Bruvik kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Bruvik kirke
FylkeHordaland fylke
KommuneOsterøy kommune
ProstiNordhordland
BispedømmeBjørgvin bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater60.479129,5.677520
FellesrådOsterøy kyrkjelege fellesråd
Kirke-id125300401
Soknekatalognr05050403
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusListeført (etter 1850)


Hans-Emil Lidén

Innhold

Bakgrunn

Bruvik sogn i Oster nevnes første gang i 1340 (DN XII, 91). Senere i 1374 (DN V, 278) og i 1427 (DN I, 716). Prest og kirke er også nevnt i Bergens kalvskinn (p. 59).

Bruvik prestegjeld ble opprettet i 1869 ved at Bruvik og Stamnes sogn ble utskilt fra Haus prestegjeld. Dale ble utskilt som eget sogn i 1911. Eksingedal ble overført fra Hosanger prestegjeld i 1967. Prestegjeldet skiftet navn fra Bruvik til Vaksdal prestegjeld i 1968. Samme år ble Bruvik sogn overført til Haus prestegjeld. Haus prestegjeld ble slått sammen med Hamre og Hosanger prestegjeld til Osterøy prestegjeld i 1975.

Tidligere kirker†

Middelalderkirken på Bruvik må ha vært en stavkirke. Den ble etter alt å dømme avløst av en tømret kirke tidlig på 1600-tallet. Ifølge Kraft skal tømmerkirken stamme fra 1608. Kirken ble i 1686 beskrevet slik: ”Brudvigs Kirche er inden till Malit och Vell flid, bøgningen af Tømmer lang 16, breed 12 Alen, Chorit i Kant 10 alen, Vaabenhusit 3 alne i Kant, med eet lidet Taarn paa Kirchen - -”. I 1721 sies at kirken er en liten tømmerkirke ”med eet lidet Taarn oven paa, og eet Stave Waabenhuus fremmen for, tægt med Pander og smuch holdet. Innvendig mahlet og vel flyed”.

Kirkeregnskapene forteller om vanlig vedlikehold med tjærebreing og reparasjon av tak og vinduer. Et vindu under tårnet og to vinduer på kirkens nordside nevnes i 1662. De skal ”omklædis med bord som de andre sider saa gjøris icke behoff den v-nøtige bekostning med Lugene”. I 1668 legges nytt sutak (kledning) på hele nordsiden av kirken. Tårnet repareres i 1681-82. Bindingsverket forbedres og et nytt ”tre” (mast) til huven innkjøpes. I 1687 ble kirkens ”yderste forfalden Tag” revet, mens ”det vnderste” tak ble forbedret. Et nytt pannetak med tilhørende kjøler og vindskier ble lagt opp. 3000 panner ble innkjøpt. Tårnet ble reparert i 1702 og i 1705. I 1708 ble det ”forbedret indentil med bindinger” og åtte nye luker ble anskaffet. Like fullt blåste ”huestokken” og spiret ned i 1713. Et nytt tårn ble bygget. Til det medgikk bl.a. en 14 alen lang tårnstang, åtte 12 alen lange sperrer, ni tylfter kjøpmannsbord, seks kryssbånd á åtte alen, en hanebjelke og fire stormbånd. I 1718 måtte tårnet og ”udschaadet” (våpenhuset) som hadde forskutt seg, oppskrues.

Av arbeider inne i kirken kan nevnes at det i 1662 ble bygget en lem over funten tvert over kirken, dvs. et vestgalleri. Ved denne anledning ble innsatt et vindu under tårnet (se ovenfor). At kirken var ”mahled og vel flyed” betyr antakelig at den var dekorert med ranke- og figurmaling som de øvrige kirkene på Osterøy. ”Veggjer og himling var maala kvite, og paa den kvite grunnen var der maala bladverk millom bibelske bilete. - - -. Ingen hugsar no kva bibelske forteljingar desse skulde tyda. Berre paa nordre langveggen hugsar dei gamle eit kvinnebilete – jomfru Maria”. (Litleskare 1937).

Kirkegården var inngjerdet med en steingard og hadde to porter.

Inventar

I 1661 nevner kirkeregnskapet at kirken eier en kalk og disk av tinn†. Kalken var ubrukelig, men ble reparert i 1684. En forgylt sølvkalk og disk ble forært kirken i 1691 av sognepresten Mogens Hammer. Kalken er fortsatt i bruk, men med ny kupa (se nedenfor). Inventarlistene 1662-1720 nevner et messingbekken i funten – visst nok identisk med bekkenet som fremdeles finnes i kirken. I 1662 hadde kirken til låns en messehagel† fra Gjerstad kirke. I 1675 hadde den fått en messehagel† av ”rasch” (ullent tøy), i 1702 en blå ”sarses” messehagel† og i 1718 en blå ”kaffes” messehagel†. Ny messeserk† ble innkjøpt i 1675. I 1662 hadde kirken en ny og en gammel alterduk†. I 1702 to lerrets alterduker† og i 1718 én lerretsduk†. To (middelalderske?) lysestaker av jern† nevnes i 1662. De avløses i 1675 av to messing lysestaker. I 1720 ble ”eet Par gamle Lyse Stager som iche var Kirchen til nogen nytte” (jernstakene?) solgt. To små kirkeklokker nevnes i 1662. I tillegg nevnes også en liten klokke† – ”wejer med Knæbelen ½ pund” – antakelig en messeklokke. En alterbok† nevnes også i 1662 sammen med en salmebok†. Ny salmebok† in octavo kjøpes i 1702.

Bruvik kirke ble solgt til Christian Krogh i Bergen i 1724. I 1764 kom den i Garmannsættens eie. Garmannfamilien solge kirken til Svein Djødno i 1813. Djødno solgte kirken til flere bønder som satt med eierskapet til 1864 til menigheten overtok den. I 1866 ble den revet.

Kirken fra 1867

Den nåværende kirken i Bruvik ble bygget av byggmester Ole Vangberg etter tegninger som opprinnelig ble utarbeidet for Fusa kirke (1861) av arkitekt F.H. Stockfleth (1817-1863), men som Vangberg modifiserte.

Kirken ligger i sjøkanten i indre Bruvik på sørøstsiden av Osterøy. Den ligger riktig orientert og på samme sted som den tidligere kirken lå. Den er bygget som en treskipet hallkirke med smalere kor i øst og tårn over vestre del av langhuset. Øst for koret ligger et sakristitilbygg fra 1937.

Bygningen

Kirken er bygget av laftet plank på pusset grunnmur av bruddstein. Utvendig har den liggende bordkledning med fire opplengjer som ikke korresponderer med innvendig faginndeling. Vestgavlen er dekorert med en belistning med spissgavlet overdekning som antyder kirkens inndeling i sideskip og midtskip. Alle tak er tekket med ruteheller, bortsett fra tårnhetten som er koppertekket.

Innvendig er langhuset delt opp i et midtskip og to flankerende sideskip av fem stolpepar. Disse stolpeparene, med korresponderende opplengjer i sideskipenes langvegger, deler også langhuset inn i seks fag, hvorav annet hvert fag har store, spissgavlede vinduer. Koret er enskipet og rettavsluttet med ett vindu i hver langvegg. Både koret og langhusets midtskip har tønnehvelvet bordhimling, mens sideskipene har flate himlinger. Langhusets tak bæres av sperrebind bestående av sperrer og to hanebjelker. Hvor nedre hanebjelke forbindes med sperrene, støttes konstruksjonen av doble, langsgående bjelker. Øvre bjelke fungerer som en åsbjelke og ligger på hanebjelkene, mens nedre bjelke er lagt opp under hanebjelkene og bæres av knestokker som står på de langsgående bjelkene som er lagt opp over midtskipsstolpene.

Dører og vinduer

Kirkens hovedinngang er i vestgavlen hvor trapper fra syd og nord fører opp til et repos foran et lite vindfang med saltak. En tofløyet dør med overlys fører inn i våpenhuset. Derfra fører en hoveddør og to flankerende dører inn i langhuset. Litt øst for midten av nordre sideskip (mellom første og andre vindu regnet fra øst) står en tofløyet utgangsdør med spissgavlet overlysfelt. Bak alteret i koret fører en dør inn til sakristiet. Denne døren var tidligere en utgangsdør med vindfang. Sakristiet har dør i øst, flankert av to vinduer. Kirkens vestgavl har tre vinduer. Vestgavlens vinduer er likedannede med de store, spissgavlede vinduene i koret og sideskipenes langvegger. De har midtpost og losholt som deler vinduet inn i fire fag med smårutede ruter.

Korbuen

Korbuen er enkel, rundbuet med en bredde som nesten tilsvarer korets bredde.

Gulv

Tregulv. Korets gulv ligger to trinn over gulvet i langhuset.

Tårn

Tårnets fire hjørnestolper går ned til gulvnivå inne i langhuset. Langhusets vestre del er imidlertid avpanelt slik at rommet mellom tårnstolpene danner et eget ”våpenhus”. På hver side av ”våpenhuset” er avpanelt for kott og trapper som fører opp til galleriet og videre opp i tårnet. Over tak har tårnet mellomstolper avbundet med losholter og kryssavstivninger. Klokke-etasjen har fire små, spissgavlede vinduer. Inntrukket, firsidet, spiss tårnhjelm tekket med kopper. Spir med kule og kors.

Interiør

Kor med aksialt plassert døpefont. Prekestol på sørsiden av korbueåpningen. Orgel lengst øst i nordre sideskip og på galleri i vest.

Farger

Kirken ble oppmalt i samband med 100-års jubileet etter en fargeplan utarbeidet av Berta Vonen, Bergen. Lyst gulgrå vegger i skip og kor. Korskilleveggen er litt mørkere gulgrå med et malt krusifiks over korbuen. Veggen over korbuen var tidligere dekorert med malte ramverksfelt dekorert med ranker. Feltene, rankene og krusifikset var malt av Peter T. Holst. Midtskipshimlingen er hvit, mens korhimlingen og himlingene over sideskipene er rødbrune. Midtskipsstolpene og dørinnfatningene er brunsvarte, gulvet grått med beige, melert midtgangsløper og teppegulv i koret.

Oppvarming og lys

Kirken fikk ovner i 1899. Elektrisk lys i 1928 og elektrisk oppvarming i 1962 i form av rørovner under benkene. Panelovner i kor og søndre sideskip.

Inventar

Alter

Kassealter med avfasede hjørner. Trukket med rødt ullstoff med frynser.

Altertavle

Altertavlen er av samme type som altertavlene i Uggdal og Fitjar kirker – en noe enklere utgave av tavlene fra Gjerstad, Os, Arna, Sveio og Bremnes kirker. Den skal være snekret av en snekkermester Johnsen fra Bergen (Litleskare). Tavlen er en såkalt ”portaltavle” med predella og storfelt innrammet av to par slanke, joniske søyler som bærer et forkrøppet bjelkeverk og kronlist som buer over storfeltet. Tavlen er kronet av et toppstykke med malte englehoder innrammet av en tung, sveifet ranke som øverst ender i et kors. Predella har en (fornyet) innskrift ”Den som ikkje tek i mot Guds rike som et lite barn, han skal på ingen måte komma inn i det. Mark. 10.15.” Storfeltet hadde opprinnelig et maleri av P.T. Holst ”Jesus signer barna”, men det ble ødelagt og erstattet av en kopi malt av Lars Osa. Sittende Jesus i rød kappe og blå kjortel. Bak ham et oliventre med grønne blader og fjell-landskap med palmer. To nakne barn med grønnhvitt og blekrødt lendeklede. Sign. P.T. Holst 1867, kopi L. Osa 1933. Altertavlens bunnfarge er brun. Gulbrune rammer omkring predella og storfelt. Hvite søyler med gull staffering. Gulbrunt bjelkeverk og kronlist, gulbrun rankeinnramning av toppstykket.

Alterring

Halv oval. Mørke grå balustre med forgylte ringer bærer håndlist. Skinntrukket, gul knelepute. Forhøyet, teppelagt gulv i alterring.

Døpefont

Litleskare forteller at kirkens døpefont† var rund med traktformet skål og omvendt traktformet fot. Skaftet var rundt med en dreiet ring. ”Alt peikar paa, at den er ettergjordt etter ein gamal steinfundt”. Kirken har i dag en åttekantet, lav døpefont av tre med rettvegget kum dekorert med stjerner. Står på åttekantet understykke. Staffert i grønt og mørkegrått med gyldne stjerner.

Prekestol

Åttekantet prekestol med seks synlige felt. Hvert felt har portalformet fylling og er skilt av hjørnepilastre som bærer skinntrukket håndlist. Traktformet, profilert bunn båret av midtstolpe. Åttekantet himling med sveifede bøyler som bærer kors. Staffert i mørkt gråsvart, grønt, gull og lyst grønnhvitt. Prekestolen er forlenget i bakkant med to felt og har oppgang fra koret.

Lesepult. Balusterformet skaft med tredelt fot. Brunsvart med gull ringer.

Benker

Kirken fikk nye benker i 1937. ”Stolestadene fekk dørar paa gamal gjerd”, skriver Litleskare. De har rette, rektangulære vanger og lukkede rygger. Staffert i grønt og lyst grågrønt.

Galleri

Stolpebåret vestgalleri med front som ut mot langveggene buer fremover. Åpen brystning med tettstilte, balusterkonturerte sprosser. Staffert i mørkt svartbrunt og brunrødt.

Orgel

Kirken fikk sitt første orgel i 1907. Det ble levert av Olsen & Jørgensen orgelfabrik, Kristiania og hadde fem stemmer, manual og anhangspedal. Mekanisk overføring. Orgelet står fortsatt på galleriet. Det har tredelt front med svakt fremspringende, noe høyere midtparti. Både midtpartiet og de flankerende feltene er kronet av flat overdekning med tannsnittlister. Synlige metallpiper innrammet av rødbrunt treverk.

Nede på gulvet, lengst øst i nordre sideskip, står et nyere orgel levert av G.F. Husted 1994. Det har ni stemmer fordelt på manual og pedal. Fronten har synlige metallpiper i tre rektangulære felt ut mot midtskipet og ett felt mot sideskipet. Staffert i sort, grønt, gull og gråhvitt.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduk. Hvit lin med bord i hullsøm. Bordmotiv: kors og kalk vekslende i rombefelt.

Messehagel a) 1800-tall? Falmet rød fløyel, kantet med brede gullbånd. Gult silkefôr. Skjoldformet, noe innsvunget, med kort forstykke. Ryggen har kors av brede gullbånd. Over korsarmene henger en tornekrone dannet av tre løst sammenflettede sølvtråder med små hemper. Meget slitt.

b) Rødt linstoff med innvevde kors, kantet med smale gullbånd. Lyst gult linfôr. Rettsidet, skjoldformet. Forstykket har bred, kort stamme konturert med gullbånd. Nederst et brodert felt med Jesusmonogram (IHS) i hvitt på blå bunn. Ryggen har kors i samme utforming med brodert korslam i hvitt på blå bunn i korsmidten. Mrk. DNH (Den norske husflidsforening) i fôret.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

a) Flat kroneplate. Nærmest sylindrisk korpus, utladende nederst. Overgang hue/korpus og overgang til slagring markert av ribber. Innskrift, korpus ”Støbt hos P. Prahl i Bergen 1850”. Diam. slagring 56 cm.

b) Nyere klokke. Innskrift på halsen ”O.Olsen & sønn klokkestøperi, Nauen pr. Tønsberg”. På korpus ”Fraa Bruvik sokn 12. april 1947”. På andre siden ”Land, Land, Land, høyr Herrens ord”. Diam. 70 cm.

c) På gulvet i tårnet ligger en liten klokke. To bøyler som krysses av en tredje bøyle. Flat kroneplate, skrånende hue uten ribber. Sylindrisk korpus, utladende mot slagringen. Overgang korpus/slagring markert av to ribber. Slagringens underside skråner oppover innad. Uten innskrifter. Diam. slagring 47 cm. H. 51 cm.

Nummertavler

To nummertavler med inntrukkede trekantgavler. Staffert i mørkt grått og brunt med gull lister.

Møbler

To armstoler av barokk type, nyere. Åpen rygg med midtfjel. Sorte med gull ornamenter. Brunt skinnsete.

Offerkar

Almissesamler. To blokker i tårnfoten. Lokk med jernbeslag og lås. H. 82 cm.

Kirkegård og gravminner

Den gamle kirken var ifølge Litleskare omgitt av en kirkegård som mot sjøen var begrenset av en terrassemur like sør for kirkebygningen. Også mot vest og øst gikk kirkegårdsgrensen like ved kirken, mens kirkegården strakte seg noe lenger mot nord. Kirkegården ble utvidet mot vest i 1866, mot øst i 1873 og mot nord i 1880. Den er senere utvidet ytterligere mot nord og øst. I dag omgis den av en steingard mot vest med smijernsport innrammet av murte portstolper – for øvrig av nettinggjerder. Noen eldre gravminner står nord for kirken, bl.a. en bautastein med relieff i bronse over Nore W. Olsnes 1860-1929, samt faren, Elling Anderssen Olsnes. Utenfor kirkens sørvestre hjørne står en bautastein til minne over de som falt for fedrelandet 1940-45.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Riksarkivet. Rentekammeret. Kirkeregnskaper pk. 46-50.
  2. Statsarkivet i Bergen. Stiftamtmannen nr. 1719. Kirkeregnskaper l.nr. 1728 og 1729.
  3. Statsarkivet i Bergen. Prestearkivet, kirkestolebok 104.
  4. Statsarkivet i Bergen. Bispearkivet, visitasmeldinger 1-8, 1817-70.
  5. Statsarkivet i Bergen. Prostearkivet, besiktigelsesprotokoll, Nordhordland nr. 1 1828-81.

Trykte kilder

  1. J.E. Kraft, Topografisk-statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge, b. V, Chra. 1830.
  2. Bergens Kalvskinn, utg. av P.A. Munch, Chra. 1843.
  3. Diplomatarium Norvegicum, b. I Chra. 1847, b. V, Chra. 1861, b. XII, Chra. 1888.
  4. B.E. Bendixen, Kirkerne i Søndre Bergenhus amt, Bergen 1904-13.
  5. J. Litleskare, Bruvik kyrkjor og kristenliv, festskrift 1608-1867-1937, Bergen 1937.

Bilder