Gjerstad kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Gjerstad kirke
FylkeHordaland fylke
KommuneOsterøy kommune
ProstiNordhordland
BispedømmeBjørgvin bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater60.499646,5.548352
FellesrådOsterøy kyrkjelege fellesråd
Kirke-id125300501
Soknekatalognr05060302
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusListeført (etter 1850)


Hans-Emil Lidén

Innhold

Bakgrunn

Gjerstad kirke var sognekirke i middelalderen. Prest og kirke på Gjerstad nevnes for første gang i skriftlige kilder i 1329 da presten på Gjerstad, i likhet med presten i Hosanger, skulle betale en halv mark sølv i pavetiende (DN I, 206, DN IV, 188). Kirke, prest og sogn er nevnt flere ganger i Bergens kalvskinn. Etter reformasjonen ble kirken annekskirke til Haus. I dag tilhører Gjerstad Osterøy prestegjeld.

Middelalderkirken†

I middelalderen må Gjerstad kirke ha vært en stavkirke. Intet av bygningen er bevart, bortsett fra to fint utformede gotiske gangjernsbeslag fra en av kirkens portaler som nå befinner seg i Bergen Museum (kat.nr. B 6997).

Inventar

Av inventar finnes følgende:

Døpefont. Kum og skaft tilhørende en døpefont av kleberstein fra siste halvdel av 1200-årene (BM Ma. 165). Kalkformet kum med firpassformet tverrsnitt. Midt på hver av passbuesidene finnes pålagte, loddrette, spissede vulster (”tagger”), og hvor passbuesidene møtes, er ”sømmen” mellom dem markert av tilsvarende vulster. Uttappingshull i bunnen. Skaft i form av firdelt knippesøyle med halsring mot kummen. Foten mangler. H. 75 cm. Støtste diam. kum (målt diagonalt) 75 cm. Innermål 61 cm. Tverrmål, kum 62 x 62 cm. Dybde, kum 28 cm.

Krusifiks. 1300-årene. Henger i den nåværende kirke (se nedenfor).

Prosesjonslysestake. 1400-årene (BM 162). Toppstykket av en prosesjonsstake formet som en stående, kappekledt engel som bærer en søyleformet lysestake. Skikkelsen står på et åttekantet kapitél med firkantet abakusplate. Kridert, forgylt og staffert i rødt og brunt. H. 62 cm.

Inventarstykker. Deler av ett eller flere sengotiske inventarstykker av eik med utskjæringer i gjennombrutt arbeid. 1400-årene? Tre ”paneler”, to skapdører (?), og seks avskårne stumper av sprosser er i Bergen Museum (BM B 6608). Et fjerde panel finnes i Vestlandske kunstindustrimuseum (VK 00). Panelene er tilsynelatende laget som ramverkskonstruksjoner med fyllinger, men rammene er skåret ut av bordene som ”fyllingene” er laget av. Tre av panélene er satt sammen av to planker som øverst har en rettvinklet fals, mens de nederst er rettavskåret. Plankene bindes sammen av tre oker på baksidene, festet med jernnagler. Det fjerde panelet er skåret ut av én planke. Panelene har spor etter sekundære hengsler og lås. Panelrammene deler panelene inn i to kvadratiske felt samt et smalt, rektangulært felt nederst. De tre panelene som er sammensatt av to planker har tilnærmet samme motiv i alle tre felt. Det nedre smale feltet har en eikeløvranke som slynger seg rundt en grenstamme. Midtre felt har en sirkel med masverksmotiver i litt forskjellig utforming, mens øvre felt har to sammenbundne stammer som danner en slags vimperg med rik bladutsmykning på toppen og ”crockets” i form av bladdekor langs sidene. Det fjerde panelet er inndelt på samme måte og har samme eikeløvranke i nedre felt. Midtfeltet har kringleformede båndslyngninger i entrelac rundt en sirkel mens øvre felt har en fremstilling av en vinget drage som angriper en sittende løve(?).

Mål: a) H. 91,5 cm. Br. 42,5 cm. Bordtykkelse 1,8 cm. b) H. 90,5 cm. Br. 39 cm. Bordtykkelse 1,9 cm. c) H. 93 cm. Br. 42 cm. Bordtykkelse 1 cm. d) H. ? cm, Br. ? cm. Bordtykkelse ? cm.

Før 1870 dannet de fire panelene sider i den gamle Gjerstadkirkens prekestol. I forbindelse med rivingen av gamlekirken ble prekestolen solgt på auksjon, og panelene havnet som skapdører rundt om på gårder før de kom til Bergen Museum. Okene som holder panelbordene sammen, kan stamme fra innsettingen i prekestolen. Opprinnelig kan panelbordene ha stått som brystningsbord i et stavverksbygget galleri, muligens et lektorium, eller en korskranke.

To mindre dørblad (?) i gjennombrutt arbeid. Hvert dørblad er utformet som et tokoplet vindu med rikt sengotisk grindverk. Vinduene avsluttes oventil av en eselryggformet hovedbue som i toppen løper opp i en midtsprosse. Denne deler dørbladets øvre parti i to små vindusfelt med rikt grindverksmønster. Dørbladene er flankert av påheftede lister, utformet som gotiske pilastre. En midtre list, festet til det ene dørbladet, danner anslag for det andre dørbladet. Begge dørbladene har rester av hengsler, men det er usikkert om disse ikke er sekundære. H. 49 cm. Samlet br. 31 cm. Dører til et repositorium eller til en alterskapspredella?

Seks avskårne stumper av poster som antakelig har tilhørt et grindverksmønstret inventarstykke. Postene har firkantet tverrsnitt med pålagte halvsøyler på én side. Halvsøylene har bladkapiteler. Halvsøyler og sprosser skåret av ett stykke. Over halvsøylene sitter stumper av knekter som kan ha båret grindverkssprosser(?). Fire av postene er 45,5-46 cm lange, to er 51-52 cm lange.

I Bergen Museum finnes også fire benkevanger av furu (kat.nr. NK 255-58) som må ha tilhørt middelalderkirken. De er rettsidede med rundbuet overside. Langs rettsidene er trukket et snekkerprofil, mens buefeltet er dekorert med skårne radiære rifler i vifteform. Under buefeltet har tre av vangene innskriftsfelt med skårne innskrifter a) ASCEL IOHANS SØN PAA HØE * FABIENS ASCEL DER VORE KIRCKE HOBSMEN * 1590. b) FABIENS LARENSØN PAA REFHEIM * ASCEL FABIENS DE HAFE LATE DESE STOLE GORTE* c) ANNO MDLXXXXVIII. H. 99-122 cm. Br. 32 cm.

Kirken fra 1622

Den tømrede kirken som avløste middelalderkirken, ble bygget i 1622 ifølge et innskåret årstall som skal ha stått over vestinngangen (Litleskare 1932). Kirken ble i 1686 beskrevet som ”een Tømmer bygning - - - lang 25 breed 16 ½ alen. Corit langt 10 breed 11 alen med eet Maadelig Taarn” (stiftskriver Garmanns synfaringsberetning). I stiftsskriver Hviids beretning fra 1721 heter det at ”Gierstads Kirche er een Tømmer Bygning med eet fiirkanted Taarn, som fra grunden er opbygt, saa og eet lidet Waabenhuus, tægt over alt med Pander, Indvendig mahlet og ellers velholdt”. Skipet var ifølge Hviid 20 alen langt og 14 alen bredt, mens koret var 10 alen langt og 11 alen bredt. Våpenhuset var fire alen i kvadrat.

Av en branntakstforretning fra 1841 fremgår at på skipets nordside fantes en ”Standerværks Spong 3 ½ alen lang og 4 alen bred”. Denne ”spongen” var antakelig identisk med det tidligere omtalte våpenhus. I vest fantes ”en 3 alen dyb Standerværks Svalgang der har samme bredde som Skibet”. Noen regulær svalgang med eget tak kan det ikke ha vært, snarere et avpanelt vestre forrom under felles tak med skipet. Det fremgår for øvrig av kirkeregnskapene at kirken var bordkledd utvendig og tekket med bordtak frem til 1696-98 da den fikk pannetak. En større reparasjon av kortaket ble foretatt i 1682, mens skipets tak ble fornyet i 1686.

Tårnet hadde fire hjørnestaver som sto på sviller. De var avstivet med kryssbånd. De to vestre tårnstavene fluktet med skipets (forrommets) bordkledde vestgavl, mens de to østre tårnstavene sto inne i skipet i flukt med brystningen for galleriet over vestinngangen. Skipet hadde for øvrig (som i Hamre kirke) to rekker firkantede, snodde stolper som bar langsgående dragere under det flate loftstakets bjelker. Koret hadde en rikt dekorert tønnehvelvformet bordhimling med innskrift ”Johannes Ellingsøn Hvælvet Choret 1644” (Litleskare 1932 s. 34f.). Branntakstforretningen fra 1841 nevner ”at den hele Kirke har 8 smaa fag Vinduer”. Skipet hadde 23 stolestader og en høistol, koret hadde seks stolestader samt en prestestol på korets nordside. En del av prestestolens dør fantes på gården Rognve i 1932. Den hadde en innskåret Jesusmonogram og innskriften JACOBUS GEORGIUS HEVGSAENIO ANNO 1624 DIE VIII IVNI (Jacob Jørgensen til Haus 1624 8. juni), samt innskriften JEHOVA GLORIA HAEREDITAS PRAESTANTISSIMA MEA (Herrens ære er min dyrebareste arv).

Kirkens gamle funtestol med den middelalderske døpefonten sto under galleriet i vest, nord for midtgangen. Den hadde tak ”og spileverk istadenfyre glas, og ei list med tandsnitt utvendes rundt taket. Døri hadde ei rundboga fylling med utskjeringar og solhjul – alt utan maaling. - - - Uppyver døri stod innskore ”ANNO 1644 BLEF DENE STOL GIOR AF JOHANNES ELLINGSØN” (Litleskare 1932 s. 34). Funten ble avløst av en dåpsengel i koret omkring 1800.

Skip og kor hadde malte dekorasjoner på vegger og i tak. I skipet var det ifølge Litleskare hvite vegger som var inndelt i ruter ”med geometriske strek, slyngband og bladverk - - og i kvar rute var bibelske bilæte”. Kortaket hadde tilsvarende dekorasjoner.

Inventar

Alter†. Kirkens alter† som ”ware nedsiuncket” ble ”ophøyet” i 1662. Samtidig ble ”tralwerckit om alterfoeden” forbedret med 28 dreiede piller. Prekestolen† var bygd opp av de sengotiske panelene som er beskrevet ovenfor.

Liturgiske kar. Kirkeregnskapets inventarliste fra 1661 angir at kirken eide en kalk og disk av forgylt sølv, og en kalk og disk av tinn† som ”bruges hos de siuge”. Sølvkalken finnes ennå i kirken (se nedenfor).

Paramenter. Av paramenter fantes to gamle alterduker† og en messehagel† og to messeserker†. Dessuten en ”gammel ubrugelig Chorkaabe†”. I 1689 var messehaglen ”af Kaff”. Ny alterduk† ble forært kirken av sogneprest Claus Scavenius i 1719.

Lysstell. Kirken hadde også to ”kiønne Messing Lysestager”, den ene identisk med en lysestake i Bergen Museum (kat.nr. NK 99). Den har kort, balusterformet skaft med vid, skålformet krave. Rund, profilert fot under et klokkeformet overstykke. På dette er gravert B.O.S.H. (Brynjulf Olsen Hartveit) 1638. H. 27 cm. Diam. fot 13 cm. I 1777 fikk kirken to nye alterstaker som ennå står i den nåværende kirke. En lysekrone av glass fra den gamle kirken finnes også i den nåværende kirke (se nedenfor).

Klokker. Kirken hadde to klokker.

Bøker. Frederik 2.s bibel er nevnt i inventarlisten fra 1661. Den finnes fortsatt i den nåværende kirke. I tillegg nevner inventarlisten alterbok† og salmebok†. Ny salmebok ble innkjøpt år 1700. I 1689 fantes Christian 3.s bibel† hos sognepresten.

Gjerstad kirke gikk over i privat eie i 1724. Etter et par eierskifter kom den i 1764 i hendene på Garmann-familien på Mjelde som satt med den til 1783 da den ble kjøpt av en gruppe bønder. I 1868 ble den innløst av kommunen og overtatt av menigheten som straks gikk i gang med å planlegge en ny kirke.

Kirken fra 1870

Den nye kirken ble tegnet og bygget av byggmester Ole Vangberg. Vangberg baserte sine tegninger på tegningene til Bruvik kirke som han også hadde bygget. Gjerstad kirke ble delvis ombygget i 1956-57 av arkitekt O. Landmark.

Kirken ligger på en terrasse ved elven på Gjerstad. Dens øst-vest akse er dreiet ca. 300 sør for rettvisende øst.

Kirken besto opprinnelig av et tredelt skip med tårn over vestre del av skipet, og et lavere og smalere, rettavsluttet kor. Ved ombygningen ble sakristier bygget til på korets nord- og sørside og et lite våpenhus foran vestgavlen. Senere er et bårehus oppført på korets østside.

Bygningen

Kirken er bygget av laftet plank på en lav, bruddsteins grunnmur. En del av den eldre kirkens veggtømmer skal være brukt i de nederste omfarene i koret. Den har liggende bordkledning med fire par opplengjer utvendig, og er tekket med ruteheller fra Sollesnes i Hardanger, bortsett fra tårnet som har koppertekket hjelm.

Innvendig er veggene kledt med stående panél. Det treskipede langhuset er delt inn i syv fag av seks par midtskipstolper som korresponderer med opplengjer i sideskipsveggene. Vestre del av langhuset er imidlertid avpanelt i flukt med vestre stolpepar for en forhall flankert av trapperom, så selve kirkerommet er inndelt i seks fag med vinduer i annethvert fag. Stolperekkene støtter langsgående gesimsbjelker som danner opplegg for midtskipets tønneformede bordhvelv og sideskipenes flate himlinger. Som i Haus kirke bæres langhustaket av sperrebind bestående av sperrer, hanebjelke og en midtre hengbjelke. Sperrebindene understøttes av langsgående bjelker som bæres av takstolbukker. Disse består av langsgående bjelker som støttes av knestokker samt tverrgående bindbjelker (”beter”) som er lagt inn over de langsgående bjelkene og som igjen bærer støttebjelkene under sperrene. Midtskipshimlingen er festet til bukkenes bindbjelker og til skråstivere som går fra knestokkene opp til dit hvor sperrebindenes hengbjelker krysser hanebjelkene. Koret har tønnehvelvformet himling med to synlige hengbjelker og tverrbjelker som korresponderer med opplengjer på langveggene.

Dører og vinduer

Kirkens hovedinngang er i vest. En tofløyet dør med overlys, flankert av to søyler på hver side leder inn i våpenhuset. Tilsvarende dør, uten søyler, leder fra forhallen inn til midtskipet. Enkle dører lengst øst i sideskipene fører ut i det fri via sakristienes vindfang. Langhuset har tre par store vinduer i sideskipsveggene. De var opprinnelig spissgavlede, men ble omformet av arkitekt Landmark til firdelte, rektangulære vinduer kronet av klassiserende gavlfelt. Under vinduene doble festonger. Langhusets vestgavl har et kvadratisk vindu som omskriver en sirkel med sprosseverk bestående av kvadrater med kryssende diagonalsprosser. Tidligere var det her tre store vinduer av samme type som vinduene i langveggene, innrammet av en belistning som antydet inndelingen i sideskip og midtskip med spissgavlet overdeking (kfr. Bruvik kirke). Koret er idag uten vinduer, men har antakelig hatt et nord- og sørvindu. Korbuen er enkel, rundbuet i hele korets bredde.

Gulv

Skipet har brunt, lakket tregulv, koret teppegulv. Korets gulv ligger tre høye trinn over gulvet i skipet.

Tårn

Tårnet er bygget i stolpekonstruksjon. Tårnstolpene går ned til gallerinivå og bæres av galleriets bjelker og stolper. Tårnets hjelm er nederst formet som en en flattykt kule over en flat, firkantet pyramide. Over kulen har hjelmens øvre del form av en spiss åttekant kronet med kule og spir. Før Landmarks ombygging hadde tårnet en spiss, firsidet, inntrukket hjelm som opprinnelig var tekket med sink, senere med kopper som den nåværende hjelmen. Tårnets klokke-etasje har tre vinduer av samme form som vinduene i skipets langvegger.

Interiør

Kor med alter og døpefont. Prekestol på søndre hjørne mellom kor og skip med oppgang inne i koret. Orgelgalleri i vest.

Farger

Lysegrå vegger og stolper. Blå himlinger både i skip og kor. Brunt, lakket gulv med grå midtgangsløper i skipet, grått teppegulv i koret. Før arkitekt Landmarks ombyging var kirken meget lys. Veggen over korbuen var inndelt i fem felt som var dekorert med bladranker, og i toppfeltet en malt kopi av Thorvaldsens Kristusstatue. På korets østvegg var malt en rundbue som innramming rundt altertavlen. Veggen på begge sider og over rundbuen var på liknende vis som korbueveggen delt opp i felt med bladranker. Dekoren var utført av malermester T.B. Arnestad, Bergen.

Lys og oppvarming

Elektrisk lys og oppvarming i form av rørovner under benkene. Tidligere hadde kirken ovner fra Laksevåg verk som ble satt inn i 1894. Disse ovnene ble skiftet ut med nye sylinderovner i 1914 (Litleskare).

Inventar

Alter

Stort kassealter av tre med alterfront dekorert med rødt teglmursmønster og gyldne festonger båret av rosetter på blå bunn. Midt på fronten et sirkelrundt felt med Jesusmonogram. Tegnet av arkitekt O. Landmark.

Altertavle

Altertavle av samme type som i Arna, Os, Sveio og Bremnes kirker. Portaltavle med storfelt og predella flankert av tre slanke, joniske søyler på hver side. Søylene bærer et bjelkelag som er forkrøppet rundt midtre søyle fordi denne er plassert foran de to øvrige søylene. Over storfeltet danner bjelkelagets kronlist en sveifet bue. Tavlen krones for øvrig av tre høye toppstykker innrammet av sveifede rammer i nyrokokko. Ifølge byggeregnskapet ble altertavlen snekret av snekker O. Johnsen, Bergen (Litleskare).

Før 1930 var storfeltet dekorert med et oljemaleri på lerret av Kristus som preker for folket, svært likt maleriet på altertavlene i Meland kirke (1866), Tysnes kirke (1868) og Os kirke (1870). Kristus sto som Thorvaldsens Kristus med utstrakte armer på et rundt podium, innrammet av en rundbuet åpning. Rundt podiet sto flere mennesker – i forgrunnen to knelende skikkelser (Peter og Maria?). Ifølge Andreas Dreyer skal bildet ha vært malt av J.L. Losting, men Johs Litleskare anfører at det var malt av en maler Heggelund som også hadde malt bildet i Os kirke. Begge disse bildene er i så fall kopier av maleriene i Meland og Tysnes kirker som begge er signert Losting. Predellafeltet på altertavlen fra Gjerstad hadde et maleri av Nattverden etter Leonardo. Dette er et motiv som er typisk for altertavler som Losting har dekorert.

Pinsedag 1930 ble storfeltets og predellaens malerier på altertavlen i Gjerstad kirke ødelagt av brann. I 1931 fikk altertavlen nye oljemalerier på lerret, malt av Frida Rusti. Storfeltets maleri viser Kristus som velsigner to knelende kvinner og et sittende barn. Bak dem står to menn. I bakgrunnen fjellandskap med skyer. Sign. Frida Rusti 1931. Predella har fortsatt et maleri av Nattverden etter Leonardo, visstnok også malt av Frida Rusti. Midtre toppstykke har en fremstilling av Himmelfarten, de to flankerende toppstykkene stående apostler. Disse maleriene er antakelig fra 1870.

Storfeltets maleri er holdt i blått og grått med grønn eng i forgrunnen. Jesus har rød kappe og gråhvit kjortel. Selve altertavlen er staffert i hvitt og gull (søylene og listverket). For øvrig i lyst blått og grått.

Alterring

Halvsirkelformet med spredtstilte sprosser. Sprossene er dekorert med blomsterranker i relieff. Smal håndlist og bred knelepute trukket med ufarget skinn. Gråmalt med rødbrun håndlist. Sølv blomsterranker på mørk blå bunn. Tegnet av arkitekt Landmark.

Døpefont

Døpefont av tre, tegnet av arkitekt Landmark. Åttekantet, rettvegget kum båret av skaft bestående av fire søyler i knippe. Åttekantet fot. Gråmalt. Kummen har ”vinget sol” i hvert felt, foten sikksakkbord i sølv på blå bunn. Grågrønne knippesøyler.

Prekestol

Åttekantet prekestol med repos i bakkant. Dobbeltsvunget prekestolbunn som bæres av åttekantet midtpilar. Storfelt med portalmotiver. Hjørnepilastre med utbukede skaft. Profilert håndlist trukket med skinn. Staffert i lyst grått og blekrødt. Grågrønn bunn og grå pilar.

Lydhimling. Åttekantet lydhimling i grått og blekrødt, kronet med forgylte ranker og fire rankebøyler som bærer et kors.

Lesepult. Nyere. Tobens lesepult av vanlig type.

Benker

Rektangulære benkevanger i ramverkskonstruksjon. Lukkede rygger. Puter i rygg og på sete. Lysegrønne puter, grå flater med grønt ramverk. Tegnet av arkitekt Landmark. Tidligere hadde kirken lukkede benker med enkle, rektangulære benkevanger.

Galleri

Vestgalleri båret av fire frittstående stolper og to veggstolper. Lukket ramverks front som er brutt av orgelets ryggpositiv. Grå galleribjelke og håndlist. Gult ramverk med grå fyllinger som er prydet med sølvfargede stjerner.

Orgel

Kirken fikk sitt første orgel i 1914. Det var bygget av A. Landrog og hadde syv stemmer med manual og anhangspedal. Pneumatisk traktur. Orgelfronten var tredelt med et høyt, rundbuet midtfelt og lavere rektangulære sidefelt kronet av en kraftig, rankeprydet belistning.

Kirken fikk nytt orgel i 1977. Det ble levert av Paul Ott, Gøttingen, og har 17 stemmer fordelt på to manualer og pedal. Moderne femdelt orgelfront med klingende piper innfattet i rektangulære kasser som danner midttårn og sidetårn med mellomliggende mindre kasser. Et ryggpositiv i flukt med galleribrystningen er utformet på samme måte.

Skulptur

Middelalder. Krusifiks flankert av to kvinnelige helgenfigurer. Korset og de to kvinnefigurene står på marmorerte konsoller. Nyere kors.

a) Tornekronet, hengende Kristus med hode bøyet mot høyre. Knesidt lendeklede. Korslagte ben festet med sølvnagle. Under føttene en sølvplate. Ca. 1300. Rester av middelaldermaling er bevart. H. 125 cm. Br. 105 cm.

b) Kvinnelig helgen med hodelin og bokpose i sin venstre hånd. Høyre hånd fremstrakt. 1400-tallet. Rester av middelaldermaling bevart. H. 86 cm. Br. 27 cm.

c) Kvinnelig helgen med hodelin og bok i sin venstre hånd. Høyre hånd fremstrakt. 1400-tallet. Rester av middelaldermaling bevart. H. 86 cm. Br. 27 cm.

De to helgenfigurene har antakelig tilhørt et alterskap og må være skåret av samme mester, mens krusifikset er eldre. Gruppen dannet senere sentralmotivet i 1600-tallskirkens altertavle. I den nåværende kirke ble den først hengt opp på skipets sørvegg, men den henger i dag over korbuen. Den ble konservert av Olav Espevoll, Bergen Museum i 1958 og sikret med rispapir i 1988.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduk av hvit lin med hullsømbroderier i form av rektangulære felt med alfa og omega, Kristusskikkelser og kristogrammer.

Messehagler. a) Dyp purpurfarget fløyel med rødt silkefôr. Kort, skjoldformet, noe innsvunget ryggstykke og forstykke kantet med brede gullbånd. Kors av gullbånd på ryggstykket. b) Rødt ullstoff fôret med rød silke. Kort casulaform, avsmalnende nedad. Ryggen har brodert Y-kors med brodert kristogram i rundt felt i krysset. Forstykket har brodert stolpe.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

To nyere klokker. a) Stålklokke mrk. Bochum på halsen og Gjerstad Kirke 1870 på korpus. Diam. 76 cm. H. 69 cm. b) Stålklokke mrk. B.V.G. på halsen, Gjerstad Kirke 1870 på korpus. Diam. 60 cm. H. 55 cm.

Bøker

a) Biblia Frederik II, København 1589. Skinnbind med spenner. Mrk. ”Gjerstad Annex Kirke”.

b) Biblia efter den 1699 udgangne Huus= og Reyse=Bibel. Kgl. Waysen huses Bogtrykerie. Gottmann Friedrich Kisel. Aar 1738”. Skinnbind med spenner. Mrk. ”Tilhørende Gjerstad kirke”.

c) Caspari Erasmi Brochmands Huus=Postill. København. Kgl. Waysenh. Bogtrykkerie – Kisel 1760.

d) Bibelen. Chra. 1868. Skinnbind. Mrk.”Gjerstad Kirke 21. November 1870”.

e) Kollekter, Epistler og Evangelier, almindelig Kirkebøn, den nye Skriftemaalsordning og en nye Høimesseliturgi, Chra. 1887.

f) Div. salmebøker, bl.a. L. Harboe og O. Høegh Guldbergs salmebog, Købh. 1778. Landstads salmebok 1872 og E. Blix, ”Nokre Salmar” 4. utg. Kra. 1908.

Nummertavler

To tavler på sideskipenes østvegger. Rektangulære med smal, profilert ramme. Kronet av stilisert ”vinget sol” som på døpefonten. Gråmalte.Tegnet av arkitekt Landmark.

Møbler

To brudestoler i koret. Rette, kannelerte ben og ryggstolper. Ryggen kronet av inntrukket bue med rocailler og kors. Sete og rygg trukket med mønstret velour. Ti andre stoler med skinntrukne seter i koret.

Offerkar

Blokk. I tårnets klokke-etasje står en gammel blokk av furu med kraftige jernbeslag. H. 87 cm. Tverrsnitt 19 x 19 cm. Prototypen for to nyere blokker som står i vindfanget.

Blomstervaser

a) Tinnkrus. Sylindrisk korpus med nebb og buet hank. I bunnen to utydelige stempler: anker i skjold og stempel med årstallet 178?.

b) To vaser på alteret. Sølv? Konisk korpus med flat, rund fot. Ustpl. H. 20,5 cm.

Kirkegård og gravminner

Den gamle kirken på Gjerstad lå under den nåværende kirkens kor og like øst for dette. Vestgrensen for kirkegården gikk like vest for den nåværende kirkes korskille. I samband med byggingen av den nye kirken ble kirkegården utvidet mot vest. I 1897 ble en gammel vei erstattet av en ny vei like vestenfor, og kirkegården ytterligere utvidet. Kirkegård vest for den nye veien ble anlagt i 1922. Borstove og hestestaller ble bygget vest for vegen, og etter 1922 ved den nye kirkegårdens nordøstre hjørne (Litleskare).

Kirkegården er i dag omgitt av en steingard. Alle gamle graver er sanert. Ingen gravmonumenter er bevart. På en haug nord for kirkegården står en bautastein med kronet løve og innskrift ”Minne um Federne vaare som stridde 1807-14. Reist 1914”.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Riksarkivet. Rentekammeret, kirkeregnskaper pk. 46-50, kat.nr. 1149/03.
  2. Statsarkivet i Bergen. Stiftamtmannen, kirkeregnskaper, l.nr. 1719, 1728-29.
  3. Statsarkivet i Bergen. Prestearkivet, kirkestolebok 103.
  4. Statsarkivet i Bergen. Prostearkivet, besiktigelsesprotokoller 1828-1881.
  5. Statsarkivet i Bergen. Bjørgvin bispearkiv, visitasmeldinger 1817-1870.

Trykte kilder

  1. Bergens kalvskinn, utg. av P.A. Munch, Chra. 1843.
  2. Diplomatarium Norvegicum b. I Chra. 1847, b. IV, Chra. 1858.
  3. Johan Litleskare, Soga um Gjerstadkyrkja, Bergen 1932.
  4. Andreas Dreyer, ”En af disse saare nyttige mænd” Kunstmaler Johan Ludvig Losting 1810-1876. Bergen 1982.
  5. Mona B. Solhaug, Middelalderens døpefonter i Norge, b. I-II, Acta Humaniora, Oslo 2001.

Bilder