Austrheim kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Austrheim kirke
FylkeHordaland fylke
KommuneAustrheim kommune
ProstiNordhordland
BispedømmeBjørgvin bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater60.763910,4.915612
FellesrådAustrheim sokneråd
Kirke-id126400101
Soknekatalognr01010701
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusIngen


Vidar Trædal

Innhold

Bakgrunn

Austrheim kommune ligger i havgapet helt nord i Hordaland, med Lindåshalvøya på østsiden og Radøy i sør. Kirkestedet ligger ved Austrheim gård, i et flatt jordbrukslandskap innenfor sjøen. Austrheim kirke nevnes første gang i et diplom fra 1329 (DN IV, 188). Kirken nevnes videre omkring 1360 (BK 56a, 6a). Middelalderkirken ble erstattet av en tømmerkirke, som kan følges i regnskapene fra 1659 og framover. 16. november 1710 ble kirken sterkt skadet etter et lynnedslag, som førte til store reparasjonsarbeider. Bygningen ble revet i 1865, da det ble oppført en ny tømmerkirke. Bendixen (1904, s.664) skriver at "mellom 1722 og 1829 maa der have været bygget en ny kirke". Det er ingen indikasjoner på dette i kildematerialet.

Middelalderkirken†

Kirkestedet er første gang nevnt i skriftlige kilder i 1329, men må være betydelig eldre, da eldre inventar er bevart. Bygningen var trolig en stavkirke.

Inventar

Døpefont. En døpefontkum i kleberstein er bevart (se Kirken fra 1865, Døpefont).

Skulptur. Bergen Museum har bevart en venstrearm i tre (BM Ma 132), trolig en votivgave. Spor av krittgrundering. Hånden holder en tykk, rund skive, ant. en oblat. Armen er hudfarget. L. 70 cm, selve hånden 36 cm.

Tømmerkirken fra 1600-årene†

Bygningen

Kirken var en langkirke i tømmer, med skip og lavere, smalere tilnærmet kvadratisk kor i øst. Tårn over vestre gavl, våpenhus i vest. Saltak over skip, kor og våpenhus. Bygningen omtales første gang i kirkeregnskapet 1659-1661. I 1686 heter det om kirken at den var "een Tømmer bygning lang 18 bred 14 al. Chorit 10 alne i Kant med eet Thaarn paa".

Vegger. Kirken hadde tømmervegger kledd med supanel, som ble regelmessig tjærebredt. Veggene hvilte på sviller.

Dører. Regnskapene nevner "kirckedøren" og "udskaattdørren".

Vinduer. I 1659–1661 ble det satt inn fem nye vinduer i nye rammer, tre i skipet og to i koret. Samtidig reparerte man to eldre vinduer. Det kan virke som om vinduene var grupperte, ettersom en snekker samtidig laget "2 store carmer til 5 winduer". Vinduene ble tildekket med treluker. I 1668–70 ble det laget ”een nye windufslugge for 3 winduffuer” på kirkens vestre side.

Gulv. Kirken hadde bordgulv som hvilte på gulvåser. Større reparasjoner på gulvene ble foretatt i 1668–1670, 1705–1707, og i 1711–1713.

Fundament. Tre nye "soele stocker" under våpenhuset nevnes i 1705–1707, trolig i betydningen sviller.

Tak. Opprinnelig hadde kirken tjærebredt sutak på sperrer. Nytt tak ble lagt på nordsiden av koret i 1674 av fem tylfter bord. I 1680-81 ble det lagt et nytt dobbelt sutak på den søndre siden av ”storkircken” (trolig skipet). Omfattende reparasjoner ble foretatt i 1690-92, da det ble satt opp nye sperrer, lagt nytt undertak med nye kjøler, renner og vindskier, lagt rekker og lekter, og tekket med panner. Hele taket ble lagt nytt i 1711 etter lynnedslaget året før.

Tårn. Kirken hadde tårn over vestre gavl. I 1675–77 ble det satt opp en "kobberfløy" som ble gitt til kirken. Etter lynnedslaget i 1710 fikk kirken nytt tårn, med støttekonstruksjoner på og under kirkens vestgalleri. Til dette tårnet ble det innkjøpt en tylft ti alen lange sperrer, en tylft sju alen lange bjelker, tre tykke og brede opplenger til sørveggen, og et 14 alen langt spir. Til underbygget ble det dessuten kjøpt fire femten alen lange underslag til sperrene på vestgalleriet, og tre tykke ni alen lange "bielcker til stawer under underslaget". Tårnet ble kledd med 17 tylfter kjøpmannsbord, og rundt "taarnstagen" ble det tettet med en blyplate. På toppen ble det satt en værhane. Kirketårnet skal ha vært i særdeles dårlig stand i 1794, da biskop Brun holdt visitas i Austrheim.

Våpenhus. Et våpenhus på fire ganger seks alen i vest, med eget saltak. I 1693–95 ble tilbygget reparert med tre ”sviller”, fire sperrer og to tylfter seks alen lange bord. I 1705–1707 ble det lagt nye ”soele stocker” (sviller) under, og gulvet ble forbedret.

Tilbygg. I kildene omtales det et "wdschodd", som trolig må ha vært det vestre våpenhuset.

Interiør

I 1662–64 ble kirken malt innvendig.

Inventar

Alter og altertavle. I inventarlisten fra 1661 nevnes "Altar ock altars tawfle med ribber snidkers arbeid ock formalet (...)". (Se Kirken fra 1865, Altertavle.)

Alterring. I 1826 forbandt kirkeeieren seg til å "til næste prædiken at hawe knæefaldet udstoppet og betrukket".

Dåpshus. I 1662–1664 ble det "giort en nye fundtestoell med tralwerck".

Prekestol med prekestolhimling. I inventarlisten fra 1661 nevnes "1 prædickestoel med himmel offuer formalet", som også nevnes 1678.

Korstoler. I 1675–1677 ble det betalt for ”bordtilfang ock arbedsløn for en ny stoel udi chorit".

Benker og faste stoler. Kirken hadde benker med gulv ett steg høgere enn i midtgangen. Benkene ble satt i stand i 1662–1664, med nye ”wnderslag” på begge sider av midtgangen. Samtidig ble setene på mannssiden (sørsiden) forhøyet. Det ble lagt nytt gulv i stolene på kvinnesiden i 1668–1670. I 1702–1704 ble "mandsstolene" reparert, med "4 rygtræer". I 1705–1707 ble alle stolene i kirken reparert.

Galleri. Trolig hadde kirken galleri vest i skipet: I forbindelse med tårn- og takreparasjonen i 1711 nevnes "4 underslag til sperrene på lemmen" og "3 tycke bielcker til stawer under underslaget".

Rituelle kar. Kalk. Sølvkalk nevnes i inventarlistene fra 1661 til 1723.

Disk av sølv nevnes 1661 til 1723.

Vinkanne. a) En vinkanne av tinn omtales mellom 1661 og 1696. b) I 1696–98 ble det "kiøbt en anden af lige storlighed", og denne nevnes fram til 1723.

Dåpsfat. "1 lidet bechen" i messing nevnes 1661 til 1723.

Parament. Alterduk. a) En gammel "altersdug eller bleye" nevnes 1661 til 1723. b) En ny alterduk i tafft nevnes 1661, og fram til 1723.

Kalkduk. En duk eller "tørklæde" på disken omtales 1661 til 1723.

Messehagel. a) En messehagel i tafft nevnes i inventariet 1661. Den ble samtidig reparert, og må derfor ha vært noe eldre. Den nevnes fram til 1711. b) Inventarlisten fra 1723 oppgir at almuen har skjenket kirken "1 nye sort blomet plysses messehagel med et huidt atlaskis kaars og smaa guld tager om".

Messeskjorte. a) "1 messeserch uduelig" nevnes i 1661. b) I 1662–64 ble det betalt for "en nye messeserck". Den ble reparert i 1678–79, og fikk ny krage i 1708–1710. Nevnes fram til 1723. En "forslidt" messeskjorte nevnes i 1843.

Lysstell. a) Et par lysestaker i messing "med piig offuen paa at sette woxlius udi" nevnes fra 1661 til 1723. b) "1 par malmstager" er tilføyet til inventarlisten fra 1696, og nevnes til 1723.

Klokker. I 1668–1670 ble "Klockekolffuen udi den store klocke" gjort større. Kirken hadde to klokker i 1824.

Bøker. Alterbok. En alterbok i octavo omtales fra 1661 til 1723. I inventarlisten fra 1723 er den overstrøket.

Salmebok. a) En salmebok nevnes i inventarlistene fra 1661 til 1723, der den er overstrøket. b) En ny salmebok i octavo ble kjøpt i 1700, og omtales fram til 1723.

Andre bøker. I 1720–22 ble det laget en kommunikantprotokoll.

Almissesamler. Pung. "1 pung til fattiges almisser” omtales i 1661. I 1711 og 1723 nevnes "2 fattige punge".

Timeglass. Et timeglass omtales fra 1661 til 1723.

Kirken fra 1865

Den nåværende kirken fra 1865 ligger om lag 30 m øst for tomten til den eldre kirken. Byggmester var Askild Åse. Kirken ble innviet av biskop Birkeland 2. april 1865. Større restaureringer med hensyn til interiør og inventar ble foretatt i 1938 og omkring 1979, før den siste store restaureringen i 1989–90.

Bygningen

Kirken er en tømmerkirke som utvendig framstår med et langt skip under saltak og et svært kort kor under saltak, avsluttet med brutte hjørner under valmet tak. Kirkens interiør framstår derimot tradisjonelt, med lavere og smalere kor, ettersom mesteparten av koret flankeres av sakristi og dåpsventerom i skipets fulle høgde, og under samme saltak som skipet. Tårn over vestre gavl. Kirken har 480 sitteplasser.

Vegger

Kirken har vegger av lafteplank. Utvendig er veggene kledd med supanel, og artikulert med en kraftig horisontal list under vinduene rundt hele kirken. Bygningen har også listverk som markering av det inntrukne tårnet i skipets vestvegg og gavl. Kirken er hvitmalt.

Innvendig var tømmerveggene opprinnelig synlige. I 1938 fikk veggene et brystningspanel i skip og kor med stående rektangulære felt skilt av flatt listverk. Over brystningspanelet var veggene kledd med huntonitplater. Flatt, liggende listverk delte veggene inn i brede, horisontale bånd. Etter restaureringen i 1990 har kirken hatt liggende umalt furupanel. Tre kvadratiske stolpepar med avfasede hjørner og enkle listverkskapiteler deler rommet inn i tre skip.

Dører

Hovedinngang i vest. Døren står i en liten utskytende portiko, bordkledd som kirken og overdekket av saltak. Tofløyet fyllingsdør med tre fyllinger i rammeverk i hver fløy. Overlys fra vindu som fyller trekantfeltet i portikoen over døren. En stor Y-formet post deler vinduet inn i tre felt, og ytterglasset har tilsvarende mindre sprosser som danner diagonalmønstre. Døren er hvitmalt på begge sider, med bred grønnmalt gerikt innvendig. Kirken har også dører inn til sakristi og dåpsventerom i øst. Disse dørene er doble.

Dører innvendig: Tre dører mellom våpenhus/forhall og skip, en sentral tofløyet dør, og to enfløyede ved hjørnene. To dører inn til galleriet fra trapper i våpenhuset. Dører mellom kor og sakristi, og mellom kor og dåpsventerom. Alle innvendige dører (inkludert de indre dørene i inngangen til sakristi og dåpsventerom) er fyllingsdører med tre fyllinger i rammeverk omgitt av enkle brede gerikter. Sorte fyllinger, skogsgrønt rammeverk og gull og rødbrun staffering. Dørsidene ut mot våpenhuset er ensfarget lysegrønne/turkise. På kirkeloftet er det oppbevart fire enkle fyllingsdører.

Korskille

To stolper korresponderer med hjørnestolpene i overgangen mellom skip og kor, og deler korskillet inn i en bred midtre del og to smalere sidedeler. Før restaureringen 1990 hadde kirken en brystning mellom korets hjørnestolper og mellomstolpene. Mellomstolpene hadde lavtsittende, klassiserende kapiteler som bar hermepilastre opp til gesimshøgden. Den øvre delen av korskillet var under gesimshøgden fylt ut med en rundbue i midten og flankerende rektangulære felt med et påmalt korsmotiv.

Etter restaureringen er brystningen, kapitelene, hermepilastrene, rundbue og sidefelt fjernet. I øvre del er det satt inn skråstivere mellom stolpene med gjennombrutte kløverbladsmotiv i sviklene, som trolig tilsvarer den opprinnelige utformingen. I skipets østre gavlvegg over korskillet er det et skriftfelt: ”I det høie og hellige bor jeg, og hos dem / som er sønderknust og nedbøiet i ånden” flankert av to malte kors.

Vinduer

Fem vinduer på hver langside. Fire av vindusparene i skipet, et par i sakristi og dåpsventerom. Høge, rektangulære enrams vinduer med trekantet øvre avslutning. Delt i tre med to profilerte loddrette poster. Mindre tverrsprosser deler sammen med disse vinduet inn i småruter. Diagonale sprosser i gavlen. Innvendig har vinduene nyere varevinduer med en Y-formet post. Korets to vinduer i skråflatene tilsvarer skipets, men har ikke innervinduer, og har mønstret glass i blyinnfattninger lagt direkte inntil rutene. To vinduer tilsvarende skipets i våpenhusets vestvegg, og ett i gavlfeltet/tårnveggen over hovedinngangen.

Gulv

Gulv ble lagt nytt i 1986. Langsgående, ubehandlede furubord på gulvåser. Gulvet hever seg til et podium foran koret i skipets fulle bredde, med en ekstra tilsatt flate på nordsiden. Koret ligger et trinn høgere enn dette. Podium med femkantet grunnform foran alteret.

Fundament

Bygningen hviler på et lavt fundament av bruddsteinsmur uten puss.

Tak

Ett saltak over skip, sakristi, dåpsventerom og kor. Korets østre ende har et kort saltak, og avsluttes med et valmet tak i tre deler over de brutte hjørnene. Framspringet ved hovedinngangen har et lite saltak. Kirken har sperretakskonstruksjon. Langsgående dragere er felt inn i midtskipsstolpene, som er avstivet med bindbjelker mellom de to østligste stolpeparene. Bindbjelkene er synlige fra skipet. Over himlingen fortsetter stolpene, og er felt inn i en ny langsgående drager som ligger under en hanebjelke. I noen av fagene er det skråstivere mellom stolpene. Trolig er det undersperrer fra den nederste drageren og opp til hanebjelken, som skipets himling er festet i, men disse skjules av isolasjon. På hanebjelkene står en rekke med strebere. Brede sulagte bord er festet i sperrene, og takket er tekket med ruteheller.

Himling

Flat himling over sideskipene, tredelt himling i midten med bratt skrådde sider og flatt midtparti. Bordkledd over midtskipet, rektangulære felt av treplater skilt av flatt listverk over sideskipene. Korets himling er flat. Den var mellom 1938 og 1989 kledd med kvadratiske felt inndelt av flatt listverk, i dag er himlingen bordkledd.

Tårn

Tårn i vest, framstår som en takrytter over gavlen. Markert med listverk på skipets vestvegg. Tårnet er oppført i bindingsverk, understøttet ned til gulvet med to stolper gjennom gallerigulvet, to stolper i våpenhuset, og våpenhusets vestre vegg. Under skipets himling har konstruksjonen kraftige selvvokste bueknær. Utvendig er tårnet kledd med panel som kirken for øvrig, og avsluttet med en hjelm med et firkantet skjørt som går over i et rett åttekantet spir.

Våpenhus

Våpenhus i vest i skipets fulle bredde og høgde. Oppgang til galleri og tårn ved trapp på begge sider.

Tilbygg

Sakristi og dåpsventerom flankerer koret i skipets fulle høgde, og innenfor skipets bygningskropp. De to rommene har en ubrukt annen etasje med tilgang fra kirkeloftet.

Interiør

Prekestol i skipet ved hjørnet mellom skip og kor på sørsiden. Døpefont ved korskillet på nordsiden. Interiøret gjennomgikk en større restaurering i 1938, med ny kledning på veggene, nye benker, endringer ved galleriet, korskillet, orgel og ovner. En ny større restaurering fant sted i 1989-90, med ny kledning og tilbakeføring av korskillet. Elektrisk lys og oppvarming. Grønn løper i midtgangen fortsetter opp til alterringen, og dekker gulvet i alterringen og podiet foran alteret.

Farger

Før siste restaurering var veggene malt i elfenbensgult med svakt brunlige lister. I dag domineres kirkerommet av de trehvite veggene, blågrå/skymarmorerte stolper og gallerifront og dyprøde benker og detaljer.

Inventar

Alter

Kassealter av tre, stående bord kledd med treplater. På tre sider er det spikret på smale lister, som mot midten knekker og krysser hverandre i et rutermønster. Alteret er malt sort, med gullfargede lister. H. fra korgulvet 122 cm, b. 203 cm, d. 63 cm.

Altertavler

a) Eldre altertavle, 1600-tallets annen halvdel. Barokk snekkerarbeide og billedhuggerarbeide. Restaurert av Bjørn Kaland tidlig på 1960-tallet. Tavlen er i en etasje med predella. Predellaen har smal fotlist. Smalt skriftfelt som fylling mellom to diamantbosser kronet med englehoder. Skriftfeltet: ”Vor Herres Jesu Christi sande Legeme og sande Blod, under Brød og Wiin indsat derfore af Christo selv, at Christne skulle æde og drikke det”. Predellaen har små knekter med bruskverk, som bærer en kraftig gesims med utskårne rankemotiver. Tavlen over predellaen består av et stort forsenket storfelt, med en kraftig gjennombrudt ramme. Storfeltet er flankert av smalere sidefelt med en T-fylling i ramme flankert av pilastre på postamenter. Foran fyllingen står en søyle på postament med maske foran og diamantbosser på sidene. Søylene bærer en arkitrav med en frise av utskårne ranker. Kronlisten er båret av englehodekonsoller over søylene, og har en tannsnittfrise på undersiden. Øverst er et brutt gavlfelt, med pærestav. Storfeltet har en kalvariegruppe i treskulptur. I den brutte gavlen står Kristus med seiersfanen (nedre del av stangen er brukket av). Tavlen ble funnet i prestegårdskjelleren, og har ikke stått i den nåværende kirken før restaureringen. Den er i dag montert på nordsiden av koråpningen. I følge Bendixen (1904, s. 665) hadde predellaen innskriften ”Rep. 1799 af eieren Stads Hupt Mand C. Kahrs”.

b) Nyere altertavle. Nygotisk snekkerarbeide i en etasje. Inndelt i et bredt midtfelt og to lansettformede sidefelt, avsluttet øverst av vimperger som ender i fialer. Sidelfeltene har et nedre felt med forgylt englehode. I feltet over er det en konsoll som bærer en skulptur i gips, malt i bronsefarge: Peter på høgre side, og Johannes med ørn på den andre siden. Midtfeltet har nederst et skriftfelt med gullfraktur på rød bunn: ”Se det Guds Lam, som bærer Verdens Synd. Joh. 1.29”. Billedfeltet fyller hele midtfeltets ramme, som øverst er eselryggbuet. Gjennombrudt rankedekor henger ned i buetoppen. Maleri: Jesus i Getsemane av J.L. Losting, malt 1862. Kopiert etter Mengelsberg. Olje på lerret. Jesus sentralt i forgrunnen, i profil knelende mot venstre. Han holder hendene foldet ut fra kroppen, og har øynene lukket i et bedende uttrykk. Like ved ham bak til venstre kneler en engel med hendene lagt i kryss foran brystet. Engelen ser medlidende på Jesus. I bakgrunnen til høgre for Jesus sitter tre sovende disipler. Den øvrige bakgrunnen er mørk.

Alterring

a) Eldre alterring. Kirken hadde sin opprinnelige alterring fram til 1938. Rester av denne oppbevares på kirkeloftet. Disse viser at ringen hadde tettstilte, umalte balustre og flat håndlist. b) Halvsirkulær alterring, med innganger uten port ved alterets fremre hjørner. Knefallet er stoppet og trukket med lyst skinn festet med messingsøm. Korte balustre bærer en profilert håndlist som er flat på toppen, med indre hylle for særkalker. Malt mørkerød/brun, med stafferinger i svart og gull. Gulvet er i samme høgde som i koret, mens det foran alteret er et femkantet podium.

Døpefont

Kirken har hatt tre døpefonter. a) Opprinnelig hadde kirken en liten åpen kurv i tre, satt sammen av svungne spiler. Denne hang ned fra taket og hadde i følge Bendixen ”et simpelt messingbækken” (1904, s. 666). Kurven oppbevares i dag i Kyrkjelydshuset på Austrheim. Det er også bevart et fat i porselen som skal ha vært brukt i denne døpefonten. b) En nyere døpefont, trolig fra restaureringen i 1938. Åttekantet, med en flat, bred kum og åttekantet rett skaft og fot. Oppbevares i dag i Kyrkjelydshuset på Austrheim. Det står et dåpsfat og dåpskanne i tinn i denne i dag. c) Den nåværende døpefonten er Austrheims gamle middelalderfont. Kum i kleberstein fra middelalderen, på ny fot i tre. Kummen kom til BM i 1868 (BM Ma 132), og ble tilbakeført til kirken ved 125-årsjubileet i 1990 som et depositum. Kummen er datert til 1100-tallet (Solhaug 2000, vol II s. 30). Den er rektangulært formet, har fals i innerkanten og uttapningshull sentralt i bunnen. H. 47,5 cm, b. 65 cm, d. 47 cm. Fot i tre, rektangulært formet og kledd med grå filt. H. 40 cm, b. 45 cm, d. 35 cm.

Prekestol

Kurven har sju sider av en åttekant. Flat, bred håndlist over profilert kronlist. To enkle fyllinger i rammeverk over hverandre på hver side. Enkel kvartstaff på hjørnene. Profilert fotlist, bunn av åtte trekantede felt med fyllinger som skrår inn mot enkel list. Åttekantet rett skaft, bred og lav åttekantet fot med skråfas på toppen. Farger: Interiørets brunrøde farge, med fyllinger i sort, og stafferinger i sort og gull. Oppgang langs korets sørvegg. Rekkverk med balustre og rundet håndlist.

Lesepult. Nyere, standardtype med to stående planker med avfasede hjørner, og tre tverrstykker. To enkle fyllinger mellom tverrstykkene, den nederste noe større.

Benker

a) Kirken hadde opprinnelig lukkede benker med dører. b) Kirken fikk nye benker i 1938. Åpne benker mellom enkle rektangulære vanger, med halvrund bekroning med utskårne kors/stråleemblemer. Ryggen har åtte firkantede fyllinger, og salmebokhylle på baksiden. Malt i brunrødt, med utskjæringene på vangenes bekroning malt i gull. Kirken har nå 15 av disse benkene på sørsiden av midtgangen, 13 på nordsiden. Bakerst på nordsiden er det ryddet plass, og to benker er snudd mot hverandre. Det må også ha blitt fjernet benker foran på hver side.

Galleri

a) Kirken hadde opprinnelig et tredelt galleri med fløyer fram på begge langsider. b) I dag har kirken et tverrgalleri i vest fra restaureringen i 1938. Understøttet av to stolper i gallerifronten, men også tårnstavene og skipets stolperekke inngår i den bærende konstruksjonen. Gallerifront med kraftig galleribjelke under list. 14 fyllinger i rammeverk med hermepilastre over galleristolpene. Profilert listverk under håndlisten. Farger som skipets stolper.

Orgel

a) Orgel på galleriet, av Filtvedt 1890. Seks stemmer pluss fire transmisjoner fordelt på en manual og pedal. Mekanisk traktur. I 1938 ble dette orgelet flyttet lenger bak på galleriet for å gi plass til flere benker. b) Orgel sentralt på galleriet, bygget av Moser og Pieroth fra Vestlandske Orgelverkstad, innviet 18. november 1973. Tolv stemmer fordelt på to manualer og pedal. I 1992 ble dette orgelet noe ombygget og utvidet av Bruno Christensen & sønner. Spillepult frontalt foran orgelfronten sentralt på galleriet. Fronten har hovedverk i et felt over spillepulten, med piper dekket av skråstillte klaffer. Tredelt oververk med symmetrisk stilte piper i rektangulære felt. Flankert av pedalverk med piper i høge, rektangulære felt over to felt med skapdører. Malt i hvitt, kantet med brunrødt, og grønne, marmorerte flater under pedalverket og på sidene av orgelhuset.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduk i bomull, heklet av Aud Egge Lunde 1990. Fronten har ovale felt omsluttet av rankemotiver, avsluttet med tredelte fliker nederst, og adskilt av kors. I ovalene er drueklaser, aks og korslam, som flankerer et sentralt felt med kalk.

Messehagler. Tre nyere messehagler. a) Rød, i ull med rødt fôr. Tilnærmet rettsidet. Ryggsiden har et latinsk ringkors med stråler fra sviklene. Hvitt kors og stråler, gul ring. Fronten har påsydd helligåndsdue foran sky, i hvit og gul ulltråd. Fem hekter på venstre skulder. b) Lilla, i ull og silke. Bred, skrådd form. Ryggsiden har stolpe i dyp lilla silke kantet med gullbånd, som vier seg ut noe mot halsen. Påsydd tornekrans i sølvtråd, med IHS i gulltråd inni. Fronten har en tilsvarende smalere stolpe, med kristogram i gulltråd. c) Grønn, i ull og silke. Bred, skrådd form. Ryggsiden har et bredt Y-kors i hvit silke, kantet med tynne gullbånd. Rankemotiv i korsmidten. Fronten har V-form i øvre del, som utgjøres av de to korsarmene fra ryggsidens Y-kors som møtes i en spiss. I spissen en påsydd drueklase.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokke

Stor kirkeklokke fra 1865. Forhøyet kroneplate med seks bøyler. Svakt skrådd hue, hals med to svært kraftige lister. Tilnærmet rettvegget korpus bøyer ut mot slagring, skilt fra korpus med to kraftige lister, og bøyer bratt ned etter ny kraftig list. Innskrift mellom de to listene på slagringen: ”LAXEVAAGS VÆRK BERGEN 1865”, og ”GUD ALENE ÆREN”.

Nummertavler

a) På kirkeloftet oppbevares eldre nummertavler, rektangulære med buet topp uten innramming. b) Ny nummertavle i tre, med barokktrekk. Henger sør for korskillet, som pendant til den gamle altertavlen på nordsiden. Todelt plate rammet inn av profilert listverk, toppet av gesims med karnissprofil og bekroning. Malt i interiørets farger grønt, rødt og gull.

Møbler

Brudestoler. Fire stoler i koret. Enkle, nyere. To har armlener, ellers like. Bekroning med stilisert englehode med vinger. Ryggen har stoppet og skinntrukket felt festet med messingsøm. Setet er stoppet og skinntrukket. Malt mørkerød.

Offerkar

Klingpung. Bendixen nevner en stang til en gammel klingpung (1904, s. 666).

Blokk. Kirken har en blokk eller almissesamler i form av en liten rektangulær kiste av bord felt sammen med sinkelaft i hjørnene. Jernbeslag foran, sprekker for mynter og sedler i lokket. Avlutet.

Blomstervaser

Blomstervaser i sølv. Høge, vid munning, smalner av ned til lav rund fot med rundet standkant. Innskrift: ”AUSTRHEIM KYRKJE JOLI 1953”.

Diverse

Skipsmodell bak i skipet, nyere.

Kirkegård og gravminner

Kirken står på samme sted som tidligere kirker på Austrheim, og det må derfor antas at deler av kirkegården stammer fra middelalderen. Dagens kirke står i det nordvestre hjørnet av kirkegården, med et eldre gravfelt som strekker seg sørover avgrenset av en gammel steingard. Dette er trolig den eldste delen av kirkegården, mens den har fått utvidelser i nyere tid mot øst.

I 1668–1670 ble det satt opp "it nyt kircheleed". I 1672 ble to kirkegårdsporter forbedret, mens ny port også ble satt opp i 1678–79, og i 1684–86. I 1818 opplyses det at kirkegården mangler porter "hwor af ingen ere". I 1833 erklærte man at kirkegården trengte utvidelse.

Kolerakirkegård. 500 meter nord for kirkestedet ligger en kolerakirkegård fra midten av 1800-tallet, inngjerdet med steingard, og med port i det sørvestre hjørnet. Den er godt bevart, og lite forstyrret av inngrep i de nærmeste omgivelsene. Den har senere vært i bruk som familiegravsted for slekten Daae, og et fåtall gravminner fra denne perioden står igjen på kirkegården i dag.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Riksarkivet (RA). Rentekammeret, Regnskaper, Kirker, pk. 46.
  2. Statsarkivet i Bergen (SAB). Bispearkivet, Innberetninger 1762 – 1815, Nordhordland nr. 2.
  3. Bispearkivet, Visistasmeldinger 1 – 7.
  4. Prestearkivene, Kirkestolebok for Austrheim, l.nr. 99.
  5. Prostearkivet, Nordhordland, Besiktelsesprotokoll 1.
  6. Stiftsamtmannsarkivet, boks 1729, legg 3, synfaring 1686, Nordhordland.
  7. Stiftsamtmannsarkivet, l. nr. 1728, kirkeregnskaper.
  8. Stiftsamtmannsarkivet, nr 1719, legg 3, Nordhordland.

Trykte kilder

  1. Bergens Kalvskinn (BK).
  2. Diplomatarium Norvegicum (DN).
  3. Bendixen, B.E., Kirkerne i Søndre Bergenhus Amt, Bergen 1904 – 1914.
  4. Thorseth, O., ”Austrheim Kyrkja”, i Solheim, Anton, Bygdebok for Austrheim, [Austrheim] 1972.
  5. Austrheim Kyrkje 125 år, jubileumsskrift, [Austrheim] 1990.
  6. Kolnes, Stein Johannes, Norsk Orgelregister 1328 – 1992, Førdesfjorden, 1993.
  7. Solhaug, Mona Bramer, Middelalderens døpefonter i Norge I-II, Oslo 2001.

Bilder