Hval kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Hval kirke
FylkeBuskerud fylke
KommuneRingerike kommune
ProstiRingerike
BispedømmeTunsberg bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater60.267933,10.174506
FellesrådRingerike kirkelige fellesråd
Kirke-id060500701
Soknekatalognr11010202
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusIngen


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie


På Hvalshaugen ved Hval gård har det antagelig stått kirke i middelalderen (se forsvunne kirker). Ytre Ådal ble tillagt det nylig opprettede Ådal prestegjeld 1860. Samme år forelå kongelig resolusjon til å oppføre «... en Kirke paa Pladsen Hasalhaugen under Gaarden Hval og Hallingby efter et i copi vedlagte, af stadskonduktør Grosch udarbeidede og ved kongl. res. af 7. Febr. 1855 for Nedre Hedalens Vedkommende approberede Tegninger .. .». Kirken ble altså oppført etter de samme tegninger som arkitekt Chr. H. Grosch hadde utarbeidet 1854 for ny kirke i Begndalen, som sto ferdig 1859. Nes kirke i Ådal ble også bygget etter de samme tegninger og innviet 1860. Hval kirke ble innviet l. okt. 1862.

Kirken ligger ca. 22 km syd for Viker kirke på østbredden av Ådalselven der veien fra Hallingby går i bro over elven. Kirkegården er omgitt av hvitmalt stakitt. På dens nordre del ble et gravkapell innviet 1925.

Innhold

Bygningen

Kirkens skip har åttekantet grunnplan og overdekkes av åttesidet telttak som bærer høy takrytter. Takrytteren understøttes av 4 stolper fra skipets gulv. Inntil skipets østside føyer koret seg som et smalere, firkantet utbygg med samme vegghøyde som skipet. Korets sadeltak skjærer seg inn i skipets østre takflate. Et våpenhus i vest har samme vegghøyde og takform som koret. Inntil korets østside står et lavt sakristi med brudte østhjørner. Det fikk sin nåværende form etter en utvidelse mot øst 1962 etter planer utarbeidet av Arnstein Arnebergs arkitektfirma. Det tidligere, kortere sakristi, som inneholdt ett rom, hadde samme form med brudte hjørner. Det nåværende sakristi har rom for prest og dåpsbarn. Da dette ble bygget, ble et eldre tilbygg på korets nordside med rom for dåpsbarn revet.

Kirken er laftet opp av tømmer og tømmerveggene skal ha stått synlig opprinnelig. I 1902 skal veggen utvendig være blitt avstivet med strekkfisker og kledd med stående, hvitmalt panel. Innvendig var de synlige tømmervegger malt, men 1924 ble de panelt med rupanel over et brystpanel med slanke, stående fyllinger. Rupanelet ble trukket med papir og malt. Nord- og sydveggen i skipet har tre koblede vinduer, mens hver av skipets 4 øvrige vegger har ett vindu. Sideveggene i koret har to koblede vinduer, og vestveggen i våpenhuset har tre vinduer. Våpenhusets midtre vestvindu sitter over vestportalen og går opp i gavlen. Dette vindu har spissbuet overdekning og diagonalstillede sprosser. De øvrige vinduer har trekantavdekning og 4x5 ruter. I trekantfeltet oventil har de rombeformede ruter. Våpenhusets vestportal har rektangulær tofløyet fyllingsdør som overdekkes av spissbuet felt med sirkulært vindu. Langs våpenhusets sidevegger går svingtrapper opp til annen etasje med inngang til galleriet. Fra våpenhus til skip leder en rektangulær tofløyet fyllingsdør.

Skipet har 4 stolper som går fra gulv til tak og understøtter takrytteren. Stolpene har åttekantet tverrsnitt og hviler på postamenter. De 4 stolpene bærer også skipets tak, idet sperrene fra hvert av skipets 8 hjørner går to og to til nærmeste stolpe. Skipets tak har dessuten undersperrer som bærer himlingen, og undersperrene er lagt opp i stolpene på samme måte. Himlingen i skipet består således av 8 skrå felter, mens det kvadratiske felt mellom stolpene har vannrett kasettert himling. Koret har vannrett himling som er trukket med papir og malt. Gulvet i koret er hevet tre trinn over skipets gulv, og koret åpnes i full bredde mot skipet. I koråpningen står to frittstående stolper som korresponderer med de 4 stolper i skipet og flankerer inngangen til koret. De to stolpene deler koråpningen i tre, en bred, midtre åpning og en smalere på hver side. Åpningene har spissbuet overdekning.

Takrytteren har firkantet klokkestue med to trekantavdekkede lydglugger i hver vegg og er dekket av høy, åttekantet hjelm. Nedre del av den åttekantede hjelmen har loddrette vegger, som på foto fra ca. 1900 har gavlmotiver. Hjelmen er kledd med sink og bærer spir med kule og fløy med årstallet 1862. Kirkens tak er tekket med røde tegl.

Interiør

Prekestol på nordsiden med oppgang fra koret. Døpefont i koret ved siden av prekestolen. Vestgalleri med orgel. Oppgang gjennom forhallen i vest.

Farveutstyr

Opprinnelig hadde kirken rosa tømmervegger. I 1924 ble den panelt innvendig og trukket med maskinpapir som ble malt av Torvald Olsen Søhol. Korets vinduer fikk gult glass med malte, innfelte kristne symboler. I 1980-årene har kor og skip fått glassmalerier utført av Veslemøy Stoltenberg (innviet 1984).

I 1962 ble farveanvisning gitt av arkitektfirmaet Arnstein Arneberg: grårosa vegger, over vestdøren innvendig: «Salige er de som hører Guds ord og bevarer det.» Hvit himling, hvite søyler med forgylt vulst øverst på basen og forgylte kapiteler. Brystning med lysegrå overliggere og mørkere grå underliggere. Strekkfisker i lysegrått og mørkere grått. Himlingene i hvitt med kasettering over skipet i grått. Gulvet gråmalt.

Lys og varme

Elektrisk lys siden 1933—34, elektrisk oppvarming siden 1956. Ovner i skipet fjernet 1962.

Inventar

Alter

Alter med enkle fyllinger, malt med rødbrun treimitasjonsmaling.

Alterkors på postament, malt med hvitt og gull. På postamentet innskrift fra Joh. 6, 33. Henlagt i stallen.

Altertavle

Altertavle med maleri av oppstandelsen, kopi etter Adolph Tidemand ved C. Brun 1879. Gotiserende ramme, malt i grått, brunt og gull. På predellaen med gull: «Jeg er Opstandelsen og Livet Joh. 11, 25, 26.» Altertavlen var gitt av stortingsmann David Swensen, Skollerud.

Alterring

Alterring, rund, slanke, dreiede balustre, malt i gråhvitt med gull øverst samt nederst på skaftet. Knefallet trukket med skinn; før 1962 med rød plysj. Håndbrettet grått.

Døpefont

Døpefont, formet som dreiet søyle med 8-kantet fot og rund, profilert skål. Farver fra 1962: To nyanser av grått med gullstaffering. Døpefonten ble i 1924 erstattet av 8-sidet font (nå i gravkapellet) men ble gjeninnsatt i kirken 1962.

Prekestol

Prekestol, 6 fag med enkel fylling i hvert fag. Svungen, traktformet bunn på fot med kraftig kledning. Farver fra 1962: grått med staffering av lister i blågrått og gull.

Korskille

Korskillet har på sydsiden lav brystning med svunget topp. Brystningen har over- og underliggere på samme måte som brystpanelet langs veggene.

Benker

Benker med sveifet vange. Farver fra 1962; blågrå vange, ryggfyllinger i grått med lysere grått ramverk. Opprinnelig var benkene eketresmalt, men i 1924 fikk de nye farver.

Galleri

Galleri med bjelker som er lagt opp i veggen. Svakt buet front med slanke, dreiede balustre, hvitmalte med forgylt staffering.

Orgel

Orgel bygget av Filtvedt 1890. 9 stemmer: Bordun p, Bordun 16, Gemshorn 8, Baryton p, Fløite amabile, Doublette 2, Oktav 4, Principal 8, Oktav bas p. Prospektet har synlige piper i 4 spissbuede felter. Orgelet har nylig fått elektrisk belg.

Skulptur

Krusifiks, sølv, gitt til alteret av Hval kirkeforening 1962.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

3 alterduker av hvit lin a) med hardangersøm, b) med bred blonde, c) med bred filert bord, utført av Tordis Bergsund, motiv: Jesu monogrammer, duer, kors og vaser.

Alterklede, rød plysj med gullfrynser, i 1962 erstattet av antependium, gul lin med brodert tornekrone hvori 3 nagler, I.N.R.I. samt Alfa og Omega.

To messehagler a) rød plysj med gullbånd langs kanten og i kors på ryggen, b) rød silke, casulaform med gaffelkors av gul silke, brodert Lutherrose i krysset på forsiden, Jesu monogram og krone i tornekrone på ryggen. Beige silkefôr. Utført av Marie Larsen, Hønefoss.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

To klokker støpt av J. Warner &; Sons, London a) fra 1857, diam. 58 cm, h. 52 cm., b) fra 1861, diam. 78 cm, h. 68 cm. Begge har det engelske riksvåpen samt innskrift «patent» på siden. Helautomatisk ringeanlegg 1967.

Nummertavler

To nummertavler med dobbeltbuet topp. Hvitmalte med gullstaffering.

Møbler

Bispestol, dreiede ben og ryggstaver. På sargen utskåret Jesu monogram, på ryggbrettet kors og lam. Stoppet rygg og sete. Innkjøpt i Holland. Forært av fru Karen Berg.

6 stoler i pseudorenessanse med rødt plysjtrekk. Forært av fru Maja Løkke.

8 stoler, derav 6 med lener, i Arnebergklassisisme, gråmalte med gråblått stripet trekk i rygg og sete. — To stoler av Windsor-type.

Blomstervaser

To blomstervaser, sølv, stpl. J. Tostrup, Oslo, gitt av Somdalen kvinneforening 1939.

Kirkegård

Kirkegården, som er sterkt oppfylt, er utvidet mot vest og syd 1939 og øst og nordøst 1950. Den nye, lavere liggende kirkegård har torvtekket mur med smijernsport mot øst.

Gravkapellet av bindingsverk fra 1925. Glassruter fra G. A. Larsen.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Kirkedepartementets arkiv 1846, 1925, 1939, 1950, 1952. Liste 1860.
  2. Opplysninger samlet av sgpr. Nils Tingvoll 1962.
  3. Inventarliste ved sgpr. Thorbjørn Frølich 1900 (Antikvarisk arkiv).
  4. Muntlige opplysninger ved kirketjener Harald Skarderud 1965 (Antikvarisk arkiv).
  5. Farveundersøkelser ved Odd Helland 1962 (Antikvarisk arkiv).

Trykte kilder

  1. Hans Hegna, Ådal 1814—1914, Drammen 1957 s. 145, 146.
  2. Ringerikes blad 21. sept. 1962. (Hval kirke i Ådal 100 år).
  3. Andreas Gjerdi, Kirkene på Ringerike, Oslo 1973, s. 23—24.