Hobøl kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Hobøl kirke
FylkeØstfold fylke
KommuneHobøl kommune
ProstiVestre Borgesyssel
BispedømmeBorg bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater59.600763,10.923978
FellesrådHobøl kirkelige fellesråd
Kirke-id013800101
Soknekatalognr10010802
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusAutomatisk fredet (før 1650)


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie


Hovedkirke, innviet til Sta. Margaretha. Kjøpt 1723 av prost Lars Rasch. Diverse eiere etter 1724. En part overtatt av Hobøl og Tomter sogns almue 1775 etter Hans Holmsen Egeberg i Enebak. Kommunens eiendom ant. 1845 (sml. forh.prot. 1845).

Kirken og prestegården ligger på et høydedrag et par km syd for Elvestad. En gårdsvei som tar av fra bygdeveien til Moss, fører over prestegårdstunet langs kirkegårdens vestside. Syd for kirken er det øde skogtrakter mot nabosognet Våler.

Kirkegården omgis på 3 sider av torvtekket stenmur som i nord danner forstøtning for det oppfylte terreng. Over inngangen i vest er oppført et lite portoverbygg av tre. Kirkegården er flere ganger utvidet mot syd, terrenget ligger her lavere enn på den eldste del. Et gravkapell lengst i syd.

Innhold

Bygningen

Den middelalderske stenkirken er utvendig og innvendig pusset og hvitkalket. Det usedvanlig korte og høye skipet har i øst smalere og lavere kor med apsis. Nord for koret er tilbygget et sakristi i gråstensmur, og vest for skipet står et hvitmalt våpenhus av tre. Kirkens gavler har trekledning, og midt på skipstaket sitter en takrytter med høy, slank hjelm. Denne hovedform har kirken hatt så langt den kan følges tilbake i tiden.

Murer

Murene i skip og kor er, såvidt det kan sees, murt av bruddsten med gjennomgående skiftegang og har hjørner av huggen sten. Apsis har utvendig delvis hugne kvadre med buet overflate og ved grunnen faset sokkel som fortsetter inn under korets østre hjørner. Innvendig er korets østmur redusert til ca. 15 cm fremspringende vangemur i nord og syd. Vangemurene, som delvis er murt av huggen sten, har ant. båret en bue. Apsiden er i nord og syd trukket 15—20 cm inn fra vangemurene, og de innspringende hjørnene er murt av huggen sten. Ca. 20 cm under nåværende bjelketak har apsismuren en avsats som kan være vederlag for et halvkuppelhvelv. Korets østmur og apsismuren heller endel utover ant. som følge av bue- og hvelvtrykket. Av dette fremgår at korets østmur er planlagt med en stor bueoverdekket åpning inn mot en snevrere, kuppelhvelvet apside. Det forutsetter et høyere kortak enn det nåværende og korets østgavl murt helt til mønet. Skipets vestgavl, som har ujevnt brudd ca. l ,50 m. over langmurene, har ant. opprinnelig vært murt helt opp til mønet. Det samme kan ha vært tilfelle med skipets østmur, som nå er avsluttet i høyde med langmurene. Det er mulig at disse forandringene med muren er følgen av en brann. Kallsb. meddeler nemlig 1731 tradisjonen om at kirken «engang skulde ved Lynild være afbrændt, hvofra da ogsaa Spor fandtes i Muren, saavel den gang da den nogle Aar før 1731 Blev reparert, som i Samme da den atter blev oppyntet. . .». Apsidens avskallende sokkel vidner også om brann. De bevarte kilder gir imidlertid ingen beskjed om en så omfattende brann og reparasjon, så det må ha funnet sted en gang før 1600.

Murene står idag meget godt og har ikke merker etter ombygning bortsett fra skipets sydmur, og 1683 heter det: «Ladet ved muurmesteren af Christiania Anders Jansen først udtage En deel af Kirche muuren paa det sødøstre Hiørne, Efftersom den saa meged ilde oc Skadelig var Rævned og icke Ellers kunde staa til at hielpe, og paa det den dis bedre kune bestørchis, Haver hand muured Een der til ... .» (rentek.). Ved en omfattende reparasjon 1818 ble «Muren . . . nedtaget paa Kirkens søndre Side, Østen for den lille Kirkedør ... og igjen vedbørlig opsat, samt rappet og kalket ind- og udvendig» (kirkestol 1675—1855).

Korbue

Korbuen åpner seg omtrent i korets fulle bredde. Den rundbuete overdekning er trukket ca. 7 cm tilbake i vederlag. Det er mulig at skipets østgavl ble revet og korbuen forandret etter brannen. I 1800-årene har skipets østmur fått murte røkganger som er samlet i en teglmurt skorsten på murkronen og ført opp gjennom mønet.

Portaler

Portalene i korets sydmur og skipets vestmur er opprinnelige men delvis sterkt forandret. Av besikt. 1818 synes det å fremgå at skipet har hatt sydportal, hvis det da ikke er korets sydportal det siktes til. I 1683 omtales bare «Kirche- og Sang huusdørren» som «overalt runden omkring er pindet og fordønnichet» (rentek.). Korets sydportal har utvendig og innvendig rett overdekning og ujevnt murte sider som fortsetter ned under den støpte terskelen. Det utvendige anslag har trekarm for en utadslående labankdør med utvendig profilerte bord i fiskebensmønster. Innenfor anslaget har vestre portalside bomhull 73 cm over terskelen.

Skipets vestportal har rette, parallelle sider som er forhøyet slik at øvre del av portalen betjener galleriet. I gavlmuren er det en uoverdekket åpning mellom våpenhusloftet og skipsloftet. Vinduet i apsis er opprinnelig mens korets ene og skipets 2 sydvinduer er forandret. Apsisvinduet har innvendig rette sider og rundbuet overdekning, visstnok av huggen sten. Buen er noe trykket og sprekker viser at muren er utsprengt. De ujevne smygene er trangest i ytterlivet hvor vindussidene er ommurt. Bunnen dannes av en utvendig buet kvader. Vinduet har rundbuet, rødmalt treramme i ytterlivet. I 1626 «indhug» en murmester «et winddue, wdj Kirche Murren, effter som det Till fornne, ellers der for Wden war Alt for mørckt wdj Kirkenn . .» (rentek.) og året etter betales for arbeide med korvinduet. Det er sannsynligvis kirkens opprinnelige vinduer som ble utvidet ved denne anledning. På tegning fra 1836 har skipet 2 høytstilte, rektangulære sydvinduer med midtpost og 6 ruter. Korets sydvindu er tilsvarende men litt mindre. I slutten av 1800-årene ble vinduene forlenget nedover og fikk teglmurt innfatning med spissbueoverdekning. Innvendig har skipsvinduene hvitmalt treoverdekning mens korets, som er mindre, har murt spissbue. Vestre smyg har knekk som fortsetter opp i buen og viser at vinduet er utvidet utvendig etterat det fikk sin nåværende form.

Apsiden har innvendig i muren 3 repositorier med bunn umiddelbart over det nåværende gulv.

Våpenhus

Våpenhuset har vært bygget av tre med sadeltak og har stått foran vestportalen så langt regnskapene beretter. Det hadde tretak 1620 og både tak og vegger ble tjærebredd (rentek.). Senere er tak, gulv og kledning reparert mange ganger. Omkring 1800 var våpenhuset tegltekket og fra den tid har det stått uten vesentlige forandringer. Det nåværende våpenhus har steilt tak som siden ca. 1840 har vært tekket med sortglasserte tegl. Veggene er utvendig panelt med brede over- og underliggere. Den to-fløyete vestdøren fikk 1938 utvendig kledning av profilerte bord lagt i fiskebensmønster. I gavlen sitter et smalt, rektangulært vindu som har fått spissbuet ramme utvendig. Innvendig har våpenhuset himling av brede over- og underliggere kledd under sperrene og hanebjelkene. Langs nord- og sydveggen går trapper opp til et felles repos foran åpningen inn til galleriet.

Sakristi

Sakristiet, som ant. er oppført en gang i 1600-årene, har ca. l m tykke bruddstensmurer, utvendig og innvendig pusset og kalket. Både nord- og østmuren er sprukket og henger utover. Østmuren er oventil avrettet delvis med små, røde tegl (4,5 X 10,5 X 22 cm). I korets nordmur er det brutt ut en åpning som har fått rett treoverdekning og dør til sakristiet. I vest er det en rett overdekket portal med utvendig labankdør. Innenfor karmen har nordsiden et 15 cm dypt bomhull og sydsiden glidesliss for bommen. Nord- og østmuren har hver ett stikkbueoverdekket vindu med dobbeltsmyg. Vinduene fikk blyinnfattete antikkglassruter 1938. Sakristiet er avdekket med tegltekket pulttak båret av sperrer lagt opp på nordmuren og korets nordre murrem. Ved restaureringen 1938 fikk sakristiet tønnehvelvet himling av vekselpanel. Tregulvet ble omlagt 1750 (kirkestol) og 1938 ble det lagt av teglsten ca. 15 cm lavere enn korgulvet.

Tak

Taket over apsis ble fornyet 1629 (rentek.) og i 1720-årene ble kirkens takverk fullstendig omlagt. Det eldre taket kjennes ikke i detalj, men nordsiden av vestgavlens mur, som er synlig fra skipsloftet, har avrettet snei med avtrykk av en sperre i kalken som viser at taket tidligere ikke har vært så steilt som nå. Ved reparasjonen 1683 la murmester Jansen inn « . . en bielche langs effter kirchen under de andre bielcher hvor under er sat en nye mast med 2de Opstandere eller Krydsbaand ved . .» (rentek.). Ved kirkesalget 1723 var kirken i dårlig forfatning, og den første kirkeeier, sogneprest Rasch, fikk 4 år til å reparere den på (rentek. prot. nr. 5). I 1729 er «... Taget gandske aftaget til Muuren og igien Nye opbygt, samt Nye Bielker og Loft indlagt . . .» (kirkestol). Denne takstolen står ennå. I koret er åpenbart gamle finteljete loftsbjelker med kraftig staff langs kantene brukt om igjen. Tilsvarende bjelker er sekundært anvendt i takrytterens underbygning. Loftsbjelkene i skipet støttes under midten av en kraftig drager fra gavl til gavl tilsvarende den som ble lagt opp 1683. Drageren omtales 1818 (kirkestol), men understøttes ikke lenger av søyle fra skipsgulvet. Sperrene er tappet ned i loftsbjelkene og avstives av 3 sett hanebjelker. Under hver ende av underste hanebjelke ligger en ås som bæres av vertikalstøtte fra loftsbjelkene. Takskjegget bæres av stikksperrer som gir taket svikt. Under stikksperrene har koret utvendig en profilert gesimslist. Apsistaket bæres av 7 radiært stilte sperrer, som er kammet over den ytre krumme murremmen. Taket er knekket i 6 plane trekantfelter. I 1600-årene var en del av apsistaket bordkledd og tjærebredd og resten blytekket (rentek.). Skips- og kortaket ble 1622 reparert med noe taksten samtidig med at det ble lagt opp ca. 10000 spon (rentek.). Utover i århundret ble takene stadig reparert med taksten, og 1688 var de fullstendig tegltekkete (bispeark. prot. 34). Siden 1845 har skip, kor, apsis, sakristi og våpenhus hatt sortglasserte vingetegl.

Gavlene var i 1600- og 1700-årene utvendig bordkledd og ble jevnlig tjærebredd. 1 1818 ble « . .Røstets Side beklædt med nye Bord, og 2de Gange overstrøget med graa Oliefarve» (kirkestol). Den nåværende gavlkledning består av brede, hvitmalte over- og underliggere nedentil avsluttet mot vannbord.

Takrytteren omtales så langt regnskapene går tilbake uten at det gis faste holdepunkter for utseende, bortsett fra at den var tjærebredd (rentek. 1621). Den ble bygget ny 1651 av «Taarnebyggeren Pauli Christensen Block» (rentek.). Ved besikt. 1688 omtales «Det midt paa Kirchen staaende spidtze Taarn» (bispeark, prot. 34). Den har øyensynlig hatt samme konstruksjon og utseende som den nåværende, men har delvis hatt blytekning, delvis rødbredt bekledning. Spiret fikk ny «kobberkjel» og hanen ble forbedret. Innvendig ble bygget klokkestol hvor klokkene ble montert (rentek.) og veggene fikk lydhuller med lemmer. Tårnstolpene sto på loftsbjelkene og var årsak til at disse 1683 måtte understøttes med drager. Ved besikt. 1711 var takrytteren dårlig i konstruksjon og kledning (bispeark, prot. 59) og sammen med taket ble den revet og den nåværende bygget i 1720-årene (kirkestol 1729). Den er 8-kantet og har høy, spiss hjelm som bæres av konge og 8 gratsperrer. Stjernen understøttes av 8 innbyrdes kryssavstivete stolper som er ført ned på et trykkfordelingssystem oppå loftsbjelkene. Takrytteren fikk trekledning som jevnlig ble reparert og tjærebredd. I 1818 ble «Taarnet forsynet med nye Master, Knæer. Korsbaand . . samt Taarnet selv udenpaa beklædt fra øverst til nederst og 2de Gange overstrøge med graa Olie-farve og sorte Kanter» (kirkestol). Senere har den vært malt flere ganger, og den har nå smalt, hvitmalt listpanel. Spiret har hane og «kobberkjel» (kule), ant. det samme som ble satt i stand 1651. Himlingen ble reparert 1651 av «snedkeren Danell Jenssen» med «... 2 hundrede Deller, som er kommen till Lofftet Under Bindingswercket. .» (kirkestol). Bjelkene hadde altså underkledd himling. Ved den store reparasjonen i 1720-årene ble det lagt loft av brede over- og underliggere over bjelkene, som senere er underkledd med profilert vekselpanel. I koret var vekselpanelet lagt som flatt, stikkbuet hvelv som ble fjernet 1938 slik at korets gamle bjelkeloft ble synlig.

Gulv

Gulvet i kirken ble reparert 1732 (kirkestol) og 1760 laget Halvor Nielsen «... underbygning og gulv i Kircken» (kirkestol). Senere er det fornyet flere ganger og er i dag lagt av smale planker som er hevet ett trinn fra skip til kor og ett fra kor til apsis.

Interiør og inventar

Døpefont og klokkerstol på korets nordside, prekestol ved korbuens sydvestre hjørne, lav korskranke. Sammenhengende søylebåret galleri langs skipets nordre og vestre mur. Orgel på vestgalleriets søndre del.

Av middelalderens inventar er bare døpefonten i behold. Altertavle, prekestol og korskranke fra 1600-årene. Prekestolhimling, 2 svevende engler, et stort maleri av nadverden samt gallerier fra 1700-årene. Benker fra 1876 (forh.prot.), forandret 1938. Interiøret restaurert og sakristiet innredet med alter, knefall og lesepult 1938 etter forslag av Harald Sund. Inventaret, som var overmalt flere ganger, ble avdekket av Ulrik Hendriksen. Farveutstyr: På nedfóringen mellom kor og apsis er malt en rød, hvitkonturert ranke på grå bunn. Ant. fra 1. halvd. av 1600-årene. Avdekket 1938. Hvitkalkete vegger, gråmalt himling. Korets bjelker rødbrune med hvite kanter. Sakristiet blått hvelv og rødmalt dør. Våpenhuset lysegrå vegger og blått tak. Trappeløp i grått, beige og rødt. Elektrisk lys og oppvarming.

Alter

Alteret ble flyttet frem fra korets østvegg 1626, fordi det «toeg schyggen op for it winduffue i Corret». Alteret er ant. fra omkr. 1600. Forsiden har 3 fyllinger i profilert ramverk. Sidefeltene har dør, flankert av fyllinger. Til hver av forsidens fyllinger er festet lister som danner rombe (sml. Eidsberg og Tomter). Profilert fotlist, avskåret i forsidens midtparti. Profilert alterplate. Farver: blågrønne fyllinger med ramverk samt romber i rødbrunt, sort og beige, rombenes innerflate sorte, h. 112 cm, br. 160 cm, dybde 130 cm.

Baldakinaltertavle fra omkr. 1600, dekket av stort nadverdbilde 1761, restaurert av Ulrik Hendriksen 1938. Ryggstykket består av 8 fyllinger i profilert ramverk. Himling med karniss-profilert tannsnitt-list, hvorover 3 kulekronete gavlfelter på forsiden, ett tilsvarende felt på hver kortside. Himlingen understøttes av et par frontsøyler på høye sokler. Altertavlen ble staffert 1630, arbeidet utførtes av 2 malere, hvorav den ene muligens identisk med den Bernhardus hvis navn leses i innskriften. Øverst et nadverdbilde som ble overmalt med et naivt oppstandelsesbilde ant. 1703, da det heter: «Altar Tauflen . . . som tilforn ickun var slet malet... er paa nye med Olie Farfwer oc Guld Stapherit samt Effigium Christj paa it Skilderije midt i Tauflen indsat.» Nadverdbildet ble avdekket 1938, men i de smale sidefelter er dekorasjonen fra 1703 beholdt. Nadverdbildet har gulbrun helhetstone. Innskriftsfeltet er sort med forgylt frakturskrift (nadverdens innstiftelse). Under innstiftelsesordene er skrevet med versaler: BERNHARDUS, derunder følger med fraktur: Oremus: Jesus Christus est, qvi animam dedit Pro ovibus suis animam pro illis Carnem invitæ Æternæ precium [pretium] hanc incibum ipse pastor ipse pascua. Ipse est redemtior ovium qvid retribuetis omnes pro omnibus quæ tribuit vobis. (Teksten, som til dels er misforstått, er fra Johs. evg.: La oss be: Jesus Kristus er den som gir [sitt] liv for sine får, kjødet som pris for det evige liv .... han er fårenes forløsning. Hva vil dere alle gi igjen for alt hva han har gitt dere?) Nederst med versaler ANNO 1630. De smale sidefyllinger er marmorert henholdsvis i grønt, rosa og fiolett. Himling med skymalt underside. Tannsnitt i blågrått og gull. Forgylte kuler. Rød-fiolett marmorerte søyleskaft.

Alterring

Alterring fra 1711 (kirkestol) (sml. Tomter). 7-sidet med dreide balustre. Lukning på forsiden. Malt blågrå med sorte årer, håndbrett og knefall brunrødt. Såvel alteret som gulvet inne i alterringen er oppført på en pall over korgulvet. Inne i alterbordet gjenstår brede bord fra en eldre pall.

Døpefont

Døpefonten sto nederst i kirken 1629, ble senere flyttet til koret. Døpefont, romansk; kummen av granitt, grovhugget med avløpshull i bunnen. Kleberstensfot av ett stykke, rektangulær med avrundete hjørner, 4 stavformete ben med sunkenstar ornamentikk og med tunger og bånd langs kanten. Rundt korpus bånd med stjernebord og rester av sirkel- og tungemotiv. Granittkummen er tydelig beregnet på en annen fot. Mellemrummet mellom kummens og fotens sider er utfylt med småsten. Samlet høyde 86 cm. Kummens diam. 70 cm. Fotens høyde 46 cm, tverrmål 55 cm. Dåpshus† ant. identisk med «funten» som ble fornyet 1711 med «zürlig Snedkerverck runden om», forandret og forbedret 1724.

Døpefonthimling

Døpefonthimling; 8-sidet med akantusbøyler og plater. Hovedfarver: rødt, grønt og gull, innskrift: «Gud og Kirken helliget Anno 1739». På en av platene speilmonogram i sølv på sort bunn LR (Lars Basen). (Norsk Folkemuseum.)

Prekestol

Prekestol, forært av Adrian Busch 1602, opprinnelig plasert nord for korbuen; 5 fag, storfelter i portalinnfatning, blomstermotiv i sviklene, kannelerte pilastre ved hjørnene. I smalfeltene latinsk innskrift, øverst Lukas 11, 28 (salige er de som hører Guds ord og bevarer det). Hadrianus Johan Buse. Nederst Lukas 10, 16 (den som hører eder, hører meg) Anno 1602, 21 sep. Nicolaus Petri Ripen. Under karmen en profilert tannsnittlist, tilsvarende altertavlens. 5-sidet underbaldakin og innkledd bærestokk. Prekestolen ble staffert samtidig med altertavlen 1630, og oppmalt 1703, samtidig med altertavlen. Senere i 1700-årene overmalt med blått og perlemorshvitt. Eketresfarve i 1800-årene, senere hvitlakkert. Farverestaurert 1938. Faget mot nord er uten innskrift. I de fire øvrige storfelter er malt naive fremstillinger av evangelistene. Typene har meget tilfelles med figurfremstillingen i oppstandelses-bildet som ble fjernet fra altertavlen 1938, og ifølge regnsk. 1703 ble de utført av den samme «Contrafeyer» med farver og gull. Bildene er malt i en rødfiolett helhetstone. Malte bosser mellom smalfeltene. Prekestolens farver: rødt, brunrødt, fiolett, gråblått, grått, grønt og gull. Karmen, som 1723 ble trukket med rødt klede med silkefrynser, har nå skinntrekk. Ny oppgang† «med zierlig Tralverck, ved sidderne og Dør for» 1711. Oppgang fra 2. halvd. av 1700-årene. Sveifete bord og sekundært anvendte fyllinger. Profileringen og de gamle farver vender inn mot veggen. Farvene i øvre del: røde og blå årer på gråhvit bunn, rødbrunt ramverk. Nedre del er delvis umalt, ant. har den her vært dekket av en benk. På utsiden (den opprinnelige bakside) er fyllingene malt grågule med blå årer. Rødbrunt ramverk. Ved oppgangen står en renessansedør med pilasterbåret bueslag. Grågul fylling med blåsort marmorering. Rødbrunt i ramverk, pilastre og svikler. I sviklene forgylt, sortkonturert blomstermotiv, ant. fra midten av 1700-årene.

Prekestolhimling

Prekestolhimling, 8-sidet med 8 bøyler inn mot en dreid midtstokk. Mellom bøylene 2 akantusblad. Midtstokken bærer Chr. VI's kronete speilmonogram, flankert av engler. På himlingens underside strålekrans og due. Farver: rødt, grønt og gull, den profilerte randlist har sort og hvit marmorering på gråblå bunn. Skymalt underside. Til veggen mellom prekestolen og himlingen er festet et brett med akantusblad på hver side. Brettet er hårdhendt avskåret av hensyn til korbuen.

Korskille

Korskillet, ant. fra beg. av 1600-årene, noe forandret ved prekestolens flytning. Nedre del består av fyllinger i profilert ramverk, øvre del av tresprosser. Fyllingene på nordsiden har pilasterbåret bueslag, mens fyllingene på sydsiden bare har enkle fyllinger i ramverk. Søndre korskille står i forbindelse med prekestoloppgangen, mens nordre korskille er forbundet med klokkerstolen. Opprinnelig staffering er kun bevart i den innerste fylling på nordsiden; brunsorte intarsiaimiterende ranker på grå bunn. Den ytterste av fyllingene på nordsiden har 1700-tallsdekorasjon; blågrå marmorering på gulhvit bunn. Den midtre fylling på nordsiden, samt sydsidens fyllinger er oppmalt tilsvarende 1700-tallsdekorasjonen. Ramverket rødbrunt med gråblått gitterverk, kronet av rødbrun list med forgylt, sortkonturert blomsterranke.

Galleri

Kirken hadde pulpitur † i vest allerede 1629, det fikk nytt tralverk 1750. I 1688 ønsket man å få pulpitur også ved nordveggen. I 1703 ble et pulpitur† for «qvindfolkungdommen» oppført. Det fikk brystning «af smukt Panell oc Snedker werck» og oppgang med smukt «Tralwerck». Nåv. galleri er ant. fra 2. halvd. av 1700-årene. Bjelkene er lagt opp i muren og understøttes av 7 pilarer hvorav 3 gamle med rundt skaft og kapitellignende bekroning. De nye pilarer har rektangulært snitt. Vestgalleriet hadde tidligere fremspringende midtparti av hensyn til orgelet, men ble avrettet ved oppførelsen av det nye orgelprospekt. 3 gallerisøyler henlagt på loftet. Brystningen har store fyllinger i enkelt profilert ramverk. Nederst list med lambrequinmotiv. Vestgalleriets østre fylling er gråhvit med blågrå marmorering (opprinnelig dekor). De øvrige fyllinger er grågule med blå årer. Rødbrunt ramverk med noe blått og sort.

Benker og faste stoler

«Stollene† udi Chorret» reparert 1630. Benkene † omgjort omkring 1724 (Lars Raschs innberetning). Øverst i kirken sto i 1732 en stol† med utskåret innskrift «Hans Pedersen til Semb, Norges Riiges Cansler». Nederst i skipet, på hver side av midtgangen, gjenstår forhøyninger etter innelukkete stoler. Døren til en stol† (konestolen på nordsiden?) står i smia på Hove i Hobøl. Den har nederst fylling med fint profilert ramverk, øverst grindverk. Gamle beslag. Malt rødbrun med blå sprosser. H. 177 cm, br. 70 cm. Klokkerstolen har brystning med fyllinger som tilsvarer fyllingene i søndre korskille. Benkene fra 1800-årene fikk rett avsluttete vanger og bredere seter 1938. I gulvet gjenstår merker etter de eldre vanger. Benkene har liggende ryggfyllinger. Farver: grått, gråblått og rødbrunt. På galleriet gjenstår gamle benker med rette vanger og helt rette ryggbrett. De fleste har fått setene utvidet.

Orgel

Orgel† fra Eriksen, Chra., forært av Elen Egeberg 1870 (forh.prot.). Orgel fra J. H.Jørgensen, 1937. 10 stemmer. Prospekt tegnet av Harald Sund.

Skulptur og maleri

Krusifiks † av messing. Hang over sakristidøren (opplysn. 1883). 2 engler, ant. skåret av Nicolai Borg i beg. av 1700-årene (Roar Hauglid: Akantus. Oslo 1950. Bd. 2, s. 59). Den ene med basun. Begge forgylt hår, forsølvete vinger, rødt lendeklede. Opphengt i snoete jernstenger med forgylte trekuler. L. ca. 80 cm. Kristusfigur, hvitmalt sink, Thorvaldsens type. Forært av Anne Grydeland Skjelfoss 1871.

Oljemaleri på lerret, forest. Kristus med purpurkåpen. Utydelig latinsk innskrift. Årstall 1673 på nyere lapp på baks. 157 x 114 cm. (Moss museum.)

Oljemaleri på lerret, oppspent på trelist; forestiller nadverden i meget naiv utførelse, nederst lang innskrift (kursiv) som forteller at maleriet ble skjenket av presten Michael Diurhuus, 1761. Frisk koloritt, dominerende okerfarvete benker. Gråsort, rutet gulv. Smal, profilert ramme med rokokko-ornamentikk, forgylt. Over rammen var tidligere anbrakt en utskåret sol, denne er nå opphengt i sakristitaket som lampeholder. Bildet, som opprinnelig var oppsatt foran altertavlen, ble opphengt på skipets sydvegg 1938. Mål 214 X 161 cm.

Prestetavle fra 1724, oppsatt av Lars Rasch. Omfatter 26 prester, hvorav 12 etterreformatoriske. Gul versalskrift på sort bunn. 134 X 102 cm.

4 minnetavler over presten Lars Rasch d. 1759. a) treplate med rikt utskåret rokokkoramme, hvori øverst kronet kartusj. Rammen forgylt og sortmalt, platen sort med gul kursivskrift, forfattet av Peter Mangor, prest i Spydeberg. Mål 122 X 95 cm. b) Kraftig skåret ramme med blomster- og fruktmotiver, forgylt. Gul skriveskrift på sort lerret. Mål 112 X 100 cm. c) Sortmalt lerret, gul kursivskrift (latin), forfattet av Joh. Lund, sogneprest i Våler. 83,5 X 68 cm. d) Forgylt list, sortmalt lerret med rødgul skriveskrift i 2 kolonner. Forfattet av L. H. Frisach, «evangelii Tiener til Krogstad». 114,5 X 92 cm. Minnetavle over Jens Abildgaard. Sortmalt.

6 presteportretter, oljemaleri på lerret, a) Lars Rasch, innskrevet i oval, en face høyre. Stussparykk. Innskrift «Anno Christi 1732, ætat 56, past. 26, præposit 20». Mål 72 X 58 cm. b) Biskop Bartholomeus Deichman, innskrevet i oval. Bryststk. Stussparykk. Bladkrave av svensk type i motsetning til portrettet i Oslo domkirke, hvor biskopen har pipekrave. 71,5 X 69,5 cm. c) Jens Abildgaard, bryststk. en face. Sign. M. Stoltenberg 1833. 74 X 65 cm. d) Bernt Sverdrup Maschmann. Bryststk. en face venstre. Sign. C. Brun. 74 X 58 cm. e) Henning Frimann Dahl. Hoftestk. en face, sign. K. Bergslien 1870. f) Christian Schøning. Sign. Bærøe 1918.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun av innloggede brukere.

Paramenter

Alterklede† av hollandsk lerret anskaffet 1626. «l gl. stribet Omheng † for alteret» (invl. 1674). Alterklede†, rødt med gullgaloner forært av Lars Rasch 1718. Alterklede† av rød fløyel med gullkors fra 1800-årene, muligens identisk med antependium avb. sammen med alterbilde fra 1761. Alterduk† av lerret med broderte blomster (inv 1674). Alterduk† med kniplinger forært av Maria Sophia Rasch 1718. Voksduk† til alteret anskaffet av kirkeeieren 1732. Alterduk† forært av Hans Krog 1750. Alterduk; lin med venetiansk broderi. Tørkle † til kalk og disk, «syed om Kandten med Silche» (invl. 1674). Messehagel † av blommet damask med «It baldyret Kaars paa» (utslitt, invl. 1674).

Messehagel av sort fløyel «med hviid Silcke Broderet» anskaffet omkr. 1732 av kirkeeieren for 50 rdr; broderiet forestiller Kristus på korset, omgitt av akantus. På forstykket akantus. 112 X 64 cm. Messehagel; sort fløyel, forært av Ole Schiolden 1806. Messeserk† av hollandsk lerret anskaffet 1626.

Messeserk† av lerret, forært av sogneprest Michel Mogensens kjæreste Anne Matzdatter 1674.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun av innloggede brukere.

Klokker

Kirken hadde 2 klokker † 1630, en ny støpt 1655. I invl. 1675 anføres at den minste klokke † var overlatt Tomter kirke. Klokken fra 1655 ble omstøpt 1855 og bærer innskriften «Hæc campana fusa [est] Anno 1655 Denuo fusa annus J M MDCCCLV ab O. Olsen Campanarum fusore Nauen prope Urbem Tønsberg Ingenitus, genitus flamen creat, eripit ornat coelum homines animas voce, cruore, fide soli deo gloria» (Denne klokke [er] støpt i året 1655 og omstøpt i året 1855 av O. Olsen klokkestøper Nauen ved byen Tønsberg; (ufødt [og] født guddom (Kristus) skaper, gjenløser [og] pryder himmelen, menneskene [og] sjelene med røst, blod [og] tro, Gud alene æren). Math. Jacobi P et P Magdalena Hadriani Sæverinus Nicolai P. Rack. Hilleburga Math.» Rik ornamentikk. 3 ganger stpl. med korsbærende skikkelse og barnet som mottar duen over døpefonten. Diam. 72,5 cm. H. 68 cm, h. uten krone 58 cm. Klokke med rokokko-ornamentikk og innskrift: «Soli Deo Gloria me fecit Michael Troschel Haf. Anno 1758». Diam. 89 cm. H. 82 cm, h. uten krone 66 cm.

Offerkar

«En taffle† at gaa om I Kierchen med» anskaffet 1662.

2 almissebøsser fra 1700-årene; den ene brunsort med gråhvit innskrift: «Skole Cassens Tavle». På baksiden: «H. L. S. T. 1739», l. 41 cm, br. 14,5 cm, h. 13 cm. Den andre defekt; brunsort med noe rødt og gull, l. 36,5 cm, br. 10,5 cm, h. 18 cm. Muligens fra 1791, da 3 tavler ble anskaffet til kirkene.

«2 dobbelte Blocker»† (invl. 1816) hvorav en f ra 1751.

Bøker

Hans Thomesens salmebok †. Luthers postill † på latin, alterbok † og pasjonal† kjøpt 1626. Nytt ritual † 1688, graduale † 1699. Chr. IV's bibel † in folio, «Resenii» bibel † i 4 parter 1674.

Møbler

Lenestol† anskaffet av presten Lars Rasch etter 1732.

Lenestol; bjerk, på sargen rokokko-ornamentikk, årstall 1781 samt monogram F. B. Skinntrekk. H. 122 cm, br. 73 cm (Norsk Folkemuseum).

Brudestoler; ek, tegnet av ark. Harald Sund.

Kirkekiste† (til ornamenter) reparert 1621 av Jens Brekke.

Kirkegård og gravminner

Kirkegården utvidet 1853 og 1924, siste gang mot syd. Kirkegårdsporten † i vest ble tjærebredd og tekket 1776. Et nytt portoverbygg † av furutømmer oppført 1789. Nåværende porthus som ant. er fra midten av 1800-årene (sml. forh.prot.), er panelt med buet overdekning. Hvitmalt. Tegltekket sadeltak.

Av eldre gravminner finnes et smijernskors fra 1841 på prestegårdsloftet, 2 smijernskors (hvorav ett fra 1600-årene) på Riggesem i Hobøl (jfr. Erdmanns innberetn. 1923).

Bygninger tilknyttet kirkegården

Tiendebod† flyttet og reparert 1626 (rentek.).

Gravkapell† oppført på prestegårdstunet 1902.

Nytt gravkapell oppført på kirkegården 1950 etter tegning av ark. Harald Sund; 8-kantet av bindingsverk på sementsokkel med kvaderimitering. Stående panel. Tegltekket, 6-sidet telttak. Vinduer med rett overdekning. Foran ingangspartiet søylebåret, fremspringende gavl. Innvendig har kapellet 8-delt kuppelhvelv av huntonittplater. Inventaret tegnet av ark. Harald Sund.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Statsarkivet: Kirkestol 1675—1855. Kirkeregnsk. (rentek.?) 1673—85. Revisjon av regnsk. 1673—85. Øvre Borgesyssels prostebok 1732. Kallsb. 1732. Bispeark. prot. 33 og 34 (besikt. 1674 og 1688), pk. 58 (1674, 1677—79, 1681, 1691, 1697, 1699), pk. 59 (besikt. 1711), pk. 45 (visitaser 1806—16), pk. 46 og 48 (kirkens forfatning 1805—06, 1810, 1816—18, 1820), pk. 49 (1820). Stiftsdir. pk. 25 (1735, 1737), pk. 27 (1801). Kongebrever 2 b (1745). Prostevisitasprot. Øvre Borgesyssel 1850—71. Klokker B. Svendsens ms.
  2. Riksarkivet: Rentek. kirkeregnsk. 1617—32, 1635, 1637 —38, 1651, 1654—55, 1661—62, 1664 (besikt.), 1673, 1677—79, 1681, 1683—85. Rentek. prot. nr. 5 (Kongeskjøter 1723). Norske innlegg 1745. Visitasinnberetn. Kirkedeptet 1820, 1824, 1831.
  3. Diverse: Avskr. av Moss sorenskriveris pantebok 3 fol. 361 a (skjøte). Opplysn. innkommet til Kirkedeptet 1819. Forh.prot. 1837—88 (Kommunearkivet). Reidar Kjellberg: Døpefonter og dåpsskikk. Ms. Innberetn. fra Trøgstad kirke ved Domenico Erdmann 1923, restaureringsforslag ved ark. Harald Sund 1938, innberetn. ved Ulrik Hendriksen 1939 (Antikvarisk arkiv).

Trykte kilder

  1. DN I brev 278 (1342) «Arne Halwardzson prestr a Hobæle».
  2. DN III 1104 (1526) jordsalg på vegne av kirken Sancte Margith i Hobøl.
  3. R. B. 122, 549.
  4. Årsb. 1882, s. 184 (akvamanile).
  5. C. Schønning og M. Igsi: Hobøl herred 1814—1914.
  6. Anders Bugge: Norske portretter. Årsb. 1919.
  7. Norske billeder og portretter. Årsb. 1921.
Tegninger og oppmålinger
  1. Akvarell fra 1837 signert H. S. (kirken sett fra syd). (Eckhorf, V. Slidre.)
  2. l blad oppmåling ved H. Thoresen 1883 (døpefont) Antikvarisk arkiv).
  3. 11 blad oppmålinger ved ark. Håkon Christie 1952 (Antikvarisk arkiv).