Johanneskirken

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Johanneskirken
FylkeHordaland fylke
KommuneBergen kommune
ProstiBergen Domprosti
BispedømmeBjørgvin bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater60.388576,5.319401
FellesrådBergen kirkelige fellesråd
Kirke-id120101301
Soknekatalognr11060701
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusListeført (etter 1850)


Ellen Marie Magerøy, Hans-Emil Lidén


De første planer om en kirke på Sydnes i Bergen skyldes Jørgen Tormøhlen. I 1684 fikk han tillatelse til å reise en kirke på Sydnes, hvor han hadde bygget ut en industri. Han skulle ha patronatretten til kirken. Presten måtte være rett lutheraner og var underlagt biskopens inspeksjon. Kongen skulle stadfeste presteansettelsen. (Norske kongebrev III, hf. 2, 1684 29/7.) Hvorvidt det ble noe av denne kirkebygging, vites ikke.

Johanneskirkens prestegjeld ble skilt ut fra Domkirken ved kgl. resolusjon av 1/1 1885. I 1888 ble det avholdt arkitektkonkurranse om ny kirkebygning. 15 utkast innkom. Forfatterne til tre av utkastene − arkitektene Backer, Lowsow og Solberg − ble anmodet om å revidere sine utkast med tanke på å holde seg innen den oppsatte økonomiske ramme. Arkitekt Herman M. Backers utkast ble til slutt antatt.

Kirken ble bygget på Sydneshaugen, med lengdeakse nordøst−sørvest. Koret ligger i sørvest, mens tårn og hovedbygning ligger i nordøst, mot byen. Derved kom tårnet til å danne et dominerende vestre endepunkt for en av byens viktigste akser: gateløpet fra Torvet over Torvalmenningen til Vestre Torvgate.

Ledelsen av byggearbeidene ble først overlatt arkitekt Adolf Fischer, men fra 1891 ble den overtatt av Hans Heinrich Jess. Grunnsteinen ble nedlagt 27/11 1891, og kirken ble innviet 15/3 1894. Den har 1250 sitteplasser.

Innhold

Bygningen

Kirken er oppført i nygotisk stil av glassert tegl på granitt sokkel. Den er en enskipet langkirke med korsarmer. Korsarmene og koret er polygonalt avsluttet. Koret er omkranset av kapell- og sakristitilbygg. Det åpner seg i full bredde mot skipet. I nordøst har kirken et 61 m høyt, aksialt plassert, kvadratisk tårn i fire etasjer, flankert av mindre trappetårn. Tårnmurene trapper inn for hver etasje og ender i spisse gavler som bærer en spiss, åttesidet koppertekket hjelm med lysarker. Avtrapningene er skråavdekket utvendig.

Tårnhjørnene er forsterket med avtrappede støttepilarer som øverst er utformet som små tårn med selvstendige hjelmer. Trappetårnene som flankerer hovedtårnet har også fire etasjer. Tre av etasjene er murt i forband med tårn og skip, mens øvre etasje er frittstående. Tårnfoten og annen etasje har kvadratisk grunnplan, mens de to øvre etasjene er åttesidede. Tårnene krones av spisse, åttesidede hjelmer med lysarker.

Også i hjørnene mellom kor og korsarmer er det åttesidede tårnoppbygg. Disse er murt i forband med kirkens veggmurer så bare tre av sidene står fri. Kirkens murverk er rikt artikulert med lisener, bånd av sortglassert tegl, og gesimsfriser båret av blindbuer.

Apsidehjørnene er forsterket med lisener. Tilsvarende lisener deler skipets langmurer inn i tre fag. Et fremskytende høyt sokkelparti som også har vinduer og døråpninger, gir kirken et preg av å ha to etasjer. Innvendig er sokkeletasjen markert av en malt sone over en trebrystning. Sonen går opp til gallerinivå.

I tillegg til kirkens hovedportal i tårnfoten har skipet 2 motstående portaler i langmurene. Korsarmene har innganger i sørvestmurene fra trappetårnene, korresponderende med galleriinngangene. Koret har motstående innganger i sørøstre og sørvestre mur til henholdsvis kapell og sakristi. Også trappetårnene som flankerer hovedtårnet, har innganger. Fra trappetårnet fører dører inn til skip og tårnhall, og fra tårnhallen fører en tredelt inngang inn i skipet. Tårnfotens portal er utformet som en gotisk flertrinnsportal − de øvrige døråpninger har enkle stikkbuer. Skipets langmurportaler er innvendig kronet av gavl (vimperg) og fialer av tre.

Skipet har 3 par vinduer, koret 5 vinduer, og tverrarmene 3 vinduer hver − alle store og spissbuede. Tårnets annen-etasje har et stort spissbuet vindu mot nordøst, mens tredje etasje har grupper på tre lansettvinduer på tre sider. Fjerde etasje (klokke-etasjen) har høye, tokoplete, spissbuete lydglugger på alle fire sider.

Kirkens tak er konstruert som et sprengverkstak med hovedsperrebind bestående av sperr, hanebjelke og 3 sett stikkbjelker. Av disse bæres de to øvre sett av knekter etter hammerbeamprinsippet, mens nedre sett i skipet bæres av veggmuren og frittstående tresøyler; i koret og tverrarmene av veggsøyler eller konsoller. Konstruksjonen er sikret av jernstag mellom nedre sett stikkbjelker. I apsidene og krysset stråler disse stagene ut fra rommenes midtpunkter. På stikkbjelkene er lagt opp åser som støtter sperrene mellom hovedbindene. Sperrene bærer dobbelt sutak tekket med skifer.

Takkonstruksjonen bærer en knekket himling bestående av et dobbelt lag liggende, profilerte bord båret av åser og sperr. Himlingen er hengt opp i stikkbjelkene og en midtre hengbjelke fra takets mønsås. Mellom hovedbindene er det mellom himling og yttertak bygget spissgavlede lysarker med koplede, spissbuede åpninger i himlingen. Disse korresponderer med vinduer i utvendige takarker.

Over krysset står en liten koppertekket takrytter.

Kirken har bord gulv på bjelker, bortsett fra tårnfoten som har hvite marmorfliser. Korgulvet ligger 3 trinn over gulvet i skipet.

Interiør

Alter i sørvest. Døpefont på korets sørøstre side, prekestol på hjørnet mellom kor og nordvestre korsarm. Gallerier i korsarmene og lengst nordøst i skipet, mot tårnmuren. Orgel på galleriet i nordøst.

Farger

Interiøret domineres av mørkebrunt (oljet/beiset) treverk i tak, gallerier, benker, brystpanel og gulv. Murene er hvitmalte med vannrette bånd i blått, gult og rødt. Murenes nedre del, opp til gallerinivå, er over brystpanelet inndelt i felter med diagonalt rutemønster som innrammer kors og akantusløv i svakt relieff, malt i beige og mørkt brunt. Inngangshallen i tårnfoten har hvitmalte murer med gråmalt, spissbuet blindbuefrise som går ned på gotiske halvsøyler.

Hvite marmorfliser på gulvet, mørkt brunt bjelkeloft.

Glassmalerier

Alle store vinduer i kirken har buefelt som er dekorert med blomster og akantusløv innskrevet i sirkel- og passfigurer. Fargene er klare og sterke: røde, blå, gule og grå. De 3 vinduene i korapsiden har i hovedfeltene et stjernemotiv i samme klare farger, mens de øvrige vinduers hovedfelt har et enklere stjernemotiv i lyst fiolett, blekblått og grått. Glassmaleriene er levert av firma Dr. H. Oidtmann & Co, Linnich, Rheinland.

Lys og varme

Opprinnelig hadde kirken sentralvarmeanlegg, idag elektrisk oppvarming i form av Eswa-anlegg i benkene og rørovner under benkene langs murene. Belysning: Opprinnelig gassbelysning. Elektrisk lys installert i gassarmaturen omkr. 1910.

Kapellets interiør

(sør for koret). Alter og alterring i øst. Døpefont i nordøstre hjørne, flyttbar prekestol i sørøstre. Et harmonium i sørvest. Høyt brystpanel ved alle 4 murer.

Farger i kapellet. Pussede, gråmalte murer med dekorative border i rustrødt, blått, lyst grønt, lys oker og hvitt på mørkere grå bunn. − Glassmalerier i kapellet. Alle de 8 vinduene har glassmalerier. Kantbord i rødt, blått, svart og gult med vinrankemotiv. Sikksakkmotiv innenfor i tonet glass i blekt rødt, blått og gult.

Inventar

Alter

Kirkens hovedalter er et rektangulært kassealter av furu. 336 x 119 cm. H. 121 cm.

Alter i kapellet. Fra ca. 1912. Av furu, sinket i hjørnene. Nyere parti nederst. Platen 120 x 48 cm. H. 96,5 cm. Over alteret en nyere baldakin av furu. Skjuler lysrør.

Altertavle

Altertavle formet som gotiserende ramme omkring et stort oljemaleri på lerret av Marcus Grønvold 1894: «Kristus i bønn». Stående Kristusskikkelse med foldede hender. Gulbrun kledning. Høylys over øvre del av skikkelsen. Mørkt, blågrått landskap, blågrå skyhimmel med lysstrime i horisonten. På predellaen svart felt med innskrift i fraktur: «Og aarle, der det endnu var ganske mørkt, stod han op, og gik ud og gik hen til et øde Sted og bad der. Marcus evang. 1.35».

Rammen er tegnet av arkitekt H.M. Backer og utført av snekker M. Isaksen. Av eik, spissbuet og kronet av en gjennombrutt gotisk gavl (vimperg) med krabber og korsblomst. Den flankeres av to diagonalstilte fialer med statuer av Moses og Aron (?) i bronsert gips. Mørk brun eik med forgylte ornamenter, delvis på rød bunn. Vimperg og fialer har blå oversider (tak).

Kneleskammel av tre, trukket med dyprød fløyel.

Kneleskammel i kapellet. Av furu. Stoppet og trukket med dyprød fløyel, med gullfrynser om øvre kant.

Alterring

Alterring, av furu, svakt buet, tvers over koret. Opprinnelig med dører ytterst på hver side mot veggene. Gjennombrutt med søyler som flankerer spissbuer. Håndlist og knefall stoppet og trukket med dyprød fløyel. H. 83 cm.

Alterring i kapellet. Av furu, tresidet, stumpvinklet. En stolpe ved hver ende har sylindrisk hode med halvkuleformet avslutning. Håndlisten hviler på stående bord med spissbuede åpninger mellom balustre. Treverket brunbeiset. Håndlist og knefall stoppet og trukket med dyprød fløyel. Langsiden 213 cm lang, kortsiden 127 cm.

Døpefont

Døpefont i nygotisk stil av A.F.W. von Hanno. Sandstein. Rund, kalkformet, med kort skaft og høy fot, omgitt av 8-sidet, søylebåret innfatning hvis sider er gjennombrutt av spissbuede åpninger med rikt gotisk bladverk. Fontens fot løper stjerneformet ut mot nedre del av innfatningssøylenes skaft og baser som den er forbundet med. Rund, bolleformet forsenkning for dåpsfat. Fonten er skadet, idet to av søylene er knekket. H. 92,5 cm. Diam. 91 cm.

Døpefont i kapellet. Fra ca. 1914. Bare treverket på plass. Av eik. 8-kantet. Overside med stort hull til dåpsfatet. Sidene har omløpende profilert list oppe og nede. I hver side en spissbuet fylling, portalmotiv. Beiset lyst brun, lakkert. H. 93,3 cm. Største diam. 63 cm.

Korskille

Korskille i form av lavt smijerns rekkverk hvor feltene mellom stolpene er dekorert med blader og blomsterklokker på smekre, opprullede stengler. Tegnet av arkitekt H. Jess. Bare på korets østside ved døpefonten. På tilsvarende plass i vest oppgang til prekestolen.

Prekestol

Tegnet av arkitekt Backer, utført av snekker M. Isaksen. Av eik, gotiserende, 8-sidet. I hvert fag spissbuer båret av gotiske hjørnesøyler. Fyllinger av stående, profilerte bord. Håndlisten stoppet og trukket med rød fløyel. Bunnen er formet som et gotisk hvelvanfang med ribber og krabber og hviler på en høy knippesøyle. Oppgang med smijerns rekkverk. Prekestolen er umak med forgylte detaljer.

Prekestolhimling

Prekestolhimling fra 1899, 8-sidet, flat, med gotisk buefrise i gjennombrutt arbeid rundt kanten. Den krones av en gotisk fial i gjennombrutt arbeide med krabber og korsblomst, støttet av 4 tynne strebebuer med krabber. Himlingen er umalt med forgylte detaljer.

Prekestol i kapellet. Av furu. Moderne, tresidet. Står på et podium. Håndlisten har flat overside. I hvert fag en glatt, spissbuet fylling i glatt innramning. Brunbeiset. Fyllingene lysere enn det øvrige. Stillbar lesepult. H. (med podium, men uten lesepult) 125 cm.

Benker og faste stoler

Smal vange med gjennombrutt utladning ved setet og gjennombrutt nedre del. Gavlformet topp kronet av trepass. Lukkede rygger med stående profilerte fyllingsbord.

Benker og stoler i kapellet.

Stoler i kapellet. Nyere. Horisontalt buet ryggbrett. Setet rett foran, rundet bak. Rygg og sete stoppet og trukket med blå skai. Rette ben uten sprosser.

Benk i kapellet. Enkel ryggbenk av furu. Brunbeiset. L. 234,5 cm.

Gallerier

Tverrarmsgalleriene har trinnvis hevet gulv som bæres av synlig trekonstruksjon.

Orgelgalleriet har tilsvarende utformning. Det bæres av skipets to nordøstre taksøyler samt to stolper, én på hver side av midtgangen. Mellom taksøylene er gallerifronten noe fremskutt.

Orgel

Bygget av Schlag & Söhne, Württemberg 1894. 43 stemmer. Modernisert 1967 av J.H. Jørgensen, Oslo. Orgelet fikk da to stemmer i tillegg og nytt spillebord. Gotiserende 5-delt orgelfront.

Orgel i kapellet. Harmonium.

Skulptur

To små krusifikser, ett i sakristiet, ett over døren inn til koret.

Maleri

6 presteportretter i sakristiet, malt av Knut Glambek, delvis etter fotografi. Oljefarger på lerret.

a) Ernst Fredr. Eckhoff (1895−96).

b) Christen Brun (1886−1906).

c) Theodor Dahl (1925−44).

d) Nils Joh. Hansen (1946−51) (usign., ant. K. Glambek).

e) Olav Ragnar Værnes (1951−64).

f) Olav Hagesæther (1964−68).

Alle bildene av samme format, 48 x 59 cm (lysmål). Profilerte gullrammer.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduker, alle hvite. a) Tilskåret så den følger alterbordets form. Bred bord i venetiansk søm på 3 sider. Tunget nederkant. Motiv i borden: Store medaljonger med kors og kalk, små medaljonger med blad og drueklase. L. 439 cm. Br. 172 cm. Bordbredde opptil 39,5 cm.

b) Tilskåret som a). På 3 sider bred heklet blonde med tunget kant. Motiv i blonden: Avvekslende kors, drueklase med vinløv, og kalk. Blondebredde 33 cm.

c) Skåret til som a) og b). Maskinknipling på 3 sider. Kniplingens br. 18 cm (noe reparert).

d) Skåret til som a), b) og c). På 3 sider dobbelt bord i applikasjon og broderi på en nettverksbunn. Motiv i bordene: Ringkjede med kors med ring, hjerte, drueklase og kristogram. Hver bord ca. 13 cm bred.

Alterduker til alteret i kapellet (syd for koret). Alle hvite. a) På 3 sider kantet med knipling.

b) Innenfor kanten hardangersømsbord på 3 sider.

c) På 3 sider hardangersømsbord med tunget ytterkant.

d) Påsydd bred bord i venetiansk søm på 3 sider. Tunget kant. Motiv i borden: Vinløv med drueklaser. Små hjulkors langs kanten. Bordbredde 38,5 cm.

e−f) To mindre duker med hullsømfald.

g−h) To ditto, med bord i venetiansk søm på tre sider. Motiver i borden: Kors og kalk i store medaljonger, blad og drueklase i mindre medaljonger, som på duk a) til kirkens store alter.

i−j) To ditto med kniplingsblonde på tre sider. Blondebredde 8 cm.

k−l) To ditto med heklet blonde på tre sider. Tunget kant. Motiv: kors og små firkanter.

Alterklede av dyprød fløyel. Festet med stifter rundt kirkens alter, til et stykke innpå baksiden. Inndelt i felter ved 7 vertikale gullsnorer. Gullfrynser nederst.

Alterkleder til alteret i kapellet. a) Av rød fløyel.

b−c) To like, av rød fløyel med gullfrynser langs tre av kantene. L. uten frynser 156 cm, br. 49 cm.

Pultklede på alterets lesepult. Av dyprød kordfløyel kantet med frynser i gyllen silke. På midten brodert Jesu monogram i tykksøm med gul silke konturert med gulltråd. − Pultklede på prekestolen. Lite og kort. Av dyprød fløyel med gullfrynser nederst. − Pultklede. Hvitt, med påsydd bredt gyllent bånd med røde border og tre firkanter med kors med røde konturer. (Ligger nedpakket siden 1971, hører sammen med messehagel f).

Kalkduker. a) 9 like av hvitt lin, med brodert kors i rødt med kontursting på midten.

b) 4 like, av hvit silke, med brodert kors i blekrødt på midten.

c) 3 hvite uten dekorasjon.

d) To like, av hvit damask, kantet med heklet blonde.

Duker. a) Lang duk av lyseblått lin med vevd bord langs kanten.

b) Hvit, kvadratisk, med brodert kors med brune kontursting ved 3 av hjørnene, kors og Jesu monogram i det 4. hjørne. Hullsømsrader langs kanten. 90 x 90 cm.

c) To like av hvitt lin med brodert kors i rødt med kontursting ved alle fire hjørner. Hullsømfald. Ca. 95 x 95 cm.

Diverse andre duker. To filerte brikker. Diverse håndklær.

Duk i kapellet. Liten, hvit, kvadratisk, med tunget kant. Broderi i hvitt på midten og ved kantene. Tykksøm, kontursting, utskurdsøm med knapphullsting. (Ligger på et lite bord, visstnok til særkalker.)

Messehagler. a) Av rød silkedamask, kantet med smale gullbånd. Motiv i stoffet: Kors med ring og stråler i runde felter, 8-bladsroser i mellomrommene. På ryggen kors av brede gullbånd inni et større kors markert ved smale gullbånd. Utfylling med broderte stjerner og tannsnittborder. På forstykket kors med korte tverrarmer, ellers som på ryggen. Brodert på fôret: D N H [Den Norske Husflidsforening].

b) Av fiolett lin. På ryggen i broderi og applikasjon kors med ring med stråler. På forstykket brodert sammenkoblet alfa og omega omgitt av en krans. Merket med bånd på fôret: «Den Norske Husflidsforening / OSLO (HUSFLIDEN) NORGE».

c) Av hvit silkedamask kantet med hvit silkesnor. På ryggen kors konturert med brede gullbånd. Korset har broderte motiver på hvit silke. I korsmidten Jesu monogram i medaljong, for øvrig vinrankemotiver i medaljonger, til dels med aks. Forstykket har stolpe i samme materialer som korset. De samme broderte motiver i medaljonger.

d) Av rødfiolett fløyel kantet med bredt og smalt gullbånd. På ryggen kors satt sammen av gullbånd. Korsarmene har ytterst brodert rosett og er omvunnet av en brodert tornekrans. På forstykket ring av samme materialer som korset, med brodert kristogram inni.

e) Av grønn silkedamask, kantet med grønn silkesnor. På ryggen kors med brodert Jesu monogram og vinrankemotiv med aks. På forstykket ring av gullbånd med brodert Guds lam i tornekrans.

f) Av hvitt stoff, blankt på vrangen. Casulaform. Rygg og forside har gaffelkors av bredt gullbånd prydet med firkanter med gullkors konturert med rødt. (Hører sammen med det hvite pultkledet som ikke er i bruk.) Fra firmaet De Ritis ifølge påsydd bånd. «De Ritts / ROMA. VIA dei CESARI, 48. VIA S. CHIARA, 38».

Messeskjorter, 4 stykker.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

To stålklokker hengt opp i bukk av jern. Klokkenes kroneplater er festet til svingbommene med skruer og muttere,

a) Største klokke. Innskrift på halsen: «Geg. vom Bochumer Verein in Bochum, Westfalen». På den ene side av korpus: «Johanneskirken, Bergen 1893». På den andre siden: «Dyrekjøbte menighed, kom til Herrens hus i fred. Lad min klare, dybe klang samle dig i bøn og sang». Diam.: 126 cm. H. 112 cm.

b) Klokke med følgende innskrift på halsen: «Geg. vom Bochum Verein in Bochum, Westfalen». På den ene side av korpus: «Min klokkeklang om tidens gang, dig minde at den beredt, kan altid stedt, dig finde». På den andre siden: «Johanneskirken, Bergen 1893». Diam. 88,5 cm. H. 81 cm.

Nummertavler

4 3-delte, kronet av spissbuer og vimperg med korsblomst og flankert av søyler på postamenter som går over i fialer. Tavlene svarte. Innramningen av oljet furutre. En liknende todelt nummertavle † er avløst av en nyere, helt enkel tavle.

Nummertavle i kapellet. Svart tavle omgitt av smal, glatt treramme. Tavlen er delt i to ved at trelisten danner to spissbuer øverst.

Møbler

I koret 8 høyryggede stoler av eik med sete og rygg trukket med moderne ullstoff. Ryggen krones av trepassfelt med innskåret kors.

I sakristiet 4 tilsvarende stoler samt et bord med rikt utskårne vanger i gjennombrutt arbeid.

Blomstervaser

To blomstervaser, sølv, ca. 1920. Slanke med konisk korpus og rund fot. Drevet blomsterdekor. Stpl. K.H. 830 S. H. 25,2 cm. Diam. fot 7,7 cm.

I kapellet a) To blomstervaser av sølv med konisk korpus og rund fot. På korpus et kors i drevet arbeid, omvunnet av en nyperosegren. Innskrift på foten: «GAVE TIL JOHANNESKIRKEN FRA ’KIRKEPRYD’ PINSEN 1952». Stpl. 830 S K. Hestenes. H. 33,2 cm. Diam. fot 16 cm.

b) Vase av plett, med drevet bord av blad og blomster. Innskrift «Til Jesus». Ustpl. H. 22,3 cm. Diam. 7,8 cm.

c) To like vaser av nysølv, stpl. NYSØLV 60 GR, sammenskrevet I og H i skjold. H. 22,5 cm. Diam. 11,5 cm.

Offerkar

Kirkebøsse i form av liten eiketres kiste med buet lokk. Rikt beslått med messingbeslag. Fast montert på bord med fire ben forbundet med tverrbrett. Defekt i bunnen etter innbrudd.

Diverse

Tekstiler. Gulvtepper. Mønstret gulgrønt heldekkende teppe i kor, midtgang og foran benkeradene i skipet. Gulvteppe i kapellet. Rødt, mønstret teppe innenfor alterringen.

Kilder

  1. Bergens kommuneforhandlinger 1870−1895.
  2. Opplysninger ved organist Myksvoll.

Bilder