Hærland kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Hærland kirke
FylkeØstfold fylke
KommuneEidsberg kommune
ProstiØstre Borgesyssel
BispedømmeBorg bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater59.553028,11.403646
FellesrådEidsberg kirkelige fellesråd
Kirke-id012500301
Soknekatalognr11090201
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusListeført (etter 1850)


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Innhold

Bakgrunn

Anneks til Eidsberg, ligger ½ mils vei øst for Mysen på sydsiden av riksveien til Sverige. Kirken, som har fri beliggenhet på gården Revhaugs grunn, er den tredje kirkebygning på dette sted. Herlands eldste kirke, en stavkirke, innviet til Sta. Margareta, sto på gården Herlands grunn.

Stavkirken

Stavkirken kjennes bare gjennom bevarte regnskaper. Den hadde skip med smalere og lavere kor i øst og fikk 1627 tømret våpenhus i vest. Skip, kor og våpenhus hadde spontekkete sadeltak. Skipstaket bar en liten takrytter med spontekket sadeltak og bordkledde vegger. Koret hadde sydportal og skipet vestportal (rentek. pk. 19, 1683). Skip og kor hadde hver et sydvindu (rentek. 1629, 1660). Ved besikt. 1675 heter det: «Kierchen och sanghus er bygt med Stolper, Och Kled Inden med Hugen Boer, Uden til er den Syed med Saug Boer, . .» (bispeark. prot. 33). Stavkonstruksjonens veggtiler er her oppfattet som en indre kledning av hugne bord. Den ytre kledning av sagbord, som jevnlig ble reparert og tjærebredd, er ikke opprinnelig. Svillene ble reparert 1620, og det ble lagt «. . . Laftt sten under kierkenn, som svillene er Lagt paa . .» (rentek.). I 1664 ble igjen «. . . Kirchen opweijet, efftersom den stod paa hæld och vilde falde omb, sampt med Bindingsverck baade Kiercken och Vaabenhusset alt igiemell, med Fodstøcker i Kierchen som boerene (?) er fest neden udj» (rentek. pk. 16). Som et siste forsøk på å få det falleferdige byggverk til å stå ble det 1694 . . . oppsatt «4 nye lange Støtter Imod Kiercken, som paa den Nordre Siide Vilde Nedste, En paa hvert Hiørne. . .» (kirkestol). Men 1700 ble det bestemt at «. . den gamle paa fald staaende Herlands Annex-Kirche, som er en liden .gammel Træ-Reyseverchs Kirche, der med støtter paa den Nordre side alleniste opholdes, og for mange Aar siden Været Kiendt udøcktig, saa Guds Tieneste nu iche lengere der udj Kand forrættes, at nedtage» (bispeark, pk. 59). Den haugen som kirken sto på er i nyere tid nyttet som grustak, og det er funnet rester av begravelser der (opplyst av Jørgen Dahl). Ved kirken var det en hellig kilde «paa gaarden Himmeriges grund» (nå Haugland og Lund). Kilden kaltes Haugs kilde. (Feilaktig henført til Trømborg kirke i ms. fra 1743 og 1801).

Interiør og inventar

Av kirkens faste inventar er en kleberstens døpefont bevart i den nåværende kirke mens en prekestol fra 1654 står i gravkapellet. Altertavlen † ble omtalt som «heel slet» 1688. Over vestdøren var det et pulpitur†. Stolene † var meget brøstfeldige i 1600-årene.

Av løst inventar fantes i 1675 kalk† og disk† av sølv, vekt 25 lod, dåpsfat† av messing, grønt alterklede†, alterduk† av dreil, en gammel messehagel † av «blommet silke» (anskaffet 1631), et par små messingstaker† til vokslys, et par mindre ditto † til talglys. 2 klokker † i tårnet, en liten klokke † ved alteret (fantes ennå i Wilses tid), et lite skrin † til ornamentene. Røkelseskar†, jfr. tømmerkirken fra 1778. Alterbok† forært av «Hans Mayt» 1691. Salmebok † kjøpt 1699.

Kirken fra 1701

Bygninngen

Isteden for den nedrevne stavkirken ble det 1701 bygget en ny kirke ca. l km lenger nordøst i bygden på gården Revhaugs grunn. I kontrakten med «Guldbrand Mortensen Berger av Herland Anneks, Tømmer-bygmester» heter det: «en høyt behøvelig Træ-Laffteverks Kirche af got fulkommen Tømmer saaledes at opbygge: Nemblig StorKirchen udj lengden 15 alen og udj bredden ll½ alen, af 23 omkverf. Choret udj lengden 10 alen og udj Bredden 9½ alen, ligeledes af 23 omkverf. Og Endelig et Vaabenhuus eller Taarne-fod for Kirchens Vestre ende, hvorudi Klocherne Kand henge, af 7 alens lengde og 9½ alens bredde, samt 46 omkverf høyt» (bispeark. pk. 59). De angitte mål går igjen på en gruppe kirker i distriktet, og av besikt. 1702 fremgår at kirken ble oppført overensstemmende med kontrakten (kirkestol). Det ble anlagt «. . . Muur Fundamente under ald Kierchen Coret og Tornefoden . . .». Skip, kor og tårnfot ble kledd med bord og tjærebredd, og kirken ble innredet med «. . Gulv, Lofft, Stoelene, Vinduer Carmerne oc Dørene . . .». Gavlene ble laftet opp, og bordtaket ble båret av åser. Bordtakene ble tekket med tjærebredde spon 1706 etter at bordtroene hadde ligget utekket siden oppførelsen (bispearkiv pk. 59). I 1760 var «. . Taarnet, eller den saa kaldte stuppul, tillige med Stoer Kirchen . . . belagt med Rød tag-Steen, og med gode Render og Vind skieder forsynet, men Taget paa Sanghuusset er tægt med Spon . .» (stiftsdir. pk. 25). Tårnet hadde altså tegltekket sadeltak. Samme år omtales sakristiet, som var tekket med tegl, det heter nemlig: «Paa den østre Side af Sacrestiet som er Tægt med Tag Steen . . ». Kirken må ha vært dårlig bygget og vedlikeholdt, for 1777 ble den «. . formedelst Brøstfeldighet ganske nedtagen. .» (Top. Journ. H. 2, s. 67).

Interiør og inventar

Kirken fikk nytt alter†, knefall† og altertavle (døpefont og prekestol overflyttet fra stavkirken). Det var flere pulpiturer†, men uten stoler. En tavle† med «Hans Maiets Naufn og Crone Samt Aars Tallet da denne kierche blev bygt» ble satt opp 1702. Ant. var det denne tavle som ble overført til den nye kirken og som iflg. Bugge har innskriften: «F 4. Templum hocce de novo exstructum anno 1701 opera et industria Christophori Johannidis pastoris Loci» (denne kirke er oppført fra nytt av 1701 ved arbeide og flid av stedets prest Christopher Jenssønn [Nannestad]). 82 x 70 cm.

Den gamle kalk og disk ble gjort meget større og dessuten forgylt 1715. (Er ennå i bruk.) I invl. 1732 omtales messehagel † av «blommet» silke med gullsnorer, ant. har den erstattet den eldre messehagel. Kapellanen til Bragernes, Hans Stud, forærte kirken et grønt alterklede†, (men i Eidsberg kallsb. 1732 omtales et rødt alterklede), forøvrig ble paramentene supplert med alterduk† med gul silkesøm, samt alterduk† med kniplinger. I 1707 fikk kirken 2 tinnstaker til vokslys.

Almissetavle med skaft og malt akantusløv og regencebåndverk, farver rødt, hvitt, grønt, gult og sort. Sorte bokstaver på hvit bunn: «Jeg fører dene Tavle til Hærlan . . . Gunnil Amus daatter D 9 September Ao 1746». L. 34,5, h. 27,5 cm. (Norsk Folkemuseum.)

Kirken fra 1778

Bygningen

Den nye kirken som 1778 ble oppført «. . paa den gamle Tomt . . .» (Localia, Eidsberg 1777) kjennes bare fra et fotografi og en upresis beskrivelse av sgpr. Wilse (Top. Journ. H. 2, s. 67). Han sier: «Kirken . . . blev . . . af nye opbygt Aar 1778 af nuværende Kirkeeier Hr. Cancelliraad Bassøe . . . Kirken er lys, rummelig og proportionerlig og præsenterer sig ret smukt med dens 5 Afsætninger paa Taget og henimod Midten udrykkede Vægge (en Risalit), som i alt udgjør en Længde af 40 Alen. Kirken er, saavidt Tilhørernes Forsamlingssted gaaer, 22 Alen lang, og 10 bred; Vaabenhuset i den vestre og Sacristiet i den østre Ende, hvert 7 Alen langt og bredt. Kirken er oplyst af 4 Vinduer foruden de smaae i Sacristiet og Vaabenhuset; baade Loft og Vægge ere hvidt anstrøgne». Av denne beskrivelsen og fotografiet kan det se ut til at den gamle kirkes plan ble beholdt, men at den tidligere tårnfot dannet en vestre utvidelse av skipet. Vestenfor ble oppført våpenhus og øst for koret sakristi. Kirken sto på grunnmur (forh. prot. 1857) og var oppført av tømmer som utvendig hadde tømmermannspanel. Koret hadde sydportal og våpenhuset vestportal. Vinduene var rektangulære med midtpost og småruter. Takene var tegltekkete, og midt på skipets møne satt en 4-kantet takrytter med høy, 8-kantet hjelm. Kirken ble revet 1877.

Innredning og inventar

Kirken hadde iflg. Wilse 14 manns- og 13 kvinnestoler†, 3 stoler † i koret, foruten klokkerens †, dessuten et pulpitur† og 2 innelukkete stoler †. Skriftestolen † hadde en innskrifttavle † som skrev seg fra den eldre kirken. Av inventar nevner Wilse bl.a. røkelseskar† i likhet med det i Eidsberg, l par messing lysestaker † og l par trestaker † samt lysekrone † av tre og papir «dog ej det uforbrændelige» og «meer til Ziir end Nytte». I kallsb. 1732 nevnes en gammel kiste † til ornamentene. Iflg. Wilse bar den største av kirkens klokker † flg. innskrift: «M. C. Troschel Copenhagen 1774». (Klokkene solgt på auksjon 1878 iflg. Thoresen.)

Kirken fra 1878

Bygningen

Kirken fra 1878 står rett vest for den gamle kirketomten på den utvidete kirkegården, som er omgitt av stenmur. Den gamle (østre) del av kirkegården er påfylt, men syd for kirkegården er grunnfjellet synlig. På den åpne plassen nord for kirkegården står et gravkapell fra 1924. Nordenfor går hovedveien til Sverige over Ørje.

Kirken ble tegnet av ark. Hjalmar Welhaven og oppført av byggmester Ivar Hansen Bruserud fra Herland. Den står på grunnmur og har langt skip med høyt tårn i vest og polygonalt avsluttet kor i øst. Koret har inngang til ett sakristi i nord og ett i syd. Utvendig er tømmerveggene kledd med hvitmalt staffpanel, og skipets langvegger deles av 5 strekkfisker i 6 felter, hver med et høyt 3-kantoverdekket vindu. Korets 3 østvendte vegger har hver et tilsvarende vindu. Innvendig har veggene brystpanel av oljet staffpanel avsluttet oventil med dypt underskåret dekklist i flukt med underkant av vinduene. Veggenes innvendige strekkfisker korresponderer med 5 stolper som står på rad langs hver side av skipet. Skipets takstol har 2 sett parallelle sperrer, og indre sperresett støttes av stolpene. Himlingen av smale, oljete staffpanel er lagt på åser over indre sperresett. Ytre sperresett bærer bordtaket som er tekket med røde tegl. Fra våpenhuset i tårnets l. etasje går trapper opp til 2. etasje med inngang til skipets vestgalleri og trapp videre til klokkestuen. Tårnets øvre del er oppført av bindingsverk, og utvendig har veggene stendere og losholter med forsenket kledning. Tårnveggene er oventil avsluttet med spissgavler, og tårnets kryssende sadeltak bærer en høy, 8-kantet, kobberkledd hjelm.

Interiør og inventar

Døpefont og klokkerpult på korets sydside, prekestol i nord. Søylebåret orgelgalleri i vest. Elektrisk lys og oppvarming. Farver: Bjelkeveggene malt beige, brystpanel i blått og blågrått, de samme grå og gråblå farver går igjen i inventaret, hvor det dessuten er anvendt rødbrunt og gull. Inventar fra 1800-årene, bortsett fra den middelalderske døpefont. Altertavle fra 1702 og prekestol fra 1654 i gravkapellet.

Altertavle

Altertavle, bilthuggerarbeide fra 1702 (Hauglid: Akantus II, s. 134); hovedmotiv: korsfestelsen under søylebåret gesims hvorover Kristus med seiersfanen. Akantus-vinger og bekroning. Farver: Blågrå figurbakgrunn, sortbrune søyler med rødt rankeverk, vinger i grønt og gull.

Altertavle i nygotikk med oljemaleri på lerret av August Eiebakke 1931. Forest. korsfestelsen, gave fra Susanne og H. Krogstad.

Alterring

Alterring; flatbuet med dreide balustre.

Døpefont

Døpefont fra ca. 1150; kleber. Kummen 4-sidet med sterkt avrundete hjørner, øverst langs kanten bredt bånd med innhugget rankemotiv. I nedre del bueformete utsparinger og bredt kantbånd. Stort avløpshull i bunnen. Nytt skaft. 4-sidet, avtrappet fot. H. 83. Diam. 58. Fotens br. 43 cm.

Døpefont fra 1800-årene. Tre, kalkformet med akantuspalmetter på kummen. Marmorert.

Prekestol

Prekestol, snekkerarbeide fra 1654; ek og furu, 4 fag. Storfelter med arkader, hjørnelisener med volutter på kapiteler og baser. Beslagornamentikk og bosser. Farver ant. fra 1700-årene; gråhvite fyllinger med marmorering. Blågrått treverk. Delvis avslitt overmaling i rødt og grønt. H. 121 cm.

Prekestol med 5 fag, hvorav ett mot veggen. 2 speilfyllinger i hvert fag. Frittstående hjørnesøyler. 6-sidet himling med hjørnespyd.

Orgel

Orgel fra Olsen og Jørgensen, Chra. 1888. 6 stemmer.

Benker

Klokkerbenk, brystning med 3 speilfyllinger.

Malerier

Et «billede» av res. kap. Wettergren (1843—1873), en tegning av kapellangården Kjeserud fra 1869 og av den gamle kirke forært av Jul Skaarer.

3 portretter fra 1700-årene, angivelig a) prof. Wilses mor, f. Bierregaard. 83 X 67,5,

b) Maren Kristine Bierregaard (proprietær Bierregaards hustru) 79,5 X 59,

c) madame Holm (mag. Bierregaards hustru) 58,5 X 82 cm. (Opplysn. ikke korrekte.)

Portrettene var forært av Georgine Bierregaard 1825. (Folkenborg museum.)

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduk; lin med hardangersøm. 2 messehagler; rød fløyel med gullgaloner.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

2 klokker fra O. Olsen & Søn 1878. H. 59 og 51 cm. Ny tavle med presterekke i koret (de residerende kapellaner).

Kirkegård og gravminner

Kirkegården, som i 1736 hadde «tømmerværk, dog mange stykker slet forsyned med tæcke», er senere blitt omgitt av en torvtekket stenmur. Murte portstolper i vest, nord og syd. Den eldste begravelsesplass lå på fjellgrunn, og var uhensiktsmessig. I 1771 søkte almuen om å få en annen kirkegård, og man besluttet å innrette kirkegård på «den paa Revougs grunn værende Sand Hoele», et areal på 53 X 31 alen. (Iflg. Wilse ble det i hans tid inntegnet ny kirkegård øst for den gamle, men den ble mest benyttet til fattige.) Kirkegården utvidet mot nord-øst 1840 og mot nord 1921. Dessuten er også et areal på veiens vestside innkjøpt. I øst danner kirkegårdsmuren forstøtning for det oppfylte terreng.

Det eldste gravmæle på kirkegården er en støpejernsplate på draperiformet kasse, over Inger Nicoline Hoel d. 1860.

Gravkapell

Gravkapell frå 1924, tømret, oppført etter tegning av ark. Sigurd Bentsen. Orientert nord-syd med inngang i syd. 3 høye vinduer på hver av skipets langsider. I nord galleri hvorunder sakristi og likrom. Åpen takstol, vegger med trefarve. Ovnsfyring. Prekestol, altertavle og alterstaker fra de eldre kirker på stedet er anbrakt i kapellet.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Statsarkivet. Revisjon av kirkeregnsk. 1673—85. Rentek.(?) kirkeregnsk. 1673—85. Kirkestol 49 (se under diverse). Bispeark, prot. 33, 34 (besikt. 1675, 1688), pk. 58 (1680—81), pk. 59 (1700, 1706). Prot. nr. 9 («Extractionshefter» 1771). Prot. nr. 7 (Øvre Borgesyssel prostebok 1732). Stiftsdir. pk. 25 (1736, besikt. 1760). Localia 1777. Prostevisitasprot. 1825—88. Klokker B. Svendsens ms.
  2. Riksarkivet. Rentek. kirkeregnsk. 1620—22, 1629—31, 1637, 1651, 1654, 1660—61, 1664—69. Kirkeregnsk. pk. 16 (besikt. 1664), pk. 19 (1681, 1683, 1685).
  3. Diverse. Kirkestol 1675—1723 (tilsv, kirkestol 49 i Statsarkivet). Forh. prot. 1838—65, 1877—95 (Kommunearkivet.) Kallsb. (Prestearkivet.) Avskrift av kallsb. 1732 ved cand. philol. Helge Frøyset. (Antikvarisk arkiv.) Opplysn. innkommet til Kirkedeptet 1819. Kjeldeskriftfondets ms. samling. Reidar Kjellberg: Dopefonter og dåpsskikk. Ms. Anders Bugge: Ms. om stavkirkene.

Trykte kilder

  1. DN I 390 (1366) «Hærælandæ k.» (ang. jordsalg). DN I 820 (1452) «ecclesia beate Margarete virginis et martiris Herrælandh» (ang. avlad).
  2. Topografisk journal. 1793 H. 2.
  3. J. N. Wilse: Edsbergs Præstegield. Chra. 1791. Mysen 1908.
  4. L. Dietrichson: De norske stavkirker.