Hedalen stavkirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Hedalen stavkirke
FylkeOppland fylke
KommuneSør-Aurdal kommune
ProstiValdres
BispedømmeHamar bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater60.622486,9.690728
FellesrådSør-Aurdal kirkelige fellesråd
Kirke-id054000101
Soknekatalognr07120202
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusAutomatisk fredet (før 1650)


Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff


Prestegjeldshistorie Sør-Aurdal prestegjeld


Hedalen kirke ligger sentralt i bygda på nordsiden av dalføret som går opp mot vest fra den nordre delen av Sperillen. Kirken er plassert på et platå i dalsiden, syd for riksveien. Vest for kirkegården er det en parkeringsplass der det står en kirkestue og et kombinert bårehus og uthus med brannsentral og servicefunksjoner

Kirkestedet har en lang forhistorie. I forbindelse med arbeider i grunnen under Hedalen kirke i 1902 ble det funnet brannlag og en bjørneklo som kan ha hatt sammenheng med førkristen kult.[1] Før den nye veien gjennom Begnadalen ble anlagt omkring 1805, var Hedalen en viktig del av forbindelsen mellom Østlandet og Vestlandet. Til feiringen av Jonsok og Mikkelsmess kom det folk til Hedalen kirke fra Ådalen, Sør-Aurdal, Etnedal og Hallingdal.[2] Skikken med den såkalte ”Hedalsmessa” ble avskaffet ca.1850.[3]

Innhold

Bygningen

Opprinnelig var Hedalen kirke en stavkirke med rektangulært skip og et noe smalere kortilbygg med apsis. Skipet utgjør i dag den vestre korsarmen i kirken, mens det er spor etter koret i skipets østvegg. På taket av skipet var det en takrytter der messeklokkene var plassert. Rundt bygningen var det svalganger med oppbygg for portaler – skruv. Brannlaget som ble påvist i 1902 var midt i kirken, mens det ble funnet atskillige mynter fra middelalderen i skipets syd-vestre hjørne.[4]

Dendrokronologiske undersøkelser synes å vise at materialene i stavkirken er felt i 1160-årene.[5] Det er grunn til å anta at kirken er reist relativt kort tid etter dette. De eldste myntene som er funnet er fra kong Sverres regjeringstid (1177-1202).[6] En runeinnskrift i kirken er blitt datert til 1200-tallet.[7] Kirkens 800-års jubileum ble feiret i 1960.[8]

Hvordan stavkirken så ut fremgår av de bevarte deler og av regnskaper og beskrivelser fra nyere tid. I regnskapet for 1665 heter det at takoppbygget i svalgangen ved «den store Kirchedør Er Brøstfældigt saawel som Svalerne Runt omkring Kirchen”.[9] Fra 1675 er det opplysninger om ”2 Smaa Klocher i Taarned”, som synes å gjelde takrytteren.[10] I regnskapet for 1695 blir svalgangen omkring apsiden omtalt som «Rundelen om Kirckens Chor eller Sanghuus». [11]

Etter at kirken i 1685 hadde gjennomgått en større istandsetting[12], ble den ved besigtigelsen i 1686 funnet i god stand.[13]

I 1699 ble stavkirken ombygget til en korskirke med stavkirkens skip som vestre korsarm. Også skipets svalgang ble bevart. Det nye koret var i kirkens østre korsarm. I kirkestolen for 1699 heter det at det «Til Selve Kircken er bygt 3de nye Vinger, saa der af nu er een Kors Kircke». [14] Øst for koret ble det bygget til et sakristi†. Etter ombyggingen kan kirken ha blitt stående uten takrytter. En besigtigelse fra 1740 kan tyde på dette. Det heter der at ”Taarnet nestleden aar af nye er paasadt”.[15] I 1766–67 ga lokalbefolkningen 100 Rdl til kirkens "Zirat og prydelse".[16]

Hedalen kirke er vist på en tegning fra 1841.[17] På tegningen er kirken sett fra nord-vest og tilsvarer i hovedsak den stående kirken. Stavkirkens skip har svalgang på tre sider, og over korsmidten er det en takrytter. I 1859–60 gjennomgikk kirkebygningen omfattende reparasjoner, men det er ikke klart hva som ble gjort.[18]

Omkring 1890 ble en ombygging av Hedalen stavkirke drøftet. Siden planene kunne få en uheldig innvirkning på stavkirkedelen, foreslo Fortidsminneforeningen i 1892 overfor kommunestyret at man "skulde opføre ny Kirke for Sognet og den gamle overdrages til Foreningen mod at denne i det mindste overtog Udgiften ved at faa udarbeidet Tegninger til den nye Kirke".[19] Meningen var å rekonstruere den opprinnelige stavkirken på stedet.[20] Den nye kirken skulle bygges på et annet sted nær ved.[21] Også Hamar stiftsdireksjon støttet planene om bygging av en ny kirke og en rekonstruksjon av stavkirken.[22]

Arkitekttegninger fra 1892 viser en ny kirke i Hedalen. Tegningene var utarbeidet av arkitekt Henrik Thrap-Meyer.[23] Kirken skulle være av tre og i en stavkirkeinspirert stil. Arkitekt Johan Meyer utarbeidet i 1893 et forslag til rekonstruksjon av stavkirken.[24] Kirken er her vist som en enkel langkirke med apsidalt kor. Både skip og kor har saltak. Rundt kirken er det svalgang med pulttak. Da kommunen ikke så seg i stand til å finansiere den planlagte nye kirken i sin helhet, søkte man staten om støtte til det som manglet. I svaret het det at "Sagen ansaaes dog af Kirkestyrelsen ikke fuldt moden til at forelægges Storthinget i 1894 og blev derfor udsat til det næste".[25] Planene for en ny kirke i Hedalen ble senere behandlet flere ganger i Kirkedepartementet. Det yngste stempelet er fra oktober 1898. I 1895 utarbeidet Thrap-Meyer et nytt forslag.[26] Også dette forslaget ble behandlet en rekke ganger i Kirkedepartementet, men uten at noen endelig beslutning ble fattet. Det yngste stempelet er fra februar 1900.

I 1899 ble Hedalen kirke oppmålt og undersøkt av arkitekt Carl Berner. Samme år la Berner frem to forslag til istandsetting av kirken med et tilbygget korparti. Det ene forslaget tilsvarer i hovedsak den eksisterende bygningen, mens det andre forslaget har et rett avsluttet korparti. I korets vegger ville Berner bruke gjenanvendte veggplanker fra gulvet i tilbygget fra 1699.[27] De gjenanvendte plankene i gulvet viste seg å være for korte og var dessuten såpass forhugget at en rekonstruksjon av veggene ikke var mulig.[28]

I 1902 ble Hedalen kirke ferdig istandsatt under ledelse av arkitekt H.M. Schirmer, med Berner som utøvende arkitekt.[29] Det tidligere sakristiet ble erstattet av et nytt kor med apsis, mens det ble bygget nytt sakristi på nordsiden av det tidligere koret. Fyrhus for sentralvarmeanlegg ble oppført syd-øst for kirken, med varmerør under jorden til søndre korsarm og derfra til resten av kirken.[30] Hedalen kirke ble innviet på ny 29.10.1902.[31] Deler av istandsettingsarbeidet ble imidlertid sterkt kritisert.[32] Kirken ble derfor noe ombygget i 1908 under ledelse av arkitekt Heinrich Jürgensen.[33]

I dag er Hedalen kirke en korskirke, der et kor med apsis er bygget til den ene korsarmen. Kirken er orientert på vanlig måte, med koret mot øst. Det tilbygde koret er noe smalere enn den østre korsarmen. Korsarmene har saltak. Over korsmidten er det en takrytter. Hovedinngangen er fra vest. På nordsiden av østre korsarm er det bygget til et sakristi. Rundt den vestre korsarmen og det tilbygde koret er det svalganger. Svalgangen rundt koret har sammenheng med en gang på østsiden av sakristiet. Kirken har 200 sitteplasser.[34]

Vegger

Veggene i den eldste del av skipet er konstruert som vanlig stavverk, med sviller, hjørnestaver, stavlegjer og innfelte veggplanker.

Svillene har loddrett ytterside, mens innsiden skråner svakt utover. Bredden er ca. 15 cm oppe og ca.19 cm nede, høyden er ca. 60 cm. På utsiden av svillene er det langs den øvre kanten trukket en grunn, rettvinklet profil. I oversiden av svillene mot syd, vest og nord er det tatt ut not for veggplanker. 130–150 cm fra hjørnestavenes base er det laget drypphull for noten på utsiden. Ca. 10 cm under svillens overkant er det trenagler som går vannrett gjennom svillene. Naglene synes å ha festet veggbenker som har gått rundt rommet. Øvre del av den østre svillen er hugget bort. Svillene er ført inn i hull i hjørnestolpenes baser, der de synes å være bladet sammen i enden. I tillegg er de festet med trenagler.

Hjørnestavene har sylindrisk skaft med diam. 40–48 cm. Basene er svakt klokkeformet og er skilt fra skaftet på ulike måter. De østre hjørnestavene har en dobbel vulst både på utsiden og på innsiden. De vestre hjørnestavene har dobbel vulst på utsiden og en avrundet kant på innsiden. I fotenden er basenes tverrmål ca. 65 cm. Basenes undersider er ført noe under svillenes undersider. I stavene er det tatt ut not for veggplanker. I skipets østre hjørnestaver er det dessuten rester av nisjer med buet overdekning. Nisjene har bunn ca. 75 cm over nåværende gulv og har vært 105–110 cm høye. Tilsynelatende har nisjene vært for sidealtre. I øvre enden av hjørnestavene er det uttak for stavlegjer.

Veggplankene er 40–60 cm brede og er sammenfelt med not og fjær. Veggplankene ved hjørnestavene har fjær som går inn i not i staven. Der det er nødvendig, er det satt inn utvekslingsplanker med fjær langs begge kanter. I endene har plankene tapp som er felt ned i noten i svillene, og tapp som er felt opp i noten i stavlegjenes underside. Høyden fra svill til stavlegje er ca. 355 cm.

Plankenes sider virker skavet. Veggplankenes innside er flat, yttersiden går relativt parallelt med svillens ytterside fra notkanten til 12–15 cm fra neste planke og knekker derfra i stump vinkel mot fjærkanten. Langs yttersiden er notkanten dekorert med en grunn, rettvinklet profil med bredde som varierer fra ca. 2,5 til 2,8 cm. På innsiden står plankene ubehandlet. Endene på plankene er dessuten noe avtelgjet for å gå over i tappene. På yttersiden har plankene spor av tjære.

Stavlegjene er felt ned i overkant av hjørnestavene. Langveggenes stavlegjer er ført gjennom stavene og stikker ca. 15 cm frem foran disse. Tverrveggenes stavlegjer ender butt mot langveggenes stavlegjer. Stavlegjene er festet til stavene med trenagler. Stavlegjene består av to deler. Nedre del er i langveggenes stavlegje er rektangulær, ca. 14 x 24 cm, med not for veggplankene i undersiden. Den øvre delen er ca. 26 cm høy. Trolig er delene innbyrdes forbundet med dømlinger. På yttersiden flukter den øvre delen med den nedre delen opp til undersiden av takbordene, deretter er stavlegjen skrådd etter takflaten. På innsiden skrår den innover og danner en skrånende hylle som opptar bueknærne som er festet mellom sperrebindene. Der stavlegjen er ført gjennom hjørnestavene er hyllen fjernet, og øvre del av stavlegjen har samme bredde som nedre del. I tverrveggenes stavlegjer har både nedre og øvre del rektangulært tverrsnitt, med innside og utside som flukter. Totalt måler tverrveggenes stavlegjer ca. 14 x 50 cm. Den nedre delen har not for veggplanker langs undersiden, den øvre delen har not for gavlens veggplanker langs oversiden.

På innsiden er vestre stavlegje dekorert med en grunn og rettvinklet høvelprofil langs den nedre kanten av nedre del. Nordre stavlegje har en tilsvarende profil langs den nedre kanten av begge deler, søndre stavlegje har profil langs nederkanten av den nedre delen. Øvre del synes her å være sekundær. Østre stavlegje har profil langs overkanten av øvre del. Den nedre kanten av nedre del er skjult av bord som dekker forbindelsen mellom stavkirkens skip og den laftete konstruksjonen.

Mellom nedre og øvre del av langveggenes stavlegjer er det lagt inn to bjelker, ca. 16 x 12 cm, i hver ende av rommet. Bjelkene er uten dekor og virker relativt nye. Tilsynelatende har de erstattet tidligere beter. I alt kan det være spor etter fem beter som har vært festet til langveggenes stavlegjer.

Gavltrekantene dannes av gavlsperrer og innfelte veggplanker. Gavlsperrene måler ca. 10 x 27 cm og er forbundet i mønet med overbladninger og trenagler. I nedre ende er sperrene bladet over stavlegjen og festet med trenagler. Langs undersiden av sperrene er det not for veggplankene. Plankene er 25–50 cm brede, og er falset sammen med flat innside og utside. På innsiden er gavltrekantene avstivet med en hanebjelke, 6–8 x 17–26 cm, som er bladet over sperrene og festet med trenagler. Hanebjelkene ligger an mot innsiden av veggplankene. Mot innsiden er gavlsperrenes nedre kant dekorert med en flatbunnet profil. Hanebjelkene er dekorert med flatbunnete profiler både langs overkanten og nederkanten. I oversiden av sperrene er det tatt ut spor for åser og skråbånd.

På innsiden av østre gavltrekant er det over hanebjelken festet to ribber som danner en slak bue mellom gavlsperrene. Avstanden fra overkanten av stavlegjen til underkant av ribbebuen er 206 cm. Ribbene er festet med trenagler til veggplankene. Langs undersiden av ribbene er det spikerhull. Ribbebuen synes å korrespondere med spor etter en tilsvarende bue som har vært festet med trenagler til østsiden av det østligste sperrebindet. Trolig har det vært festet et trehvelv til undersiden av ribbene. Hvelvet kan ha dekket over et krusifiks eller en annen figur som har vært festet til gavlveggen. I midtre planke i veggen er det rester av trenagler 37 cm og 69 cm over stavlegjen.

Også stavkirkens kor har hatt vegger av stavverk. Bredden på ca. 310 cm lar seg avlese av endene på langveggenes stavlegjer som har vært festet inn mellom de to delene i skipets østre stavlegje. Det er ikke påvist spor etter langveggenes sviller eller eventuelle mellomstaver ved korets vestre ende. Det er dermed uvisst hvordan veggplankene i korets langvegger har vært forbundet med skipet. Undersøkelsen i 1899 viste at veggplanker fra koret og apsiden var brukt som gulvplanker i korsmidten og i de laftete korsarmene.[35]

Der skipets stavkirkedel stikker opp over svalgangene, er langveggene utvendig kledd med sulagte bord som går fra hjørnestav til hjørnestav. På nordsiden er det enkelte bord som er dekorert med et rettvinklet profil langs den nedre kanten. Bordene har større dimensjoner på nordsiden enn på sørsiden, men i begge tilfeller er bordene sterkt tjæret og tæret. Vestre gavlvegg er utvendig kledd med sulagte bord over svaltaket, uten markering av gavlens stavlegje. Gavlens kledning stopper mot gavlsperrene og hjørnestavene. De oppstikkende endene av hjørnestavene er utvendig kledd med spon som er spikret fast.

Det er usikkert når den utvendige bordkledningen er kommet til, men de profilerte bordene kan være fra middelalderen. Bordkledningen er vist på tegningen av kirken fra 1841.[36] Opprinnelig har veggene vært uten kledning innvendig. I 1899 hadde stavkirkedelen panel.[37] Panelet må ha blitt fjernet i forbindelse med arbeidene i 1902.

De tre tilbygde korsarmene fra 1699 har vegger av laftet tømmer. På innsiden er langveggene i nordre og østre korsarm avstivet med strekkfisker som er festet med bolter. Nordre korsarm har dessuten utvendige strekkfisker. Gavlene er laftet helt opp. Også mot korsmidten har korsarmene laftete gavler.

Tverrarmenes vestvegger er forbundet til vertikale stolper som er festet til østsiden av stavkirkens østre hjørnestaver.[38] For å binde lafteveggene til stavkirkens skip er det dessuten brukt jernbeslag.[39] Forbindelsene er skjult av innkassinger av panel.

Mot innsiden står tømmerveggene i kirkerommet bare. Laftestokkene er flattelgjet. De innstikkende novendene er korte. Hodene er svakt avsmalende og firkanthuggete, med antydning av sekskantform. Stokkene i gavlene er rundteljet. Innsiden av de laftete gavltrekanter mot korsmidten i søndre, østre og nordre korsarm er kledd med stående skyggepanel. For øvrig har de innvendige tømmerveggene tilsynelatende alltid stått ubehandlet og uten kledning. Når det i en branntakst fra 1875 heter at «Kirken er indvendig panelet», synes dette å gjelde stavkirkedelen.[40]

Utvendig sto tømmerveggene opprinnelig bare og ble tjæret. Senere ble de bordkledd.

På tegningen fra 1841 er kirken vist med stående bordkledning.[41] Den samme tømmermannskledningen er vist på oppmålingen av kirken fra 1899.[42]

I dag er tømmerveggene kledd med stående staffpanel på yttersiden. Unntaket er østre gavl som har liggende kledning med en staffprofil langs den ene kanten. Panelet har trolig sammenheng med arbeidene i 1902. Nede er panelet avsluttet mot et vannbord. Oppe er det avsluttet mot takutsikket. De utstikkende novendene er kasset inn. Overgangen mellom den stavbygde delen og de tømrete korarmene er skjult med stående skyggepanel.

Langveggene i det tilbygde koret fra 1902 er avsluttet mot en stav på hver side før apsiden. Veggene synes å være konstruert av bindingsverk. På innsiden er de kledd med stående staffpanel. På yttersiden er den delen av nord- og sydveggen som stikker opp over svalgangen kledd med liggende staffpanel av samme type som på de tømrete korsarmene og østveggen i den østre korsarmen. Den oppstikkende delen av apsiden er kledd med stående bordkledning.

Portaler, dører og korskille

Stavkirkens vestportal er godt bevart. Lysåpningen er ca. 70 x 270 cm, med buet overdekning og et fritt nedstikkende drakehode som inngår i dekorasjonen på yttersiden. Overdekningen er utført av liggende planker. Dørbladet er av vanlig type med stående planker som var holdt sammen av labanker. Mot slutten av 1800-tallet ble dørbladet gjort mindre og brukt som dør til svalgangen.[43] Dørringer og beslag fra den opprinnelige portalen er i senere tid blitt festet til innsiden av dørbladet. Også koret i den opprinnelige stavkirken hadde egen inngang. I regnskapet for 1663 heter det at man hadde laget en sval foran «Sanghuusdøren».[44]

Låsen i vestportalen skal være laget av børsemakeren og kunstsmeden Guttorm Garthus (1761–1836).[45] Døråpningen er aldri blitt ombygget for å gjøre dørbladet utadslående. I stedet er det laget en påfôret karm innvendig. Det eksisterende dørbladet i vestportalen er en fyllingsdør av 1800-talls type med speil av bord.

Ved nordenden av nordre korsarm er det en døråpning med lysmål 85 x 168 cm og utadslående dørblad. Dørbladet er av bord, med innfelte labanker og lyreformete gangjern. Innvendig er dørbladet blitt påfôret en fyllingsdør med tre speil. På yttersiden er det en enkel dørring med diam.10 cm. Det er usikkert om portalen er opprinnelig. I de skriftlige kilder er det en opplysning om at den skal ha blitt "påhugget" i 1838.[46] På tegningen fra 1841 er det vist et bislag foran portalen.

Mellom takrytteren og søndre korsarm er det en åpning i gavlen. Tidligere har det vært en noe mindre åpning på samme sted.

Tidligere skal det ha vært ”en alminnelig dør” i korets østvegg til det tidligere sakristiet.[47] Nå er det en enkel fyllingsdør med tre speil mellom koret og sakristiet i nord. Det samme gjelder for døren fra koret til gangen på østsiden av sakristiet. Begge døråpningene synes å være kommet som et resultat av kortilbygget fra 1902. Dørblad og gerikter er fra samme tid.

Koråpningen i stavkirken var opprinnelig ca. 250 cm bred. Bredden fremgår av et spor i den østre svillen i stavkirkens skip. Etter en innskjæring i stavlegjen å dømme har åpningen vært rundbuet. Den eksisterende koråpningen er skåret ut i østveggen til det tidligere koret. Det tilbygde koret åpner seg i full bredde. Åpningen har rundbuet overdekning og er markert med en søyle på hver side.

Vinduer

I stavkirkedelen er det lysglugger i hver av langveggene. Disse er trolig opprinnelige. Gluggene er høyt plassert i langveggene, ca. 25 cm under stavlegjen. Det er tre glugger i hver langvegg, en nær hvert hjørne og en midt på. Gluggene har diam. ca.15 cm og har vært til å lukke på innsiden med runde plater med et feste i overkant og med en utskytende spiss i den motsatte underkant.

Da den ytre bordkledningen kom på, ble lysgluggene i skipet dekket til. Etter reformasjonen ble det vanlig med regulære vinduer. De tidligste vinduene var blyglassvinduer som stadig måtte settes i stand. I 1685 ble det «Betalt for Vinduerne i Sanghuuset at Reparere».[48] I forbindelse med ombyggingen til korskirke i 1699 ble det «indsat 14 nye Vinduer».[49] Etter en besiktigelse i 1740 var det behov for ”6 nye Ruder i det eene Vindue”.[50] Senere ble det satt inn vinduer med tresprosser. I 1823 ble det kjøpt 16 vindusruter og betalt til «Snedkeren for 3de nye Glas Grinder».[51]

På tegningen fra 1841 er det vist et stort vindu over bislaget foran portalen i nordre korsarm. Vinduet har tre kvadratiske rammer i øvre del og tre rammer med høydeformat i nedre del. Dessuten er det vist et enrams vindu med fire ruter i nordsiden av skipets vestgavl som delvis er skjult av saltaket over vestportalen.[52] Vinduene i koret er skjult, men i 1847 ble det betalt for «32 Ruder til Sanghus Vinduerne».[53] I branntaksten fra 1875 inngår «5 fag vinduer og 2 smaa i væstre sneiet», men det er uklart hvor alle de fem vindusfagene har vært plassert.[54] På oppmålingen fra 1899 er det vist to mindre enrams vinduer i sydveggen til vestre korsarm. Under de eksisterende vinduene i sydveggen er det tidligere vindusåpninger som er blokkert. Den vestre er 120 cm høyt og 92 cm bredt, den østre 80 cm bred og 117 cm høyt. På oppmålingen er det dessuten vist et torams vindu i nord- og sydveggen til østre korsarm og i nord- og sydveggen til nordre og søndre korsarm. I tillegg er det firkantete vindusåpninger på hver side av vestgavlen i stavkirkedelen, der det nå er to blokkerte vindusåpninger som måler ca. 55 x 60 cm. Trolig ble de tidligere vindusåpningene blokkert i forbindelse med arbeidene i 1902.

I planene for kirkens restaurering er det vist ulike vindusløsninger. I forslaget til ombygging med rett avsluttet kor fra 1899 er det midtpostvinduer med 2 x 3 glass i hver ramme både i skip og kor.[55] På arkitekttegninger fra 1902 er det midtpostvinduer med 2 x 2 glass i hver ramme.[56]

Også vinduene som i dag er i kirken, er fra 1902. I sydveggen i vestre korsarm er det to vinduer som stikker opp over svalgangen. Vinduene har liggende format, med 2 x 4 ruter i yttervinduet og enkle glass i innervinduet. Av en arbeidstegning fra 1902 fremgår det at de tidligere rammene er gjenanvendt.[57] I nordre korsarm er det mot vest, under galleriet, et vindu med liggende format, som har 2 x 3 glass i yttervinduet og enkelt glass i innervinduet. Dessuten er det et midtpostvindu i gavlen mot nord som gir lys til galleriet, med 2 x 3 glass i yttervinduene og enkle glass i innervinduene. I søndre korsarm er det i vestveggen under galleriet et vindu med liggende format og 2 x 3 glass i yttervinduet og enkelt glass i innervinduet. I gavlveggen er det en tilsvarende vindusåpning som i nordre korsarm som er tildekket utenfra. I østre korarm er det to høytsittende vinduer i sørveggen. Vinduene består av enkle rammer med liggende format, der det er 2 x 3 glass i yttervinduet og enkelt glass i innervinduet. Av arbeidstegningen fremgår det at vindusrammene stammer fra de tidligere vinduene. I det tilbygde koret er det et høytsittende vindu i hver av langveggene. Vinduene har liggende format, med 1 x 3 glass i yttervinduet og enkelt glass i innervinduet. Av arbeidstegningen fremgår det at vinduet i sydveggen er en ramme fra et vindu i det tidligere sakristiet.

Tak

Takkonstruksjonen i stavkirkedelen har tre sperrebind som består av sperrer, ca. 12 x 16 cm, saksesperrer, ca. 12 x 19 cm, og hanebjelke, ca. 10 x 22 cm. De enkelte deler er firkanttelgjet og er forbundet med enkle overbladninger og kamminger på halv ved som er låst med trenagler, bortsett fra den nedre enden av saksesperrene som på vanlig måte er naglet til undersiden av sperrene. Sperrebindene er festet til langveggenes stavlegjer med knær. Sperrenes nedre ender er avsluttet ved stavlegjen.

Ved overgangen mellom saksesperrer og hanebjelke er det på undersiden av sperrebindene skåret ut buer på hver side. Opprinnelig har buene trolig flankert en nedhengende del. I nyere tid en denne hogget bort så det dannes et vannrett parti mellom de to buene. De enkelte ledd er markert med en grunn, rettvinklet profil som er trukket langs den nedre kanten av hanebjelken og saksesperrenes ben under hanebjelken. Sverting i profilene fortsetter som malte striper over på bueknærne som er festet med nagler til øvre del av stavlegjene og til saksesperrene. Ved gavlene er bueknærne festet til sperrene. Ned i sperrene er det felt en mønsås med sider ca. 12 cm og en ås på hver side, ca. 7 x 10 cm. I tillegg er det satt inn skråstivere i takflatenes nedre hjørner. Skråstiverne er festet mellom hanebjelken i gavlene og den nedre enden av det nærmeste sperrebindet. Åsene og skråstiverne er dekorert med rettvinklete profiler. Til åsene og sperrene har det også opprinnelig vært festet stående takbord. Til de stående takbordene har det trolig vært festet sulagte bord som igjen har vært tekket med spon.

I det noe smalere koret kan det ha vært noe enklere sperrebind. Også det opprinnelige koret har hatt takåser. Enden på åsene har vært festet inn i skipets østgavl. Åsene har dannet underlag for takbord. Takvinkelen var den samme som for skipets tak.

Utskifting av spon på takene er et punkt som stadig går igjen i regnskapene. I perioden 1618–22 hadde man betalt for «1100 Spaan som paa Kiercken bleff oplagt».[58]1623–28 hadde man «Forbedret Kirketagget med 600 spoen».[59] I forbindelse med den omfattende reparasjonen i 1665 var det behov for 5000 spon til taket på kirkens nordre side og til deler av taket på sydsiden. Sponene skulle festes med spiker.[60] Langs mønet har vært en mønekam – huv – som dekket spontakenes øvre ender. I 1657 ble det «lagt en Huff paa Kirchen».[61]

De tilbygde korsarmene fra 1699 har åstak.[62] Åsene er laftet inn mellom annenhver stokk i gavlveggene. På åsene er det lagt stående takbord.

Opprinnelig var takene tekket med spon som ble tjæret. I 1699 ble det lagt ”6 tønder tiære paa de nye tilbygte vingers tage”.[63] Også på tegningen fra 1841 synes korsarmenes saltak å være vist med spontekking. Til mønene er det festet mønekammer, på gavlene er det festet trekors med smijernsdekor. Så sent som i 1842 ble det betalt for tjære og spon til kirken.[64] I 1874 var kirken «tækket med Sagbordspon».[65] Det samme gjelder for situasjonen før 1902.[66]

I 1902 ble spontekkingen erstattet med lappheller.[67] Til mønene er det festet dekorerte mønekammer, til gavlene er det festet trekors med spir med utsmidde ornamenter og vindfløyer av metall med hjertemotiv. Koret fra 1902 har sperrebind med sperrer, saksesperrer og hanebjelke. De synlige deler av takkonstruksjonen er dekorert med malte striper. Et samtidig fotografi viser at det ble lagt nye stående takbordene i stavkirkedelen i forbindelse med arbeidene i 1908.[68]

Takrytter

Alt i middelalderen har stavkirkens skip trolig hatt en liten takrytter† med messeklokker som ble manøvrert nede fra gulvet. I perioden 1623–28 ble det betalt for tre tønner tjære, «den eene td. paa Tornett».[69] I 1665 var ”Taarnefoeden” i dårlig stand.[70] I 1675 hang det "2 Smaa Klocher i Taarned".[71] Det samme gjelder for en inventaroversikt fra 1686–88.[72] I følge kirkestolen for 1704–07 hang det stadig ”2de smaa Klocker i Tornet”.[73] Det samme gjelder for 1708–10[74] og 1731.[75]

Den eksisterende takrytteren er bygget i 1738.[76] I kulen som er festet til spiret på takrytteren skal det være et dokument fra 1738 der det står at byggmesteren Svein Tråset bla. bygget nytt ”Røst” og nytt tårn.[77] I takrytteren var det plassert klokker som kan ha blitt manøvrert fra kirkerommet. Allerede 30 år senere, i 1768, må det ha skjedd viktige forandringer ved takrytteren. Det ble da betalt for "Tømmer til Taarneklokken".[78] I 1823 hang det stadig "2de Smaae Klokker i Tharnit".[79] Det samme gjelder for inventarieoversiktene fra 1859 og 1896.[80]

Takrytteren er fundamentert på bjelker som er lagt inn mellom stokkene i korsarmenes indre gavler. Grunnplanen er tilnærmet kvadratisk, med vegger av bindingsverk. Bindingsverket har hjørnestolper og mellomstolper og er avstivet med skråbånd. Årstallet 1738 er skåret inn i søndre mellomstolpe. På tegningen fra 1841 er underbygget kledd med liggende bord. I hver av de synlige sidene er det lydglugger med rundbuet overdekning.

Veggene på underbygget er nå utvendig kledd med liggende skyggepanel. Midt på hver vegg er det plassert et stående bord, dessuten er hjørnene kasset inn. Den nedre del av tårnfoten har to sirkulære lysåpninger i alle fire retninger. Klokkestuen har rundbuete lydglugger med lemmer i alle retninger. Tilsynelatende er både den utvendige kledning på underbygget og de sirkulære lysåpningene fra ombyggingen i 1902. Innvendig er veggene i tårnfotens nedre del kledd med stående skyggepanel som trolig er fra samme tid. Veggene i klokkestuen er uten kledning innvendig.

Takrytteren har en inntrukket, åttekantet tårnhjelm som er understøttet av gratsperrer og en midtmast som er ført ned til bjelkelaget over korsmidten. Midtmasten er skjøtt ca. 200 cm under veggenes toppremmer og er avstivet med jernlasker og bolter. Den støttes av to tenger som ligger i retning nord–syd på toppremmene og av skråstøtter fra underbyggets vegger. Hjelmen har fire gratsperrer som korresponderer med veggenes mellomstolper. De fire andre gratsperrene står på diagonaler som er felt inn i toppremmene. Det slakere skjørtet er understøttet av stikksperrer.

Et fotografi fra slutten av 1800-tallet viser at den nedre delen av tårnhjelmen tidligere var tekket med spon, mens den øvre delen var tekket med liggende bord.[81] Den viste tekkingen kan ha vært den samme i 1738. I 1892 ble det bevilget penger til ”Tækning med Sten” på takrytteren.[82] Da kirken ble ombygget i 1902, var likevel den nedre delen av tårnhjelmen tekket med spon.[83] Den øvre delen var trolig tekket med liggende bord, slik det er vist på oppmålingen fra 1899. [84] Til hetten var det festet et spir med kule og utsmidde ornamenter.

Tekkingen med lappheller synes å være kommet til i 1902 og er vist på et fotografi fra 1908.[85] Skiferstenen er nå festet til bord som er lagt på sperrene. Hjelmen er avsluttet med høyt spir med kule og vindfløy der årstallet ”02” er utstanset og har dessuten utsmidde spiralornamenter. Deler av spirets dekorasjoner kan likevel være fra 1699.

Himling

Opprinnelig har stavkirken hatt en åpen takkonstruksjon, uten himling. I de tilbygde korsarmene og korsmidten har det trolig vært flat himling alt fra starten. I stavkirkedelen har det i nyere tid vært en himling som var festet til spikerslag som var felt opp i undersiden av saksesperrene og hanebjelken, slik det fremgår av et brev fra arkitekt Berner til H.M. Schirmer fra 1899.[86] Når det i 1779 heter at man hadde "Nok for færdiget himlingen i Kierken", kan det være dette man sikter til.[87]

Den flate himlingen i de laftete korsarmene ble tilsynelatende fjernet i forbindelse med arbeidene i 1902. Det samme kan gjelde for den tidligere himlingen i stavkirkedelen. I den opprinnelige planen for ombyggingen av kirken er korsarmene vist med åpent åstak, mens takrytteren er åpen opp til et gulv like under lydgluggene.[88] Noe synes dessuten å ha blitt tatt bort i forbindelse med arbeidene i 1908. I en samtidig beskrivelse heter det at ”Tak og himling som ble lagt i 1902 er fjernet”.[89]

Nå er det brukne himlinger av skyggepanel i korsarmene i skipet mot syd, nord og øst. Himlingene er holdt oppe av bukker som er festet til undersiden av åsene. Bukkene skal gi et tilsvarende inntrykk som sperrebindene i stavkirkedelen, med sperrer, saksesperrer og hanebjelke. De består imidlertid bare av den synlige, nedre delen av konstruksjonen. I koret er det festet en flat himling til oversiden av hanebjelkene i sperrebindene. I korsmidten ble det lagt inn en flat himling i høyde med kirkens raft forbindelse med arbeidene i 1902.[90] Himlingen i korsmidten er understøttet av bjelker i retning nord–syd langs øst- og vestsiden og er omgitt av en 130–150 cm bred nedfôring av glattkantpanel. Nedfôringen dekker veggstokkene som forbinder korsarmene og går ca. 55 cm under himlingen.

Gulv og fundament

Som underlag for stavkirkens vegger er det lagt fire grunnstokker, ca. 40 x 20 cm. To grunnstokker er lagt i retning i øst–vest, to i retning nord–sør. Grunnstokkene er sammenbladet på halv ved, med oversidene i samme plan. Grunnstokkenes ender understøtter veggenes sviller. Ytterst er grunnstokkenes ender avrundet etter et sirkelslag i horisontalplanet og er dekorert på oversiden med en ca. 2,5 cm bredt og rettvinklet profil, som følger den øvre kanten.

Det opprinnelige gulvet i stavkirkens skip var av planker som var festet til svillene og grunnstokkene. Gulvplankenes oversider fluktet med grunnstokkenes oversider. I østre og vestre svill er det innhakk som har dannet opplegg for gulvplankene. Hyllen i østre svill ligger 40 cm under eksisterende gulv. Vestre svill har et liknende innhakk. Plankene har i tillegg vært understøttet av en bjelke som har ligget mellom nordre og søndre grunnstokk. Skipets to langsgående grunnstokker har synlig fals for opplegg av gulvplanker mellom østre grunnstokk og østre svill, der plankegulvet har ligget i retning nord–syd. Grunnstokkene i stavkirkedelen er understøttet av sten. Det samme gjelder for svillene.

Også i det stavbygde koret var det plankegulv. I feltet mellom endene til de to langsgående grunnstokkene i skipet er det på østsiden av skipets østre svill tatt ut et innhakk som har dannet opplegg for gulvplankene. Underkanten flukter med grunnstokkenes oversider. Gulvet i koret har dermed ligget en planketykkelse høyere enn gulvet i skipet.

Undersøkelsen i 1899 viste at gulvet i korsmidten og i de laftete korsarmene fra 1699 for en del besto av veggplanker fra det opprinnelige koret og apsiden.[91] Trolig var gulvplankene understøttet av bjelker. De laftete korsarmene er fundamentert på en enkel grunnmur av sten. Grunnmuren følger terrenget og er høyest mot syd, ca. 120 cm. Den er fra tid til annen blitt utbedret. I 1735 er veggen blitt jekket opp eller ”opveyet og med bedre muur under forsiunet”.[92] I 1892 ble det besluttet å få "anbragt Grundmur under Kirkens nordre Vægge".[93] Også i 1899 ble det klaget over at murene er dårlige.[94] Stenene i grunnmuren er vist på oppmålingen fra 1899.[95]

Det eksisterende gulvet i kirken er fra ombyggingen i 1902 og ligger 10–40 cm over det opprinnelige gulvnivået. Gulvet består av pløyde bord, 3,5 x 14 cm, som er lagt i retning øst–vest. Gulvet i den innerste delen av koret er hevet et trinn opp, med bord i retning nord–syd. Gulvet har stubbloft som for en stor del består av gjenanvendte materialer. Enkelte av materialene har spor av tjære som tyder på at de har vært veggplanker. Gulvet er understøttet av bjelker som igjen er understøttet av stokker eller som ligger direkte på grunnen. På et fotografi fra 1908 er de synlige grunnmurene pusset.[96] I kirken er grunnmuren under korsarmen mot syd og på sydsiden av østre korsarm pusset.

Svalganger

De utstikkende endene på grunnstokkene gir grunnlag for å anta at det allerede ved kirkens oppføring ble anlagt svalganger rundt hele kirken. I dag er stavkirkens skip som utgjør den vestre korsarmen, omgitt av ca. 100 cm brede svalganger mot nord, vest og syd. Mot vest har svalgangen et utbygg med en ark over.

Svalgangene på nord- og sydsiden har vegger av stavverk med relativt lave og jevntykke sviller med not for veggplanker langs oversiden. Svillene er felt inn i hjørnestavene og er festet med nagler. Både svillene og stavene er sterkt værslitte. Hjørnestavene er kløftet over svillene, med sirkulært tverrsnitt og svakt antydet base. Overgangen mellom skaft og base er markert med en enkel vulst på utsiden. Stavlegjene er felt ned i hjørnestavene og er låst med nagler. Stavlegjene består av to deler. Den nedre delen er rektangulær med not for veggplanker langs undersiden. Langs nederkanten er den dekorert med en flat, rettvinklet profil. Den øvre delen er noe bredere. Yttersiden til den øvre delen flukter med den nedre delen. Innsiden til den øvre delen skrår innover og danner opplegg for knær som er satt inn mellom taksperrene. Også den øvre delen har en rettvinklet profil langs den nedre kanten på innsiden. Veggplankene er forbundet med not og fjær. Innsiden er plantelgjet. Yttersiden buer mot fjærkanten og er sterkt tjæret. Langs notkanten er plankene dekorert med en rettvinklet profil.

Utbygget mot vest er ca. 210 cm bredt og har samme dybde som svalen. Også utbygget er omgitt av svalganger som danner et ca. 300 cm bredt og ca. 100 cm dypt utbygg. Både den regulære svalgangen og den delen som omgir utbygget har vegger av stavverk, med sviller, staver, stavlegjer og innfelte planker. Stavene mellom svalen og utbygget er uten markert base. Stavene ved vestenden av svalgangsutbygget har tilsvarende baser og vulster som hjørnestavene. I svalen inngår planker med rettvinklet profil.

Midt i svalgangen foran utbygget mot vest er det en ca. 95 cm bred og 263 cm høy portal med trepassformet overdekning. Overdekningen er skåret ut i to planker som følger gavlens retning. Portalen er flankert av pilastre med base og kapitel.

I den vestligste veggplanken på nordsiden er det en enkel glugge med rundbuet overdekning. Lengst nord og syd i vestveggen er det glugger der den nedre delen dannes av en smal spalte og overdelen av en bredere, halvsirkelformet åpning. Også på sydsiden er det en glugge der den nedre delen dannes av en smal spalte og overdelen av en halvsirkelformet åpning. Buens vederlag er dessuten markert med tre vulster.

Sperrene som bærer pulttakene mot nord og syd går fra oversiden av stavlegjene til planker som er festet til skipets vegger. Ned i sperrene er det felt en ås. Sperrene og åsene er dekorert med samme profil som stavlegjene og veggplankene. Sperrene på nord- og sydsiden er merket med innrissete streker. Sperrene på vestsiden er merket med romertall. Mot vest har takene en gratsperre som forbinder hjørnestavene med skipets vestre hjørnestaver. En materialprøve fra en av sperrene viste at denne var av gran.[97] Mellom sperrene er det satt inn knær som er festet med nagler. Opprinnelig har pulttakene trolig vært tekket med bord og spon.

Den regulære svalgangen mot vest har pulttak som er konstruert på samme måte som takene i svalgangene mot nord og syd. I pulttaket syd for utbygget er det sperrer med samme profil som sperrene i svalgangene mot nord og sør og tilsvarende knær. I pulttaket nord for utbygget mangler knærne, og sperrene er uten profiler.

Portalen mot vest er høyere enn svalgangens pulttak og er skjermet av et saltak som skjærer seg inn i svalgangens pulttak. Taket er understøttet av en mønsås og gratsperrer som følger sammenføyningen med pulttaket.

Den oppstikkende arken over utbygget mot vest har vegger av stavverk der langveggenes sviller og stavlegjer er festet inn i skipets vestvegg. Også mellom arkens hjørnestaver mot vest er det festet svill og stavlegje. Sviller og stavlegjer er dekorert med flatbunnete profiler. Hjørnestavene i arken blir holdt oppe av gratsperrer som er satt inn mellom disse og utbyggets hjørnestaver. Stavene har sirkulært tversnitt og base der overgangen mellom skaft og base er markert med en dobbel vulst på utsiden. På innsiden er overgangen markert med en enkel kant. Både svillene og stavlegjene er innvendig dekorert med en rettvinklet profil. I den nedre delen av veggene er det satt inn planker av vanlig type. Arkens saltak er avsluttet med et sperrepar mot vest. I gavltrekanten er det felt inn veggplanker. Plankene er falset sammen, med flat ytterside og innside. I sperrene er det felt ned mønsås og sideåser. Også åsene er festet inn i skipets vestgavl og er dekorert med en rettvinklet profil.

Svalgangen har gulv av treplanker. Oversiden av gulvet ligger 40-45 cm lavere enn overkanten av svillen i skipets stavbygde del. Gulvet ligger noe under overkanten til de utstikkende endene til skipets grunnstokker.

Svalgangene er en utsatt del av konstruksjonen og i regnskapene fra 16- og 1700-årene er det flere ganger utgiftsført reparasjonsarbeid og vedlikeholdsarbeid i form av tjærebreing på svalene. I 1665 blir det påpekt at ”Schruffuet offuer den store Kirchedør Er Brøstfældigt saavel som Svalerne Runt omkring Kirchen, huilcke wil mesteparten opweyes och met nye Sviller wunderlæggis och nye Stolper Indsættis».[98]

Svalgangen rundt koret ble fjernet i forbindelse med utvidelsen til korskirke i 1699. En stor del av svalgangen rundt stavkirkens skip er vist på tegningen fra 1841. Takene er delvis tekket med spon. Til gavlene over portalen mot vest er det festet trekors med spir av smijern. På en tegning fra slutten av 1800-tallet har portalen mot vest en dør med labanker der et middelaldersk beslag, som nå er plassert på innsiden av dørbladet i skipets vestportal, er festet til utsiden.[99] Døren skal ha vært i bruk til 1902.[100]

Også den bevarte delen av den opprinnelige svalgangen rundt skipets nord-, vest- og sydvegg ble ombygd i forbindelse med arbeidene i 1902, men svalgangen synes i hovedsak å være bevart i sin opprinnelige utforming. På et fotografi fra 1908 sees en fyllingsdør med en ytre kledning av stående bord og det middelalderske beslaget.[101] I overkant av dørbladet er det fire lysåpninger på rad. Trolig ble døren satt inn i forbindelse med arbeidene i 1902 og synes senere å ha blitt flyttet til bislaget foran nordportalen i nordre korsarm. Den eksisterende døren med diagonalstilt gitterverk av tre ble satt inn i 1908 og er trolig blitt tatt fra støpulen.[102]

Foran vestportalen er det en trapp av natursten. Tekkingen med bord og lappheller på svalgangens og arkens tak stammer fra 1902. Til gavlene er det festet trekors og en vindfløy av metall. Svalgangen er fundamentert på en lav grunnmur av sten.

Svalgangen rundt det tilbygde koret er i sin helhet fra 1902. På sydsiden ender svalgangen mot tømmerkirkens østre korsarm og flukter med yttersiden av denne. På nordsiden fortsetter svalgangen i en forgang på nordsiden av sakristiet. Veggene i svalgangen er av bindingsverk. Ved overgangen mellom de rette veggene og veggen rundt korets apsis er det satt inn staver. Innvendig står bindingsverket bart. Veggen mot det tidligere koret kledd med stående skyggepanel. Veggen mot sakristiet er delvis kledd med skyggepanel. Utvendig er veggene kledd med stående staffpanel. Nede er panelet avsluttet over grunnmuren. I overkant er panelet avsluttet mot takutstikket. Fra svalgangen er det dør til sakristiet og utgangsdør mot nord. Dørene er enkle fyllingsdører med tre speil. I veggene i selve svalgangen er det lysglugger. I forgangen til sakristiet er det i veggen mot øst et enkelt vindu med liggende format og 2 x 4 glass. Pulttaket er understøttet med sperrer og tekket med skyggepanel og lappheller. Svalgangen har bordgulv og er fundamentert på en grunnmur av bruddsten.

Bislag

Foran inngangen i nordre korsarm var det tidligere et enkelt bislag†.[103] På tegningen fra 1841 er det vist vegger med stående bordkledning og et slakt saltak som synes å være tekket med spon. Bislaget hadde inngang i nord der åpningen kan ha hatt trepassform.[104]

Bislaget som nå står foran nordre korsarm stammer fra arbeidene i 1902. Veggene er av bindingsverk Utvendig har bislaget en kledning av tilsvarende stående skyggepanel som kirken for øvrig. Innvendig står bindingsverket bart. På en arbeidstegning fra 1902 står det ”Ingen Dør” i døråpningen mot nord.[105] Nå har bislaget en enkel dør. Fire glass danner et vindusfelt over åpningen. Døren synes tidligere å ha sittet i vestportalen i skipets svalgang. I hver av langveggene er det et enkelt vindu. Foran inngangen er det en stentrapp. Mot øst og vest er det enkle vinduer med to glass. Saltaket er understøttet av sperrer og er tekket med bord og lappheller.

Sakristi

Tidligere var det bygget til et sakristi† ved østenden av østre korsarm i kirken. På oppmålingen fra 1899 er sakristiet vist som et enkelt rom.[106] Veggene var av bindingsverk. Sakristiet hadde en enkel utgangsdør med utvendig trapp i nord og en enkel dør til koret. I østveggen var et torams vindu. I 1765 ble det betalt for ”2 Glasruder i Sagersti”.[107] I 1875 omtales sakristiet med ”murtrappe i nord 1 ¾ alen høi, 2 alen bred og indgangsdør. Dette er opført af bindingsværk med dobbelt paneling 3 ¼ alen langt, 6 alen bredt, 4 alen høit […] 1 fag vinduer».[108] I 1878 ble sakristiets tak og dør reparert.[109] På en arbeidstegning fra 1902 noterer arkitekten at den ene rammen skal settes i sydveggen i det nye koret.[110] Utgangsdøren ble brukt i det nye fyrhuset syd-øst for kirken.[111] Utvendig var veggene kledd med tømmermannspanel. Også innvendig var det kledd med panel. Sakristiet hadde saltak i retning øst–vest.

Nå er det et sakristi med forgang på nordsiden av koret. Dette ble bygget i forbindelse med arbeidene i 1902. Forgangen mot øst står i forbindelse med svalgangen rundt det tilbygde koret. Veggene i sakristiet er av laftet tømmer. Innvendig er tømmeret flattelgjet og rødmalt. Utvendig er det kledd med stående staffpanel som er tjæret.

Mellom sakristiet og forgangen er det en enkel fyllingsdør med tre speil. Av arbeidstegningen fra 1902 går det frem at den tidligere døren i korets østvegg skulle settes inn i sakristiets østvegg.[112] Opprinnelig var det også planlagt en dør i sakristiets sydvegg. Sakristiet har to vinduer med liggende format mot nord. I yttervinduene er det 2 x 4 glass, innervinduene er enkle.

Bordgulvet i sakristiet ligger i samme nivå som korets gulv. Sakristiet har pulttak som er understøttet av sperrer. Taket går opp til raften på den østre korsarmen. Rommet har åpent røst. Innvendig er det lagt skyggepanel over sperrene. Pulttaket fortsetter over forgangen.

Ytterveggene i forgangen mot øst er av bindingsverk. Mot innsiden står bindingsverket bart, på utsiden er det kledd med tilsvarende staffpanel som sakristiet. Sakristiets tømmervegg står uten kledning, mot koret er veggen kledd med stående skyggepanel. Utgangsdøren mot nord er en enkel fyllingsdør med tre speil. Foran inngangen er det en steintrapp. Mot øst er det et vindu med liggende format og 2 x 4 glass. På arbeidstegningen fra 1902 er det notert at den ene rammen fra nordveggen i den østre korsarmen skulle plasseres på dette stedet. Forgangen har åpent røst og tregulv.

Treskurd

Vestportal (Hohler cat.no. 64) av Sogn-Valdres-gruppen med vanger og overstykke, dekket av ranke-og dyreornamentikk i relieff. Døråpningen innrammes av halvsøyler og skurd. Arkivolt er antydet ved bånd gjennom ornamentikken. Rankene har utspring i dyrekjeft nederst på hver vange. Stengelen har enkel midtlinje. Bladene er til dels rullet opp ytterst, til dels er de rullet opp på hver side og til dels ender de i bladspire. Dyreornamentikken omfatter midtdrage over portalåpningen, to store toppdrager samt mindre drager på hver vange. De store dragene har konturlinje, de små har glatt kropp. Midtdragen har tredd halsen ned gjennom arkivolten og henger med hodet ned i døråpningen. Den slår åttetall med halsen og overfalles av toppdragene som biter den i halsslyngene. Toppdragene har konturert øye og neserynker. Kroppen har brede hudfolder og vingen ender i stilisert fjærkledning. Ranken går i splitt gjennom dragekroppene. De to smådragene på venstre vange er langbente og høyreiste og er komponert sammen, ved at den ene står på hodet over den andre. Begge biter i ranken. Komposisjonen forekommer også på sydportalen i Torpo, men i speilvendt utgave, og med drager som biter hverandre. Høyre vange har tre krumryggede smådrager. Skurden avgrenses nedad av en frise med omskrevne palmetter. Gjennom palmettene er trukket et riflet bånd. Midtbladet i palmetten er forlenget og bøyd over et bånd som er trukket over palmettene. Skurden på vangene er ført over på halvsøylene, som er dekket av tettvevet bladrankemønster. Kapitelene har parstilte, sammenbundne ranker. Basene er glatte med dobbelt halsring. Hohler refererer tidligere forskeres syn på portalen men legger selv vekt på slektskapet med Torpo-verkstedet og regner med en utvikling fra Ål-verkstedet. Likeledes ser hun klar sammenheng med Stedje-portalen. Hun ser også sent 1100-tall som rimelig datering.

Portal i svalgangsbislaget mot nord (Hohler cat.no. 65). Sammensatt av deler fra middelalderen. Består av skaft med firesidet snitt og tilsvarende kapiteler og baser. Dobbelt ring over basene og under kapitelene. Kapitelene, som er høyere enn basene, har dessuten bånd rundt midtpartiet (dobbelt bånd rundt venstre kapitel). Høy, kløverbladformet bueoverdekning. Hohler peker på slektskap mellom søyler i portal II og IV i Hopperstad (cat.no. 96 og 98) og kløverbladformet overdekning på portalen i Reinli (cat.no. 168).

Døpefontlokk (Hohler cat.no. 66), se under inventar, døpefont.

Runer

Runer er påvist på en «Kysseplate» (Osculatorium-Paxtavle) samt seks steder på bygningen.[113] Nr. I, på Kysseplaten, se nedenfor, under inventar. Innskriftene på bygningen er omtalt i NIYR bd. 5, nr. II-VII (554-559).

Nr. II (NIYR bd. 5 nr. 554), sitter på innsiden av svalgangens nordvegg, på planken med glugge, nær nordvestre hjørne. En del av runene mangler, men teksten kan muligens tolkes som: «...vokte deg Klemet og alle hellige menn, det være sant!».

Nr. III (NIYR bd. 5 nr 555). På planken til høyre for nr. II, 75 cm over svillen, tolket som «patær».

Nr. IV (NIYR bd. 5 nr. 556). Like til høyre for, og under nr. III, muligens «ægh».

Nr. V (NIYR bd. 5 nr. 557). Står som fortsettelse av nr IV men uten direkte samhørighet, leses som «patæ r».

Nr. VI (NIYR bd. 5 nr. 559). Står på planke nr. 16 fra vest i nordre svalgangsvegg, 70 cm over svillen, viser en uvanlig futhark-innskrift.

Nr. VII (NIYR bd. 5 nr 559). Står på sydsiden av sydøstre hjørnestav, 22 cm over basen. Også denne er en futhark-innskrift.

Smijern

Takrytterens tårnhjelm har høy spirstang med utsmidde spiralornamenter, kule og fløy, som kan være opprinnelig. Korsarmenes gavler har nye kors av tre fra restaureringen og de har antagelig nyere spir av smijern med utsmidde ornamenter og fløyer. Også koret og svalgangens oppbygg har jernspir i tillegg til trekors.

Den nåværende vestdøren er antagelig fra Berners restaurering, men er forsynt med middelaldersk smijern. Bulls måleskisse samt et fotografi fra 1908 av den eldre døren viser merker etter tidligere plassering av smijernet, men heller ikke den er den opprinnelige. Arbeidene tilhører Sogn-Valdres gruppen (sml. smijern i Reinli og Høre).[114] Bevart er idag to middelalderske dørringer, a-b, med beslag, ett låsbeslag samt to naglebeslag. Dørring a sitter på innsiden av dørbladet, mens dørring b, låsbeslaget og naglebeslagene sitter på utsiden av dørbladet.

Dørring a) har stiliserte dyrehoder mot festet, og er inndelt ved riller i felter med diagonalrutet mønster. Diam. 14 cm, tykkelse ca. 2,1 cm. Ringen er festet til kvadratisk plate, innrammet av fire rektangulære felter med gjennombrutt ornamentikk. Feltet på høyre side har ormer og drager i kamp mens feltet til venstre har fire dyr, plassert over hverandre. Begge sidefeltene er svakt avrundet oventil og har et lite, plastisk formet hode over midtpartiet. Rammens øvre og nedre midtfelt er innpasset mellom sidefeltene. Det øvre feltet har to dyrefigurer og det nedre et svunget ornament. Midt på det øvre felt står en separat smidd englefigur med plastisk hode. H. og br. ca. 11 cm. Videre har rammen fire langhalsede, glefsende dyrehoder, to fra oversiden og to fra nedsiden. De to fra nedsiden springer ut fra et felles bånd. Fra båndets midtparti er det et hengende kors med utsvungne armender.

Ring b) på utsiden av døren, er av lignende type som a, men har forsenkede bånd mellom de skraverte feltene. Diam. 11,5 cm, tykkelse 1,5 cm. Festebeslaget er kvadratisk med opphøyet midtfelt og sitter diagonalt i en kvadratisk ramme med ornamenter i sviklene. Antagelig har rammen oprinnelig hatt utskytende ornamenter, på lignende måte som det beslektede beslaget i Reinli stavkirke.

Låsbeslaget svarer til dørringbeslaget på innsiden av døren, men sitter anbragt opp-ned, og er noe defekt. Det ene sidefeltet er avslått i det opprinnelige toppstykket. Likeledes mangler to av de langhalsede dragehodene helt, og de to andre er delvis defekte. En separat smidd figur som er slått opp ved siden av beslaget, har antagelig stått over midtfeltet opprinnelig, på tilsvarende måte som engelen på beslaget rundt dørring a. Figuren har plastisk formet hode og står med skrevende ben og utrakte armer. Den har skravert lendeklede og er blitt oppfattet som den korsfestede Kristus, men benstillingen taler for at det kan være den oppstandne Kristus. H. 14 cm, br. 10 cm. Et separat smidd korsornament som er anbragt over beslaget har antagelig hengt under rammen opprinnelig.

På hver side av låsbeslaget sitter et naglebeslag med to store nagler, hver av dem omgitt av rund plate og innbyrdes forbundet med smalt jernbånd. Samlet lengde 13 cm.

Dørring†, middelaldersk, stiliserte dyrehoder mot festet. Glatt ring, inndelt av tre vulster. Har tidligere sittet på støpulen. Senere forsvunnet.

Nøkkel, jern, smale vulster på skaftet. L. 18,5 cm.

Myntfunn

I alt er funnet 165 mynter og en jetong under kirkegulvet. Disse ble undersøkt 1902, og senere av Hans Holst som publiserte dem i 1955. 128 av myntene er preget i Norge, derav fire brakteater fra kong Sverres tid (1177-1202), to fra Håkon Håkonssons tid (1217-1263), 48 fra Magnus Lagabøters tid (1263-1280). Dessuten er det en rekke fra Magnus Lagabøters og hans sønners tid (1263-1319). Videre er det yngre mynter fra Danmark, Sverige, Mecklenburg og Hamburg. Jetongen skriver seg fra Nurnberg.[115]

Interiør

Kirken har enkelte spor etter middelalderens innredning. I de østre søylene fra stavkirken er det spor etter alternisjer for sidealtere. Det er også bevart betydelige inventarstykker fra middelalderen.

Etter at kirken var utvidet til korskirke 1699,[116] ble det satt opp nytt alter med "Alterfoed" og nytt knefall. Videre ble det satt inn ny prekestol og 32 nye stoler. I følge udaterte opplysninger i Hammers samling i VS, Trondheim, har det tidligere hengt et krusifiks over "Cordøren", hvilket må forståes som koråpningen. (Se nedenfor under skulptur.)

Interiøret er idag stort sett preget av arkitekt Carl Berners restaurering ved århundreskiftet. Klokkerpult på sydsiden, i kornisjen. Prekestol og døpefont på nordsiden, i krysset. Galleri i søndre og nordre korsarm. Orgel på sydgalleriet. Benker i korsarmene og i skipet. Elektrisk lys og oppvarming. I 1869 var det planer om anskaffelse av ovn til Hedalen kirke.[117] Samtlige kirker i Sør-Aurdal fikk kakkelovener i 1870-72.[118]

Farver

Brunbeiset treverk med brunsorte markeringslinjer. I restene etter den søndre sidealternisjen er det spor etter en malt figur, ant. en helgen, som holder en bok og er kledd i rød kjortel.

Stavkirkerommet har rødmalt felt i brystningshøyde. Muligens er dette fra 1767 da Haavel Christopher Gaarder ble utbetalt 56 rd. for malerarbeid i kirken.[119] Mørkebrunt golv. Dekor, ant. fra annen del av 1700-tallet, er bevart på rester av et brystpanel som er sekundært plassert i svalen. Det har to fyllinger med skyformasjoner(?) og ramverk med ådring.

Malerier og ristninger

På stavkirkens østre gavlvegg er malt med sort en stor, romansk løve, med lang tunge og oppsvunget hale som ender i bladform. Blindheim antar at løven kan være malt av portalmesteren.[120]

I front av løven, og vendt mot den, er ristet en stående mannsfigur med kort kjortel. Han løfter begge armer og holder en øks med høyre hånd. Hohler peker på slektskap med figurer i Bayeux-tapetet. Det er ellers påvist ristninger forskjellige steder i omgangen og i skipet, bl.a. mannshode, skipsstavn og Jesu Kristi monogram i sirkel.[121]

Runeliknende tegn er funnet flere steder, bl.a. på innsiden av søndre svalgangsvegg, på den tredje planken fra vest, ca. 40 cm over svillen, men ingen av dem er til å tolke i følge opplysninger i Runearkivet.

Inventar

Alter

Kirken fikk nytt alter og "alterfoed" i følge kirkeregnskap 1699, men nåværende alter skriver seg trolig fra restaureringen. Det har enkel kasseform med tre fyllinger i ramverk på fremsiden og er åpent på baksiden. Fyllingene er brunådret med grått ramverk, sidefeltene brunmalte. H. 107 cm, l. 140,5 cm, br. 49 cm.

Altertavle

Altertavle, opprinnelig et gotisk alterskap som ble omgjort til altertavle etter reformasjonen og forsynt med ny bemaling, visstnok i forbindelse med arbeider som ble utført 1769. Alterskapet er av eik og består av fem deler som er hengslet sammen: korpusparti og to fløyer som har dannet sidene i skapet og to halve fløyer som har dannet lukningen i fronten. Korpuspartiet har maskering med trepassbue øverst og har opprinnelig gitt plass for en Mariaskulptur (se nedenfor under skulptur). Videre har skapet båret en bekroning, formet som en korskirke med høyt sentraltårn. Denne "kirkemodellen" som egentlig forestiller det himmelske Jerusalem, er oppbevart i kirken (se nedenfor, under skulptur). Etter reformasjonen ble Mariaskulpturen erstattet av et middelaldersk krusifiks som ant. hadde sittet over korbuen opprinnelig (se nedenfor, under skulptur).

Fløyene er inndelt i nisjer med maskerte kløverbladsbuer. Kløverbladsbuene på de to brede innerfløyene tyder på at det har stått små søyler under bueanslagene opprinnelig, slik at det kan ha vært nisjer for i alt 18 småfigurer, men ingen slike er bevart. En liten engel ved en skrivepult var sekundært plassert i den høyre fløyen, men hørte opprinnelig til på krusifiksets fot (se nedenfor, under skulptur).

Den opprinnelige bemaling er det bare rester av i korpuspartiet, bak krusifikset. Det dreier seg om franske liljer i gull, malt mot romber i vekslende grønt og rødt, på gullgrunn. Under blomstermalingen på fløyene er det, i følge rapport fra 1974, en grunning "som ser ut som sølvfolie".[122]

Rekonstruksjon av skapets opprinnelige utforming, med Mariafiguren i korpus og kirkemodellen som bekroning, ble publisert av Bernt C. Lange 1973.[123]

Det er uvisst når forandringen av alterskapet fant sted. Muligens er det skjedd i 1699, da kirken ble utvidet, alteret ble fornyet og ny alterfod samt knefall ble satt inn. Den nåværende bemaling skriver seg antagelig fra 1769, da det ble utbetalt en større sum til maleren Hovel Christopher Gaarder (Haavor, Haavel Christopher Gaarder fra Nordre Land) for malerarbeid i kirken.[124]

Fløyene har fått blomsterbuketter i nisjene, malt på lys grå bunn med rødt, hvitt, blått, grønt, sølv og gull. Korpuspartiet er lyst blått med grener, konturert med rødt og blomster i rødt med hvitt islett. Treverket for øvrig er i gråblått og dempet rødt. Listen rundt korpuspartiet er marmorert i gråhvitt. De skårne listene langs toppstykkene har rester av sølv og gull. Mål: Korpuspartiet, h. ca. 160 cm, br. 62,5 cm. Sidefløyer, h. ca. 155 cm, br. 51,5 cm. Dørfløyer, h. ca. 155 cm, br. 32,5 cm.

Alterring†

Alterring†, rettvinklet, tresidet med slanke, dreiede spiler. Sees på foto fra før Berners restaurering. Alterring fra Berners restaurering, femsidet med sveifede bord, skinntrukket knefall. Malt i bonderødt med bondeblå lister. Ny hylle for særkalker. L. ca. 168 cm, br. 140 cm.

Kneleskammel

Grovt sammenslått av bord. Sidebordene er forlenget og danner ben. L. 43 cm, br. 32 cm, dybde ca. 20 cm.

Døpefont

(Solhaug, kat.nr. 56), kleber, romansk Gudbrandsdalstype. Stor kum med stjernemønstret belte øverst rundt kummen og med ornamentale bånd i vertikale striper rundt kummen. Skaftet, som er hugget i ett med kummen, har stjernemønster. Stort avløpshull i bunnen samt på siden. Sikret med jernbånd rundt kummens øvre del. Kraftig firetrinns avtrappet fot. Har tidligere vært overmalt med rødt. H. 88 cm, diam. 61 cm.

Døpefontlokk

(Hohler cat.no. 66). Muligens midten av 1200-tallet.[125] Furu, høy kjegleform, inndelt i tre høye trekantfelter. Mellom feltene sitter skåret list som ender i dyrehode nederst og har fiskebensmønstret kropp. En list mangler. Trekantfeltene er utfylt med symmetrisk sammenbuntede palmetter i to høyder. Toppen av lokket har flattrykt kule, og fra denne går en liten dyrehodelist ned på hvert av trekantfeltene. Listene er festet med to skårne bånd. Jernbånd rundt kanten nederst. To smidde bæreringer i nedre del. H. 96 cm, diam. (uten lister) ca. 60 cm.

Prekestol

Prekestol fra 1699,[126] snekret. Fem fag, hvert med to fyllinger i profilert ramme. Enkle bord danner smalfelt øverst og nederst. De er forsynt med hjørneklosser, rette øverst og fasetterte og sveifede nederst. Under kronlisten en skåret eggstavlist. Bæresøylen er fasettert, noe svunget og smalner nedad. Nyere oppgang med spiler. Farver ant. fra 1767, da kirken ble malt av Haavel Christopher Gaarder: Fyllinger med kraftige blomstermotiver på gråhvit bunn, blåhvitt marmorert ramverk, røde smalfelt, med rokokkomotiver på feltene nederst. Hjørneklosser i rødt, hvitt og blått. Sort kronlist og fotlist. H. ca. 120 cm, kronlistens br. på hvert fag ca. 67 cm.

Pultklede til prekestol, utslitt. Brodert innskrift: I Ieesu naven skal al Vor gierning skie ... Ion Ollssen Aagaat Ollsdater Grov[?] ... 1781[?] ... d... . Bred heklet og flettet bord med lange frynser. Kjennes fra fotografi.

Prekestolhimling

Snekret, seks-sidet kasseform, opprinnelig med utskårne, flate ornamentstykker rundt kanten oventil. Kraftig kronlist med eggstavlist på undersiden, fasetterte klosser i sidefeltene og svungne bøyler på hjørnene. På undersiden lister i rombeform. Farver: rødt, hvitt, grønt og svart.

Lesepult

Rette ben, skyvbart lokk. Gråmalt med smale, røde hjørnemarkeringer. Pultklede, hvit lin med 30 cm bred bord i firflettingsteknikk med lange frynser. Kledets mål ca. 78 x 55,5 cm.

Benker

32 nye stoler† ble satt inn i forbindelse med utvidelsen 1699. Benker, ant. fra midten av 1800-årene. Rygg med fyllinger i ramverk. Smal, sveifet vange med avrundet topp. Brystning foran benkene mot krysset. Farver: grått med vanger i bonderødt.

Klokkerbenken består av enkel krakk og et lite bord med dreiede ben og skrå plate med brett for ofring. Rødmalt. H. 92 cm, br. 73,5 cm, dybde 35,5 cm.

Galleri

I 1899 hadde kirken gallerier i vestre, søndre og nordre korsarm.[127] Nordgalleriet har brystning med fyllinger i enkelt ramverk. Enkle benker uten ryggstø. Oppgang i nordøstre hjørne. Sydgalleriet, som gir plass for orgelet, mangler brystning. Oppgang i sydøstre hjørne. Oppgang fra galleriet til takrytteren.

Orgel[128]

a) Orgel† bygget av Erland Knudsen Landsen 1798[129] og forært av orgelbyggeren 1808. Fasaden, med utskåret, knekket gavl og vertikalt sprinkelverk, er bevart. H. 191 cm, br. 140 cm.

I følge ubekreftet opplysning ved Ole Ellingsen Brager i formannskapets forhandlingsprotokoll 1863, skulle kirken i sin tid ha fått et orgel† av hans far. Dette orgel har man ellers ingen opplysninger om.

b) Orgel† bygget av P. Berntsen 1906. Fasaden er overført til det nåværende orgel.

c) Orgel, mekanisk, bygget av Norsk orgel-harmoniumfabrikk A/S 1977, merket nr. 388. Disposisjon: Principal 8’, Rørfløyte 8’, Oktav 4’, Kvint 2 2/3, Blockfløyte 2’, Mixtur 3 fag, Oboe 8’, Salicional 8’, Gedakt 8’, Kvintade 4’, Svigel 2’, Superkvint 1 1/3’. Normalkoppel. Fasaden har tilhørt orgelet fra 1906. Synlige piper i tre buede felter med gavlbekroning, midtfeltet høyest. Malt med grått, gråfiolett og bronsering.

Skulptur

Krusifiks†. I følge udaterte opplysninger i Hammers samling[130] hadde det tidligere hengt et krusifiks over "kordøren", som må forståes som koråpningen. Det var omtrent "2 qw. høyt" (ca. 30 cm) og laget av tre som var beslått med drevet, forgylt kobber. Kristusfiguren var emaljert. Korset hadde vært besatt med 20 stener av forskjellig form og størrelse. Beskrivelsen tyder på at dette har vært et Limoges-krusifiks. Ant. er det identisk med krusifikset som omtales som et "Crucifitz af Messing" i invl. 1675[131]. Så sent som i 1824 omtales "et lidet gl. Krucifix i Messing".

Krusifiks†. Bare en fot bevart, slank, markert med sener. Gråmalt med røde blodspor fra et hull i fotbladet. L. 11 cm, br. 5,3 cm.

Krusifiks fra ca. 1260-1280,[132] har ant. sittet over korbuen opprinnelig. Norsk arbeid, beslektet med krusifiksene innenfor "Balke-gruppen". Av eik, med kors av furu. Kroppen har svak kurvatur og hodet er lenet mot venstre. Det er følsomt skåret, med trekninger i pannemuskulaturen, smal nese, svakt bølget hår som faller ned på skuldrene, kortklipt, svakt bølget skjegg og smal mustasje. Tornekrone. Armene har markert muskulatur og holdes rett utstrakt. Hals-og brystmuskulatur er skarpt markert. Føttene er naglet over hverandre med én skrue. Lendekledet ligger med valk rundt hoftene og er bundet opp med stor knute på høyre hofte. Stoffet faller rikt ned over venstre ben, mens høyre ben er bart. Høyre fot er festet over den venstre. Føttene er magre og markerte, med sterkt sprikende tær.

Korset har symmetrisk liljemotiv. Armendene har opprinnelig vært rett avsluttet og hatt innadrettet trepassfelt. Ant. har det sittet skårne evangelistsymboler i armendene. Bare Matteus-engelen er bevart (se nedenfor). I forbindelse med at korset ble plassert i alterskapet, ble endestykket på øvre korsarm skåret av, og tverrtreet ble flyttet lenger ned. Krusifikset ble overmalt i forbindelse med oppmalingen av alterskapet. Jesu lendeklede har kraftige farver: rødt, blått, grønt, gråhvitt og brunt. Mål: Kristus: H. ca. 127 cm, br. 121 cm. Korset h. 234 cm, br. 185 cm.

Engel ved skrivepult, relieff. Har opprinnelig sittet festet på korsets fot og gjengir Matteus-symbolet. Etter at krusifikset var plassert i alterskapet, satt engelen festet til skapets høyre fløy. Figuren har tonsur og folderik, sid kjortel. Hendene hviler på en oppslått bok. Den forreste foten er sterkt vridd til siden. Figuren var overmalt, men rester av middelalderske farver er avdekket. Kjortelen er lasert. Lesepulten og krakken er i gråhvitt med sorte markeringer og lansettformede "glugger". Bakken er grønn. H. 24 cm.

Maria med barnet. Norsk arbeid av meget høy kvalitet fra omkring midten av 1200-tallet.[133] Av eik. Gjengitt sittende i tronstol med barnet på venstre kne. Under føttene ligger en drage, hvis hode mangler. Krone med høye takker og hodelin som faller ned ved skuldrene. Kappe som ligger løst rundt skikkelsen. Kjolen holdes sammen av et livbånd, og faller med rike foldekast i tverrfolder og V-formede folder nedenfor knærne. Høyre hånd, som har holdt et attributt, er noe avslått. Barnet har krone med kløverbladstakker. Det har løftet høyre arm, men begge armer mangler.

Malt på grundering av kritt og lim. Farvene er analysert av Unn Plather. Det er brukt sølv og gull(?), rødt (sinober?), blyrødt (hematitt?) og rødt, organisk farvestoff, blått (azuritt), grønt kobber-pigment (verdigris?), blyhvitt og sort. H. 140 cm, br. ca. 50 cm.

Figuren ble farvekonservert 1967, men nye skader var senere oppstått på grunn av klimasituasjonen i kirken, og ny konservering måtte gjennomføres 1980. Inntil videre er originalen i Universitetets Oldsaksamling, mens en tro kopi, utført 1990, er satt opp i kirken.

«Kirkemodellen,»[134] som har kronet alterskapet opprinnelig, er av eik, formet som basilikalt sentralanlegg med tre korsarmer på fremsiden og rett bakside, høyt sentraltårn, omgitt av fialer med høy, spirformet hette, kronet av kule. Rester av skåret takkam. Sentraltårnet bærer et kvinnehode på toppen. Bernt C. Lange, som påviste samhørigheten mellom skapet og kirkemodellen i 1958, har sett dette hodet som en mulig personifisering av Jerusalem. Farver. Kirken har gråhvite vegger med rosa skygger og sortmalte vinduer og arkader. Vinduene har tildels tre- og firpassform, tildels høy lansettform. Dessuten er det glugger formet som sol og måne. Takene har striper i grønt og hvitt. Mål: h. ca. 155 cm, br. 55 cm. Kirken er plassert på en hylle på skipets sydvegg.

Malerier

Seks gamle malerier.[135]

a) Lasarus og den rike mann. Malt 1623 med limfarve på grovt, løst vevet lerret som er sammenskjøtt og lappet med lerret og papir. Farver: rødt, hvitt, svart, grått og ant. grønt. Den rike mann sitter fyrstelig antrukket, med krone og sort-hvitt-mønstret kappe, bak bord med drappert duk. Ved hans sider sitter to kvinner og to menn. To tjenere i pludderbukser blåser i horn, og en svinger palmegren. I forgrunnen til venstre ved bordet en liten skikkelse samt tre hunder. Ytterst til venstre den fattige Lasarus med en hund som slikker hans sår, dessuten den rike mann i helvedets pine, som peker mot sin munn. Øverst til venstre ant. Abraham med Lasarus (knapt synlig) i sitt skjød. Oppmalingen av bildet er til dels misvisende. Øverst tekst: AFMALES EN ISTORIE OM DEN RIGE MAND OC DEN ARME LASERUS ANNO 1623. Sammensatte stjerner og rosetter i bakgrunnen. Nederst geometrisk bord med halve rosetter. H. 107 cm, br. 259 cm (lysmål). Ny, profilert, sortmalt ramme.

b) Kvinnen som hadde bedrevet hor. Malt med limfarve på grovt lerret, sammensatt og sterkt lappet, opplimt på nyere lerret. Farver: rødt, sort, hvitt, grått, oker og visstnok grønt. Kvinnen kneler midt i bildet. Jesus bøyer seg ned og skriver i sanden ”Ho [!] som kie...sig uskøldig... ”. På sidene menn med store kraver og pludderbukser. Nederst rankebord. Innskrift med fraktur "self otte dig Den quinde som bedroff hoer medt de siu mend AN 16..". Draktene er av lignende type som i a, og bakgrunnen har tilsvarende sammensatte stjerner. H. 103 cm, br. 164 cm.

c) Nattverden. Malt med limfarve på grovt lerret. Farver: hvitt, grårødt, rosa og svart. Rutinert utført. Jesus og disiplene sitter ved langbord, to er plassert i forgrunnen, én på hver side. Judas, i døråpning til høyre, har rødt hår og skjegg. Han ser inn med bedrøvet blikk. Tekster med fraktur, øverst "Dene Taffle om Christi Navere hor [!] Jesus med sine Disiple sadt til bordtz ANNO 1630. RM". Nederst "Guds ære oc denne Kirche till Beprýdelse haffuer Erlig Mand Engelbret Bleken i Grans prestegiel med sin kiere Høstro Elline [?] Christoffers Daatter for Eridt till denne Kircke dene Altertaffle, sampt Kari bleiken ANNO CHRISTI 1630". Lerretet er sterkt lappet og restaurert, delvis med finere duk. H. 133 cm, br. 186,5 cm (lysmål). Ny, profilert, sortmalt ramme. Maleriet har tidligere vært benyttet som antependium (se Berners fotografi, tatt før restaureringen).

d) Jesus i Getsemane. Malt 1694 med limfarve på grovt lerret med spesielt klar sikksakk-struktur. Klare farver. Jesus kneler i gul kjortel, konturert med sort, disiplene i rød, blå og gul kjortel til venstre, i skyen til høyre engel i rød kjortel, med brunt kors og kalk. I bakgrunnen blå fjell og Jerusalem med røde bygninger. Rødlig himmel, gulbrun bakke i forgrunnen, mørkere mellomgrunn, hvor figurene er plassert. Nederst sort felt med hvit frakturskrift "Denne Taffle haffuer Stepan Ingebretsøn Hadeland og hans kiere Hustrue Anne gudmunds datter for æret Till Hedals kiercke. Anno 1694". H. 82 cm, br. 83 cm (lysmål). Profilert, sortmalt ramme.

e) Jakobs drøm. Malt 1701 med mager olje-/limfarve på grov lerretsduk av lignende karakter som d. Komposisjonen er hentet fra Piscatorbibelen.[136] Jakob, med stor hatt og i gul kjortel, sitter under et stort tre. Grønn bakke, grå skybanker. Fem engler, i rødlige og hvitgule kjortler, tre på himmelstigen og to ved siden. Nederst gult felt med sort frakturskrift "... Kirckens Prydelse haffuer den Erlige og forstandige Mand ... og hans ... og Gudfrychtige Quinde Kiersti Gulbrands daatter ...[Ann]o 1701”. H. 82,5 cm, br. 93,5 cm (lysmål). Profilert, sort ramme. Giverne er utvilsomt de samme som ga et maleri av Jesu dåp til Viker kirke, Ådalen 1701 "Olle Iffuersøn og hans hustrue Erlige og gudfryktige Quinde Kiersti Gulbrandsdatter".[137]

f) Nattverden. Malt på lerret med finere struktur. Ant. utført av Claus Schavenius. Til dels god personkarakteristikk. Friske farver. Jesus har rosa (krapplakk?) kjortel, Johannes blå kjortel. Forøvrig kjortler og kapper i rødt, grønt, gult og krapplakk. To disipler som sitter i forgrunnen, er iført henholdsvis rød kjortel og blått kast, blå kjortel og rødt kast. Duken grå, gulvet grått. Nederst gråhvitt felt med sirlig skriveskrift i sort "Harald Olsen Hougsrud. Oste Erichsdaater 1730". H. 96 cm, br. 201 cm (lysmål). Ny, profilert, sortmalt ramme.

Åtte grovt utførte tresnitt, merket "Kiøbenhavn, trykt og tilkiøbs hos Joh. Rud. Thiele i store Helliggeiststræde". Motiver: Bebudelsen, Julenatt, Nattverden, Emmaus, Tornekroningen, Ecce Homo og Pilatus som toer sine hender, Korsfestelsen og Pietà. Under bildene bibelhenvisning og langt vers. Tresnittene er farvelagt med blått og gull. De er oppklebet på en plate og rammet inn med rødbrunt, profilert listverk som danner åtte felter. Samlet h. 67 cm, br. 82 cm.

Portrett av legatstifteren Syver E. Bruskerud, f. 1843, d. i USA 1916. Sign. Tidemand Gjørud 1916. Ant. malt etter fotografi. H. 83,5 cm, br. 65,5 cm.

Rituelle kar

Røkelseskar

Røkelseskar, bronse. Limoges-arbeid fra ca. 1200.[138] Rund skål med stilisert bladmønster i fire felter og en liten, mønstret knapp i hvert felt (én knapp savnes). Lokket har tilsvarende mønster som skålen og krones av forenklet kirkemodell med tettstilte vindusglugger i to høyder og stor, flat tårnknapp og lite spir. Karet er opphengt i fire stenger, sammmensatt av vridde jernbånd som er festet til jernbånd rundt korpus. Samlet h. 35 cm. Karets h. 15,5 cm, diam. ca. 12 cm.

Pax-tavle

(Osculatorium, "Kysseplate" med runer (NIYR I).[139] Muligens fra 1. halvdel av 1200-tallet. Utskåret i bjerk, formet som en hånd som holder firkantet plate. Platen har rankemønster på oversiden og firesidet, skjevt avrettet fordypning for relikvie. På hver side-kant er skåret runer ”Bárdr Andrésson gerdi mik” (Baard Andresson gjorde meg). L. 18cm, br. 11,3 cm.

Paramenter

"4 alterduge"† 1675, omtalt som gamle 1686. Alterduk, hvit lin med bord i hardangersøm 12 cm bred. L. 177 cm, br. 65 cm (men 5 cm er brettet inn på siden). Sydd av Synnøve Bakken 1994.[140] Lerretsduk, ant. fra annen del av 1600-tallet. Av lignende type som duk fra Nes kirke, Hallingdal (NF),[141] men grovere utført. Motiver trykt med sort: Agnus Dei, kalker, tulipaner, rosetter samt ornamentale bladmotiver. Kledet har vært sekundært brukt som trekk på kneleskammel. Mål: 86 x 56 cm. Festet til nytt stoff.

Et «ulden alterklæde som henger fremmen for alteret» (1675). Omtalt som utslitt i kirkestolen 1707. Muligens erstattet av et gammelt alterklede som fremdeles er bevart. Vevet med striper i ull og lin med islett av metalltråd. Farvene sterkt bleket: blått, grønt, rødbrunt, gult, hvitt og svart, i flere nyanser. Slitasjespor etter alterkanten. Utskåret parti i den ene langside. Reparert og festet på nytt stoff. Mål ca. 148 x 180 cm. (Typen svarer til et gammelt alterklede i Reinli kirke.) Den betegnes som «Rouansk tapet» av Gunhild Aspholt og Eva Fekjær som utførte en tro kopi i 1990. Kopien er nå i bårerommet mens originalen er på Oslo Kunstindustrimuseum.[142] I følge besikt. 1740 "vil anskaffes et nyt alterklæde som skal være af rødt fint Klæde"†.[143] Antependium, rød lin, damaskvevet. Mønster med Jesu Kristi monogram (sammensatt IX) i grått. Ant. fra DNH. Dekker fyllingsflatene i alterets midtparti.

Kalkduk† omtalt 1689-90: "1 Nyt Tørklæde med Kniplinger om, til at legge over Kalck oc Disk" forært av presteenken «Anne Marie Hannemands".[144]

Messehagler. 1 messehagel†, 1 liten og gammel messeserk†, ca. 1620.[145] Tre messehagler† omtales 1686.[146] a) En gammel av "sort floret". b) En gammel av "brun floret”. c) En gammel utslitt. Den brune messehagel var utlånt til til Skrautvål kirke iflg. invl. 1712. To eldre messehagler av fløyel. a) Silkefløyel, sort, utført av "Skredder-Jørn" 1761. På for- og ryggstk. kors av brede, hvite silkebånd, kantet med sølvbånd. Rosa, glittet linfôr. Mål: ryggstk. 107 x 89cm, forstk. 80 x 71 cm. b) Sort bomullsfløyel, utført av "skredder-Timann" (Tidemann Håkensen) 1839. På ryggen kors av bånd med hvit renning og islett av gullfarget metalltråd. Korsarmene avsluttes av enkle tverrbånd. På forsiden Jesu Kristi monogram (sammensatt I og X) av smale bånd i hvitt og med islett av gullfarget metalltråd. Mål: ryggstk. 106 x 85 cm, forstk. 100 x 72,5 cm. Messehagel, ull, grønn og hvit, vendbar. Fra DNH.

Lysstell

Klokker

I følge invl. ca. 1620 var det tre klokker,[147] men invl. 1675[148] omtaler fire klokker, "2de smaa Klocker i Taarnet, 1 noget Støre i Klockehuuset, 1 liden Hand Klocke staar i Kierken". I følge et udatert manus i Hammers samling var det også en klokke fra 1669 (eller 1665), men det sies ikke noe om hvor den hang. Kirken har idag fem klokker, derav tre (a-b-c) fra middelalderen og to (d-e) fra nyere tid:

a) Bronse, smal, gotisk type, krone med glatte bøyler: stor midtbøyle, omgitt av bøyler som går inn i svingbjelken, to smale riller på overgangen, smal, utadskrånende kant nederst. Diam. 45 cm, h. med kronen 56 cm. Ny kolv. Ringes manuelt. Henger i tårnet.

b) Bronse, krone med seks bøyler, ornert med kornmønster. På kappen innskrevet: NICHOLAUS ANGELUS ME FECIT. Tre riller over innskriften og to under. Ny kolv. Diam. ca. 63 cm, h. med kronen ca. 66 cm. Henger i støpulen.

c) En liten "munkeklokke", bronse, slank form, to smale riller øverst på kappen og nederst ved overgangen. Lang, spinkel kolv. Kronen er innrammet i svingbjelken, som har jernbånd i begge ender. Diam. 16,5 cm, h. med kronen 14,5 cm. Fra bjelkeopphenget går en liten arm med hull for feste av klokketau. Opphengt i korskillet.

d) Klokke fra 1718, bronse, innskrift mellom to ornamentale border: FECIT AMSTELODAMI 1718. Den øvre borden har spinkle blomst- og fruktmotiver. Nedre bord har kraftig akantuspalmett. Riller på overgangen og nederst på slagkanten. Kolven har åttekantet, kraftig innsnevring. Diam. 36 cm, h. med kronen ca. 35 cm. Henger i tårnet.

e) Bronse, kraftige riller øverst på kappen, riller og avtrapninger i nedre del. Innskrift på kappen: STØBT AF M K SØBERG AAR 1821. Diam. 67 cm, h. med kronen 59,5 cm. Henger i støpulen.

Klokken† fra 1669 (1665) kjennes bare gjennom beskrivelsen i Hammers samling.[149] Den hadde "et vackert kruseret Løv-værcked arbeide Rundt omkring Allerøverst, og der nestunder denne Indskripsion som begynder ved et Ansigt og derfra Staaer Saaledes DOOR SCHIPPER. SÝMON. ÝTS.BSETEL.AO 1669. HENRICK TER HORST ME FCIT. DAVENTRIÆ og da det sees at være afpunctet i 12 særskilte afpunctninger Saa synes der og være forggiættet en bogstav i den 4de deel, og den 6te del Aarstalet Synes at være vent op og neer paa et Femtal, ligesaa feiler og en bogstav i den 11te afdeeling men saaledes befindes i ald Rigtighed paa klocken andsadte».

Et par bronseringer til klokketau er bevart. H. 18 cm, br. 10 cm.

Bøker

”1 gl. alterboeg”†. "Forordnet Alter-Bog udi Danmark og Norge". Kbh. 1730. Skinnbind, gullsnitt. Innskrift: Hedalens Kirke tilhørende Test. C.I. Landt d 24 Marty 1740. Foræret til Kirken af medhielperen Erich Haraldsøn Hogsrud. En «gl. Dansk Postil Povel Anderssens»† (1675).[150] Caspar Jesper Brochmands huspostill. Utg. Kbh. 1764. Skinnbind med defekte messingspenner. "3 gl. Psalmebøger"† (1686). Harboe og Høegh Guldbergs salmebok. Chra. 1836. Skinnbind.

Nummertavle

Buet topp, sortmalt med hvit skriveskrift: For Prædiken Efter Prædiken. Små metallnumre.

To nye nummertavler med halvsøyler på siden, topp med skåret, symmetrisk formet karniss- og voluttmotiv. Farver: sort, grått, rødt (dodenkop) og gull.

Eske til nummerskilt, lang, smal, med adskilte rom. Tallene er malt på siden. L. 42 cm, br. 14 cm.

Møbler

Skap, snekret. Profilert kronlist og fotlist. På fremsiden fyllingsdør mellom to smale fyllinger. Smale jernbeslag på hjørnene på fremsiden. Dørhengslene har lange, smale gangjern som er utsmidd i hjerteform. På innsiden av døren er det merker etter eldre, hjerteformet låskasse. H. 100 cm, br. 96 cm, dybde 33 cm.

Skrin, formet som en bok, med to utskårne rom, muligens for oppbevaring av griffeler. Utvendig malt sort med rødt kors samt sirlig innskrift i hvitt: Hr. Østvels Minde 5te Part!!!. På baksiden: For Syver Ildjernstad 1858. Mål: 11,2 cm x 4,3 cm, h. 6,5 cm. Ildjernstad var skole i Hedalen og muligens har dette vært lærerens griffelskrin.

Tre stoler, renessansetype. Alle er reparert og viser bruk av andre tresorter. a) Rette ben og sprosser. Symmetrisk sveifet toppstykke og sarg med skåret buemotiv. Lavtsittende og høytsittende bindingssprosser som løper rundt på fire sider. Sidesprossene er felt inn i for- og bakben, for- og baksprossene er festet med trenagler. H. 101 cm, br. 52 cm, setedybde 45 cm. b) Tverrliggende ryggbrett, dannet av én planke. Lavtsittende bindingssprosser. For- og bakben er tilnærmet rundskåret, bortsett fra rettvinklet ledd som tar opp bindingssprossene. H. 102 cm, setet 40 x 40 cm. c) Tverrliggende ryggbrett, dannet av én planke. Setet ligger over sargen. Vridde forben, lavtsittende bindingssprosser med lite profil. H. 98 cm, setet 42 x 40 cm.

Brudestoler, fire stk., barokktype med H-kryss, slyngdreiede ben og sprosser. Rektangulær rygg. Skinntrukket rygg og sete.

Tekstiler

Dåpshåndklæ (?)[151] har hengt på prekestolens lesepult. Hvitt lerret, nytt. Bred bord med korsstingsbroderier med blå og gul ull. Innskrift og broderier brodert med blå og gul ull: «Jeesv navn al vor gierning skie om det Jon Ollssen Aagaat Ollsdater grav 1781». Nederst sprang, visstnok også ca. 1781.

Putetrekk fra 1768. Blå, kypertvevet ull, symmetrisk broderi med ulltråd i hvitt, gult, rødt og grønt. Motiver: fugler, dyr, to kvinner som holder blomster, initialer TOS og MTD samt årstall 1768. Mål: ca. 58 x 55 cm. Baksiden av puten består av krøtterskinn i hvitt og brunt.

Duk, hvit sultan med bred hardangersøm, 55 x 55 cm. Sydd av Synnøve Bakken 1994.[152] Katafalkklede, sort med hvite broderier.

Blomstervaser

To tinnvaser med hanker, a) gitt av Hedalen husmorlag 1954, b) gitt av Eleanor og Agnes Hain til minne om deres far O.A. Hain og deres slektning Kristoffer Brenden 1963. Tre vaser av sølvplett, a-b) gitt av Hedalen husmorlag til 800-årsjubileet 26. juni 1960, h. 20 cm, c) gitt "til Sigrid fra Sperle skule 1963", h. 18,5 cm.

Blomstermugge, tinn, høy hals med akantusbord. Gitt til minne om Jørgine Shapira, USA 1971.

Diverse

Tegerkurver til ofring i kirkebenkene, fire stk., laget av kvinner i bygden. Tre tinnboller. a) Gitt av Myrtle og Roland Curran, USA 1969. Stpl. Norway Pewter og fugl mellom B og M. b-c) Tinnboller med akantusmotiv i bunnen. Gitt av SA (Sigrid Aspholt) 1977. Stpl. Eik tinn Norway. Diam. ca. 25 cm. Sølvfat på fire ben.Tekst fra Åp. 2.10. Gitt til minne om Oleanna og Hermann Grøv fra barna 1962. Stpl. Th. Marthinsen, diam. 30 cm. Plettfat. Stpl. Th. Marthinsen, diam. 40 cm. 1 «kiedell thager 5 quarter», ca. 1620.[153]

Bjørneskinn. Et gammelt bjørneskinn oppbevares i sakristiet. I følge tradisjonen, som ble nedtegnet i kallsboken,[154] skrev skinnet seg fra en bjørn som hadde ligget i hi under alteret da kirken sto øde etter svartedauen. Bjørnen ble skutt av to jegere som hengte skinnet opp på kirkeveggen.

Kirkegård og gravminner

Slik det fremgår av tegningen fra 1841, var kirkegården tidligere omgitt av en stenmur relativt nær kirken. Kirkegårdsmuren nevnes 1847 i forbindelse med stenkjøring og omfattende reparasjon.[155] Muren ble utbedret i 1863–64.[156] I 1890-91 ble foretatt utvidelse, planering og utfylling av kirkegården og muren ble reparert. Av omtalen fremgår at det stod stakitt oppe på muren, og det heter også at stakittet ble flyttet og delvis fornyet.[157] I dag er kirkegården omgitt av brunt trestakitt. Terrenget, som heller mot syd, er sterkt oppfylt og har en høy forstøtningsmur mot syd. Området ble planert og regulert og fikk ny beplantning med trær i 1980-årene etter planer av landskapsarkitekt Arne Olav Moen.[158]

Portbygning

Til kirkegården var det tidligere en overbygget port† i kirkegårdsmuren i vest. Portbygningen er vist på tegningen fra 1841 og ble revet sammen med muren i 1890-årene.[159] Konstruksjonen besto av fire hjørnestolper som bar et saltak med møne i tilnærmet retning øst–vest. Mot sidene var stolpene avstivet med kryssende skråbånd. Den synlige gavlen var kledd med liggende bord. Langs den nedre kanten av den ene vindskien var det utskjæringer, til gavlene var det festet kors av tre. Gjennomgangen kunne stenges med en enkel port med to grinder. Da det i 1830 ble betalt for ”Repperasion av Kjerke Porten”, var det trolig den samme porten.[160] Mot øst var muren forbundet med støpulen. På nordsiden av støpulen var det en enkel port† som også er vist på tegningen fra 1841. Også denne porten ble fjernet i 1890-årene.[161]

På et fotografi fra ca. 1900 er kirkegårdsmuren erstattet med et gjerde der det i vest er en enkel port† uten overbygg.[162] Tegninger til nytt gjerde og port ble innsendt i 1938.[163] Det eksisterende portoverbygget er vist på en arkitekttegning fra 1939 som er tekstet ”Kirkegårdsport Hedalen”.[164] Tilsynelatende ble planen realisert kort tid etter. Overbygget inngår på et fotografi fra 1941.[165]

Gravminner

Syd for kirken står en stenhelle. Den er skrått avslått i toppen. På forsiden er risset inn et latinsk kors og følgende initialer og årstall: ABS 1723 OAS 1742 Gas XXXX 175. H. 82 cm, br. 18 cm, dybde 8 cm. Videre har Sør-Aurdal historielag restaurert en granittstøtte fra 1851 over student Niels Trønnes som hadde fulgt Vinjes fotefar.

Trespader

Trespader til jordpåkastelse, to stk. a) Furu,ovalt blad med jernblikkbeslag som dekker hele baksiden og en del av forsiden. På skaftet innskåret på baksiden: 1764 I Janv., l. 67 cm. b) Kort, profilert skaft med innskrift: Anders Haraldsen (?), l. 27 cm.

Støpul

På kirkegården øst for kirken står en støpul. Alt opprinnelig kan stavkirken ha hatt en separat støpul† der de store kirkeklokkene har hengt. Den eksisterende støpulen står nord-øst for kirkens nye kor, på den østre delen av kirkegården. I bygningen inngår det deler som virker gjenanvendte og som kan stamme fra en tidligere støpul i stavverk. Ettersom de eldste skriftlige kildene som går tilbake til begynnelsen av 1600-tallet ikke har opplysninger om denne, kan rivingen ha skjedd på et tidlig tidspunkt.

Når det i inventarlisten for 1675 blir vist til «2 Smaa Klocker i Taarned» og «1 noget Større i Klocke-Huuset», er den siste trolig plassert i dagens støpul.[166] I 1686–88 hang det ”1 noget Større i Klocke huuset”.[167] I 1704–07 hang det ”2de noget større j Klocke huuset”.[168] Det samme gjelder for periopden 1708–10.[169] Betegnelsen på bygningen varierer noe. I 1731 hang klokkene i «Stuppulen».[170] Ifølge en inventaroversikt fra 1823 hang det igjen "2de noget større Klokker i Klokkerhuset".[171] Det samme gjelder for inventaroversiktene fra 1859 og 1896.[172]

Støpulen har to etasjer med laftet underdel og en åpen øvre etasje som bærer et saltak med møne i retning øst–vest. Grunnplanen er tilnærmet kvadratisk. Veggene i den nedre delen omkranser en indre konstruksjon med fire hjørnestaver som har diam. ca. 40 cm. Stavene er fundamentert på sten og står helt inne i hjørnene av underdelen. Tømmerstokkene er noe avtelgjet for stavene som delvis er sterkt værbitt. Utvendig har stavene spor etter tidligere skråstivere som har vært festet med enkle blad.

Ved fotenden er stavene forbundet med et horisontalt diagonalkryss av kraftige, sammenfelte stokker som er felt inn i stavene. Langs nord- og sydveggen er det lagt stokker i retning øst–vest som understøtter kryss-støtter som går opp til hjørnestavene. Ca. 150 cm over svillene i det laftete underbygget er det ca. 50 cm fra nord- og sydveggen festet inn stokker i laftekonstruksjonen. På oversiden av stokkene er det satt inn et nytt horisontalt diagonalkryss. Stokkene som danner krysset er tjæret og virker sekundært anvendt. Under krysset er det festet et slakt saltak med møne i retning øst–vest. Over krysset ligger det tre stokker i retning øst–vest som bærer gulvet i klokkestuen. Støpulens indre konstruksjon er blitt utbedret i nyere tid. På en oppmåling av støpulen fra 1853 mangler både det indre saltaket og stokkene som understøtter gulvet.[173]

Tømmerveggenes øvre del danner brystning i klokkestuen. Veggene har fått en nyere stokk øverst i hver vegg. Den tidligere øverste stokk mot vest og nord har innhogg for skråbånd som har vært festet til hjørnestavene. Skråbåndene er vist på oppmålingen fra 1853.

Opprinnelig har støpulen trolig stått uten utvendig kledning. I 1779 ble det betalt for bord til ”Kierkestupelens Klædning”.[174] På tegningen fra 1841 er underdelen vist med kledning av stående bord. I 1875 var deler av tømmerveggene råtne.[175] Den eksisterende kledningen med tømmermannspanel med dekorert overligger og markerte hjørnekasser synes å ha kommet til i 1892 da det bla. ble betalt for ”syning paa Stupulen”.[176] Den forhøyete brystningen må i så fall ha kommet til samtidig. Nede er panelet avsluttet mot vannbord over grunnmur. I overkant er det avsluttet mot et pulttak av bord som dekker laftekonstruksjonen. Pulttaket kan også være fra 1892.

Hjørnestavene fortsetter opp over tømmerkonstruksjonen og danner den øvre delen av klokkestuen. Stavene har innhogg for tidligere skråbånd. I overkant er de forbundet med laftestokker som er felt ned i stavene. Bjelkene i retning øst–vest er doble. Gavlene er laftet helt opp. I gavlene er det festet inn åser som understøtter støpulens saltak. I tillegg er det innfelt tre bjelker i retning øst–vest som bærer klokkeakslene. Mellom svillerammen og stavene er det satt inn skråstivere. Også skråstiverne som er vist på et fotografi fra 1908, kan være kommet til i 1892.[177]

I underetasjen har støpulen dør på vestsiden. På et fotografi fra 1908 er det vist et utadslående, låsbart dørblad med diagonalstilt gitterverk foran et tett dørblad.[178] Gitterdøren kan ha sammenheng med at underetasjen tidligere har blitt brukt til plassering av kister. Senere ble dørbladet med gitterverket tilsynelatende flyttet til vestportalen i skipets svalgang. I støpulen er det en enkel fyllingsdør med speil av stående staffpanel. Døråpningen går over fem stokker og har svillen til terskel. Opprinnelig har døren slått innover, men slår nå utover. Over døråpningen er det på innsiden innskårete initialer og årstallet 1860.

Taket var tidligere tekket med bord og spon. På tegningen fra 1841 er det festet relativt store kors til gavlene. I en beskrivelse fra 1875 heter det at ”Taget bestaar af Sagbordspon».[179] På fotografiet fra 1908 er taket tekket med lappheller og har tilsvarende dekorerte vindskier og mindre trekors på gavlene som i dag. Trolig er også dette kommet til i forbindelse med arbeidene i 1892.

I klokkestuen er det bordgulv. Det er ikke gulv i støpulens nedre del. Konstruksjonen er fundamentert på en grunnmur av bruddsten.

Fyrhus

På de opprinnelige tegninger for ombyggingen i 1902 er det plassert et fyrhus ved kirkegårdsmuren i skråningen rett syd for søndre korsarm.[180] Den planlagte utformingen var noe mer utarbeidet enn i den stående bygningen.[181] I den endelige plasseringen ble bygningen trukket noe lenger mot syd-øst. Nå fungerer den som lager.

Bygningen er i en etasje med møne i tilnærmet retning nord–syd. Veggene er av laftet tømmer og er uten kledning. Inngangen er i vest. Døren er en fyllingsdør med et speil(??) som skal stamme fra det tidligere sakristiet.[182] I gavlveggen i sydvest er det satt inne et enkelt vindu med liggende format og 2 x 3 glass. Av arbeidstegningen går det frem at en vindusramme fra ”Tilbygningen” skulle benyttes. Saltaket er understøttet av sperrebind med sperrer og hanebjelke. Tekkingen består av bord og lappheller. På tegningene er gulvet støpt. Grunnmuren er av sten og er pusset. Pipen er blitt forhøyet i nyere tid.

Kirkestue

Ved inngangen til kirkegården er det en kirkestue. Hovedfunksjonen synes å ha vært et felles oppholdssted med sovekammer for presten i andre etasje. I de skriftlige kilder er bygningen omtalt som «Præstekammerset».[183] Andre betegnelser er ”Comunestuen” og «Anexstuen».[184]

Kirkestuen er en bygning i to etasje med møne i retning øst–vest og svalgang langs nord-siden. Veggene er av laftet tømmer. Inngangen til begge etasjer er på nordsiden. Vinduene er i øst. Grunnmuren er av bruddsten.

Bygningens alder er uviss. I 1765 ble det imidlertid betalt for vask av ”Kammeret” som kan ha vært et rom i den nåværende kirkestuen.[185] I 1821 ble det betalt for ”Reparation paa Præstestuetaget”.[186] I 1825 ble det betalt for ”Reparation paa Præstestuens Vinduer”.[187] I 1836 ble det kjøpt never til taket på kirkestuen, samtidig som det ble betalt for 24 ”Vindue Ruder” til huset.[188] Omkring 1960 ble en del eldre gjenstander samlet i bygningen.[189] I 1980 var ”Prestestuga” i dårlig stand.[190] Taket lekket og pipen på sydsiden av bygningen hadde rast sammen. I dag er taket tekket med lappheller.

Inventar. Prestekammeret fikk ny kakkelovn 1826 og i 1833.[191] I 1862 ble utstyret i prestekammeret og "Comunestuen" fornyet. Prestekammeret fikk bl.a. ny seng med sengetøy, vaskefat og nattpotte av stentøy. "Comunestuen" fikk vaskefat og mugge av jern.[192]

På et fotografi fra ca.1900 er det vist et tilbygget skur† på vestsiden av kirkestuen. Skuret hadde vegger av bindingsverk og pulttak som var tekket med bord.[193] Trolig har dette vært stallen for prestens hest.[194] På et fotografi fra 1941 er bygningen ikke med.[195]

Bårehus/redskapshus

I 1976 ble det bygget et kombinert bårehus og redskapshus med toaletter på vestsiden av kirkestuen etter tegninger av arkitekt K. Sukke. Bygningen er i en etasje med gravkapell, tekniske rom og toaletter i første etasje. På nordsiden er det en svalgang. I kjelleren er det bårerom, hvilerom og tekniske installasjoner.

Veggene er av bindingsverk som utvendig er kledd med tømmermannspanel og tjæret. Inngangen til første etasje er fra svalgangen. Inngangen til kjelleren er fra den vestre enden. Kjelleren har to vinduer mot syd. Saltaket i retning øst–vest har samme vinkel som taket på kirkestuen og er tekket med lappheller.

Inventar. Billedteppe vevet av Marit Landsend 1990. Motivet forestiller en båt som i følge kunstneren symboliserer «dødens båt» på vei mot ukjent havn. Under sees et Kristushode som symbol på Kristus som bærer gjennom livet og døden.[196]

Kirkebod

Til kirken har det tidligere hørt en kirkebod† for oppbevaring av materialer og redskaper. Boden var plassert øst for kirken og ble revet før 1902.[197] Veggene var laftet, saltaket var tekket med torv. I 1793 ble det betalt for "Næver til Tag til Kiærkeboen".[198] I en oversikt over arbeider i 1821 inngår en reparasjon på ”Materialhuset”.[199] I 1825 fikk ”Materialboen” ny lås.[200] I branntaksten fra 1875 omtales «Redskapsboden 7 alen lang, 5 alen mellom lafterne, 3 alen høi til sneiet, der er 2 alen høit. Taget bestaar af Sagbord».[201]

Kilder

Utrykte kilder

  1. Riksarkivet. Rentek., kirkeregnskap, Akershus stift.
  2. Statsarkivet i Oslo. Chra. Stiftsdir., Kirker, Vedlikeh.
  3. Chra. bispearkiv, Kontor, breve, II.
  4. Statsarkivet i Hamar. Kirkestol 1675-1714.
  5. Kallsbok for Aurdal 1731-1794.
  6. Kirkeregnskapsprotokoll for Hedal 1807-99.
  7. Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren. Invl. 1824. Notater og utskrifter ved A. Bugge (1665, 1686-88, 1695, 1699, 1714).
  8. Restaureringsrapporter ved B. Dammann 1970 og 1981, A. Bakken 1970, B.E. Kampen 1974, L.K. Hauglid 1984.
  9. Innberetning om Hedal kirke ved H. Christie, juni 1971.
  10. Rapporter vedr. messehagler ved K. Fostervoll 1986.
  11. Notat vedr. malerier ved T.M. Olst ad 1991.
  12. Opplysninger om runeinnskrifter ved J.E. Knirk 24.12.86, 22.8.89, 8.4.95.
  13. Analyse av dendrokronologiske prøver ved T. Thun 1997.
  14. Fotografier.
  15. Avisklipparkiv.
  16. Kopier av korrespondanse i Fortidsminneforeningens arkiv.
  17. Kommunearkiv. Formannsskapsprot. for Sør-Aurdal 1837-57, 1857-73, 1874-92, 1893.
  18. Soknepresten i Sør-Aurdal. Kallsbok for Sør-Aurdal 1807–.
  19. Norges Kirker, NIKU. M. Olsen, brev til A. Bugge, 11.4.1923.
  20. Dokumentasjon ved S. og H. Christie 1986.
  21. H. Christie: Beskrivelse av Hedalen kirke, 24.6.1986.
  22. H. Hals II, Tinn, Kat. vedr. Valdres, kopi av ms.
  23. Diverse. Avskrift fra sogneprest Landts regnsk. 1769, ratifisert av E. Hougsrud.
  24. Arkivalia innsamlet av E. Elsrud. Sør-Aurdal folkebibliotek, Bagn.
  25. ”Udtag af Kierkestolen og Regnskabs Bog for Hedalens Annex Kierke”, 1723-1855, utlånt av E. Fekjær, Hedalen.
  26. Brev fra C. Berner til H.M. Schirmer, 26.11. og 5.12.1899, NBO, Brevsaml. 201, pk. 1.
  27. F.W. Schiertz, tegninger, Ms. 537 (UBB).
  28. Ms. i Hammers samling, NTNU Vitenskapsmuseet.
  29. R. Kjellberg, Døpefonter og dåpsskikk, ms. (kopi hos Ra).
  30. H.W. Angerhausen, Fortegnelse over røkelseskar, UKM.
  31. T.T. Bjærke, Problemer omkring en gruppe smijernsbeslag i Sogn Valdres og Gudbrandsdalen, mag.avh. UiO 1978.

Trykte kilder

  1. PNR – Grågås – NIYR – N. Nicolaysen, Norske Fornlevninger, Kra. 1862-66.
  2. L. Dietrichson, De norske stavkirker, Kra. 1892.
  3. C. Berner, ”Hedalens Kirke”, Morgenbladet 25.6.1903.
  4. P. Olsen Stinningsrud, ”Hedalen kirke før og nu”, Valdres, 5.9.1908.
  5. Norsk Folkemuseum, Særudstilling X, Kra. 1919.
  6. ”Hedalen i Valdres”, Nationen, 26.7.1919.
  7. A. Bugge, "Kirkene i Valdres", Valdres 900-Årsskrift 1923, Gjøvik 1923.
  8. T. Kielland, Norsk guldsmedkunst i middelalderen, Oslo 1927.
  9. O. Thorsrud, Hedals kirke i Valdres, Gjøvik 1934.
  10. M. Fønhus, ”En grundig avhandling om Hedal stavkirke i Valdres”, Nationen, 8.9.1934.
  11. ”Hedalskirken”, Valdres, 1.12.1938.
  12. NIYR, bd. 1, Oslo 1941, bd. 5, Oslo 1960.
  13. T. Rudi, ”Oppskrift frå pålag 1760 om Ulnes kyrkje, Svenes kyrkje, Svenes-ætti og Hedals-kyrkja”, Valdres Historielag Tidsskrift VI, 1947-51.
  14. J. Bergsrud, «Bygdekunstneren Erland Knudsen Landsen fra Hedalen», Valdres Historielag Tidsskrift VII, 1947-51.
  15. I.G. Ildjarnstad, ”Slik jeg husker Hedals-kirken”, Valdres, 12.9.1950.
  16. M. Blindheim, Main trends of east-Norwegian wooden figure sculpture in the second half of the thirteenth century, Oslo 1952.
  17. H. Holst, «Numismatiske kirkefunn i Norge», Sth. 1955. (Særtrykk av Nordisk numismatisk årsskrift 1953).
  18. J. Sivesind, «Runene i Valdres», Valdres bygdebok, bd. 2, Gjøvik 1958.
  19. I.G. Ildjarnstad, ”Hedalens kirke og kirkegård”, Valdres, 14.3.1959.
  20. L.O. Hougen, ”Eit amerikansk tilskot til soga om Hedalskyrkja”, Valdres, 3.5.1960.
  21. ”Hedalen Stavkirkes 800-årsjubileum feiret i verdige former”, Velgeren, 27.6.1960.
  22. ”Hedalen har lagt grunnlaget for et bygdemuseum”, Valdres, 16.8.1960.
  23. R. Hauglid, Norske stavkirker, Oslo 1969.
  24. R. Hauglid, Norske stavkirker, Dekor og utstyr, Oslo 1973.
  25. B.C. Lange, «Madonnaskapet i Hedal stavkirke», Vern og virke 1972, Oslo 1973.
  26. S. Christie, Den lutherske ikonografi i Norge, Oslo 1973.
  27. M. Sørlie, Hedalskyrkja i Valdres, Gjøvik 1974.
  28. ”Prestestua i Hedalen trenger restuarering”, Samhold-Velgeren,1.7.1980.
  29. E.B. Hohler, «Stavkirkene - Den dekorative skurd», Norges kunsthistorie, bd. 1, Oslo 1981.
  30. S. og H. Christie, Norges Kirker, Buskerud, bd. 1, Oslo 1981.
  31. P.J. Nordhagen, «Kirkelig småkunst», Norges kunsthistorie 1, Oslo 1981.
  32. K. Snortheim, «Rosemåling og treskjæring i Valdres og Vest-Oppland», Vest-Oppland og Valdres (Bygd og by i Norge), Oslo 1982.
  33. J.B. Jahnsen , Bygget av levende stene, Fagernes 1983.
  34. M. Blindheim, Grafitti in Norwegian Stave Churches c. 1150-c. 1350, Oslo 1985. L. Karlsson, Medieaval Ironwork in Sweden, Sth. 1988. – N. Ellingsgard, Rosemåling i Valdres, Fagernes 1987.
  35. A.O. Moen, ”Prosjekt eksempel. Hedalen kirkegård – gjenbruk”, Menighetsblad for Sør-Aurdal nr. 2, 1990.
  36. I. Aars, «Hedalskyrkja», Årbok for Valdres 1991.
  37. E. Elsrud, Hedalen stavkirke, Oslo 1993.
  38. «Gave til Hedalen stavkirke», Valdres 2.6.1994.
  39. T. Thømt, «Middelalderske beslag i Norge», FNFB årbok 1997.
  40. E.B. Hohler, Norwegian Stave Church Sculpture, Vol. I-II, Oslo, Stockholm, København, Oxford, Boston 1999.
  41. M.B. Solhaug, Middelalderens døpefonter i Norge, Vol. I-II, Oslo 2000.
Oppmålinger og tegninger'
  1. Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren. F.W. Schiertz, skisse av relikvieskrin 1841.
  2. G.A. Bull, oppmåling av stavkirkedelen 1853.
  3. H. Thorsen, oppmåling av døpefontlokk og døpefont, 1882-83.
  4. Hr. Mathiesen, oppmåling av «Kirkemodel»1891.
  5. J. Meyer, forslag til restaurering av Hedalen kirke, 8.12.1893.
  6. J. Meyer, oppmåling av rissninger 1895.
  7. H.M. Schirmer, måleskisse av vestportal, venstre vange.
  8. C. Berner, oppmåling av hele kirken, 1899, justert av O. Storsletten 1986.
  9. H. Thrap-Meyer, forslag til ny kirke i Hedalen, 1892.
  10. H. Thrap-Meyer, forslag til ny kirke i Hedalen, 1895.
  11. C. Berner, Forslag til ombygging, november 1899.
  12. C. Berner, Forslag til ombygging mars 1902.
  13. C. Berner, arbeidstegning, juni 1902.
  14. H. Breim, Kirkegårdsport i Hedalen, juni 1939.
  15. J. Dunker, Oppmåling av vestportal.
  16. J.H. Jensenius, Oppmåling av stavkirkedelen, 1987.
  17. Universitetsbiblioteket i Bergen. F.W. Schiertz, plantegning ms. 537/105. Kirken sett fra n.v. ms. 537/108.
  18. Nationalgalleriet. A. Eiebakke, udatert tegning.

Bilder

Ildjarnstad 1959. Også på den udaterte arbeidstegningen av C. Berner står det at den tidligere døren til sakristiet i kirken skulle benyttes i fyrhuset.

Fotnoter

  1. Hougen 1960.
  2. Nationen 26.7.1919.
  3. Fønhus 1934.
  4. Hougen 1960.
  5. T.Thun, NTNU, Analyse av dendrokronologiske prøver, 14.11.1997. AA.
  6. Holst 1955.
  7. M. Olsen i brev til A. Bugge 11.4.1923. Innrissingen: Bárdr Andrésson gredi mik «passer (...) godt til «13. aah.»», NK.
  8. Velgeren 27.6.1960.
  9. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 15, RA.
  10. Kirkestol 1675-1723, SAH.
  11. Kirkestol 1695, SAH.
  12. Chria. stiftsdir., kirker, regnsk., a) prot. 13, 1685, SAO.
  13. Chria. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 3, besikt. juli 1686, SAO.
  14. Kirkestol 1699, SAH.
  15. Chria. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. nr. 8, besikt. 10.6.1740, SAO.
  16. Bergsrud 1947-51, s. 17 f.
  17. Tegning og oppmåling av Schiertz, tilsynelatende fra 1841, UBB.
  18. Kirkeregnskapsbok 1812-1900, Hedalen prestearkiv, SAH.
  19. FNFB årbok 1892, s. 154.
  20. Kladd til brev fra FNFB til form. i Hedalens sognestyrelse, C. Storruste, 20.12.1893, kopi i AA.
  21. Kopi av brev fra FNFB til Hamar stiftsdireksjon 1893, kopi i AA.
  22. Gjenpart av brev fra Hamar stiftsdir. til Valdres prosti, 20.6.1892, kopi i AA.
  23. AA.
  24. J. Meyer, forslag til restaurering av Hedalen kirke, 8.12.1893.
  25. FNFB årbok 1893, Kria. 1894, s. 187.
  26. AA.
  27. Brev fra Berner 5.12.1899, NBO.
  28. Berner 1903.
  29. Aars 1991, s. 248.
  30. H.Christie, innberetning om Hedal kirke, juni 1971, NK.
  31. Kallsbok for Sør-Aurdal, 1807-, p. 88, SAH.
  32. Aars 1991, s. 248.
  33. Stinningsrud 1908.
  34. Opplysning fra Sør-Aurdal kommune.
  35. Brev fra Berner 5.12.1899, NBO.
  36. Tegning av Schiertz, tilsynelatende fra 1841, UBB.
  37. Brev fra Berner 26.11.1899, NBO.
  38. H. Christie, Beskrivelse 3.6.1971, NK.
  39. Kirkestol 1699, SAH.
  40. Kirkeregnskapsbok 1812-1900, Hedalen prestearkiv, SAH.
  41. Tegning av Schiertz, tilsynelatende fra 1841, UBB.
  42. Oppmåling av C. Berner 1899, AA.
  43. Kladd til brev fra FNFB til Hamar stiftsdir., 14.11.1890, kopi i AA.
  44. Rentek., kirkeregnsk., Akerhus stift, pk. 12, 1663, RA.
  45. Bergsrud 1947-51, s. 22.
  46. Bergsrud 1947-51, s. 22.
  47. Ildjarnstad 1959.
  48. Kirkestol 1685, SAH.
  49. Kirkestol 1699, SAH.
  50. Chria. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. nr. 8, besikt. 10.6.1740, SAO.
  51. Kirkeregnskapsprot. 1812-1900, Hedalen prestekontor.
  52. Schiertz (1841), UBB.
  53. Kirkeregnskapsbok 1812-1900, Hedalen prestearkiv, SAH.
  54. Som foreg.
  55. Tegninger av C. Berner, 2.12.1899, AA.
  56. Tegninger av C. Berner, mars 1902, AA.
  57. Tegninger av C. Berner, juni 1902, AA.
  58. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 1b, 1618-22, RA.
  59. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 2, 1623-28, RA.
  60. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 15, besikt. 4.2.1665, RA.
  61. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 11, RA.
  62. Brev fra C. Berner. 5.12.1899, NBO.
  63. Kirkestol 1699, SAH.
  64. Kirkeregnskapsprotokoll 1807-99, Hedalen prestearkiv, SAH.
  65. Kirkeregnskapsprotokoll 1807-99, Hedalen prestearkiv, SAH.
  66. Ildjarnstad 1950.
  67. Kallsbok for Sør-Aurdal 1807-, p. 88, Soknepresten for Sør-Aurdal.
  68. Foto av H. Jürgensen 1908, AA.
  69. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 2, 1623-28, RA.
  70. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 15, besikt. 4.2.1665, RA.
  71. Kirkestol 1675-1723, 1675, SAH.
  72. Kirkestol 1686-88, SAH.
  73. Kirkestol 1704-07, SAH.
  74. Kirkestol 1708-10, SAH.
  75. Aurdal kallsbok 1731-94, 1712, nedskrevet 1731, SAH.
  76. Ildjarnstad 1959.
  77. Ildjarnstad 1959.
  78. "Udtag af Kierkestolen og Regnskabs Bog for Hedalens Annex Kierke", 1768, kopi utlånt av E. Fekjær.
  79. Kirkens Ornamenter 29.3.1823, Kirkeregnskapsprotokoll 1807-99, SAH.
  80. Kirkeregnskapsprotokoll 1807-99, Hedalen prestearkiv, SAH.
  81. AA.
  82. Formannskapsprot. for S. Aurdal 1874-92, møteprot. 17.3.1892, p. 456.
  83. Ildjarnstad 1959.
  84. Oppmåling av C. Berner 1899, AA.
  85. AA.
  86. Brev fra C. Berner 26.11.1899, NBO.
  87. Udtag af Kierkestolen, 30.4.1779, SAH.
  88. C. Berner: Forslag til ombygging, nov. 1899. AA.
  89. Stinningsrud 1908.
  90. Christie 3.6.1971, NK.
  91. Brev fra C. Berner 5.12.1899, NBO.
  92. Chra. bispearkiv, kontor, brev, II, nr. 10, 14.12.1735, SAO.
  93. Formannskapsprot., S. Aurdal 1874-92, p. 456, 17.3.1892, Kommunearkiv.
  94. Brev fra C. Berner 26.11.1899, NBO.
  95. Oppmåling av C. Berner 1899, AA.
  96. Fotografi av H. Jürgensen 1908, AA.
  97. Prøven tatt fra løst kne som har sittet lengst øst i nordre sval. Muntlig opplysning fra T. Thun, NTNU.
  98. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 15, besikt. 4.2.1665, RA.
  99. Udatert tegning av A. Eiebakke (1867-1938). NG.
  100. Valdres 16.8.1960.
  101. Foto av H. Jürgensen 1908, AA.
  102. Foto av H. Jürgensen 1908, AA.
  103. C. Berner, oppmåling, plan, 1899, AA.
  104. C. Berner, oppmåling , 1899, AA.
  105. Tegning av C. Berner, juni 1902.
  106. Tegning av Schiertz (1841), UBB.
  107. Udtag af Kierkestolen , 1765, SAH.
  108. Kirkeregnskapsbok 1812-1900, Hedalen prestearkiv, SAH.
  109. Formannskapsprot., S. Aurdal 1874-92, møteprotokoll 9.9.1878, p. 105, Kommunearkiv.
  110. Arbeidstegning av C. Berner, juni 1902, AA.
  111. Ildjarnstad 1959.
  112. Arbeidstegning av C. Berner juni 1902, AA.
  113. Sivesind 1958. NIYR I, NIYR V, nr. 654-559, (tolket av A. Liestøl).
  114. Thømt Bjærke, ms. 1978, s. 41-47, Thømt 1979, s. 37-50.
  115. Holst 1955, s. 6-7.
  116. Kirkestol 1699, SAH.
  117. Forhandlingsprot. for Søndre Aurdal Formandskab 1857-73, Kommunearkiv.
  118. Islandsmoen 1914, s. 57.
  119. Ratifisert regnskap i Kirkestol 1769-, SAH.
  120. Blindheim 1985, s. 31.
  121. Blindheim 1974, plate XXVI-XXVIII.
  122. Rapport ved B.E. Kampen 1974, AA.
  123. Lange 1973, s. 5-7.
  124. ”Udtag af Kierkestolen og Regnskabs Bog for Hedalens Annex Kierke”, 30.4.1769, SAH.
  125. Jfr. Hohler 1999, diskusjon, i cat. no. 66, Commentary.
  126. Kirkestol 1699, SAH.
  127. Oppmåling av C.Berner 1899, AA.
  128. Kolnes 1993, s. 256.
  129. Bergsrud 1947-51, s. 263-65.
  130. Hammers saml., u.d., NTNU Vitenskapsmuseet.
  131. Kirkestol 1675, SAH.
  132. Andersson 1949, s. 198 ff., Blindheim 1952, s. 46 f.
  133. Andersson 1949, s. 149-151, Blindheim 1952, s. 8.
  134. Lange 1972, s. 5-7.
  135. Bugge 1923, s. 97-98.
  136. Christie 1973, bd. 2, s. 23.
  137. Ingeborg Elsrud 1994.
  138. Angerhausen, Fortegnelse over røkelseskar, UKM.
  139. NIYR I, s. 207-209.
  140. Valdres 2.6.1994.
  141. S. og H. Christie 1981, s. 22-23.
  142. Valdres 11.4.1990.
  143. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., pk. 8, SAO.
  144. Bugge 1923, s. 94.
  145. Grågås, ca. 1620.
  146. Kirkestol, SAH.
  147. Grågås, ca. 1620.
  148. Kirkestol, SAH.
  149. Hammers saml., NTNU Vitenskapsmuseet.
  150. Kirkestol, SAH.
  151. Norsk Folkemuseum. Særudstilling X, Kra. 1919, kat. nr.132.
  152. Valdres 2.6.1994.
  153. Grågås, ca. 1620.
  154. Kallsbok for Sør-Aurdal 1807-, Soknepresten i Sør-Aurdal.
  155. Kirkeregnskapsbok 1812-1900, Hedalen prestearkiv, SAH.
  156. Som foreg.
  157. Som foreg.
  158. Menighetsblad for Sør-Aurdal nr. 2, 1990.
  159. Ildjarnstad 1950.
  160. Kirkeregnskapsprotokoll 1807-99, Hedalen prestearkiv, SAH.
  161. Ildjarnstad 1950.
  162. Usignert fotografi i AA.
  163. Valdres 1.12.1938.
  164. Tegning av H. Vreim, juni 1939, AA.
  165. Foto av H. Vreim 1941.
  166. Kirkestol 1675, SAH.
  167. Kirkestol 1686-88, SAH.
  168. Kirkestol 1704-07, SAH.
  169. Kirkestol 1708-10, SAH.
  170. Aurdal kallsbok 1731-1794, 1712, nedskrevet 1731, SAH.
  171. Inventaroversikt 29.3.1823. Kirkeregnskapsprotokoll, SAH.
  172. Kirkeregnskapsprotokoll 1807- 99, Hedalen prestearkiv, SAH.
  173. Oppmåling av G.A.Bull 1853, AA.
  174. Udtag af Kierkestolen, 30.4.1779, SAH.
  175. Branntakst 12.2.1875, Kirkeregnskapsprotokoll 1807-99, Hedalen prestearkiv, SAH.
  176. Kirkeregnskapsprotokoll 1807-99, Hedalen prestearkiv, SAH.
  177. Foto av H. Jürgensen 1908, AA.
  178. Foto av H. Jürgensen 1908, AA.
  179. Branntakst 12.2.1875, Kirkeregnskapsprotokoll 1807-99, Hedalen prestearkiv, SAH.
  180. Tegning av C. Berner, mars 1902, AA.
  181. Tegning av C. Berner, mars 1902, AA.
  182. Ildjarnstad 1959. Også på den udaterte arbeidstegningen av C. Berner står det at den tidligere døren til sakristiet i kirken skulle benyttes i fyrhuset.
  183. Kirkeregnskapsprotokoll 1807-99, Hedalen prestearkiv, SAH.
  184. Som foreg.
  185. Udtag av Kierkestolen, 1765, SAH.
  186. Kirkeregnskapsprotokoll 1807-99, Hedalen prestearkiv, SAH.
  187. Som foreg.
  188. Som foreg.
  189. Valdres 16.8.1960.
  190. Samhold-Velgeren 1.7.1980.
  191. Kirkeregnskapsprotokoll 1807-99, Hedalen prestearkiv, SAH.
  192. Som foreg.
  193. Udatert fotografi, AA.
  194. Kirkestol for Sør-Aurdal p. 82, trolig nedskrevet 1879, SAH.
  195. Foto av H. Vreim 1941, AA.
  196. «Utsmykning av bårerommet ved Hedalen kirke», Valdres 30.10.1930.
  197. Ildjarnstad 1959.
  198. Udtag af Kierkestolen, 1793, SAH.
  199. Kirkeregnskapsprotokoll 1807-99, Hedalen prestearkiv, SAH.
  200. Som foreg.
  201. Som foreg.