Høre kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Høre kirke
FylkeOppland fylke
KommuneVang kommune
ProstiValdres
BispedømmeHamar bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater61.153389,8.804458
FellesrådVang kyrkjelege fellesråd
Kirke-id054500101
Soknekatalognr11030401
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusAutomatisk fredet (før 1650)


Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff

Innhold

Vang prestegjeld

Beskrivelsen av Vang prestegjeld er under utarbeidelse og foreløpig ikke tilgjengelig.

Bakgrunn

Høre eller Hurum kirke ligger på nordsiden av dalføret som danner Vestre Slidre, sydvendt og høyt oppe i dalsiden. Rett nordvest for kirken ligger Kviegårdene på hvis grunn kirken var reist. Her satt lendmannen Elling som eier på 1100-tallet. En tidligere betegnelse på kirken var Hordini.[1] I de pavelige nuntiers regnskaps- og dagbøker nevnes kirken første gang i 1327—28 under navnet ”ecclesia de Ordun”.[2]

En arkeologisk utgraving i 1979 viste at det tidligere hadde stått en kirke med jordgravne stolper på samme sted som den eksisterende kirken.[3] Stolpekirken er blitt datert til ca. 1100 på bakgrunn av en mynt fra slutten av 1000-tallet, som ble funnet under en jordgravet stolpe like ved selve kirken.[4] Første gang kirkestedet er nevnt i de skriftlige kilder synes å være i det pavelige materialet fra 1327.[5]

Den eksisterende kirkebygningen er sentralt plassert på kirkegården som har inngang fra en plass mot nord. Ved plassen nord for kirken står en støpul. I tilknytning til atkomsten er det et kombinert båre- og servicehus. Den stående stavkirken er forsøkt datert til ca.1180 ut fra en runeinnskrift i kirken. En rekke myntfunn i forbindelse med den arkeologiske utgravningen i 1979 synes å bekrefte at kirken var i full bruk på slutten av 1100-tallet.[6]

I 1979 ble det også tatt dendrokronologiske prøver fra grunnstokker og sviller i stavkirkens skip.[7] Prøvene lot seg imidlertid først datere i 1997.[8] Yngste daterte årring var fra 1178. Ved analysen var det imidlertid ikke mulig å se noen barkkant som kunne garantere at den ytterste årringen var bevart. I 2000 ble det derfor tatt supplerende dendrokronologiske prøver der man var sikker på at ytterste årring var bevart.[9] En av prøvene som lot seg datere, var fra en stokk som var felt vinteren 117879.[10] Trolig er stavkirken oppført ikke lenge etter. Kirkens 800-års jubileum ble feiret i 1980.

I middelalderen var Høre kirke sognekirke. Fra 1389 er et brev angående salg av jord «j Hordins Kirkiiu sokn a n/oe/rdra luttanom a Valdresse».[11] Etter reformasjonen ble Høre annekskirke under Vang hovedkirke. Ved kirkesalget i 1720-årene ble kirken solgt til lokale bønder.[12] I 1790 utgjorde Høre «det østre annex» under hovedkirken.[13] Også i dag inngår Høre kirke i Vang prestegjeld.

Stolpekirken †

De bevarte spor etter stolpekirken består i første rekke av hull etter stolper som har vært gravet ned i jorda. Kirken hadde rektangulært skip og et noe smalere korparti.[14] Stolpekirken var atskillig mindre enn den senere stavkirken. Kirkens plan har i hovedsak vært dekket av koret i den stående kirken. Stolpekirken har også vært tilnærmet orientert som denne, med koret mot øst. I hver av skipets langvegger var det spor etter to mellomstolper. Skipet var ca. 3,6 m langt og 3,6 m bredt, mens koret var ca. 1,9 m langt og 2,1 m bredt.[15] De jordgravne stolpene har vært plassert i ca. 1 m dype hull med diam. opptil 1,5 m. Stolpene har vært sirkulære med diam. 3040 cm. Ned i hullet ble det lagt en flat sten for å forsinke råteprosessen. Stolpene ble dessuten svidd i enden og omgitt av en skoning av sten stilt på høykant. I nærheten av kirken ble det også funnet spor etter enkelte andre stolper som syntes å ha tilhørt samme fase.[16]

Stavkirken

Stavkirken er nå en langkirke med rektangulært skip og et noe smalere og rett avsluttet korparti. Kirken er orientert på vanlig måte, med koret mot øst. Sett utenfra har både skip og kor hevet midtskip. Korets yttervegger har samme raftehøyde som skipets yttervegger. På taket til skipets midtskip er det plassert en takrytter. Hovedinngangen er gjennom et våpenhus i vest. I skipets vestende er det et orgelgalleri med oppgang til loftet. Ved østenden av koret er det et sakristi. Kirken har ca. 230 sitteplasser.

Bygningen

Stavkirken var opprinnelig en langkirke med rektangulært skip og et noe smalere korparti med apsidal avslutning. Både skip og kor hadde hevet midtrom. Alt i middelalderen synes det å ha vært svalganger rundt kirken. På taket av skipet var det en takrytter som nå blir brukt som inngang til kirkegården. På en pennetegning av «Hurums Annex Kirke til Vang i Valdres» er kirken vist før ombyggingen.[17] Trolig tilsvarer dette kirkens opprinnelige utforming.

Kirken skal ha gjennomgått omfattende reparasjonsarbeider i 16601680-årene.[18] Etter en besiktigelse i 1724 ble det lagt fram omfattende planer for en reparasjon av bygningen.[19] Det samme gjelder for en besiktigelse i 1740.[20]

Den eksisterende kirken er resultat av en omfattende ombygging og utvidelse i 1822. Etter en prostevisitas i 1805 omtales den som "gandske i catholsk Gusto [smak], med Gange uden Omkring og mangfoldige Etager baade udvendig og indvendig. Denne Kirke er et sandt Minde af Oldtidens Smag».[21] I 1808 ble det påpekt at kirken var for liten[22] og i 1821 at man var pålagt å sette den i stand innen juni året etter.[23] I den forbindelse hadde man leiet byggmesteren Ole J. Ulen fra Slidre til å bese kirken og gi et anbud på de nødvendige arbeider. I en ansøkning til prosten Stabel fra 1822 heter det at Ulen var blitt ansatt. Åtte–ti mann hadde da arbeidet på kirken i seks uker i tillegg til at bøndene hadde pliktarbeid og hadde skaffet en stor del av materialene.[24]

Stavkirkens skip ble utvidet mot nord og sør og forlenget mot vest. Koret ble bygget nytt. I 1823 heter det at de ved visitasen 1821 påpekte mangler er utbedret.[25]

Kirken ble reparert i 1857.[26] I 188889 gjennomgikk den en omfattende istandsetting og ombygging i form av ny utvendig paneling og maling, nytt skifertak, nye vinduer og tilbygg av nytt sakristi.[27] I 1970 ble kirken satt i stand under ledelse av arkitekt Bjarne Hvoslef.[28] I forbindelse med de arkeologiske undersøkelser i 1979 ble råteskadde deler av stavkirkens grunnstokker og staver utbedret.[29] I forbindelse med arbeider 197980 ble også øvrige deler av bygningen satt i stand.

Vegger

Rester av veggene i stavkirkeskipets omgang inngår i den eksisterende kirker. Disse stavkirkeveggene har vært av vanlig stavverk med hjørnestaver, sviller, stavlegjer og innfelte veggplanker. Opprinnelig har hjørnestavene vært forbundet med sviller i nedre ende, men stort sett ble svillene fjernet i forbindelse med utvidelsen av kirken i 1822. Som en følge av dette, seg hjørnestavene i den tidligere omgangen noe ned. I forbindelse med arbeidene i 1979 ble stavene hevet og refundamentert.[30]

Hjørnestavene har sirkulært tverrsnitt, med diam. ca. 45 cm og not i sidene for veggplankene. Stavene er noe forhugget. I nedre ende er skaftet avsluttet mot baser med dobbel vulst mot utsiden. Mot innsiden synes hjørnestavenes baser å ha vært avsluttet med en enkel kant. To mellomstaver i skipets østre omgangsvegg har tidligere opptatt korets langvegger. I nedre ende er mellomstavene festet til svillen. I øvre ende er de tappet opp i stavlegjen. Mot skipet er skaftet avsluttet mot et kapitel med utskjæringer, ca. 180 cm over svillen. Mellomstavene er avsluttet med masker under stavlegjen. Fra maskene går det flate tunger som er markert med flatbunnete, svertete profiler ned til kapitelene. Kapitelene danner anfang for en bue av knær som går opp til stavlegjen. Mot skipet er buen markert med et avtrappet profil som er svertet. Profilet er fortsatt over på stavene og på stavlegjen. Mellomstavene er senere blitt avskantet med en sprettelgjeliknende teknikk. Mot koret har mellomstavene gått fram i en kam med en not som har opptatt plankene i korets langvegger. Korets bredde var ca. 360 cm. Også det opprinnelige koret hadde vegger av stavverk. En rest av en hjørnestav fra koret med diam. 35 cm er brukt som støtte under prekestolen.

Svillene i skipets omgang har trapesformet tverrsnitt. Høyden er ca. 50 cm. Svillene er tappet inn i hjørnestavene og er festet med nagler. Svillene mot syd, vest og nord er hugget av i flukt med hjørnestavenes baser, trolig i forbindelse med arbeidene i 1822. Tilsynelatende ble svillen mot øst delvis forhugget langs overkanten i koråpningen på samme tid. Langs oversiden er det not for veggplanker. Det er usikkert hvordan svillene i korets omgang har vært forbundet med skipets østsvill. Deler av svillen i apsis i det opprinnelige koret ble funnet som del av alterringens fundament i forbindelse med arbeidene i 197980.[31] I forbindelse med arbeidene ble også deler av svillene forsterket med limtrestykker som danner anlegg for fundamentering.[32]

Stavlegjene i skipets omgang har vært doble med rektangulært tverrsnitt, totalt ca. 10 x 55 cm. Nedre del av stavlegjene er stort sett fjernet, men i skipets østre omgang er hele stavlegjen bevart. Den nedre delen har et flatbunnet, svertet profil langs nedre kant og not for veggplanker i undersiden. Sidene er slette. Der undersiden av øvre del er synlig, er flaten sprettelgjet. De to delene har vært forbundet med dømlinger. Stavlegjene har vært felt inn i stavene og låst med trenagler. Stavlegjene i korets omgang har vært festet inn mellom de to deler av stavlegjen i skipets østvegg.

Veggplankene i omgangen ble fjernet i forbindelse med ombyggingen i 1822. Også mellomstavene i skipets østvegg og hjørnestavene kan ha vært forbundet med veggplanker.

Gjenanvendte bygningsdeler som inngår i bygningen kan ha vært strekkbånd som har avstivet andre partier av omgangens vegger. Delene har rektangulært tverrsnitt, 5 x 15 cm, og har vært festet med nagler. På den opprinnelige innsiden er de dekorert med et flatbunnet og svertet profil.

Skipets hevete midtrom er båret av fire hjørnestaver som er ført ned i rommet og festet med en tapp i krysset mellom grunnstokkene. Stavene har sirkulært skaft med diam. ca. 35 cm. I nedre ende er de avsluttet med en base. Overgangen fra basen til skaftet er markert med en dobbel vulst. Ca. 230 cm over gulvet har stavene dekorerte kapiteler. Overgangen fra skaftet til kapitelene er markert med dobbel vulst. Over kapitelene er det satt inn buefelt av knær som i overkant er festet til en bjelkeramme som er ført inn i stavene og festet med nagler. Inn mot midtrommet er buene dekorert med et avtrappet profil som er svertet. Profilet er fortsatt over på bjelkerammen.

Bjelkerammen danner underlag for tenger som forbinder stavene og som igjen danner underlag for tre mellomstaver i langveggene og to mellomstaver i tverrveggene. En ramme av øvre tenger forbinder hjørnestavene og mellomstavene. I de indre hjørnene er både øvre og nedre tenger avstivet med horisontale knær som er festet inn mellom tengene og hjørnestavene i midtrommet. Mellom tengene og stavene er det satt inn andreaskors. Mot innsiden er tengene og knærne dekorert med et flatbunnet profil som er svertet, mens andreaskorsene er dekorert med utskjæringer i form av sirkler og blader som er svertet. Over øvre tang er det satt inn buefelt som understøtter svillene i veggene i skipets hevete midtrom, som også danner opplegg for omgangenes takbord. Buefeltene er konstruert av planker som er festet til stavene og som mot innsiden er dekorert med et avtrappet profil som er svertet. Profilene fortsetter over på mellomstavene.

Svillene i skipets hevete midtrom er felt inn i hjørnestavene og låst med nagler. Svillene er 28 cm høye, med flat innside, mens yttersiden skråner utover og danner opplegg for omgangens tak. Ved mellomstavene er svillene kammet over stavene på utsiden av disse. Både på utsiden og innsiden er svillene dekorert langs overkanten med et flatbunnet profil. Mot innsiden er profilene svertet. Langs oversiden har svillene not for veggplanker. Svillene i korets hevete midtrom har vært ført gjennom skipets østvegg, på hver side av mellomstavene.

Hjørnestavene i skipets hevete midtrom er i øvre ende avsluttet i nivå med overkant av stavlegjene. Mellomstavenes øvre ender er festet til stavlegjen. Mot innsiden er mellomstavene dekorert med utskårne hoder og skrånende tunger der kantene er markert med et flatbunnet profil som er svertet.

Stavlegjene i skipets hevete midtrom er delt i to. Underdelen i langveggenes stavlegjer har rektangulært tverrsnitt. Langs nederkanten er den dekorert med et flatbunnet profil som er svertet. Overdelen har loddrett utside, mens siden mot rommet skrår innover for å danne underlag for bueknærne som er festet mellom sperrebindene. Langveggenes stavlegjer er felt ned i hjørnestavene og er festet til disse med nagler. Stavlegjene forsetter ca. 50 cm utenfor hjørnestavene. Tverrveggenes stavlegjer har både underdel og overdel med rektangulært tverrsnitt og måler totalt ca. 11 x 55 cm. Langs oversiden har de not for gavlenes veggplanker. Mot innsiden er øvre og nedre kant dekorert med et flatbunnet profil som er svertet. Tverrveggenes stavlegjer er felt ned i hjørnestavene der de synes å butte mot langveggenes stavlegjer. I tillegg er de låst med trenagler. I oversiden er det en not som opptar veggplankene i gavlene. Stavlegjene for langveggene i korets hevete midtrom har vært festet inn i den østre stavlegjen i skipets hevete midtrom.

Veggplankene i skipets hevete midtrom er i nedre ende festet til noten i svillens overside og i øvre ende til noten i stavlegjenes underside. Det veksler mellom fjærplanker og planker med not og fjær. Plankenes innside er slett. Utsiden er buet, eller den buer fra notkanten mot fjærkanten. Enkelte planker er dekorert med et flatbunnet profil langs notkanten.

Gavlene i skipets hevete midtrom er konstruert av sperrer og innfelte veggplanker. Gavlsperrene er felt ned i hjørnestavene der de er forbundet med tverrveggens stavlegje. Veggplankenes nedre ender er festet inn i en not i overkant av stavlegjen. De øvre endene er festet inn i en not i sperrenes undersider.

På innsiden er gavlene avstivet med undersperrer og hanebjelke. Undersperrene er kammet over stavlegjen. Også de øvrige forbindelser er utformet som enkle bladninger og kamminger som er sikret med trenagler. Langs undersiden av undersperrene/hanebjelken er det skåret ut en bue. Buen er svertet på undersiden og er markert med flatbunnet og svertet profil langs overkanten. I gavlen mot øst er det spor etter innfestingen av taket i korets hevete midtrom. Innfestingen av veggplankene i langveggene til korets hevete midtrom er ikke markert i skipets østvegg.

I hver ende av skipets hevete midtrom er det i nivå med stavlegjene plassert kraftige beter med senteravstand ca. 60 cm fra tverrveggenes stavlegjer. Betenes ender er festet mellom de to delene av langveggenes stavlegjer. Åpningen har full bredde, men er bare ca. 10 cm høy. Betenes nedre kanter er dekorert med et flatbunnet profil som er svertet. Betene danner opplegg for skråstøtter som avstiver gavlene. Skråstøttene er dekorert med et flatbunnet profil og er tappet ned i betene. I overkant er de festet mellom gavlenes undersperrer.

Veggene i tilbyggene fra 1822 er av bindingsverk. Dette gjelder både for skipets utvidelser mot nord, syd og vest og for det nye koret. På loftene står bindingsverket bart mot innsiden. I bindingsverket inngår enkelte gjenanvendte deler fra den opprinnelige stavkirken.[33] Veggene i den vestre delen av skipets hevete midtskip er båret av langsgående dragere som er festet til hjørnestavene i skipets hevete midtrom. Bindingsverket er avstivet med skråstivere i hjørnene. I overkant flukter midtskipets sidevegger med stavlegjene i skipets hevete midtrom. Langveggenes toppsviller er avstivet med to tverrgående bjelker. Mellom bjelkene og gavlene er det dessuten plassert skråstivere. Bindingsverksveggene i korets hevete midtskip er båret av langsgående dragere som er reist på stavlegjen i skipets østre omgang. Over i koret er langveggenes toppsviller avstivet med to tverrgående bjelker.

Innvendig er veggene i kirkerommet kledd med glattkantpanel som er umalt. Veggene har enkel fotlist og himlingslist. Deler av panelet er nyere. Utvendig er de nedre delene av veggene kledd med stående vekselpanel, med en liten staff langs kanten av overliggeren, og enkle hjørnekasser. Panelet er brunmalt. Nede er panelet avsluttet mot et vannbord over grunnmuren, i overkant er det avsluttet mot takutstikket. Skipets hevete midtrom er utvendig kledd med liggende bord. Skipets vestgavl er kledd med stående bord som avsluttes med vannbord i høyde med sideskipenes og midtskipets raft. Skipets østgavl er kledd med bord som følger korets takvinkel. Korets østgavl er kledd med tilsvarende stående bord som skipets og korets vegger, og er delt med vannbord i høyde med sideskipenes og midtskipets raft.

I de skriftlige kilder inngår det få opplysninger om kirkens vegger. Stavkirkens vegger ble imidlertid tjæret utvendig med jevne mellomrom. I 1619 betalte man for «8 thønder tierre som paa Kierchenn bleff oplagt».[34] I forbindelse med en istandsetting i 188889 ble kirken panelt utvendig.[35]

Portaler, dører og korskille

Skipet i den opprinnelige stavkirken har i tillegg til vestportalen tilsynelatende også hatt en portal i nordveggen. Koret hadde portal mot syd. Skipets vestportal er flyttet til vestenden av det utvidete skipet. Portalens utside er rikt dekorert med utskjæringer. Den opprinnelige lysåpningen har vært ca. 100 x 260 cm. Åpningen er en del forhugget. Utvendig var portalene markert med oppbygg – skruv – i svalgangen rundt kirken.

I 1665 ble skruvet over hovedinngangen rettet opp.[36] I 1682 omtales «Den gamle Svale udenfor den nordre Kierchedør som bestaar udi Tvende schruf».[37] Etter en besiktigelse i 1686 heter det at «Svillingen under svalen paa dend syndre Kant fra Choeret til Chorsdøren er u-døgtig».[38] I en besiktigelse fra 1740 omtales et vindu «ved Sanghuus Døren».[39] I 1740 gjorde dessuten galleriet det nødvendig at «den største Kiercke Dør afskiæres tedt neden under gulvet paa Pulpituret”, og den øvre delen ble spikret til veggen. Til begge kirkedørene skulle det lages nye låser ”med dobbelte nøgelhuller».[40] På tegningen av kirken fra før ombyggingen i 1822 er det vist et takoverbygg over vestportalen og en rundbuet portal i svalgangen på sydsiden av koret.

Sekundært er det satt inn en enkel fyllingsdør i vestportalen, med lysmål 102 x 185 cm. Dørbladet har fire speil. Speilene har liggende format, med utfyllende, rombeformet dekorasjon som er avgrenset med kvartstaff. Trolig er døren samtidig med utvidelsen av kirken. Mellom kor og sakristi er det en enkel fyllingsdør med fire speil, 73 x 180 cm. Trolig stammer døren fra ombyggingen i 1822. Speilene har liggende format. I hvert speil er det to kvadratiske dekorasjoner som er avgrenset av trappefalser. Døren har inntappete gangjern som er boltet fra korsiden, og nyere dørhåndtak.

Utformingen av det opprinnelige korskillet er ukjent, men det er mulig at det inngår deler fra dette i det eksisterende korskillet. Korskillet dannes av mellomstavene som opprinnelig har opptatt langveggene i det stavbygde koret. Åpningen har en rundbuet overdekning som er beskrevet under Vegger. I åpningen er det satt inn en horisontal bjelke i buens anfangshøyde som bærer et bord med utskåret middelalderdekor. På undersiden av bjelken er midtgangen markert med to dekorerte stolper som også stammer fra middelalderen, med base og kapitel. Mellom nordre stolpe og nordre mellomstav er det satt inn en brystning med dreide spiler på under- og oversiden. Mellom søndre stolpe og søndre mellomstav er det en brystning med bjelke og bord på undersiden. Brystningsbjelken danner underlag for oppgangen til prekestolen.

Også koråpningen synes å ha fått sin utforming i forbindelse med ombyggingen i 1822. Utformingen tilsvarer en beskrivelse fra 1909.[41]

Vinduer

I stavkirkens hevete midtrom er det i nord- og sydveggen tre sirkulære glugger med diam. ca. 15 cm. For øvrig er de opprinnelige lysåpningene i stavkirken ikke påvist.

Etter reformasjonen var det behov for større vindusåpninger. Ved besiktigelse i1665 var et dårlig vindu ”forfaerdiget».[42] I regnskapene for 1684 heter det at man hadde reparert et dårlig vindu både i koret og i skipet.[43] Ved besiktigelse i 1740 skulle det lages et nytt vindu til erstatning for det eksisterende både ved galleriet og nærmest koråpningen. Man ønsket også å lage et nytt vindu i sydveggen mellom prekestol og galleri.[44] På tegningen av kirken før ombyggingen er det vist tre smårutete vinduer i skipets søndre omgangsvegg. Noe varierende høyde på plasseringen av vinduene synes å vise at de høyest plasserte har vært for et galleri i vestenden av skipet og prekestolen ved overgangen mellom skip og kor. De gamle vinduene synes å ha blitt utskiftet i 1822.[45]

I skipets nord- og sydvegg er det spor etter tidligere vinduer som var ca. 85 cm høyere som trolig har sammenheng med at kirken fikk nye vinduer i perioden 188895.[46] De eksisterende vinduene i selve kirkerommet synes å være kommet til i forbindelse med arbeidene i 1970. I skipet er det to doble vinduer i både nord- og sydveggen. Vinduene har midtpost og 3 x 4 ruter med antikkglass i hver ramme i yttervinduet og hele glass i innervinduet. I tillegg er det vinduer i nord- og sydveggen til galleriet. Vinduene er doble med 3 x 3 ruter i ytre ramme og enkle glass i indre ramme. I koret er det et vindu i nord- og sydveggen med tilsvarende utforming som skipets vinduer. Dessuten er det lysåpninger i langveggene inn mot loftet som dannes av den vestre delen av skipets midtskip. En del eldre vinduer er lagret i støpulen.

Tak

De bevarte tak fra den opprinnelige stavkirken består av pulttaket over skipets omgang og saltaket over det hevete midtskipet. På tegningen av kirken fra før ombyggingen i 1822 er det vist tilsvarende tak over korets omgang og korets hevete midtrom. Over apsiden er det tilsynelatende vist en sirkulær hette som er forbundet med et saltak til korets østre omgangstak. Tekkingen på takene er ikke tegnet inn, men bortsett fra på østgavlen til korets hevete midtrom er det vist kors og fløyer på samtlige gavler.

Taket over skipets omgang er understøttet av strebesperrer og sperrer. Strebesperrenes nedre ende er festet til stavlegjen. I øvre ende er de tappet inn i stavene i det hevete midtrommet. Mellom strebesperrene er det i nederkant satt inn knær med svertete profiler, som er festet til stavlegjen. Sperrene er i nedre ende festet til den ytre enden av strebesperrene og har en brattere vinkel enn strebebjelkene. Langs de nedre kanter er sperrene dekorert med et flatbunnet profil. I øvre ende er også sperrene tappet inn i stavene i skipets hevete midtrom, ved svillens underside. Ned i sperrene er det festet en ås med flatbunnet profil langs de nedre kanter. Til åsene er det festet stående bord med overside i samme plan som sperrenes overside. Til de stående bordene har det opprinnelig trolig vært festet sulagte bord.

Taket over skipets hevete midtrom er understøttet av sperrebind som er festet til stavlegjen og korresponderer med mellomstavene. Bindene består av sperrer, saksesperrer og hanebjelke. De enkelte deler er forbundet med enkle overbladninger og kamminger som er låst med trenagler. I underkant av saksesperrene og hanebjelken er det skåret ut en bue som er svertet på undersiden og dekorert med et flatbunnet og svertet høvelprofil langs sidekantene. I nederkant er sperrebindene avstivet med bueknær som er festet til saksesperrene og stavlegjen. Mot gavlene er knærne festet til gavlsperrene. Langs overkanten av knærnes innside er det trukket et flatbunnet profil som er svertet. Svertingen er fortsatt over på saksesperrenes undersider. I overkant av sperrene er det nedhakk for mønsås og en ås på hver side i nivå med gavlenes hanebjelke. Sideåsene er felt ned i sperrene og stikker ca. 50 cm frem foran gavlene. Den opprinnelige mønsåsen har vært kammet over et nedhakk i toppen på sperrebindene. Takflatene er avstivet med skråstivere som er lagt fra underkant av hanebjelkene i gavlene til nedre ende av det midtre sperrebindet. Sidene som vender inn mot rommet er dekorert langs kantene med et flatbunnet profil som er svertet. Nyere takbord er festet til åsene og skråstiverne.

Takene i det stavbygde koret har trolig vært konstruert på en enklere måte enn i skipet. Taket i det hevete midtrommet har hatt mønsås som har vært festet inn i et uttak i østveggen i skipets hevete midtrom, 100 cm over svillen.

Siden det har vært festet stående takbord til åsene i skipets tak, er det grunn til å anta at det på vanlig måte også har vært brukt liggende takbord over disse. I tillegg har takene vært tekket med spon. Det er usikkert hvordan sponen har vært festet i middelalderen. I nyere tid ble de festet med jernspiker. Til mønet var det festet mønekammer med trekors ved gavlene. Langs gratsperrer og kilsperrer ble det festet dekkbord og lagt inn renner. Også takene ble tjæret med jevne mellomrom.

I 1623 ble det lagt 800 spon og fire mønekammer på taket.[47] I 162426 ble spontekkingen fortsatt, det ble da lagt 1400 spon, fem mønekammer og to renner ble festet ”under Sponen”.[48] I 1665 går det fram av regnskapene at femti nye spon ble festet med spiker.[49] I 1652 ble det lagt opp to mønekammer, hver fem alen lange og tre renner, den ene fem alen og de to andre fire alen og en to alen lang takrenne.[50] I 1662 ble det satt opp tre kors på kirkens gavler.[51]

I den utvidete kirken er takene over sideskipene i tilbygget mot vest understøttet av sperrer som er festet mellom ytterveggens toppsvill og drageren som bærer langveggene i det hevete midtskipet. I stavkirkedelen er takene over de utvidete sideskipene, som er lagt over stavkirkeomgangenes tak, understøttet av sperrer som i nedre ende er festet til de utvidete ytterveggene og i øvre ende er ført gjennom veggplankene i skipets hevete midtrom. Midtskipets tak i skipets forlengelse mot vest er understøttet av sperrebind som består av sperrer og hanebjelke. Til sperrene er det festet liggende bord. Taket flukter med taket over stavkirkens hevete midtrom som er forlenget mot øst. I det tilbygde koret er sideskipenes tak understøttet av sperrer som er festet mellom ytterveggenes toppsvill og de langsgående dragerne som bærer langveggene i midtskipet. Taket over midtskipet er understøttet av enkle sperrebind. Til sperrene er det festet liggende bord.

Spontekkingen synes å ha blitt erstattet med taksten i forbindelse med utvidelsen av kirken i 1822.[52] Etter en visitas i 1823 heter det at de påpekte mangler fra 1821 er blitt utbedret, «undtagen at nogen tagsten endnu ikke ere fremkomne».[53] I 188889 ble takene tekket med skifersten.[54] Tilsynelatende er dette de samme lapphellene som nå ligger på kirken.

Takrytter

Alt i middelalderen har det vært festet en takrytter midt på taket over skipets hevete midtrom. I takrytteren har det trolig hengt messeklokker. Takrytteren er vist med opprinnelig plassering på en tegning fra før ombyggingen i 1822 og en oppmåling fra 1853.[55] Takrytteren synes å ha blitt tatt ned ca. 1855.[56] Denne takrytterens underbygg er nå brukt som kirkegårdsport mot nord.

I illustrasjonene er takrytteren vist med et firkantet underbygg som bærer et saltak med møne i retning østvest. Det bevarte underbygget har fire hjørnestolper som er festet til midtrommets tak. I overkant er stolpene forbundet med doble toppsviller. Mellom toppsvillene i øst- og vestveggen er det festet en bjelke som danner oppheng for to klokker. Veggene mot nord og syd er tette. En av veggene er vist med liggende bord der det er skåret ut fire medaljonger. Gavlene består av toppsvill, gavlsperrer og innfelte veggplanker. Gavlsperrene er i nedre ende avstivet mot toppsvillen med knær. Til øvre ende av gavlene er det festet en mønsås. Ned i sperrene er det dessuten felt ned en ås på hver side. I tillegg er takflatene avstivet med kryssende skråstivere. Taket er tekket med bord og spon. Til gavlene er det festet vindfløyer.

Slik den tidligere takrytteren nå står, brukt som porthus for kirkegården, er tre av hjørnestavene noenlunde identiske. Stavenes innside er formet som en halvsøyle i nedre del og har base med vulst og kapitel med utskjæringer. Over kapitelet har stavene rektangulært tverrsnitt. Siden som går ned på kapitelet er dekorert med et flatbunnet profil langs begge kanter. Den fjerde stolpen er enkel, med rektangulært tverrsnitt og virker sekundær. Veggene mot øst og vest består av liggende bord som er felt inn i en not i siden på hjørnestavene. I bordene er det skåret ut fire sirkulære medaljonger med drageornamentikk. Vestveggen synes å være komplett avsluttet oventil mot toppsvillen. Svillene som plankene ender mot nederst virker sekundære, men sannsynlig har det også opprinnelig ligget en bjelke i dette nivå som har vært tappet inn i stavene. I det gjenbrukte underbygget er det også satt inn en mellomstav i øst- og vestveggen, men det er usikkert om det har vært slik opprinnelig. Det er også usikkert om det er gjenbrukt andre deler fra stavkirkens takrytter i kirkegårdsporten. (Se nedenfor under treskurd.)

I likhet med kirken for øvrig ble også takrytteren tjærebredt. I 1620 ble det betalt for to tønner tjære som var brukt på tårnet.[57] I 1675 hang det 2 mindre klokker ”i Klocherstoelen paa Kirchen».[58] I senere tid synes sidene å ha blitt kledd med bord. I en besiktigelse fra 1686 heter det at «Til Taarnets bekledning at hjelpe vil forbruges 1 tylt bord [...] Paa Taarnet behøfuis oc 4 [...] nye Hufuer « [59] I kirkestolen for 172122 gjentas opplysningen om at det var to mindre klokker i tårnet.[60]

Kirkens nåværende takrytter synes å være oppført i 1857. Takrytteren er firkantet med vegger av bindingsverk. Innvendig står bindingsverket bart. De fire hjørnestolpene, de fire mellomstolpene og midtmasten står på et dobbelt bjelkelag som er lagt over øvre tang i skipet. Stolpene går helt opp til toppsvillen uten å bryte stavkirkens takkonstruksjon. Stolpene er avstivet med kryss som er festet på innsiden. Under toppsvillen er hjørnestolpene avstivet med firhuggne skråstivere som er felt inn med svalehale og sikret med trenagler. Utvendig er underbygget kledd med liggende, fasete bord, hjørnekasser og stående midtbord som korresponderer med mellomstolpene. Veggene er brunmalt. Gulvet i klokkestuen består av bord som er lagt i retning nordsyd og er festet til bjelker som er festet til øst- og vestveggen og på sideåsene som inngår i taket i skipets hevete midtrom. Klokkene er festet til bjelker i retning østvest som er festet til bindingsverket.

Den åttekantete hjelmen har en inntrukket hette med skjørt. Takrytterens midtmast går opp til hjelmens spiss. Tenger i retning nordsyd og østvest er lagt over toppsvillen og støtter midtmasten. I toppsvillens hjørner er det dessuten felt ned diagonalbjelker som er fortsatt på utsiden av toppsvillene. Hettens gratsperrer står på toppsvillene og diagonalbjelkene. Det samme gjelder for stikkbjelkene som bærer skjørtet. Hetten og skjørtet er tekket med bord og villskifer. Takrytteren har spir med kule, utsmidde ornamenter, kors og vindfløy med årstallet 1857 utsparet.

Himling

Opprinnelig var takkonstruksjonen i stavkirkens skip synlig, både i omgangen og i det hevete midtrommet. Hvordan dette var i koret er uvisst. Relativt tidlig har det imidlertid blitt lagt inn himling i kirken. I 1675 heter det at «Lofftet i Kirchen och Sanghuset behøfuer at sammen drifues».[61] I 1740 påpekte man nødvendigheten av å lage en «nye Hemling i Selve Kiercken».[62]

I stavkirkens skip er det også enkelte spor som kan ha sammenheng med en tidligere himling. Mellom stavlegjene i omgangens langvegger synes det å ha vært festet to beter på tvers av rommet, ca. 2,4 m fra hjørnestavene. Uttakene er ca. 10 cm brede og 7 cm høye og er gjennomgående. Betene har gått klar av bueknærne mellom midtrommets hjørnestaver. I underkant av øvre del av vestre stavlegje er det tilsvarende spor, ca. 1,7 m fra hjørnestavene.

Den eksisterende himlingen i kirken synes i hovedsak å stamme fra ombyggingen i 1822. I stavkirkens hevete midtrom er det lagt bjelker over de øvre tengene som danner underlag for en himling av glattkantbord i retning østvest. I omgangen er det festet himlingsbord til oversiden av strebebjelkene. Mellom omgangen og de nye ytterveggene mot nord og syd er det svakt skrånende himlinger av glattkantbord som er festet til bjelker som går fra omgangens stavlegjer til ytterveggenes toppsvill. I den tilbygde delen mot vest har himlingen et flatt midtparti som er båret av tre bjelker i retning østvest, som er festet mellom vestveggen og omgangens vestre stavlegje, med skrånende sidepartier ut til toppsvillen i nord- og sydveggen. Sidepartiene skråner noe mer enn sidefeltene østenfor. Himlingen i koret består av glattkantpanel i retning østvest som er lagt over to loftsbjelker på tvers av rommet.

Gulv og fundament

Undersøkelsene i 1979 viste at området var blitt planert etter at stolpekirken var revet.[63] På denne flaten ble fundamentene til stavkirken lagt ut. Skipet er understøttet av rektangulære grunnstokker, ca. 20 x 40 cm, som er lagt på flasken. Begge grunnstokker i hver retning er bevart og danner en rektangulær ramme. De utstikkende endene har opprinnelig båret omgangens sviller. Det er mulig at grunnstokkene har fortsatt inn under svalgangen. I krysningspunktene er grunnstokkene felt sammen på halv ved. Hjørnestavene i skipets hevete midtrom er tappet ned i krysningspunktene. Gulvplankene har vært festet til falser i grunnstokkenes overkanter. Grunnstokkene hviler på flate fundamentstener.[64] Under svillene har det trolig vært en enkel grunnmur.

I 162728 hadde man «Opveiget Kirken paa den nordre side, som var nedersigett och den undermurett».[65] I 1740 heter det at «Kiercke gulvet vil paa adskiellige Stæder Repareres og med en deel nye Bord forsuenes».[66] I forbindelse med ombyggingen i 1822 synes det å ha blitt lagt nye gulv i hele kirken. I korets gulv inngikk også sekundært brukte materialer, bl.a. et dørblad som var lagt under den hevete alterringen.[67] Plankene var festet til bjelker i retning nordsyd som lå på to dragere i retning østvest. Både bjelker og dragere var understøttet av stenpillarer.[68] Under ytterveggene ble det lagt enkle grunnmurer. Ved ombyggingen i 1857 ble grunnmurene satt i stand.[69] I 1952 ble gulvet i skipet reparert. Råteskadde gulvplanker og bjelker ble kassert, og det ble lagt inn nytt stubbloft med isolasjon. På et nytt bordgulv ble deretter det gamle gulvet lagt tilbake på plass.[70] I forbindelse med reparasjonen ble det tatt ut tre dragere i retning nordsyd som synes å ha understøttet det tidligere plankegulvet. Ved samme anledning ble det også fjernet halvkløvninger som kan ha vært rester av det opprinnelige gulvet.[71] I koret ble det lagt et nytt gulv på gulvet fra 1822 av pløyde bord i retning nordsyd. I 1979 var det nødvendig med en ny reparasjon av gulvet i kirken. Det var i forbindelse med dette at den arkeologiske utgravningen av grunnen under kirken ble foretatt.[72] Deler av grunnstokkene var råtnet og hadde fått setninger. De ble derfor forsterket og bragt tilbake i posisjon. Etter at utgravingen var avsluttet, ble bakkenivået senket så det ble tilstrekkelig lufting. Alle murene ble hugget rene for sekundær spekking og delvis lagt om. Nye isolerte undergulv ble lagt inn, og de gamle gulvene ble lagt på plass.

I den eksisterende kirken består gulvet i skipet av umalte bord med varierende bredder som er lagt i retning østvest. Bordene er lagt inntil benkestokkene. Gulvet i koret er hevet et lavt trinn opp i forhold til gulvet i skipet og består av noe nyere 11 cm brede bord som er lagt i retning nordsyd. Veggene er satt på en grunnmur av delvis fuget bruddsten. Grunnmuren følger terrenget og er høyest mot syd.

Svalgang

Rundt kirken har det trolig vært svalgang alt i middelalderen. Svalgangen har hatt vegger av stavverk og pulttak. Takene var tekket med spon. Over portalene var det egne takoppbygg.

Den utsatte svalgangen er et punkt som stadig går igjen i de skriftlige kilder. I 162426 ble svalgangen forbedret med to stolper.[73] Besiktigelsen i 1665 noterte at oppbygget over vestre kirkedør, svalgangen på kirkens nordside og en del av koret og korets sval var blitt jekket opp og nye sviller, fire lange, to mindre og to ”Krog Sviler” lagt under. I tillegg er det brukt tolv store stolper og to små stolper til forbedring av svalen.[74] I 1682 var svalen på nordsiden av kirken igjen blitt gjenoppbygget av tømmermanen Niels Morstad fra Slidre ”med tvende schruf [oppbygg], ligesom den forrige af Reiswerch med jordstolper, hengestolper og behörig Swiler, sambt Kled med bord og behöerig troug, winchel Render og med Gallerie i den Överste gaufl for Liusens schyld i indgangen”.[75] Året etter var både det øverste oppbygg i kirkesvalen utenfor vestre kirkedør og den ”nederste Sval” ved kirkens vestside forfalne.[76] I 1740 ble det lagt gulv i svalgangen ”paa de stæder hvor nu intet er”.[77]

Svalgangen er trolig blitt revet i forbindelse med ombyggingen i 1822. På tegningen av kirken før ombyggingen, der kirken er sett fra syd, er det vist svalgang rundt kirken bortsett fra den midtre delen av skipets omgangsvegg der svalen synes å være fjernet av hensyn til nyere vindusåpninger. Rundt skip og kor er veggen i svalgangen vist med tett nedre del og dvergarkader i øvre del. Rundt apsiden er veggen tett helt opp. Svalgangen er dekket av et pulttak, bortsett fra foran vestportalen og på apsidetaket der det synes å være separate takoppbygg med kors festet til gavlen. På sydsiden av koret er det en inngang til svalen med rundbuet overdekning. De arkeologiske undersøkelsene i 1979 bekreftet at det har vært et utbygg foran svalgangen langs vestsiden av kirken.[78]

Sakristi

Sakristiet ved østenden av koret ble bygget til i forbindelse med arbeidene i 188889.[79] Tidligere hadde ikke kirken sakristi.

Sakristiet har vegger av bindingsverk. På loftet står bindingsverket bart i østgavlen. Innvendig i sakristiet er veggene kledd med stående glattkantpanel av nyere type. Utvendig er veggene kledd med tilsvarende vekselpanel som kirken for øvrig. Nede er panelet avsluttet mot vannbordet over grunnmuren, i overkant mot takutstikket. Mot øst er panelet delt med et vannbord i raftehøyde. Veggene er brunmalte. Sakristiets norddør mot kirkegården er en enkel fyllingsdør med fire speil, 81 x 180 cm. Utvendig er døren beskyttet av en labankdør. Foran døren er det en stentrapp. Mot øst er det et vindu med midtpost. Vinduet er dobbelt med 3 x 4 glass i de ytre rammene og enkelt glass i de indre rammene. Taket er understøttet av mønsås og to sideåser. Mot øst er åsene festet til gavlsperrene, ekstra gavlsperrer er festet til korets østvegg. Taket har svai og er tekket med stående bord og lappheller. Himlingen i sakristiet består av nyere glattkantbord som er lagt i retning nordsyd. Gulvet består av smale bord i retning nordsyd, med nivå ca. 5 cm over gulvet i koret. Grunnmuren er av bruddsten.

Våpenhus

Våpenhuset som er bygget foran skipets vestportal kan være fra ombyggingen i 1822. Veggene er av bindingsverk. Innvendig er de kledd med stående glattkantpanel. Utvendig er de kledd med stående vekselpanel av samme type som kirken for øvrig. Et 1,9 m bredt parti av panelet i nordre ende av vestveggen virker nyere enn resten. I nedre ende er panelet avsluttet mot vannbord. I øvre ende er det avsluttet mot takutstikket. I gavlen mot vest er panelet delt med vannbord i raftehøyde. Inngangen er mot nord, med en tofløyet fyllingsdør der hvert dørblad har fire speil med liggende romber. Døren synes å være laget etter mønster av skipets vestportal. Foran døren er det en stentrapp. I vestveggen er det vindu med midtpost. Vinduet er dobbelt med 2 x 3 ruter med farget glass i yttervinduet og enkle glass i innervinduet. Saltaket har svai og er understøttet av sperrebind med hanebjelke. Taket er tekket med bord og lappheller. Himlingen består av glattkantpanel i retning østvest som er festet til underkant av sperrene og hanebjelkene. Gulvet består av brede planker som er lagt i retning nordsyd. Grunnmuren er av bruddsten.

I våpenhuset er det plassert en løs portal med dørblad. Portalen består av vangeplanker og innfelte horisontale planker over åpningen. Lysåpningen er 68 cm bred og 179 cm høy. Portalen har rundbuet overdekning, åpningen er flankert av to halvsøyler med base og kapitel. Dørbladet er satt sammen av to planker som er holdt sammen av to gangjern. Over døren er det festet kantstilte bord til portalvangens innside. Dørbladet har slått innover.

Myntfunn

Ved undersøkelsene i forbindelse med restaureringen ble det funnet i alt 354 mynter under kirkegulvet, derav 237 fra middelalderen. De eldste, ialt 22, skriver seg fra Sverre Sigurdssons tid (11771202).[80] (Se også stolpekirken.)

Treskurd

Til tross for betydelige forandringer, har kirken beholdt en rik treskurd fra middelalderen; to portaler, stavkapiteler og toppmasker, en søyleportal og en gjennombrutt planke, sekundært anbrakt i korskillet. Videre er skårne deler av den tidligere takrytter gjenanvendt i inngangsporten.

De to portalene tilhører SognValdres-typen , den ene sitter som vestportal og den andre er sekundært plassert i sydveggen i våpenhuset, men har muligens vært sydportal før kirken ble utvidet.

Vestportalen (Hurum I. Hohler cat.no.106) har vanger og overstykke, dekket av ranke- og dyreornamentikk i relieff. Den er utvidet og forhugget. To deler av øvre overstykke er plassert på sidene av arkivolten.

Rankene har utspring i løvekjeft nederst på hver side av døråpningen. Stengelen har enkel midtlinje og forgrener seg i grenspiraler med brede skjedeblad ved utspringene. Bladene forekommer i forskjellige former, noen er rullet opp på begge sider og tatt ut med grove snitt som ender mot runde tipper. Noen er bøyd langs den ene siden og noen danner bysantinske blomster og er fliket med lange, lineære snitt, runde tipper og ring rundt festet. Rankene går i splitt gjennom dyrekroppene. Nederst på vangene løper en palmettbord med to gjennomtrukne bånd og med blader som er forlenget og bøyd frem over båndene. Arkivolten har grenspiraler med gjennomtrukket midtbånd.

Dyreornamentikken omfatter midtdrage over portalåpningen, to store toppdrager og ialt 18 smådrager. Midtdragen har perlebånd langs ryggen. Halsen er strukket ned gjennom arkivolten, som har spor etter at hodet har vært festet på undersiden. Dragen griper med forbena om arkivoltbuen. Den slår vingene bakut og halen er slynget opp i tresirkel som bites av toppdragene. Toppdragene har skjelldekket hodeskalle og store ører. Begge har ham med lange fjær. Den venstre dragen har glatt hale som slår åttetallsslyng og ender i tre-koblet blad. Den bites i nedre haleslyng av en liten drage som ligger i åttetall, dessuten er den ene haledusken med i jafsen fra en liten, svairygget drage med perlebånd etter ryggen som biter seg selv i halsen. Litt lenger nede er det en svairygget drage med dobbelt midtlinje etter kroppen. Ytterligere er tre drager hvirvlet inn i nedre del. To markerte kropper sees nederst til venstre, hvor den ene angriper den andre med løftet klo. Den høyre toppdragen har konturlinje. Også søndre vange har tettvevet mønster av smådrager, både drager som biter i ranken og drager som biter seg selv, drager med glatt kropp, drager med perlebånd og drager med dobbelt midtlinje. En liten drage på høyre vange er formet som en vingeløs orm, med halen avsluttet av en dusk. Løvehodene har stort, dråpeformet øye, rynket hud og to store huggtenner. Begge portalsøylene er halvsøyler som er skåret i ett med vangeplankene.

Portalsøylene har tett rankefletning. Kapitelene har høy krukkeform og dobbelt halsring. På venstre kapitel er det en kronet maske med mustasjer som spyr ut en dobbeltranke.

Portal i våpenhuset (Hurum II. Hohler cat. no. 107). En portal som nå står plassert ved sydveggen i våpenhuset, har muligens vært sydportal i skipet opprinnelig. Den stod lenge ved inngangen til våpenhuset, men er i senere år flyttet inn i våpenhuset. Høyre vange er svært forvitret i nedre del. Detaljer i drageskurden er mindre tydelige, men de store bysantinske blomster og rankestengelen med sine grenspiraler er tydelige. Ornamentikken omfatter de samme komponenter som i vestportalen, med ranke som spys ut av løvehoder nederst på innsiden mot døråpningen samt midtdrage som overfalles av toppdrager og videre smådrager av forskjellige typer. Midtdragen har perlebånd etter ryggen og slår to store slyng med kroppen. Øvre del er avbrutt. Hodet dukker ned bak arkivolten. Toppdragene slår halene i to store slyng og har konturlinje langs kroppens sider. I øvre del er det en liten krumrygget drage som biter seg selv i halsen. Videre nedover er det flere smådrager som er sammenvevet med rankestengelen og grenspiralene. Nederst palmettbord med gjennomtrukne bånd. Den opprinnelige arkivolten mangler, i stedet er arkivolten fra søyleportalen, som nå står i korskillet, plassert over toppstykket. Farvespor i rødt ble registrert i 1943.[81]

Portal i korskillet (Hurum III. Hohler cat. no.108). Består av to søyler som tidligere har hatt en arkivolt, men som senere er blitt plassert under en planke og tverrbjelke i korskillet. Over tverrbjelken ligger en skåret, gjennombrutt planke av samme type som i Lomen kirke. Portalsøylene er dekket av skurd. Den høyre søylen har parstilte ranker som går gjennom i alt seks skjeggete, kronede mannsmasker. Den venstre søylen har bladranke som er tettvevet med tre små drager som alle biter seg selv i halsen. Den midtre dragen har diamantert midtlinje etter hals og hale, mens de to andre har et rundt bånd etter midtlinjen. Begge kapitelene har parstilte ranker, sammenbundet av ring og dobbelt halsring. Begge bærer stående løve med vridd bakben og halen slynget frem langs siden og lang haledusk som går ned på bakken hvor den ender i bladform. Løvene er skåret i ett med kapitelet, men hodene er skåret separat og fornyet. Basene har dobbelt basering og er formet som dyrehoder med høye ører. Begge søylene er noe forhugget. De bærer preg av å ha vært plassert inn mot en vegg tidligere. Bak kapitelløvene sitter det fremdeles en plankerest som henger sammen med selve kapitelet. Portalen er rikt bemalt, antagelig i 1828. (Se videre nedenfor, under korskillet.)

Kapiteler i skipet (Hohler cat. no. 16). De fire midtromsstavene har rikt skårne kapitéler. 1, (i nordvest). Fire skjeggete masker som knyttes sammen med ranker som vokser ut fra kjeften og hodet, på liknende måte som på portalen i korskillet. Tre av maskene har krone på hodet, det fjerde har hjelm. 2, (i nordøst). To ranker som springer ut av ett blad og er sammenknyttet av ring og grenslyng i tettvevet mønster. 3, (i sydøst). To motstående ranker med grener som flettes sammen på baksiden. 4, (i sydvest). Seks løpende, tettvevede rankeslyng, som vokser opp fra halsringen med tettvevet rankemønster. 5, korbuen i nord. Mellomstav med ødelagt rankemotiv i toppen. 6, korbuen i syd. Ranke i lukkede slyng.

Masker (Hohler cat.no. 112). Stavene har konsoller med masker på toppen. Disse sees over himlingen. Mot øst er det to masker med menneskelignende trekk. 1, (nordøstre stav). Smal mustasje og kortklippet fullskjegg. Skjevtsittende øyne som er trukket noe ut til siden. De er hvelvet og har skåret, sortmalt kontur. Smalt bånd avslutter masken oventil. 2, (sydøstre stav). Smalere hodeform enn foregående. Hvelvede øyenbryn, rettsittende øyne med iris markert ved smale, parallellt løpende snitt, smal mustasje og kortklippet fullskjegg, smalt bånd om pannen, alt trukket opp med sort. 3, (sydveggen, østre maske). Dyrehode (løve?) med rett oppstående ører, sammenhengende, sortmalte øyenbryn, bred, flat snute, avskåret under snuten. 4, (sydvegg, midtre maske). Dyrehode, øyne med uttrukne viker mot siden, smal neserygg, avskåret under neseryggen. Smalt bånd over pannen. 5, (sydvegg, vestre maske). Sammenhengende, svungne øyenbryn. Øyne med uttrukne viker mot siden, nesen smal over neseryggen og sterkt svunget utover i nedre del. Tre halvrunde nesebor. Avskåret under nesen. 6, (vestvegg, søndre maske). Fugleliknende maske, tykke, sammenhengende øyenbryn, skråttliggende øyne som er trukket ut i spiss mot sidene. Stort, åpent «nebb». Bredt kantbånd over skallen. 7, (vestvegg, nordre maske). Ett rett og ett skjevtsittende øye. Bredt pannebånd, svunget ned mot neseryggen, rett, kort munn. 8, (nordvegg, vestre maske). Katteliknende maske, bekroning med oppstående bladformer. Øyne med svunget kurvatur, sirlig svunget mustasje. Avskåret rett under mustasjen. 9, (nordvegg, midtre maske). Løveliknende med bred neserygg, avskåret under nesen. 10, (nordvegg, østre maske). Sammenhengende tykke øyenbryn, kraftig klumpnese. Hodeplagg av tre bånd. 11, (korbuen, nordsiden). Menneskeliknende med malte, separate øyenbryn og mustasje. 12, (korbuen, sydsiden) Menneskeliknende med malte, sammenhengende øyenbryn og mustasje. Avskåret under nesen.

Korbueplanke (Hohler cat.no. 12), med gjennombrutt rankemønster og tunget kant langs oversiden. Sitter på sin opprinnelige plass, men har vært gjenstand for forskjellige omplasseringer. Den er nå festet inn i bæreknær på hver side ( har vært tatt ut på nordsiden) i et korbuearrangement, ant. fra 182228. Den har sine opprinnelige mål, l. 310 cm, br. 25 cm, tykkelse 3 cm.

Panel og kapiteler fra takrytteren ( Hohler cat. no. 113), nå del av kirkegårdsporten. Den nærmeste parallell til den tidligere takrytteren er fremdeles på plass i Borgund stavkirke.

Porthusets vegger mot øst og vest består av panel av liggende bord med skåret dekor. Bordene er til dels omplassert. Motivene på det ene panelet er til dels vanskelige å tolke, men viser likevel skurden i store trekk. Hvert panel har fire medaljonger i gjennombrutt arbeid. Medaljongene i det ene panelet har løvefigurer, det andre har drager i hvirvlende bevegelse. Den best bevarte av dragene har spisst øre, dråpeformet, konturert øye, åpen, konturert kjeft med underkjeve som ender i liten volutt og to huggtenner. Hodet har skjellete fliker, halsen er riflet, kroppen har ca. 1 cm bred konturlinje og ham med brede fliker. Klørne er leddete med spisse negler. Halen er rullet opp og forgrenet i spiraler. Alle dyrene strekker halsen ut av medaljongen og biter sin nabo i brystet. Innbyrdes danner de lange halsene en ny, femte sirkel som binder medaljongene sammen.

De to bevarte stolpene har hatt klokkeformede baser som er avskåret, glatte skaft og sylindriske kapiteler som er dekket av skurd som er svært slitt, men som øyensynlig har bestått av rankespiraler.

Runeinnskrifter

Runeinnskrifter er påvist flere steder.[82] NIYR nr.85 står i vestre del av søndre stavlegje, malt med sort. På nordsiden leses: «askrimr» (Åsgrimr), som kan ha vært en av karene i byggelaget, eller som Sivesind foreslår: byggmester for kirken.

NIYR nr. 86 står på tvers på sydøstre søyle, 40 cm over basen og består av tre runer som utgjør mannsnavnet «Bårdr», anslås av Sivesind muligens å være den kjendte Bård på Rein som giftet seg i Høre stavkirke omkring 1187. NIYR nr. 87 er i følge senere undersøkelser ikke rune.[83] NIYR nr. 88 står på baksiden av den gamle dør som er montert i portalen mot sydveggen i våpenhuset. Utgjør ordet «asigridhi» (på Sigrid) hvis betydning er uviss. NIYR nr.89 står likeledes på baksiden av døren i våpenhu set og utgjør ordet «agunnu» (på/mot Gunnu).[84]

I 1957 ble det påvist en lang runeinnskrift på vestsiden av søylen inne i prekestolen,[85] lest som «tha um that sumar er their brædr Ellingr ok Audunn hoggva til kirkiu thessar er Erlingr j(arl fell) i Nidarosi.» Innskriften er noe skadet og tolkningen har vært gjenstand for diskusjon. Muligens har den tilknytning til lendmannen Elling som var eier av gården Kvie, på hvis grunn kirken var reist. Kanskje var det Elling og broren Audun som bygget kirken. Erling kan muligens være Erling Skakke som falt i slaget på Kalvskinnet ved Nidaros i året 1179 og kanskje er det denne begivenheten som nevnes, i såfall er dette året for kirkens oppførelse.[86]

Smijern

Fra middelalderen er bevart smijern som tilhører «SognValdres-gruppen».[87] Portalen som nå er satt opp på sydveggen inne i våpenhuset, har dør med to rikt utsmykkede beslag fra middelalderen, som muligens har sittet på vestdøren opprinnelig,[88] ett dørringbeslag og ett låsbeslag. Ytterligere har det vært en ekstra, mindre dørring. Den er forsvunnet, men avtrykk vises på døren. Den store dørringen har degenererte dyrehoder ved festet. Ringen for øvrig er ledd-delt med smale riller og bredere ledd, derav fem diagonalrutede bånd. Diam.16 cm. Beslaget er firkantet med rektangulære, gjennombrutte, rutemønstrede rammeplater rundt sidene. Fra alle sidene springer det ut et beslag med to langhalsede dyrehoder, sammenbundet ved smalt jernbånd og midt på båndet skyter det ut et spir med to utsmidde rosetter ved naglehodene. Videre sitter det to diagonale spir med naglefester i de øvre hjørner av beslaget. Total h. 48 cm. Oppr. samme br.

Låsbeslaget er av liknende type som dørringbeslaget, men er kvadratisk opphøyet rundt nøkkelhullet og mangler de gjennombrutte rammeplatene. Fra de fire sidene har det gått ut to langhalsede dyrehoder (det øvre dyrehodet er brutt av) med et mellomliggende bånd og fra båndet går det et kors på oppsiden og på nedsiden og to slanke spir fra sideflatene. H. oppr. ca. 34 cm, br. 36,5 cm.

Den lille dørringen, som har vært slått opp separat, hadde enkel leddmarkering. Diam. 10 cm (målt etter avtrykket på veggen).

Interiør

Interiøret har undergått store forandringer. Korskillet bærer årstall 1828, og muligens fikk interiøret i store trekk sitt preg i årene etter utvidelsen av kirken i 1822. I 188889 ble bygget nytt sakristi.[89] Mellomstaven på nordsiden er hugget flat på vestsiden og har rester av trenagler, som kan ha sammenheng med feste av et tidligere sidealter.

Døpefont på nordsiden i koret og i hjørnet bak den en liten tavle. Klokkerbenk på sydsiden, i hjørnet ved korskillet. Prekestol oppført i forbindelse med sydøstre midtromsstav, med oppgang fra koret. Korskille med søyler og balustre og tverrbjelke med planke med rankeskurd. Vestgalleri med orgel. Elektrisk lys og oppvarming.

Farveutstyr

Trehvite vegger, himlinger og gulv. Middelalderens buer, andreaskors og maskene på korskillestavene er markert med svart. Maskene på midtromsstavene er synlig over himlingen. I 1828 ble foretatt omfattende malerarbeider av Gullik K. Hovda.[90] Vinduene har rustrøde karmer staffert med grønt og rustrøde sprosser.

Inventar

Alter

Alteret er snekret av stående planker, og fremsiden er inndelt av stående bord i to felter. Alterplaten består av en bred planke som er påskjøtt på kortsidene og forsynt med profilert list rundt kantene. Skapdør på baksiden av alteret. L. 147 cm, br.60 cm. H. over pallen 100 cm, pallens h. over korgulvet 15 cm.

Altertavlen

Altertavlen skal være laget av Tomas Tomasson Tørstad omkring 1800[91] i likhet med altertavlen i Øye. Den er bygget opp med en bakvegg av stående bord og utenpå disse noen tverrgående og noen stående bord. Predella med snekrede, svungne konsoller, hvorover forkrøppet fotlist med søylestillinger. Foran søylene står Moses til venstre og Aron til høyre. Mellom søylene et utspart, rektangulært, oventil buet toppstykke, med den korsfestede Kristus. Arkitrav med sittende basunengel på hver side over søylene. Alle figurene er naivt skåret. Over arkitraven går en «tavlet» list av type som på Vang-prekestolen. Stort, halvrundt toppstykke. Rundt tavlen, som avgrensning mot sidefeltene og bekroningens skurd, løper en skåret, fasettert list, ikke ulik listen på prekestolen. Tavlen innrammes av akantus, isprengt blomster. På hver side av toppfeltet står en skåret vase med en strantet blomst samt bladverk.

Farver. Tavlen er malt av Gullik Knutsson Hovda[92] og viser påvirkning fra Ola Hermundsson Berge, med blomstergirlander, vesentlig i grårødt, lystblått og hvitt mot dypblå bunn. Fotlisten og arkitraven er gråhvite med rankemaling og små sløyfeoppheng i rødt, noe blått og sort. Søylene er gråhvite med vinranke malt på forsiden, okerfargede druer, ranke i sort og rødt og blå blader. I toppfeltet er malt Kristus i halvfigur med oppslått bok og høyre hånd løftet til velsignelse. Dypblå bakgrunn med hvite skylinjer samt to blomstermotiver. Figurene har blek karnasjon. Draktene er detaljert i farvebehandlingen, spesielt Aron med gråblå spettet kjortel med gullbånd kantet med rødt. Måneskiven er falt av. Akantusrammen er i kraftig rødt og grønt med en del gull, noe sølv samt hvitt i blomstene. Altertavlens største bredde: ca. 240 cm.

Kneleskammel

Utskårne langsider samt sidestykker som danner ben. Stoppet og trukket med skinn, tidligere med rød filt, garnert med rødfiolette ullfrynser. L. (uten stopp) ca. 45 cm, br. 21,5 cm.

Alterring

Rund, flatbuet. Spiler med rektangulært snitt, inndelt av noe større spiler hvori opphengt en utskåret girlander. Ved festet på midten et lite, skåret blomsterornament. Rødbrune spiler, grønn girlander, røde blomster. Døren på hver side av alteret har spiler som er ført helt opp gjennom håndbrettet. Ny hylle for alterkalkene. Farver: naturfarvet håndbrett med rødbrune skrålinjer samt noe gråblått og grått. Skinntrukket knefall, umalt. Spilehøyde, håndlist og fotlist: 52,5 cm.

Døpefont

I besikt. 1740 blir bemerket at en ny døpefont burde settes opp på nordsiden i kirken, der hvor klokkerstolen hadde stått frem til da. Tidligere hadde døpefonten stått i midtgangen på et meget ubeleilig sted.[93]

Døpefont fra 1920-årene, utført av Kristoffer Kvien.[94] Skåret av én blokk. Kalkformet med liten fordypning for dåpsskål, kantet med palmettbord. Kummen har riller rundt korpus og trebåndsfletning og riller øverst. Kraftig skaft inndelt i fire buefelter med tettvevet rankeornamentikk. Kraftig utbuket fot med slyngbånd med rosetter. H. 79 cm, diam. kum 43,5 cm. Umalt, men spor av brun farve.

Korskille

Består av et par utskårne portalsøyler som bærer en tverrbjelke, over denne ligger en planke (søylene og planken fra middelalderen, se treskurd). Den nåværende oppstilling skriver seg ant. fra 182228. På nordsiden står tre slanke balustre i to høyder, adskilt av horisontal list i brystningshøyde. Det tilsvarende felt på sydsiden gir åpning for prekestoloppgangen. Malt av Gullik Knutsson Hovda med friske farver 1828,[95] søylene i blått, grønt, rødt og hvitt, løvene i brunt, rødt, svart og hvitt. Tverrbjelken er blå mot skipet med hvite forkrøpninger på hver side. Den har blomster i rødt, hvitt og blått, samt ornamenter i gull. Ut mot skipet sirlig innskrift i gull: «Frygter Gud og Kongen ærer». Forrøpningene har sirlige blomsteroppheng i blått og rødt med sløyfer og dusker i rødt. På baksiden er bjelken hvit med rød, sortkonturert rankemaling samt sirlig innskrift i sort: «Stafferet aar 1828». Baksiden av søylene har mer av rokokkoens farvetone i gråblått med stiliserte trær i blått og rødt. Ranken over tverrbjelken er malt hvitt, blått og gråblått. Tungeborden på oversiden er brun mot skipet og grå mot koret.

Prekestol

Prekestolen† og den tilhørende trapp ble forhøyet 1619.[96] Men prekestolen kan ikke ha vært tilfredsstillende, for i besikt. 1665 heter det at det er nødvendig å få laget en prekestol.[97] I besikt. 1740 anføres at karmen bør trekkes med rødt «skjæg» og pallen innvendig bør gjøres større.[98]

Prekestol, ant. fra 2. del av 1700-tallet. Sitter festet til sydøstre midtromsstav og hviler på umalt trestokk. fem fag, på hjørnene akantusstaver med blomster. Hvert fag har ett øvre storfelt og ett nedre smalfelt, adskilt av akantusstaver. Nederst smalere akantusstav. Noen av akantusstavene har rokokkoskjell. Storfeltene og smalfeltene er innrammet av smal, fasettert list. Under karmen går dessuten en list med små, utskårne hjerter. Bred karm og et lite lesebrett. Malt av Gullik Knutsson Hovda 1828.[99] Storfeltene og smalfeltene har krotemaling i blått og hvitt. Stavene er svarte med bladverk i sølvgrått, blått og og rødt samt noe hvitt. De fasetterte listene er bronsert. H. 120 cm, tverrmål 134 cm. Oppgangen har spiler med rektangulært snitt.

Lesepult

Ny, rokokkotype med søyle på tre ben. Umalt.

Prosesjonskors

Prosesjonskors, umalt, h. ca. 174 cm.

Benker

18 nye benker† i skipet ble utført 1619. Under benkene ble det lagt en svill.[100] I 1740 påpekes det at 16 stoler må få dører, og det må settes opp en ny stol ved sydsiden, mellom prekestolen og pulpituret. Videre bør klokkerstolen på nordsiden i koret flyttes og gi plass for døpefonten.[101]

Benker, ant. fra 1820-årene, enkle med rektangulære vanger, festet til svill langs midtgangen. Liggende fyllinger i ryggen. Vangene umalte, bortsett fra et sort, firkantet felt, diagonalt plassert, dekorert med blomsterornament og sirlig innskrift i hvitt. På sydsiden, under prekestolen, en vange uten benkesete, med innskrift: «Lykken og Lykken». Videre følger navnene «Qvien og Quien Søndre Bonde og Øvre Veblen Hollien og Quien Øvre Helle Garstad Veblen og Veblen Bonde og Bonde Skiæn (Skeie) og Bonde (skrevet på bjelken under galleriet) Øvre Berge og Berge». På nordsiden: «Tved og Rudi Qvien og Kiørlien Quien og Hollien Myre og Qvål Nedre Helle Framstad og Qvål Øvre Kiøs og Rudi Nere Kiøs og Kiøs Tørstad og Tørstad Tørstad og Berge» (skrevet på bjelken under galleriet). Vangehøyde ca. 80 cm, br. 27 cm.

Klokkerbenk, brystning av stående bord og vange gjennombrutt av stort firpass. Skråbrett. Lite sete, festet til søndre korskillebrystning. Brystning h. 85 cm, br. 112 cm. Vangens br. (ved fotlisten) 29 cm. Firpassets tverrmål 21,5 cm.

Benken i korets nordvestre hjørne har brystning i vinkel med to enkle fyllinger. Skråbrett for salmebøker. H. 81 cm, brystning 50 x 86 cm.

Galleri

Nytt pulpitur satt opp 1673 « formedelst Meenighedens Mengde...». [102] Pulpituret bør omarbeides med bord i brystningen og få ny trapp, heter det i besiktigelse 1740.[103] Vestgalleriet er trolig fra annen del av1800-årene. Tillatelse til å fjerne sidegalleriene i skipet ble gitt i 1909.[104] Et utbygg for harmonium midt på vestgalleriet ble erstattet med et provisorisk orgelgalleri i skipets sydøstre hjørne ca. 1940 og fjernet 1950.[105] Vestgalleriet bæres av firhugne stolper med fasede hjørner mot skipet. Over benkerygghøyde, på siden mot skipet, har stolpenes hjørner skåret snitt som angir basemotiv. Brystning av brede, sveifede bord med hjerteformede åpninger.

Orgel

Orgel bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrik A/S 1969. Disposisjon: Subbas 16’, Gedaht 8’, Salicional 8’, Maris 8’, Principal 4’, Rørfløyte 4’, blockfløyte 2’, Kvint 1 1/3’, Mixtur 2 fag 1 1/3’, Tremolo. Et harmonium†, omtales i 193050-årene.[106]

Skulptur og maleri

Defekt trehode (UKM), funnet ved utgravningen. Fragment av metallstift i issen. Pagehår. H. 4,8 cm.

Votivtavle, ant. fra første del av 1700-årene. Avtrappet og buet oventil. Naivt maleri av korsfestelsen. Dypblå bakgrunn. Ved korset syv personer, derav to soldater i rosa våpenfrakk. Nederst en rød hane. Langs sidene og oventil en grønn akantusranke, kantet med rødt. H. 107,5 cm x103,6 cm. Tavlen har tydeligvis hatt en ramme opprinnelig.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

En gammel alterduk† og et gammelt alterklede† nevnes i invl. ca. 1620.[107] To nyere alterduker. a) Hvit lin med med filert bord, utført av Gyda Steele etter siste krig. b) Hvit lin med svartsømsbroderi, tegnet i DNH, motiver: kors, kalker og aks. Brodert og gitt av Hans Thingelstad.

To alterløpere med broderier på hver kortside, utført og gitt av Hans Tingelstad år 2000 til det nye antependium. a) Hvit lin med hvitsømsbroderi hentet fra mannsbunadens skjorte. b) Hvit lin med hardangersøm.

Antependier. Antependium, rød filt med kristogram i bladkrans, brodert av Hans Thingelstad 1979 etter tegning av Håkon Christie. Antependium, ull, silke og gulltråd, rød billedvev med gyllent seierskors i midtfeltet, ildtunger på sidene. Tegnet og vevet av Grete Lein Lange 19992000. Gitt av Marie Andresen født Heyerdahls legat.

Messehagler. Messehagel† av «rødt och sort mackeij» (invl. ca. 1620).[108] Messehagel† av «blomitt damask som till Kiercken storlige fornøden giordis»,[109] innkjøpt for 14 rd. 1621. I 1675 omtales den som gammel og av «Guldt Blommet Silche Tøyg».[110] Videre nevnes i 1675 «1 gl. Dito † af Sort Rasch med 1 Røed Kaars paa». I 1736 fantes en en rød, sortblommet messehagel† av fløyel med blått kors samt en gammel messehagel† av «guulblommet» silke med hvitt kors.[111] Disse er ant. de samme som er nevnt i de eldre inventarlister. I 1740 nevnes bare en av «slæt blomede tøye» og en ny av «skjæg» anbefales.[112]

Tre messehagler av nyere dato. a) Rød fløyel med kors av brede, kypertvevede gullbånd og tilsvarende gullbånd langs kanten. Rygg h.100 cm, br. 60 cm. Forstk. h. 88 cm, br. 58 cm. b) Ull, grønn og fiolett, dobbeltvevet,vendbar. Den grønne siden har korsmotiv i nyanser av rødt og fiolett, den fiolette siden er stripet i nyanser av fiolett og har kors i grønt. Rygg h. 109 cm, br. 86 cm. Forstk. h. 105 cm, br. 83 cm. Tegnet av Agnes Skyttelstad, vevet i Husfliden. c) Hvit ull, brodert ryggkors i rødgult og gult med grenspiraler som danner sirkel i krysset. Stolpe på forsiden. Tegnet av Bjørg Abrahamsen. Brodert og gitt av Hans Thingelstad. Rygg h. 106 cm, br. 69 cm, forstk. h. 100 cm, br. 68 cm.

«I gammell røckelin»† (invl. ca. 1620).[113] «1 gl. grof Lerridtz messeserch»† (1675).[114]

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

Fem klokker, «smaa och storre» (invl. ca. 1620 ).[115] «To temlig Klocher i Stubhullet to mindre dito i Klocherstoelen» (invl. 1675).[116] To av dem , begge fra middelalderen, er bevart i takrytteren: a) Fire riller øverst på kappen og en rill på overgangen. Slagkanten skråner innad. Diam. 44,5 cm. H. 50 cm. H. uten krone 40,5 cm. b) To riller øverst på kappen, to riller på overgangen. Slagkanten skråner innad. Diam. 42,5 cm. H. 50 cm. H. uten krone 40 cm.

To klokker i støpulen a) «Omstøbt af Knud Andreas Sundt 1847. Kom Sabadtens Dag Ihu At Du Holder Den Hellig». Diam. 61 cm. H. 59 cm. b) Grovt og ujevnt støpt. Palmettbord øverst. Innskrift på kappen: «Klokkens Klang er Herrens røst lad dig minde trygge synder som dig alvorsfuld forkynder som din udsæd saa din høst». På baksiden skrevet: «Om støbt af J.A S Og O A Holte Av V. Toten Aar 1880. Klokkens Klang Er Herrens Røst Lad dig minde trygge synder som dig alvorsfuld forkynder som din udsæd saa din høst.». Diam. 69 cm, h. 61 cm. På opphengsbjelken innskåret: 1857.

Bøker

«I alterboeg† I pszalmeboeg†» invl. ca. 1620.[117] 1 «gl Alterboeg»† 1675.[118] Alterbok† in 4to, bør få nytt bind og gullsnitt (1740).[119] 1 «gl. Psalmeboeg»† (1675).[120] Kingos salmebok† (1736).[121]

Nummertavler

Sorte med liten, rundet topp for opphenging. Hvitmalt frakturskrift: «For Prædik Efter Prædik. H. 66 cm, br. 50 cm.

Møbler

Ornamentkiste, låsbar, mangler i 1740, og bør kjøpes inn.[122] Paramentskap, nytt. To dører med glassruter. Høy, skåret bekroning. H. 210 cm, br. 176 cm. Stol. Rette forben med innfelt sarg. Rette, lavtsittende bindingsbrett. To liggende ryggbrett samt et svakt buet skulderbrett. På baksiden innskåret: «Ao 1789». Setebordene er sammenholdt av jernplate som er slått fast på baksiden. H. 102 cm, setebr. 51 cm, dybde 41,5 cm. Fire brudestoler, barokktype med utskåret ryggbrett, høytsittende brett mellom forbenene og bukkeben. Skåret av Kristoffer Kvien 1961. Gitt av Høre bondekvinnelag.

Tekstiler

To døpefontkleder. a) Hvit lin med filering, utført av Gyda Steele. b) Hvit lin med svartsøm, brodert av Hans Thingelstad etter mønster fra DNH. «Kristnateppe», dobbeltvev, vevet av Dorthe Haugen. Gitt av Bjarne Rudi. To katafalktepper, dobbeltvev i sorthvitt. Vevet av Berit Oldre. Gitt av Høre bondekvinnelag.

Blomstervaser

To blomsterbegre, sølv, stpl. Th. Marthinsen. «Gave til Høre Kyrkje frå KK Berge USA. Blomstervase, sølv, gitt Jørann Hegge og Anna Daleng til minne om deres foreldre Marit og Knut Qvale 1987.

Offerskål

Offerskål, sølv, stpl. David-Andersen. Gitt til «minne om klokker Ola Skjefte 1977». Diam. ca. 17 cm.

Diverse

2 «kiedler†. Den ene paa 1 thønde Den anden paa 1 spand» (invl. ca. 1620).[123]

Kirkegård og gravminner

Kirkegården

Alt før den tidligere stolpekirken har det vært kirkegård på stedet. Undersøkelsene i 1979 viste at byggingen av stolpekirken har forstyrret flere av de tidligere gravene.[124]

Den eksisterende kirkegården er avgrenset med en stenmur mot vest. Mot syd og øst er det en bratt skråning. Mot syd er det dessuten oppfylling og nettinggjerde. Mot nord er det gjerde av liggende bord med gjerdestolper av stenheller. Inngangen til kirkegården er mot nord. På kirkebakken nord for kirkegården står en støpul, et kombinert båre- og sevicehus og ved kirkegårdsporten en bautasten.

Kirkegårdsporten

I 1875 ble den tidligere takrytteren ombygd til porthus som nå er plassert i gjerdet mot nord.[125] Takrytterens underbygg er montert med noen sekundære tilsetninger, med portgjennomgang i retning nordsyd og med saltak som har mønet i retning i østvest. Hjørnestavene er avstivet med sekundære skråstøtter som er forbundet til stavene med overbladninger med nakke. Toppsvillene er dessuten avstivet med vannrette bueknær som er forholdsvis grovt tiløkset. På knærnes overside ligger en flat himling av glattkantbord i retning østvest som dekker øvre del av stavene. Utvendig er veggene mot øst og vest kledd med stående listepanel. Mønet synes å være understøttet av sperrebind og er tekket med bord og tungeformete skifersten. Taket av avsluttet med dobbelt vindski som er utsveifet i endene. Midt på taket er det festet en liten åttekantet hette med spirstang med utsmidd kors og vindfløy der årstallet 1823 er utspart. Gjennomgangen er lukket med en enkel grind.

Gravminner

Eldre fotografier fra kirkegården viser en rekke gravminner av tre. Mange var korsformede, avdekket av et lite sadeltak, andre var kantet med smal list. I støpulen oppbevares en rekke fragmenter av store gravstøtter, dels med sirlig skåret innskrift, dels med malt innskrift i gult på sort bunn. På støtte a) bl.a. «... Iordiske Lebninger [!] af Marit Thostensdatter...11te Mai 1838 og døde den 25 Juni 1865». Avskåret, bevarte mål: 112 cm x 27 cm. b) «...Herunder Viler Støvet af den Herren [!] hensovende K.A.S. Berge fød den 12 Januvar [!] 1796 døde den 5 juni 186...» Ytterst på planken er risset inn et lite ornament, dessuten initialene K.A.S.B. L. 136 cm, br. 26,5 cm. c) «...Viller de Jordiske Lev... Qvien Fød 1782 og død den 02. Sept...», d) «.865 den 19 Desember den af døde ungkarl... Berge Født den 27 januar Aar 1834 Viler her med...». L. 108 cm, br. 28 cm. e) «.Aaret 1865 den 28 juni den Herrens Hensovende B.G.D. Veflen født den 14 Desember 1823 som T...». Smal rill langs langsidene, et lite meddrag skåret langs midten. L. 125 cm, br. ca. 26 cm. f) Skåret: «...Støvet af den Salige Unge K...rsen Qvien som døde den 24 mars». g) Skåret: «.den 9 februar og døde Herren hen Saave Marit C.D. Qval Født den 23 Juni...». h) Den best bevarte innskrift: «ar. 1864 den 30 Mars Døde den I Live Værende Men Nu i Herren hen Sov...e Salige Qvinde Gjordemoder S.O.D. Framstad Fød den 26de Ianu...822 Som j Støvet hviler her Under. Fred Være med dit Støv Velsignet Være dit Min...». L. 142 cm, br. 29 cm. i) en sortmalt planke med gul innskrift: «Herunder Viler Støvet af den Salige ... sen Kiølien fød den 10 Optober[!] 1822». j) (Brutt på langs i to deler, primitivt skåret.) «Herunder viller Den Sallige [!] a F Død Mand Alv Andersen Myre Som Døde Den 13 Mai...».

Spade til jordpåkastelse. Flatt blad med et lite snitt innerst, rundt skaft. Sortmalt. L. 64 cm, br. 12 cm.

Bautasten

Ved kirkegårdsporten står en bautasten som ble reist i 1882 etter initiativ av læreren og bygdedikteren Hallvard Bergh.[126] Innskriften er risset med vikingtidsruner og vikingtidsspråk til minne om Gyda kongsdatter som var oppfostret på en storgård i Valdres, og som nektet å gifte seg med Harald Halvdansson (senere Harald Hårfagre) før han hadde samlet Norge til ett rike.

Støpul

Også tidligere har det vært støpul† ved kirken der de store kirkeklokkene har hengt. Støpulen kan ha vært fra middelalderen. I 1675 heter det at «Stubhulet huorudj dj tuende største Klocher henger”, har dårlig tak som må fornyes, og at det trengs 100 bord til utbedring av kledningen.[127]

Den eksisterende støpulen er plassert inn i gjerdet langs nordsiden av kirkegården, med inngangen på utsiden. Støpulen er laftet med tilnærmet kvadratisk grunnplan og består av to etasjer. Underetasjen stikker noe ut til alle fire sider og er overdekket med pulttak. Overetasjen har saltak med møne i retning østvest. Støpulen ble reist i 1732, med Ole Jacobsen Ruden fra Gudbrandsdalen som byggmester.[128]

Tidligere har underetasjen trolig fungert som bårerom. I dag fungerer den som lager. På nordsiden er det en trapp til overetasjen med klokkestuen. Klokkene er festet til fire stolper som er fundamentert på en stokk som er lagt på grunnen i underetasjen. Klokkestolen består dels av gjenanvendte materialer.

Underetasjens vegger består av rundtømmer. Veggstokkene har utstikkende laftehoder med rombeformet endeflate. Underetasjens søndre og østre svill ser ut til å være sekundært anvendt. På veggene er det lagt fem stokker i retning østvest som bærer overetasjens vegger og støtter klokkestolen. Også overetasjens vegger består av laftete stokker. Overetasjens vestvegg er sekundært avstivet med labanker. Gavlene er laftet helt opp. I gavlene er det laftet inn tre stokker som tidligere har båret klokkene. Mot øst er overetasjen utvendig kledd med stående listepanel. I underetasjen er det i østveggen en svakt rundbuet døråpning som går over fem og en halv stokk. Åpningen har labankdør som utvendig er kledd med bord i fiskebensmønster. Over åpningen er det et ekstra pulttak som er understøttet av knekter. Pulttakene er tekket med bord og lappheller. En av sperrene i taket over østsiden har et flatbunnet profil langs begge kanter på undersiden og synes å være gjenanvendt. Foran døren er det en stentrapp. I overetasjens vegger er det lydglugger i alle retninger. I gavlene har det tidligere vært glugger mot øst og vest. Saltaket er understøttet av mønsås og to sideåser på begge sider. Taket er tekket med bord og lappheller. I underetasjen er det ikke lagt inn gulv. Overetasjen har gulvplanker i retning østvest. Støpulen står på en grunnmur av bruddsten.

Etter en besiktigelse i 1740 heter det at det «udi Stupullen maa giøres een nye bord Trappe, og under Veggene paa den væstre og nordre side settes een Steen mur».[129] I 1857 ble støpulen satt i stand av byggmester Svein Olssen fra Vestre Slidre.[130] I 1866 var den tidligere takrytteren oppbevart i støpulen.[131] I begynnelsen av 1990-årene var det planer om å innrede museum i støpulen for funn som var gjort i forbindelse med den arkeologiske utgravningen i 1979.[132]

Båre- og servicehus

Nordvest for støpulen er det bygget et kombinert båre- og servicehus. Planene for bygningen ble godkjent av kommunestyret i 1980.[133] Bårehuset ble innviet i 1981.[134] Innredet med katafalk, dekket av stort, korsmønstret klæde, dobbeltvevet, av type som kristnateppet.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Riksarkivet. Rentek., kirkeregnskap, Akershus stift pk. 1b (1618–22), pk. 2 (1623–28), pk. 4 (1629–30), pk. 5 (1631–32), pk. 9 (1651–53), pk. 12 (1660–63), pk. 15 (besikt. 20.1.1665).
  2. Kirkedeptet, ktr. A, datosaker, pk.106 (1819), pk. 110 (1840), pk. 113 (mai 1886), div. utskrifter i NK uten pakkereferanse.
  3. Statsarkivet i Oslo. Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikehold, a) synsprot. 1 (besikt. 2.8.1675), synsprot. 3 (besikt. 20.7.1686), b) pk. 8 (besikt. 4.7.1740), pk. 11 (notat 28.8.1821), pk. 13 (1808), pk. 14 (1790).
  4. Kirker, regnskap, a) prot. 13 (168285), c) pk. I nr. 14 (1673), pk. II nr. 3 (søknad 23.5.1822).
  5. Chra. Bispearkiv, tilsyn, B. visitaspk. 3 (1805), visitaspk. 8 (1823). Kontor, breve II, nr. 10 (28.12.1738).
  6. Statsarkivet i Hamar. Kirkestol (invl.1675, regnskap 1682–84, invl.168688, 1699, 170407,1735).
  7. Toten og Valdres prostis kallsbok 17321784.
  8. Nasjonalbiblioteket. Håndskriftsamlingen, Avskrift av H.M. Schirmers dagb. 18. aug.1904, juni 1909.
  9. Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren. R. Hauglid, notat fra befaring 1943
  10. B.C. Lange, Hurum stavkirke. Kort bygningshistorikk, 8.11.1967.
  11. J.H. Jensenius, Innberetning om Hurum stavkirke etter opphold sept. – okt. 1975.
  12. H. Christie, Hurum stavkirke, 3.1.1977.
  13. H. Christie, Høre stavkirke, 25.5.1978.
  14. O. Quale, Høre stavkirke, Vang kommune, Valdres, 17.12.1978.
  15. J. Anderssen, Høre stavkirke: befaring, 18.4.1979.
  16. S. Christie, Høre stavkirke: møte i Høre stavkirke 13.7.1979, 15.7.1979.
  17. N. Marstein, Høre stavkirke. Reparasjon av staver, rapport 2.10.1979.
  18. E. Bratlie, Sikring av råtesvekket tre med plastmaterialer i Høre kirke sommeren 1979, rapport.
  19. J. Jensenius, Innberetning om de bygningsarkeologiske undersøkelsene i Høre stavkirke 1979, 1.4.1984.
  20. M. Stein og J. Brænne, A-149 Høre stavkirke, Vang kommune, 17.6.1985.
  21. J. Knirk, Befaringsrapport: Høre stavkirke, 12.11.1989.
  22. T. Thun og G. Skjærvø, NTNU, Høre kirke, Vestre Slidre kommune. Dendrokronologiske undersøkelser av prøver tatt av Nils Brand, rapport 17.3.1997.
  23. O. Storsletten, Høre kirke. Vang kommune. Dendrokronologiske prøver, rapport. 28.7.2000.
  24. T. Thun, NTNU, Dendrokronologi Høre stavkirke, Vang kommune, Oppland, notat 29.8.2000.
  25. Fortidsminneforeningen. Diverse korrespondanse. – Avskrift av brev fra sognepresten i Vang til Kirkedepartementet, 13.5.1895.
  26. Norges kirker, NIKU. Diverse notater og kildeavskrifter ved A. Bugge.
  27. T.T. Bjærke, Problemer omkring en gruppe smijernbeslag i Sogn, Valdres og Gudbrandsdalen, ms. 1970.
  28. N. Brandt, Høre stavkirke Vestre Slidre, feltdagbok 1979.
  29. H. Christie, Høre kirkes støpul, beskrivelse 15.5.1982.
  30. H. Christie, Høre kirke, bygningsbeskrivelse, juni 1987.
  31. L.L.E. Mykland, Guds hus under hammeren : En studie i kirkesalget i Norge i 1720årene, hovedfagsopgave i kristendomskunnskap, ms., UiB 1976.
  32. Universitetets Kulturhistoriske Museer. Runearkivet.

Trykte kilder

  1. DN, PNR og Grågås – N. Nicolaysen, ”Tillæg til "Norske Fornlevninger"”, FNFB årbok for 1867, Kria. 1868.
  2. N. Nicolaysen, ”Antikvariske notiser”, FNFB årbok for 1875, Kria. 1876.
  3. Lorentz Dietrichson, De norske stavkirker, Kra. 1892.
  4. J.Z.M. Kielland, «Undersøgelser ved Urnæs. Undredal, Gaupne og Røldal kirker samt iagttagelser paa en reise gjennem Valdres», FNFB, årb.1902.
  5. T. Ey, Vang og Slire, Kra. 1916.
  6. A. Bugge, «Kirkene i Valdres», Valdres 900-årsskrift 1923, Gjøvik 1923.
  7. NIYR I, Oslo 1941.
  8. J. Sivesind, «Runene i Valdres», Valdres Bygdebok II, Leira 1959.
  9. K. Hermundstad, Høre stavkyrkje , [m. arkivutskrifter ved statsarkivar A. Frøholm], Valdres trykkeri 1968.
  10. R. Hauglid, Norske stavkirker: Dekor og utstyr, Oslo 1973.
  11. K.T. Lund, «Høre kirke 800 år.», Menighetsblad for Vang, nr.2, 1976.
  12. H.E. Glahn, «Stavkirkestudier i Valdres.» Arkitekturstudier tilegnede Hans Henrik Engqvist, Kbh. 1979.
  13. J. Jensenius, ”Sikring av en stavkirke : Arbeidene i Høre 1979”, Vern og Virke : 1979 : Riksantikvarens årsberetning, Oslo 1980.
  14. Høre stavkirkes 800-årsjubileum 14. og 15. Juni 1980, (med bidrag av H. Thingelstad, S. Tschudi-Madsen, H. Christie, K.T. Lund), Høre 1980.
  15. ”Bårehusplan i Høre er godkjend”, Valdres, 26.8.1980.
  16. ”Bårehus blir vigd i Høre”, Valdres, 7.11.1981.
  17. K. Berg, «Myntfunn fra Høre kirke i Valdres», FNFB årb. 1981.
  18. K. Snortheim, «Rosemåling og treskjæring – bygdekunstnarar i Valdres og Vest-Oppland», Vest-Oppland og Valdres, Bygd og by i Norge, Oslo 1982.
  19. J.C. Eldal, ”Hvoslef, Bjarne, arkitekt”, Norsk kunstnerleksikon, bd. 2. Oslo 1983.
  20. J.B. Jahnsen, Bygget av levende stene, Aurdal 1983.
  21. I. Aars, ”Høriskyrkja”, Årbok for Valdres 1985, Fagernes 1985.
  22. N. Ellingsgard, Rosemåling i Valdres, Aurdal 1987.
  23. J.B. Jahnsen, Høre stavkirke, Valdres trykkeri, Fagernes 1991.
  24. I. Hegge, ”Museum i stavkirke”, Oppland Arbeiderblad, 8.10.1992.
  25. T. Thømt, «Middelalderske beslag i Norge», FNFB årbok 1997.
  26. E.B. Hohler, Norwegian Stave Church Sculpture, Vol. I–II, Oslo, Stockholm, København, Oxford, Boston 1999.
Oppmålinger og tegninger
  1. Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren. Gammel pennetegning, u.d. (før 1822).
  2. G.A. Bull, oppmåling av bygningen, 1853.
  3. J.H. Jenseninius, oppmåling av stavkirkedelen, 1975.
  4. Kunstakademiets Arkitektskole, Kbh., oppmåling av bygningen 1976.
  5. O. Storsletten, oppmåling av støpulen, 1982.
  6. Universitetsbiblioteket i Bergen. MS. 537/107–06. F.W. Schiertz, lang- og tverrsnitt av stavkirkens skip, 1841.

Bilder

Fotnoter

  1. Ey 1916, s. 27.
  2. PNR, s. 24.
  3. Jensenius 1980, s. 2.
  4. Berg 1981, s. 76.
  5. PNR, s. 24.
  6. Jensenius 1980, s. 6.
  7. Brandt, feltdagbok 1979, NK.
  8. Thun og Skjærvø, rapport 1979, AA.
  9. Storsletten, rapport 2000, AA.
  10. Thun, notat 2000, AA.
  11. DN IX, 182.
  12. Mykland, ms. 1976, s. 99.
  13. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 14, 1790, SAO.
  14. Jensenius 1980, s. 3.
  15. Jensenius 1980, s. 2.
  16. Jensenius 1980, s. 2.
  17. Gammel pennetegning, u.d., AA.
  18. Aars 1985, s. 235.
  19. Kirkestol, notat datert 22.1.1735, SAH.
  20. Chra., stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, besikt. 4.7.1740, SAO.
  21. Chra. bispearkiv, tilsyn, B, visitaspk. 3, 1805, SAO.
  22. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 13, 1808, SAO.
  23. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 11, 28.8.1821, SAO.
  24. Chra. stiftsdir., kirker, regnsk., c) pk. II nr. 3. Søknad datert 23.5.1822, SAO.
  25. Chra. bispearkiv, tilsyn, B, visitaspk. 8, 1823, SAO.
  26. Schirmer, dagbok 1909, NBO.
  27. Brev til Kirkedept., 13.5.1895, FNFB.
  28. Eldal 1983.
  29. Bratlie 1979/Marstein 1979, rapporter, AA.
  30. Marstein, rapport 1979, AA.
  31. Jensenius, innberetning 1984, s. 19, AA.
  32. Marstein, rapport 1979, AA.
  33. Jensenius, innberetning 1984, AA.
  34. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 1b, 1619, SAO.
  35. Brev til Kirkedept., 13.5.1895.
  36. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 15, besikt. 20.1.1665, RA.
  37. Chra. stiftsdir., kirker, regnsk., a) prot. 13, 1682, SAO.
  38. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., a) synsprot. 3, besikt. 20.7.1686, SAO.
  39. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, besikt. 4.7.1740, SAO.
  40. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, besikt. 4.7.1740, SAO.
  41. Schirmer dagbok 1909, NBO.
  42. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 15, besikt. 20.1.1665, RA.
  43. Chra. stiftsdir., kirker, regnsk., a) prot. 13, 1684, SAO.
  44. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, besiktigelse 4.7.1740, SAO.
  45. Brev til Kirkedept., 13.5.1895, FNFB.
  46. Brev til Kirkedept., 13.5.1895, FNFB.
  47. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stitt pk 2, RA.
  48. Rentek., kirkeregnsk., Akerhus stift, pk. 2, 162426, RA.
  49. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 15, besiktigelse 20.1.1665, RA.
  50. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 9, 1652, RA.
  51. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 12, 1662, RA.
  52. Chra. bispearkiv, tilsyn, B, visitaspk. 8, 1823, SAO.
  53. Chra. bispearkiv, tilsyn, B, visitaspk. 8, 1823, SAO.
  54. Brev til Kirkedept., 13.5.1895, FNFB.
  55. Oppmåling av G.A. Bull, aug. 1853.
  56. FNFB årbok 1867, s. 77.
  57. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 1 b, 1620, RA.
  58. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., a) synsprot. 1, besikt. 2.8.1675, SAO.
  59. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., a) synsprot. 3, besikt. 20.7.1686, SAO.
  60. Kirkestol 172122, SAH.
  61. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., a) synsprot. 1, besikt. 2.8.1675, SAO.
  62. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, besikt. 4.7.1740, SAO.
  63. Jensenius, innberetning 1984, s. 5, AA.
  64. Jensenius, innberetning 1984, s. 30, AA.
  65. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 2, 162728, RA.
  66. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, besikt. 4.7.1740, SAO.
  67. Jensenius, innberetning 1984, s. 19, AA.
  68. Jensenius, innberetning 1984, AA.
  69. Jensenius, innberetning 1984, s. 12, AA.
  70. Jensenius, innberetning 1984, s. 15, AA.
  71. Jensenius, innberetning 1984, s. 18, AA.
  72. Jensenius, innberetning 1984, AA.
  73. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 2, 162426, RA.
  74. Rentek., kirekregnsk., Akershus stift, pk 15, besikt. 20.1.1665.
  75. Chra. stiftsdir., kirker, regnsk., a) prot.13, 1682, SAO.
  76. Chra. stiftsdir., kirker, regnsk., a) prot. 13, 1683, SAO.
  77. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, besikt. 4.7.1740, SAO.
  78. Jensenius, innberetning 1984, s. 30, AA.
  79. Brev til Kirkepept., 13.5.1895, FNFB.
  80. Liste over myntfunn., utarbeidet av K. Skaare og K. Berg. Myntkabinettet, UIO. Se
  81. Hauglid, notat 1943, AA.
  82. NIYR I, 1941, s. 23639; Sivesind 1959, s. 32227.
  83. Muntlig opplysn. ved J. Knirk 1989.
  84. Muntlig opplysn. ved J. Knirk 1989.
  85. Sivesind 1959, s. 32223; kommentar i Runearkivet, UKM.
  86. Slik det fremgår av innledningen, blir dateringen bekreftet av dendrokronologiske prøver.
  87. Thømt 1997, « Middelalderske beslag i Norge Drakebeslag i Valdres og Sogn» FNFB s. 37 ff.
  88. Thømt 1997, s. 38.
  89. Brev til Kirkedeptet 13.5.95, FNFB.
  90. Ellingsgard 1987, s. 109.
  91. Aars 1985, s. 238.
  92. Snortheim 1982, s. 278.Ellingsgard 1987, s. 109
  93. Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, besikt. 1740, SAO.
  94. Snortheim 1982, s. 292.
  95. Ellingsgard 1987, s. 109.
  96. Rentek., kirkeregnsk. 1619. Akershus stift pk. 1b, RA.
  97. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift pk. 15, besikt. 1665, RA.
  98. Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, besikt. 1740, SAO.
  99. Ellingsgard 1987, s. 109.
  100. Rentek., kirkeregnsk. 1619. Akershus stift, pk. 1b, RA.
  101. Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, besikt. 1740, SAO.
  102. Chra. Stiftsdir., kirker, regnskap, c) pk. I nr. 14, (1673), SAO.
  103. Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, besikt. 1740, SAO.
  104. Notat fra Kirkedeptets arkiv i RA, NK.
  105. Brev til Ra. fra spr. Gladhaug 25.8.1941 og spr. Aas 21.11.1959, AA.
  106. Som foreg. note.
  107. Grågås ca. 1620.
  108. Grågås ca. 1620.
  109. Rentek., kirkeregnskap, Akershus stift pk. 1b, 1621, RA.
  110. Kirkestol 1675, SAH.
  111. Toten og Valdres prostis kallsbok 1736, SAH.
  112. Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk 8, besikt. 1740, SAO.
  113. Grågås ca. 1620.
  114. Kirkestol 1675, SAH.
  115. Grågås ca. 1620.
  116. Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., a) synsprot. 1, besikt. 1675, SAO.
  117. Grågås ca. 1620.
  118. Kirkestol 1675, SAH.
  119. Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, besikt. 1740, SAO.
  120. Kirkestol 1675, SAH.
  121. Toten og Valdres prostis kallsbok 1736, SAH.
  122. Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, besikt. 1740, SAO.
  123. Grågås ca. 1620.
  124. Jensenius 1980, s. 2.
  125. Nicolaysen 1876, s. 222 f.
  126. Aars 1985, s. 236.
  127. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., a) synsprot. 1, besikt. 2.8.1675.
  128. Ey 1916, s. 27.
  129. Chra. stiftsdir., kirker., vedlikeh., b) pk. 8, besikt. 4.7.1740.
  130. Jensenius 1984, s. 12.
  131. Nicolaysen 1868, s. 77.
  132. Hegge 1992.
  133. Valdres 26.8.1980.
  134. Valdres 7.11.1981.