Hosanger kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Hosanger kirke
FylkeHordaland fylke
KommuneOsterøy kommune
ProstiNordhordland
BispedømmeBjørgvin bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater60.577305,5.474857
FellesrådOsterøy kyrkjelege fellesråd
Kirke-id125300201
Soknekatalognr10060601
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusAutomatisk listeført (1650-1850)


Hans-Emil Lidén

Innhold

Bakgrunn

Hosanger kirke var sognekirke i middelalderen. Kirke og prest er nevnt i Bergens kalvskinn (p. 58f.) og i DN IV, 188 fra 1329 hvor det sies at presten i Hosanger i likhet med presten i Gjerstad skal betale en halv mark sølv i pavelig avgift for seg og kirken. Dette brevet er utstedt i Hosanger av biskop Audfinn. Kirkesognet nevnes i DN XII, 63 fra 1334 og DN XII, 200 fra 1463. Etter reformasjonen var Hosanger annekskirke under Hamre frem til 1749. Da ble Hosanger prestegjeld opprettet med Seim, Mo og Flatekvål kapell i Eksingedalen. I 1881 ble Eksingedal skilt ut som eget sogn fra Mo. I 1885 ble Seim overført til Alversund. I 1967 ble Hosanger prestegjeld nedlagt. Mo ble overført til det nyopprettede Osterfjorden prestegjeld, mens Eksingedal ble overført til Bruvik. Resten av prestegjeldet ble lagt inn under Hamre. I 1975 ble Hamre og Hosanger, sammen med Haus og Bruvik, slått sammen til Osterøy prestegjeld.

Tidligere kirker†

Middelalderkirken i Hosanger var antakelig en stavkirke. Når den ble erstattet av en tømmerkirke er uvisst, men det må ha skjedd lenge før 1686 da kirken i Hosanger beskrives som ”en Tømmer Bygning, med et Taarn tillbygt, Inden till Malit och temmelig Vell flid, dens lengde 20 Al. Chorit 12 Alne i Kant, Mens Vdvortis er denne Kirche af mangell paa betimmelig reparation meget Brøstfeldig” (Stiftskriverens innberetn.). Taket over kor og skip måtte ifølge stiftsskriveren omlegges med nye bord og jorden graves vekk fra syllstokkene. Også tårnets sutak måtte fornyes. I den anledning anbefaler stiftsskriveren at ”de 4 Smaa Spir borttages”. Dette tårnet ble åpenbart bygget eller fornyet omkring 1660. I en revisjon av kirkeregnskapet fra 1664 anføres ”Noch Betaldt Magne Essen som hannemb Resterede paa hossanger Torns opbyggelse eftter Contracten 16 Rdr.” Antakelig ved samme anledning ble ”dend østre Kirchegafl Jndvendig forbedret med pløyet och hefflit bord” hvortil ble brukt halvannen tylft ni alen lange bord. I 1662-64 ble det bygget et galleri i kirken. Til det medgikk to 17 alen lange bjelker under gulvet, to ”tyche langaaser med standere”, 46 ”pillere” (sprosser), ”dertil en bielche offuen paa 17 allen huorudi pillerne staar”. Dessuten materialer ”til Windeltrappen”. I 1668-70 ble en stor steintrapp bygget opp til kirken. To store kirkeporter ”med døre for och Schur over” ble også bygget. I 1673 ble kirken som ”inden och uden er befunden heel brøstfeldig” forsynt med stormband. 16 ”treer som [vindus]Lugerne gaar udj” ble også anskaffet. I 1686 ble skipet og koret malt innvendig for 36 riksdaler. Allmuen bekostet 11 riksdaler, kirkeombudsmannen Magnus Esse 6 riksdaler mens kirken selv betalte resten.. I 1698 ble det lagt nytt gulv ”i funten” (dåpshuset), ”samt en Staf opsat under Pulpeteet” (galleriet). Samme år nevnes at panner opplegges på taket ”i steden for de af Winden sønderslagne”. Bordtaket var altså på det tidspunkt erstattet av et pannetak. I 1701 ble tårnhuen fornyet og i 1713 ble fire knær og opplengjer satt inn i skipet og i koret. I 1718 ble imidlertid ”opbygt eet Nyt Taarn paa Kirchen”. Tårnet måtte i 1720 ”Bebindes till Kirchen” med to 16 alen lange bjelker og hakebolter. I 1721 beskrives Hosanger kirke som ”een goed Tømmer Bygning, med eet Taarn fra Grunden opbygt, som det underste ligeleedes bruges til Waabenhuus. Derforuden er paa Nordre Siide eet lidet Waabenhuus af Stave Bygning. Over alt Pandetægt, Indvendig mahlet, og ellers i god Stand”. Koret var 13 alen i kvadrat, skipet 22 alen langt og 16 alen bredt. Tårnet var 8 alen i kvadrat og våpenhuset på nordsiden 4 alen i kvadrat.

Inventar

Ifølge kirkeregnskapenes inventarfortegnelser hadde kirken i 1661 en alterkalk og disk av forgylt sølv. Kalk og disk ble stjålet i 1678, og kirken hadde ennå i 1686 bare kalk og disk av tinn. En ny kalk og disk av sølv som veiet 35 lodd, nevnes første gang i 1689. De ble skjenket kirken av sogneprest Anders Garmann (se nedenfor). Et messingbekken i funten nevnes i alle inventarfortegnelser 1661-1721. Det finnes ennå i kirken (se nedenfor). Alterduk†, fløyels messehagel og messeserk† av lerret nevnes i 1661. En ny alterduk† og et rødt alterklede† ble skjenket kirken i 1689. Ny alterduk† nevnes i 1695. I 1661 sto to store lysestaker på alteret. I 1689 hadde kirken to lysestaker med to armer og pigg til vokslys (se nedenfor). To klokker† nevnes i alle inventarfortegnelser. Bøker†. I 1661 eide kirken en alterbok og en salmebok. Ny salmebok ble anskaffet år 1700. Etter 1705 nevnes ikke alterboken lenger i inventarfortegnelsene. Kirken hadde dessuten en jernbeslått blokk† og en fattigpung samt et timeglass†.

Kirken fra 1796

Den gamle tømmerkirken i Hosanger ble antent av lynnedslag og brant ned første juledag 1795. I løpet av 1796 ble en ny kirke bygget. Den var murt av bruddstein og hadde en enkel rektangulær grunnplan, idet kor og skip hadde samme bredde. I 1856 ble kirken besluttet forlenget mot vest, og i 1863 var arbeidet påbegynt idet ”alt grundmuren paa den nye tomt er fuldført i dybde af ower 8 alen med 9/4 alens tykkelse” (visitasmeldning). I 1865 var kirken ferdig utvidet med 12 alen. Kirken ble restaurert i 1962-64 etter planer utarbeidet av arkitektene Claus og Jon Lindstrøm. Arbeidet omfattet også byggingen av en sakristibygning på kirkens sørside.

Bygningen

Hosanger kirke og prestegård ligger på et nes innerst i Mjøsvågen på nordvestsiden av Osterøy. Kirken lå opprinnelig på en flate øverst på neset, men den utvidede del av bygningen ligger i et bakkehell ned mot sjøen. Kirken ligger 110o orientert, dvs. med sin lengdeakse 10o sør for rettvisende øst.

Enskipet, rektangulær langkirke murt opp av bruddstein. Koret er ca. 7,5 m langt øst-vest og ca. 9,5 m bredt, innvendig målt. Skipet er ca. 19 m langt og 9,5 m bredt. Innvendig og utvendig pussede murer som er ca. 1,3 m tykke uten strukturerende ledd som lisener, synlige sokler eller gesimser. Langmurene skråner svakt innover oppad. Gavlene er ikke murt over langmurenes gesimsnivåer. De to trekantgavlene er bygget av tre i bindingsverk med utvendig liggende og innvendig stående kledning. Over vestre del av skipet står et tårn av tre, og mot vestgavlen ligger et murt lite våpenhus med inngang på nordsiden. Kirken har tak tekket med teglpanner, tårnet en inntrukket, spiss, åttekantet koppertekket hjelm og spir med kule, hane og kors.

Tak

Takkonstruksjon. Taket bæres av sperrebind bestående av sperrer, saksesperrer samt en øvre og en nedre hanebjelke. Sperrene hviler på tverrgående stikkbjelker som ligger på doble murremmer. Sperre-endene har pålaskede skalker på yttersidene for å gi taket en utsvaiing nederst på hver side. Alle forbindelser er på halv ved, bortsett fra saksesperrenes undersider som står på nedre hanebjelke hvor den forbindes med sperrene. Koret har tolv sperrebind og skipet 23. De tolv vestre bindene i skipet står lengre fra hverandre – ca. 1 m – enn de øvrige bindene hvis avstander varier fra 65 – 80 cm, og angir forlengelsen av bygningen. Alle sperrebind er telgjet.

Takkonstruksjonen skjules av en tønnehvelvformet bordhimling som er hengt opp i sperrer og nedre hanebjelke. Korets himling har litt mindre radius enn skipets himling. Fire synlige tverrbjelker i skipet og to i koret binder takkonstruksjonen sammen. I tillegg kommer en tverrbjelke som danner øvre del av korskillet (se nedenfor).

Dører og vinduer

Kirken har inngangsdører med segmentbuer i skipets og korets nordmur samt en dør i våpenhusets nordmur. En nyere døråpning er brutt ut i korets sørmur i samband med at sakristibygningen ble bygget i 1962. Mellom våpenhus og skip er det en 3,25 m bred, segmentbuet åpning i skipets vestmur. Denne åpningen er ikke lukket av noen dør, men fører inn til en forlengelse av våpenhuset idet skillet våpenhus/skip dannes av en trevegg med en dobbeltfløyet dør 1,85 cm innenfor vestmurens innerliv. Treveggen går opp til under galleriet, og mellomrommene mellom veggen og vestmuren på hver side av midtgangen danner rom for kott og trapper opp til galleri og tårn. Kirkens gamle ytterdører er plankedører med ”falskt” ramverk i form av pålagte utvendige lister. Døren mellom våpenhus og skip og fra koret mot sakristibygningen er ordinære fyllingsdører.

Kirken har fire par rundbuede vinduer i langmurene og et mindre, rundbuet vindu i våpenhusets vestgavl. Vinduene er forsynt med støpejerns rammer og sprosser og har sålbenker av heller utvendig. Innvendige sålbenker og smyger er pusset.

Korskille

Tredelt korskille dannet av en bjelke som spenner tvers over kirken i gesimsnivå, to stolper som flankerer midtgangsåpningen og to stolper som står mot langmurene på hver side. Stolpene avstives av skråbånd (knekter) med sveifede undersider. Åpningene på hver side av midtgangen er nederst stengt av en brystning med slanke sprosser. Over korskillebjelken er det åpent opp til underkant av korets himling. Over dette nivået opptar en lav panelvegg høydeforskjellen mellom korets himling og den høyere himlingen i skipet.

Gulv

Ved restaureringen i 1962 ble gulvet tatt opp, og grunnen under det utgravd. Nytt, isolert tregulv på bjelker ble lagt ned. Gulvet i koret ligger to trinn over gulvet i skipet mens gulvet i våpenhuset ligger i nivå med skipets gulv.

Tårn

Tårnet er bygget opp av fire hjørnestaver hvorav de to vestre står på skipets vestmur og de to i øst fortsetter ned til grunnen. Bindingsverk med kryssavstivninger og losholter. Hjørnestavene bærer en toppramme som er bundet ved hjelp av knær. Tårnet har utvendig vannrett kledning. Vestsiden flukter med kirkens vestgavl, men tårnhjørnene er markert av loddrette lister ned til gavlmuren. Nederst, like over gavlmuren, står et tokoplet vindu med spissgavlet overdekning, over det et mindre vindu og øverst lydglugger i alle fire retninger.

Sakristi

Sakristibygningen har kvadratisk grunnplan. Den er bygget av pusset tegl med innervegger av tre og plater. Pyramideformet tegltekket tak. Mellom sakristibygningen og kirken fører en gang i bindingsverk med dør fra øst inn til sakristier og kirke.

Interiør

Kor med alter og faste, lukkede stoler for prest og klokker i østhjørnene. Døpefont på korets nordside. Prekestol ved sørmuren utenfor korskillet. Orgelgalleri i vest.

Selv om altertavle og prekestol har preg av louis-seize stil, gir utformingen av korskillet og galleribrystningen interiøret et preg av sveitserstil. En tunget gesimslist langs skipets langmurkroner forsterker dette inntrykket.

Farger

Kirken ble malt innvendig i 1964. Fargemessig domineres kirkerommet av murenes hvite kalkpuss og de hvitmalte himlingene. Trehvitt gulv med rød midtgangsløper. Gallerifront, dører og korskille er staffert i lysegult, lyst brunt og mørkere brunt. Benkene i skipet er lyseblå med grå vanger.

Lys og varme

Elektrisk lys og oppvarming i form av rørovner under benkene.

Inventar

Alter

Kassealter av tre trukket med rødt ullstoff.

Altertavle

Louis-seize, 1796. Altertavle bygget opp av liggende bord. Tavlens innskriftsfelt, storfelt og sirkelrunde øvre felt fremtrer som innrammede malerier festet til tavleveggen. Storfeltet er flankert av to fremskytende søyler på postamenter. Søylene bærer gesimsstykker som igjen bærer fremskytende gavllister. Brutt spissgavl kronet av et ovalt toppfelt med sveifet ramme. Langs gavllistene ligger to konturskårne, lurblåsende engler. Tilsvarende konturskårne sikkelser som fremstiller Moses med lovens tavler og Johannes (?) med en bok, står på postamenter på utsiden av søylene som flankerer tavlens storfelt.

Tavlens nedre felt har følgende innskrift: ”Aar Syttenhundrede Sex og Halfemtsinstyve, Hosanger Sogns Ungdom og Inderster mon give, Den Altertavle og PrædikeStoel her staaer, da Kirken Aaret før ved LynIld Afbrændt var”. Tavlens storfelt er kvadratisk og innrammet av en smal, profilert list. Over storfeltet innrammer tilsvarende listverk en gavl som har form av en knekket rundbue. Storfeltet har oljemaleri på lerret av nattverden med innskriften ”Hvert Menneske Prøve Sig Selv, og Æde Saa af Brødet og Drikke Saa af Kalken” i underkant av bildet. Storfeltets gavl har et maleri av korsfestelsen som er malt direkte på altertavlens treverk. Altertavlens øvre felt har form av en sirkelrund medaljong innrammet av en smal hvit list og omgitt av malte girlandre. I medaljongen oljemaleri på lerret av Kristi oppstandelse. Det ovale toppfeltet som kroner altertavlen, har oljemaleri på lerret av Kristi himmelfart. Alle malerier er usignerte.

Farger: Selve tavlen er lys grå. Søyler og listverk hvite. Gavllistene er hvite og blå med tannsnittbord i gull. Maleriene er holdt i lyse farger: blått, grått, rødt og gult. Hovedfeltets innskrift har gylden skrift på grå bunn, nedre felt har gylden skrift på sort bunn.

Alterring

Tverrstilt, nærmest rektangulær alterring med rundede hjørner. Relativt høye, slanke søyleliknende sprosser bærer håndlist med hylle for særkalker. Bred skinntrukket knelepute. Gulhvite sprosser, gulgrønn håndlist.

Døpefont

a) Nedre del av kirkens middelalderske døpefont står i koret. Den ble funnet under gulvet ved restaureringen i 1962-64. Kleber, brannskadet. Kraftig, sylindrisk skaft som står på kvadratisk fot. Overgangen fot/skaft formidlet av skråfaser. Bare bunnen av fontens kum er bevart, men nok til at kummens firpassform kan anes. Hull i kummens sentrum for bortledning av dåpsvann. Kum og fot/skaft i to stykker. H. 76 cm. Diam. kum 57 cm. Fot 36 x 36 cm.

b) Ny døpefont. Kleber. Kvadratisk, rettvegget kum med avfasede hjørner og utsparing for dåpsfat. Rundet, nærmest bolleformet underside som går over i firkantet skaft med avfasede hjørner. Kvadratisk fot. Overgang fot/skaft og skaft/kum er markert av vulster.

c) Dåpsengel. Svevende, naken engel med forgylte vinger. Hvitgul karnasjon og mørkt hår. Holder ring hvori døpefatet er plassert. Lengde, dåpsengel 80 cm. Visstnok skjenket kirken av sogneprest Arentz i 1818.

Prekestol

1796. Åttekantet med fem synlige sider i ramverkskonstruksjon. Storfelt med riflede speil som gir stolen et louis-seize stilpreg. Står på en midtstolpe som grener ut i fire sveifede knekter. Trapp opp fra koret. Staffert i gulbrunt, gulhvitt, lyst blått og brunt.

Lesepult. Ny. Standard utforming med to ben.

Benker

1964. Rette vanger med forsenkede, dekorative felt innrammet av listverk som oppe og nede danner inntrukne buer. Blå ramverks rygger med grå speil, blå seter.

Galleri

Tredelt, med en midtre del som skyter noe frem. Bæres av stolper med sveifede knekter. Lukket galleribrystning med utsparte kors og en tunget bord under håndlisten. Malt i brungult, lyst gult og brunt.

Orgel

Kirken har beholdt sitt første orgel fra 1899. Det er på seks stemmer fordelt på manual og anhangspedal. Mekanisk traktur. Motor installert i 1951. Tredelt orgelfront med fremspringende midtparti kronet av vannrett kronlist over blindbuer (midtfeltet) og tannsnitt (sidefeltene). Klingende piper i åpne, rundbuede felt. Midtpartiets rundbue bæres av søyler. Levert av Olsen & Jørgensen, Kristiania.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduk. Nyere. Hvit lin med bord i form av kors i romber i hullsømsbroderi.

Messehgler. a) Messehagel fra 1600-årene/1841/nyere. Mørk karmosinrød fløyel. Skjoldformet med skulderhekter. Kantet med smale gullbånd. Rødt fôr. Forstykket har en stolpe, ryggen et stort krusifiks i gulltråd med broderte blomsterranker. Buede korsender i form av tilbakebøyd bladverk. Kristusskikkelse i relieff, brodert med sølvtråd. Gyldent lendeklede. Over Kristusfiguren brodert innskriftstavle med opprullede ender. Under korset er Golgatha og Adam fremstilt i form av en brodert jordhaug og en hodeskalle med ormer. Krusifikset stammer fra den fløyels messehagel som ifølge inventarlistene fantes i kirken fra 1689 av. Messehagelen ble, ifølge et påsydd årstall som fantes i fôret i 1919, fornyet i 1841. Fôret er fornyet etter dette. Restaurert 1996. Oppbevares for tiden på Osterøy museum.

b) Messehagel fra 1956. Rødt silkestoff med innvevde kors. Gult linfôr. Skjoldformet, kantet med smale gullbånd. Forstykket har stolpe, ryggen kors av gullbånd omgitt av broderte rosetter og tråd i sikksakkmønster. Lapp i fôret mrk. D.N.H. nr. 126.

c) Messehagel fra 1996. Fiolett bomullsateng med fiolett fôr. Kantet med fiolett fløyel. Skjoldformet. Forstykket har som motiv ”Gi oss din fred” med hvit due og nederst et gitter av mangefarget pålagt stoff omtvunnet av piggtråd. Ryggen har motivet ”Du Guds lam som bærer verdens synd” med applikert kors av mangefarget tøy. Komponert og sydd av Anne Skeie.

d) Messehagel fra 1996. Vattert grønn bomullsateng med mørkere grønne fløyels kanter. Forstykket har motivet ”Guds ord” med Jesu hånd som drysser såkorn i form av applikerte gule glassbiter over jorden i form av globus med vekster i grønt og gult. Ryggen har motivet ”Kirkens enhet” med applikert kors formet av gulgrønt vinløv med blå druer. Komponert og sydd av Anne Skeie.

e) Messehagel fra 1999. Gulhvit, mønstret silke, lyst gult silkefôr. Vid casulaform. Forstykket har bred stolpe i blått bomullstoff. Stolpen er delt inn i fem rektangulære felt innrammet av hvite border med tekst i gule versaler. Den loddrette borden på venstre side har innskriften ”Sanninga, Jesus, Menneskesonen, Underfull rådgjevar, Meistar, Jesus, Vatn”. Den loddrette borden på høyre side: ”Messias, Den faste klippen, Jesus, Den heilage frå Gud, Evig far, Ljos”. De vannrette bordene som skiller feltene har følgende tekster, regnet ovenfra: ”Immanuel, Veldig Gud, Fredsfyrste, Herrens tenar, Den rette vegen”. Ryggen har hvitt kors fylt med tekst. Korsstammen har tre loddrette tekstrekker. Høyre rekke: ”Jesu kjærleik, Det sanne vintreet, Guds son”. Midtrekken: ”Oppstoda ljos, Livets vatn, livsens brød”. Venstre rekke: ”Øverste presten, Levande tempel, Ordet Jesus”. Rekkene er over korsarmene brutt av innskriften INRI (vannrett). Korsarmene har tre vannrette rekker med tekst. Øverst: ”Konge over konger, Ljoset for verda, Lammet”. I midten: ”Hjørnesteinen, Jesus Kristus, Guds son, Herre”. Nederst: ”Jesus frå Nasaret, Frelsar, Den gode hyrding”. I fôret brodert ”Hosanger kyrkje 26. 12. 1999”. Komponert og sydd av Anne Skeie.

Prekestolklede 1996. a) Fiolett med brodert tornekrone. Tema ”Kristus som konge”. b) Grønt med åpen bok. Tema ”Guds ord”. Komponert og sydd av Anne Skeie.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun av innloggede brukere.

Klokker

a) Flat, inntrukket kroneplate med bred hue. Øvre del av korpus er bratt, nesten sylindrisk. Overgang korpus/slagring markeres av dobbel ring over et dobbeltsvunget profil. Selve slagringen har dobbel ring og fas over en enkel ring. Øvre del av korpus har innskriften ”Gud alene æren. Støbt af D.C. Herbst Hof Klokkestøber, København 1800” mellom to palmettborder. Diam. 65 cm. H. 61 cm til overkant hank.

b) Som foregående, men litt mindre. Øvre del av korpus har innskriften ”Bergens Mek. Verksted 1865” mellom palmettborder. Diam. 59 cm. H. 54 cm til overkant hank.

Nummertavler

To nye, rektangulære nummertavler med inntrukket bue på oversiden. Hvite med smal umalt list.

Møbler

To brudestoler i koret. Stilkopier av renessanse/barokk armstoler med skinntrukne seter og rygger. For øvrig jærstoler. Piano mrk. Kawai.

Offerkar

Fattigblokk†, ”høi og smal, med mange jernbaand” sto omkring 1900 bak alteret (Bendixen 1904). To klingpunger finnes fortsatt i kirken. a) Skinn fôret med blå- og hvitrutet stoff. Dusk og bjelle. Montert på jernring med holk for treskaft. b) Ufôret fløyel med dusk. Jernring med holk for treskaft. I sakristiet.

Ved inngangen til våpenhuset er et treskrin med låsbeslag av jern montert på dørkarmen. Myntspalte i lokket og innskrift med skriveskrift: ”Gud ynder en glad Giver”. På fronten: ”Til Hedningemisjonen”. Svart blikkbøsse ved døren til skipet.

Vaser

To sølvvaser med konisk korpus, utbøyd munningsrand og flat fot. Graverte kors på korpus. Innskrift, fot: ”Fra Bysheim og Mjøsdalen - Fotlandsvåg og Tysse husmorlag 1953”. Stpl. 830 S.

Kirkegård

Den eldste kirkegården strakte seg ca. åtte meter øst for korgavlen. Grensen er markert av en murt terrasse. Mot nord strekker kirkegården seg ca. 11 meter fra kirken og er markert av en steingard som skiller kirkegården fra prestegårdens hage. Mot vest er kirkegården utvidet med murte terrasser mot sjøen. Også her er er en steingard med murte portstolper og en smijerns port. Sør for kirken går en steingard parallelt med kirkebygningen i ca. seks meters avstand fra kirkemuren til den brytes av den nye sakristibygningen. Kirkegården er vesentlig utvidet mot øst og sørøst med hovedinngang nede i nordøstre hjørne. Den nye del av kirkegården er omgitt av hekker.

Minnestein over krigens ofre ved korets nordøstre hjørne. En bautastein over de som var med i ufreden 1807-14 er reist 1914 nord for koret, utenfor kirkegården.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Riksarkivet. Rentekammeret, kirkeregnskaper, pk. 46-50.
  2. Statsarkivet i Bergen. Stiftamtmannen, regnskaper boks 1719, 1728, 1729.
  3. Kirkestolbok nr. 105. Bispearkivet. Innberetninger, Nordhordland nr. 2.
  4. Visitasmeldinger 1-11 (1817-1898).

Trykte kilder

  1. Bergens Kalvskinn, utg. P.A. Munch, Chra. 1843.
  2. Diplomatarium Norvegicum b. IV Chra. 1858, b.XII, Chra. 1888.
  3. B.E. Bendixen, Kirkerne i Søndre Bergenhus amt, Bergen 1904.
  4. Ivar Hole, Hosanger kyrkje gjennom 200 år, Oslo 1982.
  5. ”Kyrkjehelsing”, Kyrkjelydsblad for Osterøy nr. 5, 1996.
  6. Anne Marta Hoff, ”Hosanger kyrkje”, Osterøy i soge og samtid, Sogeskrift for Osterøy 1997.
  7. Mona B. Solhaug, Middelalderens døpefonter i Norge, b. I-II, Acta Humaniora, Oslo 2001.

Bilder