Idd kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Idd kirke
FylkeØstfold fylke
KommuneHalden kommune
ProstiSarpsborg
BispedømmeBorg bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater59.086286,11.434731
FellesrådHalden kirkelige fellesråd
Kirke-id010100301
Soknekatalognr11040501
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusAutomatisk fredet (før 1650)


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie


Hovedkirke. Kjøpt 1723 av sogneprest Claus Wegener og hustru Mette Marie Treskow (kongeskjøter). Overtatt av menigheten etter Wegeners død (Top. Journ.).

Kirken er en middelaldersk stenkirke som ligger på Iddesletten ca. 5 km sydøst for Halden, rett vest for en bekk som faller ut i Iddefjorden. Kirkegården er utvidet flere ganger og fikk 1937 gravkapell på søndre del. Den er omgitt av torvtekket mur med port til kirkebakken nordenfor. Øst for kirkegården går en bratt skrent ned til bekken som her krysses av hovedveien Halden—Kornsjø. Kirken står på leirgrunn og etter jordskjelvet 1904, da kirkemurene slo revner, overveiet man å bygge ny kirke, da man fryktet at den gamle ville sige ut i bekken. Isteden ble kirken reparert og sikret på forskjellig måte; det ble bl. a. laget støttemur mot bekken, og kirken står nå temmelig godt.

Innhold

Bygningen

Kirken har rektangulært skip og uforholdsmessig langt kor, som bare er litt lavere og smalere enn skipet. Koret har ant. fått sin nåværende form ved en ombygning i senmiddelalderen. Skipet har vestportal og koret sydportal som er forandret. Skip og kor har hver et meget stort rektangulært vindu i sydmuren. Korets østmur har 2 vinduer som ble gjenmurt i 1730-årene, da den daværende eier, sogneprest Wegener, lot oppføre et tilbygg med sakristi og gravkapell. Tilbygget er murt av gråsten og har valmtak. Foran skipets vestportal står et våpenhus av tre med sadeltak. Skip og kor har tregavler. Midt på skipstaket sitter en 4-kantet takrytter med høy hjelm.

Murer

Murene er utvendig og innvendig pusset og hvitkalket i flere tykke lag så murkarakteren ikke sees. I 1945 ble ca. 6 m2 av skipets sydøstre hjørne og det tilstøtende parti av koret renset for puss utvendig. Skipsmuren har her meget jevn muring av grovtuktete granittblokker i jevn skiftegang, mens kormuren er murt av bruddsten og rullesten i ujevne skift med en del skorer. Kormuren er sprukket fra skipet opp til 20 cm og står i fortanning som viser at den har bundet inn i skipsmuren. Det samme er tilfellet på nordsiden hvor imidlertid sprekken bare er et par cm. Korets sydmur har i midtre parti et ujevnt sokkelfremspring, mens sokkelen for skipets sydmur, som ligger 15—20 cm høyere enn korets, er meget pent murt med jevnt fremspring på 10 cm. Murene i skipet er ujevnt tykke. Vestmuren, som er 1,85 m tykk nedentil, har innvendig dosering slik at den er ca. l,45 m oventil. Nord-, syd- og østmuren er 1,50—1,65 m tykke, mens kormuren bare er ca. 1,20 m. Derved blir koret, som utvendig er ca. 0,90 m smalere enn skipet, innvendig ca. 0,30 m smalere, og innerflukten for skipets og korets sydmur ligger på linje. Korets uforholdsmessig store bredde og lengde (mer enn ½ av skipets) tyder på at det er tilføyd senere. I samme retning peker forskjellen i materiale og muremåte. Kirken må opprinnelig ha hatt et mindre kor, og de dårlige grunnforhold har ført til at det i sen-middelalderen er erstattet av det nåværende. Kirkemurene er vistnok meget slett fundamentert (årsb. 1905, s. 331) og på den dårlige grunnen har de fått setninger og sprekker. «Muurmester Erland Eilertsen» reparerte murene 1693: «Kirckens Søndre siides Muur imod den væstre Kandt, hvor den var sprucken . . . saaviit fornøden giordtis bleven udtagen oc behørigen igien opmuuret. Desligeste Kirchens Nordre siides Muur imod de Østre oc Væstre Kandter, hvor den ligeleedis var beskadiget. Saa oc Sanghuusets muure nødiggiortis, samt Muuren ovenpaa som Muur Remmerne ligger, overalt af een behørrig Lieghed oc Fazon giort. .» (kirkestol 1691). Ved jordskjelvet 1904 åpnet de gamle sprekkene seg og er senere stadig pinnet ut og pusset. Korets østgavl heller ca. 30 cm utover på midten og er gjennomsatt med sprekker.

Korbue

Korbuen er ca. 3,70 m bred og har rundbuet overdekning. Buen har meget ukonsist 2-leddet vederlagsprofil murt av røde tegl og trukket i puss. Sidene er murt av bruddsten uten jevn avretning. Åpningen kan være laget samtidig med forandringen av koret. Skipets vestportal har innvendig og utvendig rette sider og trykket rundbueoverdekning uten markerte vederlag. Sidene og buen er murt av huggen granitt. Portalen mangler anslag. Den er ca. 5 cm videre i øst og overdekkes av tønnehvelv som stiger ca. 20 cm mot øst. Bunnen er lagt av moderne tegl og faller i alt 25 cm mot øst. I vestlivet sitter en rektangulær 2-fløyet fyllingsdør med rundbuet overlys. Korets sydportal har rette sider og rundbuet overdekning. Sidene er på samme måte som korbuens murt av bruddsten uten avretning. Buen er visstnok teglmurt. Åpningen er jevnt bred i hele murtykkelsen uten anslag og overdekkes av tønnehvelv uten markert vederlag. I innerlivet sitter en rektangulær dør med rundbuet overlys.

Vinduer

Skipets sydvindu har visstnok alltid vært skipets eneste lyskilde. I 1800-årene klages det over at kirken er mørk, og vinduet ble ant. utvidet i 1800-årene. Det er nå meget stort og har i ytterlivet rektangulær trekarm med midtpost og losholt og småruter. I 1951 ble den rette treoverdekning av teljet tømmer erstattet med betongplate. Koret har et tilsvarende, men noe lavere sydvindu. De er ant. utvidet samtidig, og har trekarm med midtpost og småruter. De gjenmurte vinduene i korets østmur har rette sider og rett overdekning. Bunnen er plan og ligger ca. 2 m over gulv. Innvendig er nordre vindu ca. l m bredt, søndre ca. 0,80 m, og deres innbyrdes avstand ca. 2,20 m. I ytterlivet er nordre vindu ca. 37 cm bredt, søndre ca. 32 cm, og sidene er dels murt av bruddsten, dels av røde tegl (6 X 12 cm). Åpningene sitter skjevt i muren slik at nordvinduets søndre smyg og sydvinduets nordre smyg vider seg sterkt ut mens de 2 andre smygene nesten går vinkelrett på murflukten. I 1665 var «Vinduerne i Coret ...» dårlige (rentek. pk. 15), og året etter ble et vindu i koret gjenmurt (kirkestol 1603, 1722). I 1701 omtales imidlertid de 2 vinduene bak alteret (bispeark, pk. 57 B). De ble dekket av østtilbygget i 1730-årene. Nå er nordre vindu gjenmurt i ytterlivet og søndre i innerlivet. Mellom de 2 vinduene ser det ut til at muren på innsiden har en gjenmurt, rektangulær åpning, ca. l m bred og l½ m høy med overkant i flukt med vinduene. Muren har imidlertid ikke merker etter denne gjenmuringen i ytterlivet, så det må eventuelt ha vært en nisje.

Tilbygg

Tilbygget i øst er fra 1735—37. Ved besikt. 1737 heter det: «. . . Ved østre Ende af Kircken Er paa Sogne Præstens, Edle Velærværdige Hr. Claus Wegeners Egen Bekostning opbygt Et nytt Sacrastie tilligemed et begrafelse . .» (stiftsdir. pk. 25). Tilbygget er murt av gråsten uten band med korets østmur. Det deles av en mur i 2 rom, og murene er utvendig og innvendig pusset og hvitkalket. Nordre rom var opprinnelig gravkapell, og søndre rom var sakristi for presten. Gravkapellet har teglmurt tønnehvelv. Det mangler vinduer, og eneste adkomst var gjennom en ellipsebueoverdekket portal med rettvinklet fals for dør inn til sakristiet. I 1800-årene var gravkapellet tatt i bruk som dåpssakristi, og 1881 ble det brutt åpning for dør ut mot øst (forhandlingsprot.). Den har rette sider murt av moderne tegl, og dens rette treoverdekning ble erstattet med støpt betongplate 1951. I 1904 ble det imidlertid innredet rom for dåpsbarn i våpenhuset, og døren mellom gravkapellet og sakristiet ble fjernet 1922. Samtidig ble gulvet senket slik at det nå ligger ca. 35 cm lavere enn korgulvet. I de utgravde massene ble det funnet knokler. Sakristiet har rektangulær, treoverdekket åpning til koret. Døren sitter i østlivet. Den har profilerte labanker og smijernsbeslag.

Våpenhus

Våpenhuset omtales første gang 1817 (visitasprot. 1817—21) og var 1821 så dårlig i tak og gulv at manglene «vanskelig kan af hjelpes, uden ved at nedtage det hele Vaabenhuus og opføre det fra Nytt af. Skal udføres til næste sommer». Senere har våpenhuset vært gjenstand for mindre reparasjoner (visitasinnberetn.). Bindingsverket fikk i slutten av 1800-årene utvendig kledning av staffpanel som i 1951 ble skiftet ut med brede over- og underliggere. Vestveggen har en 2-fløyet dør fra 2. halvd. av 1700-årene. Den er utvendig prydet med profilerte bord i kvadratmønster og har smijernsbeslag. Døren skal ha tilhørt et gammelt hus og være gitt kirken av Hafsrud (Smaal. Amtst. 17. okt. 1933). I 1904 ble innredet rom for dåpsbarn i søndre del av våpenhuset, som ant. da fikk sitt eneste vindu. Langs nordveggen går trapp opp til en åpning i skipets vestmur inn til galleriet. Himlingen i våpenhuset er lagt på loftsbjelkene. Gulvet ble lagt i 1840-årene og består av hellegang fra våpenhusets vestdør til skipets vestportal. På hver side av hellegangen er det kuppelstensbrolegning.

Tak

Taket over skip og kor var i 1600-årene dekket med tjærebredde spon som ble omlagt flere ganger. Takstolen hadde loftsbjelker lagt over murremmer, og sperrene bar troer som ant. var suet over hverandre. Denne takstolen var ant. middelaldersk. I takrytterens underbygning finnes en ca. 5 m lang bjelke med 12 X 12 cm tverrsnitt og sprettteljete sider som har tilhørt takstolen. I slutten av 1600-årene var taket meget skrøpelig, og 1695 laget tømmerbyggmester Hans Stoohl «et nyt sperreverck, saa oc indlagt nye Muur Remmer oc Bielcker over Kiercken oc Choret» (kirkestol 1691). Denne takstolen, som står ennå, har sperrer tappet ned i bjelkene som er lagt over murremmene. Sperrene understøttes på midten av innbyrdes avstivete aser, båret av kryssavstivete stolper fra loftsbjelkene. Takskjegget bæres av stikksperrer som er underkledd med kraftig tjærebredd gesims med karnissprofil. Den går også under sakristitaket. Fordi «. . Iche nu spaan er at faa i schougen der Om Kring» (bispeark, prot. 33, 1673), ble kirken 1701 tekket med røde tegl, som alle kirkens tak har hatt inntil de fikk sortglasserte tegl 1951. Bordtaket ble først lagt på sperrene 1701, da takstenene på grunn av vind «... derpaa ikke blive beliggende medmindre at Bordtrou der under blev lagt. .» (bispeark, pk. 57 B). Bordtaket er senere skiftet ut flere ganger, senest 1951, da alle kirkens tak fikk kledning av nye over- og underliggere. Skipet har på søndre takflate en liten, sadeltekket ark med vindu.

Gavlene hadde i 1600-årene utvendig bordkledning og tjærebredd spontekning (rentek. 1617, bispeark, prot. 33, 1688). Da taket ble laget nytt 1691, fikk gavlene kledning av brede over- og underliggere som ble rødbredd. Kledningen er bevart på vestgavlen under våpenhustaket. I 1844 fikk gavlene 2 strøk med sort oljemaling (forh. prot. 1838—1875). I slutten av 1800-årene ble de gamle overliggerne fjernet og gavlene kledd med staffpanel som ble malt lysegrå. Ved reparasjonen 1951 fikk gavlene igjen hvitmalt kledning av brede over- og underliggere.

Takrytteren omtales 1617 da «Niels Suensche Tornebøeger . . aff Nye samme Kierchestaarn med Bindingswerck inden och udenn till forferdigede . .» (rentek.). Det ser ut til å være en eldre takrytter som her fikk en omfattende reparasjon. Den fikk utvendig bordkledning som ble belistet og tjærebredd. Utover i 1600-årene forfalt takrytteren. I 1690 heter det: «Formedelst Tornet paa Kirchen dets store brøstfeldighed oc befrycktelig nedfaldelse, motte Klockerne nedtagis oc er opbyggit it nyt Stuphul hvor-udj Klockerne igjen er ophengt» (bispeark, pk. 57 A). Støpulen var et lite, trekledd oppbygg ute på kirkegården. Den ble imidlertid få år etter satt ut av funksjon, da tømmerbyggmester Hans Stoohl samtidig med ombygningen av taket reiste «. . it nyt fazonliig Torn» midt på skipstaket. Denne takrytteren står ennå. Hjelmen er 8-kantet, og de 8 gratsperrene står på en ramme lagt opp over de 4 hj ørnes tolpene. Disse er ført ned på et bjelkefundament over loftsbjelkene og støttes av skråstivere. Takrytteren fikk rødbredd bordkledning og lem i hver av de 4 veggene. Hjelmen ble øverst kledd med bly og bar spir med knapp og fløy av forgylt kobber. Klokkestrengene hang ned i skipet hvorfra det ble ringt (bispeark, pk. 57 B regnsk. 1715). I 1844 fikk takrytteren ny bordkledning som ble malt med 2 strøk sort maling (forh. prot. 1838—75). Omkring 1900 ble hjelmen sinkdekket. Veggene har hvitmalt listpanel som ble fornyet 1952. De 4 lukene er malt som blindvinduer.

Himling

Himlingen i skip og kor ble reparert 1663, men på grunn av lekkasje råtnet den, og 1688 heter det: «Kirchens oc Chorets Lofte oc eendeel Bielcker der under, seer slette ud . .» (bispeark. prot 34). Himlingen var altså lagt på bjelkene. Slik ble det også gjort 1691 da bjelker og himling ble fornyet. I 1880-årene ble bjelkene underkledd med staffpanel som ble fjernet i 1920-årene.

Gulv

Gulvet i skip og kor var dårlig i 1600-årene, og i begynnelsen av 1700-årene ble det reparert og delvis omlagt flere ganger. I skipet er nå benkevangene tappet ned i sviller på hver side av midt gangen, og gulvet er lagt av brede planker. Koret fikk nytt tregulv lagt på betongplate 1951.

Interiør og inventar

Døpefont på korets nordside, klokkerbenk i korets sydvestre hjørne, prekestol i skipets sydøstre hjørne, galleri langs skipets vestmur og det meste av nordmuren. Orgel på vestgalleriet. Elektrisk lys, ovnsfyring.

Av middelalderens inventar er bevart 2 krusifikser, en defekt Michaelsfigur samt en døpefont. Altertavle og prekestol med himling skriver seg fra midten av 1600-årene. Kirken var magasin for svenskene 1660 (Norske Magasin 1658—60). Da kirken ble solgt 1723, sto den «til nedfalls og inden till saae ud som Et øde Stæd, uden Golfv og Loft vill ej tale om Stoel stæder» (brev fra Wegener 1733). Omkring 1800 var kirken i god stand (innberetn.). Diverse forandringer ble foretatt i 1800-årene. Iflg. innskrift på altertavlens bakside ble kirken istandsatt 1834. Interiørrestaurering 1922 ved Domenico Erdmann. Gallerier og benker malt i overensstemmelse med gamle farver; dypgrønt og brunt med lister i sort og gull.

Alter

Alter, oppført på platting, middelaldersk, murt med sten og kalk. Senere innpanelt.

Altertavle

Altertavle† malt 1622 av Niels maler.

Altertavle, forært 1656 av Niels Olufsøn Dorph og Pernille Christophersdtr. Friis; furu og ekefinér. Snekker- og bilthuggerarbeide i 2 avd. forsynt med intarsia. Storfeltet flankeres av frittstående, vridde søyler med korintiske kapiteler. Kraftig, forkrøppet gesims. I toppstykket portalmotiv og fylling med oppstandelsessymbol (lilje over hodeskalle og knokler). Små dreide søyler på hver side. Brutt, søylebåret gavl med 3 dreide oppsatser samt bruskverk. Tidligere overmalt. Restaurert 1922. Trefarve med forgylt brusk, sortfernisserte søyler med forgylte kapiteler. Givernes navn og årstall på predellaen. I storfeltet nyere strie med innstiftelsesordene.

Alterring

Alterring† oppført tvers over korgulvet 1701. Iflg. opplysn. i Antikvarisk arkiv var alterringen rettvinklet. Muligens hadde den form som alterringen i Hvaler.

Rund alterring med dreide balustre, ant. fra 1834.

Døpefont

Døpefont, ant. sl. av 1100-årene (Kjellberg, s. 36); kleber, hugget av 2 blokker, sammenføyd i skaftet. Mgl. avløpshull. Kummen har siksakborder langs øvre og nedre kant, på midten bredt bånd i dobbeltslyng. På skaftet siksakbånd. Foten har store, innhuggete, konsentriske sirkler. Overmalt flere ganger. Renset 1922. H. 75. Diam. 66,5 cm.

Dåpshus† ant. oppført i 1600-årene. «For funten at fløtte og gulvet der udj at omlegge» (regnsk. 1701).

Korskille†

Korskille† ant. fra 1834. Oppført som lav skranke på hver side øst for korbuen. Inn mot midtgangen en lav, 4-kantet stolpe, med kule på toppen.

Prekestol

Prekestol† malt 1622 av Niels maler.

Prekestol «aff goed Eeg» anskaffet 1656 for 50 rdr. Dertil kom materialer («Eeg och adschillig Slags Træ») for 10 rdr. Snekkerens kost «paa It Aars thid imedens hand der paa Arbeidede» ble forært kirken, ant. av sogneprest Dorph som ga altertavlen. Ek og furu, snekkerarbeide, rikt utstyrt med intarsia. 4 fag. Frittstående, spiraldreide hjørnesøyler. Storfelter med bruskmotiv i belistningen. Eggstavmotiv og tannsnitt under den forkrøppete kronlist. I smalfeltene innskrift med intarsia. Øverst: SALIGE ER DE/SOM HØRER/GUDS ORD OC / BEVARE DET /, nederst: QVIVOS AUDIT ME AUDIT LUC : X / NITOR OPE P.C. DIVINA D.F. / NON HUMANIS MERITIS / ANNO MDCLVI (Den som hører eder, hører meg Luk. 10. Jeg støtter meg på Guds hjelp, ikke på menneskelig fortjenester.) Prekestolen var overmalt, men ble renset 1922. Naive malerier av evangelistene i storfeltene. Sortlakkerte søyler, forgylte lister, forøvrig trefarve. Prekestolen sto tidligere noe lenger vest men ble nyttet 1922. Samtidig ble oppgangen, som gikk langs sydmuren, anbrakt langs skipets østmur med et repos i sydøstre hjørne. Oppgangen har fyllinger med rik intarsia. Til prekestolen hørte opprinnelig en dør† som ble reparert og gjenoppsatt etter at den var blitt nedrevet 1691 (regnsk.). Mellom prekestolen og himlingen er det et veggfelt med bosser og listverk. Himlingen 6-sidet med kraftige hjørnekonsoller. Vid, forkrøppet kronlist. Frise med innskrift i intarsia: DET ER EDERS FADERS AAND SOM TALER I EDER MATH. X. På kronlisten stående bruskplater. På undersiden innforing hvori opphengt utskåret, forgylt due.

Gallerier, benker og stoler

Et galleri oppsatt i vest 1620—21 (regnsk.). Det var båret av 4 «oppstandere» (ant. identisk med de nåværende bukker), forsynt med stoler og malt av Niels maler. Oppgangen gikk tidligere inne i kirken (årsb. 1905, s. 330), men er i nyere tid lagt gjennom våpenhuset. Nordgalleriet skriver seg muligens fra 1700-årene. Opprinnelig gikk det helt frem til skipets østvegg. Det hviler på 4-kantete stendere og frie stolper. Tilsvarende stolper er anbrakt under vestgalleriet, dessuten har galleriene fått ens brystning med enkle fyllinger, og rikt profilert sokkellist og kronlist. Farver: dypgrønt, brunt, svart og gull.

2 stoler † med himling «till Herre Folckh at Staa udi» oppført 1623—25 (regnsk.). 3 nye stoler† oppført av «3½ tylter goede Danmarckis deeller» 1627 (regnsk). I 1673 omtales stolene † og gulvet i kirken som «Heel forfalden». I 1723 sto kirken uten stolesteder.

Nye stoler ble bekostet av kirkeeieren.

Benkene er festet til felles sviller, de ble noe forandret i 1800-årene, men fikk sitt nåværende utseende 1922, da de også ble malt i overensstemmelse med galleriet.

På loftet sto 1923 en gammel benk med rett rygg, med 2 fyllinger. Rette vanger med malt nummer (12) øverst på den ene. Farver: hvitmalt med gråsorte lister på rygg og vange. H. med fotstykket 94, l. 117. Vangens br. 20 cm.

På loftet fantes likeledes rester av gammel benkedør, den hadde ramverk med rankeformete smijernsbeslag, ant. fra 1700-årene. H. 118, br. 80 cm.

Klokkerstol, ant. fra 1834. Hadde opprinnelig funksjon også som korskille (s. d.). Ble stående urørt etter at skilleveggen i nord var fjernet, men er trukket noe tilbake.

Klokkerpult fra 2. halvd. av 1800-årene.

Klokkerstol (s. d.) innrettet i forbindelse med korskillets søndre del. Ved restaureringen ble stolen og skranken trukket noe tilbake fra koråpningen. Den nordre skillevegg fjernet før 1922.

Skriftestol † oppsatt 1629 og 1701. Brudestol† oppsatt 1629.

På nordgalleriet sto tidligere en fogedstol†. Et vindu † fra stolen lå tidligere på galleriet over hovedinngangen.

På loftet ligger del av en overligger med hull for inntapping av bærestolper. L. 226 br. 26,5 cm. Opprinnelig malt grønn. Har ant. tilhørt innelukket stol.

Orgel

Orgel, 4 stemmer, Olsen & Jørgensen, Chra. 1897.

Skulptur

Krusifiks. Ant. fra 2. halvd. av 1200-årene; tornekrone med innsatte nagler. Øynene har markerte pupiller. Sirlig hår- og skjeggbehandling. Armene skåret av ett stykke og naglet til kroppen. Kraftig brystmuskulatur med innsatte brystvorter. Lendekledet festet med stor knute over høyre hofte. Høyre ben naglet over det venstre. Foten noe defekt. Krittspor i enkelte folder. Figuren uthult på baks. Mål 98 X 77,5 cm. Nytt kors.

Krusifiks. Ant. fra 2. halvd. av 1200-årene; hodet svakt mot høyre. Kransformet tornekrone. Småkrøllet skjegg. Armene skåret av ett stykke, inntappet fra baksiden. Lendekledet trukket opp på høyre side. Føttene festet over hverandre. Tornekronen, håret og skjegget forgylt på krittgrunn. Ny, rød maling i foldene. Kroppen sterkt overmalt. Figuren uthult på baks. Mål 64 X 54 cm. Nytt kors.

Michaelsfigur fra omkr. midten av 1200-årene; defekt. Hodet svakt mot høyre. Høyre arm løftet (har holdt spydet). 3-kantet skjold i venstre hånd. Står på dragen. Kroppen uthult på baksiden. Spor av rødt og grønt. H. ca. 137, br. ca. 28 cm.

«Itt lidet Træbillede» † (invl. 1673).

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

«Et forslidt alterklede» † (invl. 1603). Alterduk† av lerret (invl. 1673). «Et alter Klæde † noget bestychen oc syet som obr. Wisborg til Kirchen haver foræret» (invl. 1688). «2de Damasks alterduge † den eene given af Jens Frost den anden af Lars Aas in A0 1704». Alterklede † forært ca. 1760 av «Madame Peder Blixes» på Ystehede (Top Journ.).

Antependium (fra 1922); mørkeblå fløyel med brede gullgaloner.

2 alterduker; en av lin med hardangersøm, en av grågul silke med sort broderi og silkefrynser.

Kalkklede† «Syd Ronden Om med Sort silche til at legge Ofuer Kalch och Disch» (invl. 1673).

Messehagel †, «guel fordeelt med grønd,» omtalt som utslitt 1603. Messehagel † av «blaat Plødts med Rødt Plødtsis Kaars udj och Sølff Pussementer om» (invl. 1673). Messehagel † av hvit «brocheret Damask med Sølv og Blomster af forskjællige Farver», gitt av Claus Wegener ant. ca. 1730. Messehagel †, gulgrå fløyel med sølvborder (invl. 1899).

Messehagel fra 1876; sort fløyel med sølvgaloner og kors. 2 messehagler; rød fløyel, en fra 1844 med vertikalbånd over brystet og sølvgaloner, en med kors og gullgaloner.

Messehagel; rød ull med broderi. Den Norske Husflidsforening 1949.

Messeserk† stjålet 1682, en ny† anskaffet av en svensk lensmann. Messeskjorten† fikk nye ermer av klosterlerret 1697.

Messeserk† av «Slesen» lerret anskaffet 1707.

Messeskjorte † forært av Claus Wegener ant. 1720-årene. Messeskjorte † forært før 1762 av sogneprest Ulrich Friderich Schønnebøll (Top. Journ.).

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

2 klokker † i tårnet (invl. 1603) omtalt 1762 som «middelmaadige». Den minste nesten ubrukelig etter ringning ved Fr. V's død.

Klokke † anskaffet 1819 ved subskripsjon «blandt de Conditionerede Familier». Støpt av Borger Riise (invl. 1899), nedtatt 1907.

Klokke, øverst innskrift i ornamentbord: «Støbt af Nils Knudsen Dahl i Ramnes sogn ved Tønsberg 1845». Diam. 62. H. 60, uten krone 48 cm. Klokke støpt av O. Olsen & Søn, Nauen. Gave fra Jens Gimming 1907. «l liden Haand Kloche»† (invl. 1603).

Møbler

Møbler, «l beslagen Kiste † med dobbelt Laass» (invl. 1603).

Defekt kiste på loftet; malt brungul med røde tungeornamenter langs kanten.

Stol; renessansetype, sortmalt treverk, nytt trekk i rygg og på sete. H. 94,5. Sargens br. 45 cm.

Lenestol; regence. Høy rygg, utskåret toppstk., dreide bensprosser, bonet. Rygg, armlener og sete har trekk vevd i hakketeknikk. H. 120, br. 63 cm. Testamentarisk gave fra Anne og Bolette Andersen på Bøe 1943.

2 regencestoler og 2 nye kopier forært av Marie Aas 1922. Vase- og blomstermotiv på toppstk. og sarg.

Lenestol fra 1720—30 årene, sveifet ryggbrett, brukne lener, h-kryss med dreide sprosser. Overmalt. H. 103, sargens br. 56 cm.

2 rokokkostoler; sveifet ryggbrett. H. 101,5. Sargens br. 45,5 cm. 7 biedermeyerstoler; bjerk, dreid, sortmalt toppstk. H. 83. Sargens br. 43,5.

Empirespeil; furu og mahognyfinér.

Skap; furu, bondearbeide, malt rødbrunt, gult og grågrønt. Øverst: ASD 1828. H. 86,5, br. 57 cm.

Bord; bjerk. Platen 89 X 51,5.

kneleskamler; en med naivt korsstings broderi, en sortmalt med skinntrekk, overtrukket av sort plysj med gullgaloner.

Bøker

Luthers postill † kjøpt 1627—28. Alterbok † og ritual † kjøpt 1688. Graduale † kjøpt 1699.

Offerkar

Gammel pengeblokk med jernbeslag. H. 62, br. 23,7.

Almissetavler i Hovs saml.

Diverse

Skip. «Et lidet Skib, hængende omtrent midt i Kirken» gitt av Claus Wegener ca. 1730 (Top. Journ.); fregatt for fulle seil, Dannebrog over akterspeilet, vinduet på siden av akterhuset kan tas bort slik at man får se inn i en fullt møblert skipskahytt. I akterspeilet merket «F : Preus. S : H : Preus».

Sykebåre, kasseformet på 4 ben, lokket buet og trukket med grov seilduk. Ved hodeenden forhøyet og forsynt med luftehull. Tidligere hvitmalt.

Kirkegård og gravminner

I kirkegårdsmuren ligger en sten med innskrift «NCS/WB/1627». Kirkegårdsmuren omtales i 1700-årene som «en Graastensmuur, uden Kalk, 2 alen høj, i Grunden 2 og øverst l Alen bred» (Top. Journ). Rester av gammel rullestensmur funnet 10—12 m vest for våpenhuset. Kirkegården utvidet 1848 (forh. prot.) mot syd 1936, mot vest 1944.

Tiendebod† på kirkegården 1704.

Jernkors; dobbeltstøpt med gjennombrutte, utbroderte armender. Nederst på begge sider vinget genius. Reist over sogneprestene H. Aschehoug d. 1829 og W. H. Heiberg d. 1820. H. ca. 200 cm. Dobbeltplate av jern over ektefolkene Anders Nilssen d. 1849 og Isabella Dorothea Johannesdtr. Bjørnestad. Høy, grå granittstøtte fra 1846 til minne om Ole Svendsen Bakke som falt for fedrelandet 1716.

Gravkapell

Gravkapell oppført 1937. Orientert nord-syd. Pusset murbygning. Sadeltak. Vinduer med malt glass. Galleri med harmonium. Smijernskrone for elektrisk lys. 2 7-armete smijernskandelabre.

Diverse

Jordfestelsesspade † med utskåret «dødningehoved» (invl. 1899).

Kilder

Utrykte kilder

  1. Statsarkivet, Kirkestol 1603—1722. Regnsk. "(rentek.?) 1619—25, 1682—85 samt bilag 1693. Bispeark, prot. 33 og 34 (besikt. 1673 og 1688), pk. 57 A (regnsk. 1690—91, 1697, 1699), pk. 57 B (1701, 1707), pk. 28 (brev f ra Nedre Borgesyssel 1731—33, 1735), pk. 46—49 (prosteinnberetninger 1797, 1800—29),visitasprot. 1817—21. Stiftsdir. pk. 27 (kirkens forfatning 1801). Klokker B. Svendsens ms.
  2. Riksarkivet. Rentek. kirkeregnsk. pk. l d (1617), Akershusstift (1617—28), pk. 15 (besikt. 1665), regnsk. 1656—68. Prot. nr. 5 (kongeskjøter 1723). Norske innlegg 1793. Visitasberetn. 1820—21, 1836—37, 1840, 1842.
  3. Diverse. Formannskapets forh.prot. 1838—75, 1877—91. (Kommunearkivet.) Kallsb. (Prestearkivet.) Reidar Kjellberg: Døpefonter og dåpsskikk. Ms. Invl. fra 1899, samt innberetn. ved Domenico Erdmann 1920. (Antikvarisk arkiv.)

Trykte kilder

  1. DN I 368 (1360) Møte i «Idda kirkiu».
  2. Topografisk journal 1793—94, bd. 2.
  3. Årsb. 1855 (døpefont), 1905 (bygningsbeskrivelse av Peter Hofstad).
  4. N. Nicolaysen: Norske Fornlevninger. Suppl. 1903.
  5. Harald Bakke: Id herred. Fr.hald 1915.
  6. O. Forstrøm: Fredrikshald i 250 år. Fr.hald 1915.
Oppmålinger
  1. Grunnplan, 4 fasader samt langsnitt ved Peter Hofstad 1905, gjengitt i årsb. 1905.
  2. 5 blad ved Mads Wiel Gedde 1930, situasjonsplan ved Cato Enger 1943.
  3. 4 blad gravmæler ved Domenico Erdmann 1922. (Antikvarisk arkiv.)