød-sort-grå-mønstret løper i midtgangen og opp foran alterringen.

Kirkegård

Kirkegården ble utvidet mot syd 1944, og samtidig ble den torvtekkede muren satt opp. Tidligere var kirkegården hegnet av hvitmalt sprossegjerde.

Gravkapell

Gravkapellet er panelt, har 3 vinduer med rundbuet overdekning på hver langvegg. Inngang i syd. Tegltekket sadeltak. Malt lyst gråhvitt.

Innredet og dekorert av Anders Stenberg i lyst grått, gråblått, gammelrosa og gull. Kor med flatbuet himling og teppe i f ond veggen. Pidestaller for blomster rundt katafalken.

Prekestol utført av Daniel Sollihøgda. Over inngangen galleri med orgel (tidligere i kirken, s. d.).

Gravmæle

Stenhelle over Hans Chr. Hemli, f. 1798 d. 1876.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Kirkedeptets arkiv 1855-1856.
  2. Formannskapets forhandlingsprotokoll 1852-60 (Kommunearkivet).
  3. Kallsbok for Eidsvoll påbegynt etter 1876 (Sogneprestens arkiv).
  4. Kallsbok (Res. kap. arkiv).
  5. Innberetning ved Finn Krafft 1954 (Antikvarisk arkiv).

Trykte kilder

  1. Nationen 16. okt. 1959.
  2. Vårt land 17. okt. 1959.
  3. Eidsvold blad 24. april 1957, 19. okt. 1959.
  4. Langset kirke 1859-1959. Utgitt av Langset menighetsråd 1959.
Bygningstegninger
  1. Bygningstegninger ved Chr. H. Grosch (Antikvarisk arkiv).

Bilder