Husnes (Kaldestad) kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Husnes (Kaldestad) kirke
FylkeHordaland fylke
KommuneKvinnherad kommune
ProstiSunnhordland
BispedømmeBjørgvin bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater59.867028,5.757955
FellesrådKvinnherad kyrkjelege fellesråd
Kirke-id122400601
Soknekatalognr10070602
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusIngen


Hans-Emil Lidén

Innhold

Bakgrunn

Kaldestad var eget sogn i middelalderen. Erlend, sogneprest til Kaldestad, nevnes i et diplom fra 1337 (DN I,249), og Kallðestaða sokn i et diplom fra 1342 (DN XXI, 66). Kirken er også nevnt i registeret, Bergens kalvskinn (s.7). Den lå på gården Kaldestad. Denne gården var delt i to bruk. Øvre Kaldestad var i 1647 kapittelgods, mens nedre Kaldestad ble eid av prestebordet i Kvinnherad. Opprinnelig var antakelig dette bruket prestegård for presten til Kaldestad. Kirken lå like i nærheten av det gamle tunet. Middelalderkirken† var etter alt å dømme en stavkirke. Kirken kalles allerede i 1600-årene for Husnes kirke. Husnes er også navnet på sognet og prestegjeldet som ble opprettet i 1967. Før den tid lå Husnes sogn under Kvinnherad prestegjeld. Husnes prestegjeld omfatter foruten hovedsognet Holmedal og Valen sogn som ble overført fra henholdsvis Skånevik og Fjelberg prestegjeld i 1967.

1600-talls kirken†

Før 1660 ble middelalderkirken på Kaldestad erstattet av en tømret kirke. Bemalte glassruter† i korvinduene med årstallet 1632 (se nedenfor) antyder at den nye kirken kan ha vært bygget da. I 1659 nevnes at man måtte bekle “Naabene (novene) paa dend søndre Siide med 2 huelffinger 9 Alen lang” og noen år senere (1662) at man “har ladet giøre 2 Huelffinger udj Chorit offuer Bielchehofderne”. Dette må bety at man hadde med en laftet bygning å gjøre. Koret, skipet (“Kirchen”) og tårnet nevnes ofte i regnskapene. Det gjør det rimelig å tro at kirken var av vanlig type med skip og kor og med vesttårn. Bendixen (1904) anfører at den i Kvinnherads kallsbok ble skildret av presten P. Herzberg “som en liden og trang træbygning, og i denne beskrivelse samstemmer alle, som har seet den”. Johannes Haktorson (i Husnes kyrkje minneskrift 100 år) angir at skipet var omlag 14 alen langt og 11 alen bredt, mens koret var 6 x 6 alner i kvadrat.

Kirkens tårn ble reparert i 1659. Det fikk nye “hue”, og det ble innsatt en stokk som fløyen ble festet i. Denne fløyen kan være identisk med fløyen som nå står på kirkegårdsporten. Den er trefliket og har innskriften IESVS ANO 1644. Fløyen var forært av almuen. I 1699 ble “de fremmeste Spirer (stolper) paa Kirchetaarnet” oppveiet. Ny beitski, ny svillstokk og ny tilje i døren ble innsatt. Tårnet ble reparert på ny i 1772. Hele tårnet ble ved den anledning “aftagen” og satt opp på ny.

Kirken fikk nytt tak i 1745. 3185 hollandske takstein ble innkjøpt fra Bergen. Fra nå av omtales stadig takstein som legges opp på taket. I 1789 foregikk en større reparasjon. Kirken ble oppskrudd og nye sviller ble lagt inn. Nytt sutak med rekter og lekter ble lagt opp og bygningen fikk ny bordkledning. Tidligere hadde kirken vært tjærebredt, men nå ble den malt. To ankere linolje ble innkjøpt fra agent Fasmer, og Bleg hvid, Sølver glet, Ooker, Engelsk Erde, Sinober ble innkjøpt fra Andreas Cold i Bergen.

I 1846 gjennomgikk kirken en ny hovedreparasjon som ikke spesifiseres i regnsk. I 1848 ble den malt. Kirkens vinduer med luker for, omtales stadig. I 1789 ble Glarmester Middelthon betalt for innsetting av nye vinduer. Det var tre vinduer i skipets sørvegg og to vinduer i nordveggen. Korets vinduer hadde malte glassruter med personnavn og årstall. Et vindu bar innskriften Hr. Powell Matzen, et annet Else Eriksdatter, begge med årstallet 1632. Povel Matzen Alstrup var sogneprest i Kvinnherad 1610-39. Else Eriksdatter var hans hustru. På to andre ruter sto “Hr. Claus Korn, Medtiener i Ordet til Quindheritz Præstegield 1686” og “H. Monsieur Christen Christensen, Fouged offuer Friherschabet Rosenthal 1686”. I Bergens museum skal finnes en malt rute med en fremstilling av kong David som spiller harpe (Bendixen 1904). En rute med en fremstilling av en engel er bevart i bygden (Minneskrift).

Interiør

Kirken sto åpenbart uten benker for menigheten frem til 1660-årene. Ved en synfaring i 1665 anmerkes at “Udj Kirchen Behøffuis 5 Stoeler paa Mandside och 5 Paa Quindeside, eftersom Kirchen er nesten tom for Stoele”. Dette til tross for at det i regnsk. 1662-64 anføres at man har “Ladet forferdige 13 Nye stoele udj Kierchen paa begge sider och En stoel udj Chorit”. I 1688 ble Johannes Snidker betalt for arbeid med “Choret, Funten og Stole”. Det ble videre betalt for et vindu i funten, for 26 dreiede piller og for hengsler til stolene i koret. I 1690 ble det bygget et nytt pulpitur (galleri). Dette ble forlenget med to korte sidegallerier langs langveggene i 1812 (Hertzberg). Kirken ble malt innvendig i 1797. Mads Hatteberg fikk betalt for “Arbejdet med at Opmale Kirchen, forbædre Gulvet, og en ny Dør udj Koret”. Nytt gulv ble lagt i 1801.

Inventar

1683 eide kirken en forgylt alterkalk og disk “med Hans Excellense Hr. Baron Ludvigh Rosencrantzis Waaben paa”, en slitt messehagel, en messeserk, ett alterklede, tre små messingstaker, ett messing bekken til funten, to klokker og en ny salmebok. Samme år ble en ny “blommet Mæssehagel” anskaffet. Den ene av de to klokkene var tidligere omstøpt. I regnskapet for Kvinnherads hovedkirke 1661-1667 står nemlig oppført at man har betalt Hr. Hans Mejer Klockestøber i Københafn for Husnes Kircheklocke i Quindherrid at omstøbe”. I 1693 ble messeserken forbedret og ny linning påsatt. Ny messeserk ble anskaffet i 1704. En almisseskuffe, malt av Hans Sager, skal ennå befinne seg i bygden (Minneskrift). I 1699 ble en ny “Kirkebog” anskaffet, i 1801 et nytt alterklede. I 1798 ble en ny fattigblokk med lås og beslag forarbeidet, og i 1803 ble en ny fattigpung med skaft og bøyle anskaffet. I 1812 eide kirken følgende utstyr: Den gamle alterkalk og disk, “et døbefat af Messing eller Kobber med Munchebogstaver paa”, et rødt kledes alterklede, en god alterduk, en rød taft messehagel med “sølv Kors og Trosser”, en god messeserk, to bly lysestaker med lysesaks, to klokker, en gammel alterbok av 1602, en bibel fra 1738, en Kingos salmebok, en Brochmands huspostil, en tavlepung med bjelle, en fattigblokk og en “Ryslæders Stoel”. I 1816 og i 1837 ble alterkalken istandsatt. Et par brudestoler og en messehagel ble skjenket kirken av Anders Rørvig i 1840-årene. Ifølge sogneprest Hertzberg hang det på veggen i koret to temperamalerier, ca. 2 alen i kvadrat, som fremstilte scener av Kristi liv. Det ene maleriet var oppdelt i 3 x 3 felter. “Endskjønt de er slet malede, formener jeg dog, at det er de saakaldte byzantinske malerier”, skriver Hertzberg. På dette grunnlag antok Bendixen at det dreide seg om rester av et antemensale (årsb. 1895 s. 23). Altertavlens hovedfelt hadde maleri av Nadverden og predella med skriftfelt. Innskriften var hentet fra Pred. 4,17 “Forvar din Fod,naar du gaar i Guds Hus. At holde sig nær for at høre, er bedre end at Daarene give Offer, thi de vide ikke at de gjøre ondt” (Minneskrift).

Kirkens prekestol står i dag i den nåværende Husnes kirke (se nedenfor). Den ene av kirkens klokker kan være identisk med en liten klokke som i dag henger i overbygget over porten inn til den gamle kirkegården på Kaldestad. Denne klokken har flat kroneplate med midtbue og seks bøyler, rundet hue og hals som er dekorert med rankefrise. Relativt slankt korpus som lader ut mot slagringen. Overgang korpus/slagring er markert av dobbel list. Diam. 38 cm. H. 42 cm. En kiste som ifølge tradisjonen skal ha vært brukt til å oppbevare alterkalk og messeklær i, er i dag på Sunnhordland folkemuseum, Stord. Stor, jernbeslått eikekiste med hanker i gavlsidene. Flatt lokk. Overmalt, ådret med malt innskrift “T.S. Kaldestad 1879” H. 40 cm. L. 70 cm. Br. 42 cm. Kat.nr. Sunnhordland f.m. 573.

Kirken ble revet i 1875, og materialene ble ifølge Bendixen brukt til en uthusbygning på øya Skorpo (Årsb. 1895 s. 23).

Kirkegård og gravminner

Den gamle kirkegården rundt Kaldestad kirke er bevart, men det er vanskelig å påvise hvor på kirkegården kirkebygningen har ligget. Kirkegården er tilnærmet kvadratisk, ca. 25 x 28 m stor, omgitt av en steinmur. Inngang i vestmuren med overbygget port med lukket gavl over og sveitserstils tak tekket med heller. I portloftet henger en klokke (se ovenfor) og på taket står kirkens gamle tårnfløy (se ovenfor). Kirkegården er nå ute av bruk, Den har en rekke eldre støpejerns gravminner samt hjulkors av kleber og enkle gravheller. To store gravheller uten synlige innskrifter ligger i kirkegårdsmuren.

Kirken fra 1874

Kirken på Kaldestad tilhørte eierne av Rosendal baroni frem til 1865 da den ble overtatt av kommunen. Allerede i 1864 ble tanken om å bygge en ny kirke tatt opp av biskop Hersleb Birkeland, men valget av tomt for den nye kirken voldte vanskeligheter. Eieren av den tidligere sorenskrivergården Onarheim, Chr. H. Lund, tilbød tomt på sin gård, men folk som bodde i søndre del av sognet protesterte og ville fortsatt ha kirken liggende på Kaldestad. Enden på striden ble at ny kirke ble oppført på Onarheim i 1873-74. Tegninger til kirken ble først utarbeidet av cand.theol. Andreas Grønning, men kirken ble bygget etter tegninger utført av J. Utne (Minneskrift). Byggmester var Askjell Aase. Kirken ble innviet 11. september 1874.

I 1960 ble den istandsatt etter planer utarbeidet av arkitektene T. Alvsaker og E. Vaardal Lunde. Fargerestaurering ble utført av maleren Johannes E. Rørvik. I 1974 ble kirken ombygget etter planer utarbeidet av arkitekt Peter Helland-Hansen.

Bygningen

Kirken ligger på gården Onarheims grunn i bakkehellingen mot stranden på sørsiden av Onarheimsvågen.

Den er riktig orientert, med koret i øst og tårn mot vest. Treskipet langhus dekket av et felles tak, med lavere, enskipet, polygonalt avsluttet kor. Opprinnelig var koret flankert av to sakristier med samme høyde og bredde som sideskipene, slik at langhustaket var ført like frem til korpolygonen. Utvendig fikk koret derved form av et kort, polygonalt utbygg.

I 1974 ble sakristiene åpnet så både de og den del av koret som lå mellom dem, ble trukket inn som en del av langhuset. Et nytt, polygonalt avsluttet kor ble bygget til øst for langhusutvidelsen, og et nytt sakristi ble anlagt på sørsiden av det nye koret. Langhusets lengde er økt fra 12.1 m til ca. 15.8 m. bredden er 10 m. Koret er 5 m bredt mens våpenhuset under tårnet er 4.8 x 4.8 m.

Bygningen står på en ca. 1 m høy grunnmur av tuktet gråstein som mot sør er gravd inn i bakken. Den er oppført av laftet plank, med unntak av koret som er oppført i bindingsverk. Takene er tekket med ruteheller, bortsett fra tårnet som har lappskifertekking. Utvendig har den liggende skarpkantet kledning uten lisener, gesimslister eller andre dekorative ledd. Innvendig deler fire par stolper langhuset opp i midtskip og sideskip. Stolpene korresponderer med upplengjer i langveggene som deler langhuset opp i fem fag. Sideskipene har flate bordhimlinger, mens midtskipet har tønnehvelvet himling. Midtskipsstolpene støtter langsgående bjelker som igjen bærer fire tverrgående bjelker, synlige under midtskipets himling mens de løper inn over sideskipenes himlinger men markeres av brede lister under himlingene. Mellom de tverrgåënde bjelkene står på hver side av midtskipshvelvet en rekke små, dekorative konsoller. Koret har flat himling.

Skipets tak har 16 sperrebind bestående av sperrer og hanebjelker. Tre av sperrebindene, korresponderende med de tre vestre stolpeparene i midtskipet, har sperrer, saksesperrer, hanebjelke og en nedre bindbjelke. Østre stolpepar, satt inn i 1974, har ikke tilsvarende sperrebind. Alle bærende ledd i takkonstruksjonen er av firsidet, telgjet tømmer som er sammenføyd på halv ved. Korets tak over loftet er utilgjengelig.

Gulv

Ved restaureringen i 1960 ble gulvene fundamentert på nytt, omlagt og slipt. De fremtrer i dag som trehvite, bortsett fra gulvet under benkene som ligger ett trinn over gulvet i midtgangen og er lakkerte. Korgulvet ligger to trinn over gulvet i skipet.

Vinduer, dører

Nordre sideskip har fem vinduer mens søndre sideskip har fire, idet dets østre vindusåpning ble gjenspunset pga. sakristitilbygget. Koret har vinduer i to av polygonsidene og et vindu i nordveggen, men ikke vindu i østre polygonside bak altertavlen. Vinduet i nordveggen er flyttet fra østre del av søndre sideskip i forbindelse med ombyggingen i 1974. Alle vinduer har spissgavlet overdekning. To poster og fire tverrposter deler vinduene opp i 15 fag med blyglassinnfattede ruter. Opakt glass i lyst blått, grønt og blekrødt. Vinduene hadde tidligere hengslede lemmer.

Hovedinngang i vest gjennom våpenhuset hvis vestinngang har en nyere tofløyet dør med overlys. Utvendig er inngangen skjermet av en konsollbåret, spissgavlet baldakin. Tofløyet fyllingsdør mellom våpenhus og midtskip. Enkle dører til sakristibygningen i korets sørvegg og lengst øst i søndre sideskip. Spor av de gamle sakristidørene i sideskipenes østgavler. Koret åpner seg mot skipet i full høyde og bredde uten noen form for korbue.

Våpenhus/tårn

Kirken har et toetasjes, spissgavlet våpenhus tekket med ruteheller. Tårnet, som er oppført i bindingsverk, reiser seg som en takrytter over våpenhusets tak, men er konstruktivt ført ned til grunnen ved hjelp av fire hjørnestolper som står inne i våpenhuset. Tårnet ble gjort to meter lavere i 1890. Slik det nå står, er det firkantet, relativt lavt med en vannrett drypplist i nivå med langhusmønet. Det krones av en spiss, åttekantet, inntrukket hjelm og spir bestående av kule, vindfløy med årstall 1873 og kors. Våpenhuset er innvendig panelt med stående, profilert panel (fra 1960). To store vinduer av samme type som kirkens øvrige, står i våpenhusets sør- og nordvegg, mens to mindre, likedannende vinduer står i vestveggen over inngangsdøren. Tårnet har lydglugger på tre sider.

Sakristi

Kirkens nåværende sakristi ble bygget i 1974 av betong med natursteins forblending utvendig. Det er delvis inngravd i bakken. Valmet, skifertekket tak med kraftig utspring. Sakristitilbygget inneholder preste- og dåpssakristi, toaletter og en gjennomgående gang med utgangsdører i øst- og vestvegg.

Interiør

Kor med alter og døpefont. Prekestol på hjørnet kor/skip på sørsiden av kirken. Orgelgalleri i vest.

Farger

Tidligere var veggene umalte, midtskipets hvelving blå og sideskipshimlingene hvite. Midtskipsstolpene var hvite med okergul fot. Prekestol og galleribrystning hvit. Etter Johannes Rørviks fargesetting har skipet lyst grågrønne vegger, hvite himlinger og trehvitt gulv i midtgang. Stolper og strekkfisker er grå med marmorering. Benkene og orgelgalleriets brystning er lyse grå. Midtgang og kor har bred, grå vevet løper med tre blå striper på hver side. Dørfyllinger i blått, grått og mørkere grågrønt enn veggene. Koret har laserte grønngrå vegger og grønngrå dører.

Lys og varme

Kirken fikk loddpiper og ovner i 1905. I 1920 fikk kirken elektrisk strøm. I 1960 ble ESWA-anlegg montert i benkene.

Inventar

Alter

Meget bredt kassealter i ramverkskonstruksjon med fire fyllinger i fronten.

Altertavle

Nygotisk. Stort andaktsbilde innrammet av gotisk rammeverk med svungen spissgavl kronet av kors og krabber mellom to fialer som flankerer alterbildet. Rammeverket er umalt. Alterbildet fremstiller Jesus som går på vannet og redder den synkende Peter. Jesus i blekrød kjortel og hvitt klede. Peter i blågrønne klær omgitt av opprørt grågrønn sjø med gråhvitt skum. Apostelene i båt skjæres av rammen på høyre side. Signert “Lars Osa 1892 Kopi efter Plockhorst”. Bendixen anfører at bildet er en kopi “efter det bekjendte billede af G. Richter (“Hilf mir, Herr”)”. Alteroppsatsen skal være laget av Ivar Moss, Ølve (Minneskrift).

Alterring

Sirkelformet. Flat håndlist med hylle for særkalker båret av balusterdreiede sprosser. Bred knelepute trukket med skai. Dyprød skai, guloker sprosser med sorte ringer, gråblå håndlist.

Døpefont

Åttekantet, med profilert fot og kum med utsparing for dåpsfatet i dekkplaten. Lasert og marmorert i lyst grønt, gult og rosa.

Prekestol

Tidligere sto en åttekantet prekestol med traktformet, åttekantet bunn båret av en midtstolpe i kirken. Denne prekestolen fra kirkens oppførelsestid, ble i 1960 avløst av prekestolen som sto i den gamle kirken på Kaldestad.

Sekskantet prekestol med fire sider av ulik bredde. Eik. Renessanse (ca. 1630). Flat bunn. Står på ny sekskantet midtpilar med stilisert base og kapitél. Stolen har storfelt og et øvre og nedre smalfelt. Stofeltet har portaldekor uten ramverksinnfatning. Portalmotivets vanger og bue er dekorert med dukatrekker, svikkelfeltene med rosetter. Avfasede hjørner med frittstående, dreiede søyler som øverst ender i profilerte topper med små spir. En tannsnittlist og en repstav skiller storfeltet fra øvre smalfelt. Dette har ranker i flatskurd. På hjørnene konsollmasker kronet med joniske kapitélvolutter. En tannsnittlist og stiliserte kymatier bærer utkragende håndlist.

En profilert list skiller storfelt og nedre smalfelt som har samme type rankeskurd som øvre smalfelt. På hjørnene konsoller prydet med rosetter og kronet av joniske kapitélvolutter. Profilert fotlist og smal, sveifet henglist med dreiede kuler under hjørnene.

Prekestolen er umalt, bortsett fra en tynn, laserende rosa farge på listverk. Marmorerte hjørnesøyler. H. fra underkant fotlist til overkant håndlist 126 cm. Sidebredder: 55 - 65 - 64 - 66 cm. Ingen himling.

Lesepult. Ny. Dreiet skaft, flat, rund fot.

Benker

1960. Høye,rette vanger kronet med inntrukket trekantgavl som er dekorert med halve rosetter. Lukkede benkerygger i ramverkskonstruksjon. Grått ramverk med lyseblå fyllinger. Benkevangene har blågrå fyllinger,grågrønt ramverk og listverk staffert med grått, rødt og gull.

Galleri

Galleriet bæres av vestre par midtskipsstolper, samt er par stolper utenfor dem på hver side. Galleribrystningen er delt opp i fem felt, korresponderende med avstanden mellom stolpene. Feltene er skilt av flate meklere. Hvert felt har ramverks brystning, åpen øverst med små, dreiede balusterformede sprosser. Staffert i blått, grått, hvitgrått, mørkere grågrønt enn veggene. Blå håndlist.

Orgel

Kirkens første orgel ble anskaffet år 1900. Det ble kjøpt fra Sandnes i Ryfylke (Minneskrift). I 1955 ble et hammondorgel montert i kirken. Kirkens nåværende orgel er fra 1977 og er levert av J.H. Jørgensen, Oslo. Det har 18 stemmer fordelt på to manual og pedal. Kombinert mekaniskl/elektrisk traktur. Orgelfronten har en tredelt midtre del med synlige piper av metall. Den flankeres av to frittstående lave tårn med trepiper.

Skulptur/maleri

Stort flossvevet billedteppe. Motiv: Leonardos nattverdsbilde. Usign. Henger på veggen lengst øst i søndre sideskip.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere

Paramenter

Antependium. Dyprød fløyel med forgylte metallfrynser nederst. Dekker alterets forside.

Alterduk. Lin. Bord i Hardangersøm. Rombeformede felt med kors omgitt av stjernemønster i svikkelfeltene.

Messehagel. a) opprinnelig purpurfarget - nå blekblå - fløyel kantet med gullbånd. Rødt bomullsfôr. Skjoldformet med svakt innsvungne sider. Ryggen er vesentlig lenger enn forstykket. Forstykket udekorert, ryggen har kors av brede gullbånd. H. rygg 100 cm. H. forstykke 85 cm.

b) Mørk grønn silke. Sort silkefôr. Skjoldformet, kort og tynn. Rund hals kantet med bord av forgylt metalltråd. På forstykket sirkelrundt felt med brodert kristogram i metalltråd. Ryggen har kors i samme utførelse.

c) Rødt, mønstret linstoff, gult linfôr. Rettsidet med rundede hjørner nederst, kantet med tynne gule lisser. Forstykket har mønstret stolpe med korte tverrarmer. Konturert med smale gullbånd som rammer inn siksakbord og gullbånd. Ryggen har kors i tilsvarende utforming. Mrk. DNH 1950.

d) Hvit silke med hvitt silkefôr. Skjoldformet, kort og tynn. Rund hals kantet med tynn, brodert gullenke. Forstykket har brodert jesusmonogram i gull, ryggen har brodert gullkors med trepassformede ender, kronet av brodert gullkrone. Sannsynligvis sydd av samme syer som sydde b).

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere

Klokker

Stålklokke med innskrift “Vickers Sons & cCo. Limited. Sheffield 1874. Patent cast steel 6056”. Diam. 66 cm.

Bøker

Bibel. København 1738. “Biblia. Det er den Gandske Hell. Skriftes Bøger. Efter den 1699 udgangne Huus- og Reyse-Bibel, København Udi det Kongelige WaysenHuses Bogtrykkerie, paa gode Venners Bekostning. Trykt af Gottmann Friedrich Kisel Aar 1738”.

Nummertavler

To enkle nummertavler på skipets østvegg på hver side av koråpningen. Smale lister som danner inntrukket spissgavl øverst.

Møbler

a) Stol. Tidlig 1700-tall. Åpen rygg med sveifet midtfjel og ryggstolper som øverst buer inn mot midtfjelen. Øverst på midtfjelen utskåret rosett. Sete med innbuet sarg prydet med midtrosett. Nytt, brodert setetrekk. Svungne forben med bladforsiringer. Serpentinerkryss mellom forben og ryggstolper.

b) Nyere kopi av a). De to stolene kan være de to brudestolene som Anders Rørvig ga kirken i 1842. De har dannet utgangspunktet for to moderne brudestoler.

Offerkar

Blokk. Tre. Rettsidet. Solide jernbeslag over lokk og forside med bøyle og hengelås. Lys gråblå med brunrøde, lyse, falmede kanter. Under låsen malt innskrift “Kollekt”. H. 45.5 cm. Planmål 18.5 x 18.5 cm.

Blomstervaser

To blomstervaser på alteret. Sølv. Konisk korpus med rund, flat fot. Innskrift på foten: “Husnes kyrkje 1960”. Ustpl.. H. 20.5 cm.

Kirkegård og gravminner

Kirken er omgitt av den stor kirkegård. Den ble utvidet med 1080 m2 i 1913. I 1966 ble den ytterligere utvidet med 20 dekar. Eldre gravsteder med karmer etc. er sanert.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Riksarkivet. Rentekammeret, kirkeregnskaper pk. 46-48.
  2. Statsarkivet i Bergen. Stiftamtmannen, boks 1733. Kirkestolebok l.nr. 121, 1683 – 1865.

Trykte kilder

  1. Diplomatarium Norvegicum, b. I.
  2. Bergens Kalvskinn, utg. av P.A. Munch, Chra. 1843.
  3. N. Nicolaysen, ”Antikvariske notiser”, Fortidsminneforeningens årsberetning 1887, Kra. 1888.
  4. B. E. Bendixen, ”Fornlevninger i Søndhordland”, Fortidsminneforeningens årsberetning 1895, Kra. 1896.
  5. B.E. Bendixen, Kirkerne i Søndre Bergenhus Amt, Bergen 1904.
  6. Johannes Haktorson, ”Dei gamle kyrkjene på Kaldestad”, Minneskrift, Husnes kirke 100 år, Rosendal 1974.
  7. Erling Vaage, ”Husnes kyrkje 1874 – 1974”, Minneskrift, Husnes kirke 100 år, Rosendal 1974.

Bilder