Asker kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Asker kirke
FylkeAkershus fylke
KommuneAsker kommune
ProstiAsker
BispedømmeOslo bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater59.843334,10.436624
FellesrådAsker kirkelige fellesråd
Kirke-id022000101
Soknekatalognr02030101
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusListeført (etter 1850)


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Innhold

Bakgrunn

Asker kirke ble viet Sta Maria, St. Fabian og St. Sebastian «in vigilia Andree» den 29. nov.

Kirken ble kjøpt 1723 sammen med annekskirkene Tanum og Haslum av krigsprokurator Knud Boesen. Johan Friederich Larsen, som kjøpte kirkene 1753, overdro dem 10 år etter til Morten Leuch, hvis enke, Mathia Collett, solgte dem til sin tilkommende svoger, Peder Anker, 1775. Statsminister Peder Ankers datter, Karen C. A. Wedel Jarlsberg, solgte kirkene til kommunen 1847.

Kirken ligger ca. 2 km vest for Oslofjorden på en høyderygg som går mot syd fra foten av Skaugumsåsen. Syd for kirken ligger Askergården som har gitt bygden navn. Bygdens gamle navn, Skogeimsherad, er bevart i navnet på gården Skaugum nord for kirken, som ant. var en av de administrative huseby-gårdene i forhistorisk tid (Steinnes: Husebyar, s. 132), og som ble gitt til det norske kronprinspar 1927 av den daværende eier grev Wedel Jarlsberg.

Kirkegården omgis av stengjerde, som har granittporter med jemgrinder i syd og vest. På kirkebakken vest for kirken er oppført et gravkapell og krematorium.

Middelalderens stenkirke ble, etter totalbrann 1878, erstattet med den nå stående teglkirke, som ble innviet 1879.

Middelalderkirken †

Bygningen

Den nedbrente stenkirken fra middelalderen hadde rektangulært skip og lavere og smalere, rett avsluttet kor. Disse bygningsledd må ha beholdt sin opprinnelige form, men er blitt reparert og har fått tilføyelser. Allerede 1377 trengte kirken stor reparasjon (DN II 449), og kirkeregnskapene, som er bevart fra 1620-årene, forteller om omfattende reparasjonsarbeider. Et muret sakristi med overhvelvet gravkammer i kjelleren ble føyet til øst for koret 1705. Koret hadde ett og skipet 2 sydvinduer. Både skip og kor hadde sydportal, og skipet hadde vestportal med våpenhus foran. En takrytter med høy hjelm satt midt på skipets møne. Gavlene var murt til mønet. Kirken kjennes fra foto og tegninger fra 1800-årene, og omrisset av den er lagt inn på planen over kirkegården fra 1860. Ifølge denne var skipet ca. 17,35 m langt og ca. 12,5 m bredt, koret ca. 6,5 m langt og ca. 8 m bredt, sakristiet ca. 5,2 m langt og ca. 6,2 m bredt og våpenhuset i vest ca. 3,8 m langt og ca. 4,6 m bredt.

Murene hadde skader i 1620-årene, og 1622 ble det sluttet kontrakt med «Christen Murmester aff Opsloe, at hand den Søndre Kirche mur som gandsche var forfaldenn med trende store Bielcher tuert igiennem Kirchen och Ancker vdi begge Murene schulle sammenbinde. Sampt de tuende Westre Hiørner Reparere och forferdige. Desforuden Kirchen offuer alt baade wdenn och Indenn wdj at fordönnicke, och huor fornødenn giørdis med pindsteenn forbedre». De forankrede bindbjelkene, som ble lagt inn tvers over skipet under loftet, ble erstattet med «2de nye Bielcker. . . med Drif Ankere udj, uden paa Muuren» av byggmester Wolf Hofman, da han bygget om takstolen 1692. Skipets nordmur må ha vært dårlig i 1700-årene, for 1759 lot kirkeeieren J. F. Larsen oppføre 2 murte pilarer inn til murens ytterside. De ble forbundet med tverrmur i nord, dekket med tak og innredet til gravkammer. Pilarene skulle tjene til «Kirkens Conservation fra udfald af Muuren». Gravkammeret og pilarene ble ant. revet 1807. Nordmuren må være blitt reparert 1824 etter skader som oppsto ved et tordenvær, og 1840 meldte sgpr. at det «i Kirkens nordvestre hjørne, hvor Jernankere ved den sidste betydelige Reparation anbragtes gjennem den indre Mur for saaledes at støtte den ydre, er fremkommen en høist betænkelig revne, der gaar fra øverst til nederst og er fuldkommen synlig saavel udvendig som indvendig. . . Paa den østre Side synes den ydre Muur ogsaa reent at skille sig fra den indre, der henger ud i en betydelig bue». Regnskapene viser at murene jevnlig ble pusset og kalket utvendig og innvendig. I 1737 heter det at etter kirkesalget 1723 er «Muuren uden paa hvidnet, og Hiørnene Mallede blaa».

Korbuens opprinnelige utseende kjennes ikke, men den har vel, i likhet med portalene, hatt rundbuet overdekning og profilerte vederlagsstener. Den må ha vært smal, for 1702 ble det sluttet kontrakt med «Hans Nielsen, Muurmester i Christiania» om å utvide den, og i besikt. samme år heter det: «Need taget een stor Deel af Muuren imellem Kirchen og Choret som høy nødvendig behøvdes for desto bedre Liusning og opsicht af Kirchen i Choret og giort een sømmelig hvelfvet Svibue der imellem». Den nye kor buen ble murt av røde teglsten som tidligere hadde dannet gulv i midtgangen. Av ark. W. v. Hannos skisser fra kirken 1875 og 1878 fremgår at den nye korbuen hadde korets fulle bredde (ca. 5 m), og at buen var en trykket rundbue med vederlag ca. 2 m over gulvet.

Portalene vises på foto og tegninger fra 1800-årene og synes å ha beholdt sin opprinnelige form med rundbuet overdekning og profilerte vederlagsstener. Vestportalens vestside er gjengitt på tegning av W. v. Hanno 1875. Vederlagsstenene, som var faset eller profilert nedentil, sprang ikke bare frem mot vest, men var også forkrøppet inn i åpningen et stykke. Formodentlig har vederlagsprofilet her vært vinklet frem over en vangemur, som har gitt portalen den vanlige form med utvendig resess og innvendig anslag for døren. Da skissen ble tegnet, var vangen fjernet, slik at portalsidene gikk rett gjennom muren. Dypt inne i portalen satt det en rektangulær, 2-fløyet dør med 2 fyllinger nedentil. I rundbuefeltet over døren var det overlys med radiære sprosser. Skipets sydportal, som ifølge foto satt noenlunde midt på sydmuren, hadde lignende form som vestportalen, etter en annen av W. v. Hanno's skisser fra 1875 å dømme. Vederlagsstenene var forkrøppet inn i åpningen, og her var noe av resessen bevart, hvilket tyder på at også disse portalsidene har hatt en vange som har dannet innvendig anslag, og som var fjernet før skissen ble tatt. Dypt inne i åpningen satt en rektangulær, 2-fløyet fyllingsdør. Det halvsirkulære buefelt over døren hadde overlys med radiært stillede sprosser. Forandringen av portalsidene og innsetting av utadslående dører fant kanskje sted 1824, tilskyndet av forordningen om at kirkedørene skulle være utadslående og den panikk som oppsto i kirken under tordenværet søndag 11. juli. De 2-fløyede, utadslående dører med overlys ble innsatt i forbindelse med de forandringer som ble gjennomført i kirken 1850 etter planer utarbeidet av ark. P. H. Holtermann. Korets sydportal satt ifølge foto i sydmurens vestre del og hadde rundbuet overdekning og utadslående dør.

Vinduene ble forandret flere ganger, men beholdt sannsynligvis sin opprinnelige plass. Skipet hadde 2 sydvinduer, ett på hver side av portalen. De omtales i regnskapene og vises på 1800-årenes tegninger og foto. Av W. v. Hanno's eksteriørskisser fra 1875 og 1878 synes det å fremgå at skipets nordmur hadde et lite, høytsittende vindu som de skriftlige kilder ikke nevner. Koret hadde ett sydvindu like øst for portalen. Østvindu omtales ikke, og hvis det har eksistert, er det blitt dekket da sakristiet ble oppført inn til korets østmur 1705. Skipets 2 sydvinduer må være blitt berørt av murreparasjonen 1622, for det ble anskaffet «1½ hundrede Muursteen, som til Murenn offver Winduffuerne forbrugtt bleff». Det ble laget 2 vinduskarmer og 8 store «Winduffuer», som vel betyr grinder eller ruter. Utover i 1600-årene ble det klaget over at vinduene var for små, og da murmester Hans Nielsen utvidet korbuen 1702, fikk han samtidig «udbrudt og større giort windues hullerne paa dend søndre side af Kirchen». Snekkeren laget «3de nye windues Carmer», og glassmesteren leverte «9 fuld komne nye winduer», mens smeden skaffet «24 nye windue Stenger». Forandringsarbeidene 1850 omfattet også innsetting av «nye støbte Jernwinduer. . . paa hele Kirkens Sydside». På tegningene og foto av kirken er vinduene smale og høye med rundbuet overdekning.

I sin beskrivelse av kirken 1818 nevner sgpr. Jacob Neumann «et Repositorium paa Kirkens Nordre Væg. ved siden af Alteret, i hvilket St. Sebastians Billede har havt sin Plads. Det er nu tillukket med en Jerndør».

Våpenhus nevnes første gang 1638 da «Meister Mathies Curlender Thømmermand» ble betalt for et «Nyett Waabenhuus at Ophugge». Året etter ble det anskaffet 2000 teglsten, og det ble lagt ut til «Jenns Muurmester i Christiania, for forne Waabenhuus att Muure mellem Stenger». Våpenhuset, som ant. ble reist foran vestportalen, var altså av utmurt bindingsverk og fikk tegltak. Det ble oppveiet 1686 samtidig med at «Gulf, lofft oc Bencher» ble reparert. Et nytt våpenhus av utmurt bindingsverk må være reist 1713, for det heter da at «Det nye af Bindingsverk tilkommende Vaabenhuus vil med muursteen fuldmuures, fordønniches og vitnes». Dette er formodentlig senere erstattet med et bordkledd og tjærebredd våpenhus, for i sgpr. beretning i kallsboken etter forandringen som ble gjennomført 1850 etter ark. Holtermanns planer, heter det «I stedetfor det tjærede Træskur foran Hovedindgangen opførtes af Muursteen en rummelig Forstu med stort Vindue samt glassdøre ind til Kirken». Det nye våpenhus fikk tegltekket sadeltak, og av foto fremgår at teglmurene utvendig var hvitpusset som kirkens murer og at det hadde utgang til kirkegården i syd. Et litografi gjengitt i Skilling-magazin 1849 viser et lite våpenhus med sadeltak og syddør utenfor skipets sydportal. Om dette sier kallsboken «det vansirende Skuur paa Søndre Side borttaget og dobbelte Døre i dets Sted anbragte, af hvilke den inderste ved anbragte Glas bidrog til mere Lys i Kirken».

Sakristi fikk kirken 1705. Foranledningen var at sgpr. Søfren Michelsen på egen bekostning lot oppføre et hvelvet gravkammer øst for koret for seg og sine arvinger. Gravkammerets inngang fra kirkegården i øst var stengt med 2 halve jerndører. Over gravkammeret ble sakristi murt opp «af 7 alens høyde indvendig med 2de vindues huller paa». Det ene vindu satt i sydmuren, det andre i østmuren. Åpning for dør til koret ble brutt ut, og både dørens og vinduenes sider ble innfattet med teglsten mens de fikk vannrett plankeavdekning oventil. En av W. v. Hanno's skisser fra 1875 viser inngangen til sakristiet sett fra koret. Over fyllingsdøren, som satt i åpningens vestside og slo inn mot koret, var det en vannrett plankeavdekning som bar et utskåret akantusornament. En steil trapp med 7 trinn ledet opp til sakristiet, hvis gulv lå over gravkammerets hvelv henimot 1½ m høyere enn korets gulv. Sakristiet ble utstyrt med «et nyt Velbebundet Spærreværck paa Italiensch maade», hvilket vil si at det fikk valmtak som ble tegltekket. Innvendig ble det laget «en smuck Panisse oc Gesembs», og rommet ble innredet med «et nyt Tømmermands loft af høflede Bord, samt Gulfvet af høflede plancker». Det ble laget «2de Vindeves Karmer til 4re Vinduer udj hver med Aske poster midt j». Den nye sakristidøren fikk «en Stor indlagt oc polerit fransk laase oc Durchgebrocher hengsler». Til slutt ble Frederik IV's kronede initialer og årstall i smijern satt opp på sakristimuren utvendig. I 1869 heter det «paa Sognepræstens udtrykkelige Forlangende blev Sacristiet ogsaa afdelt, saa der kunde findes Plads for Koner og Børn, hvorfor ogsaa særsildt Udgangsdør til Kirkegaarden anbragtes». Av en av W. v. Hanno's skisser fra 1878 fremgår det at muren under sydvinduet er brutt ut og inngang innredet her.

Taket beholdt ant. sin opprinnelige reisning, men takstolen ble etterhvert fullstendig fornyet. «7 Nye bindinghwerch» ble satt opp 1629, og da takrytteren ble fornyet 1654, ble det foretatt reparasjon på «Sperwercket paa begge sider af Taarnit, med Toe Hammer oc Tuende Bielcher». I slutten av 1600-årene trengte hele kirken ny takstol, og i besikt. 1686 heter det: «Sperverchet over Kirchen tillige med Truet er ganske forraadnet oc u-døgtig, oc befindes der at være 15 Kaabel sperverck, oc Sex Bielcher i hver Sperverck». Skipets takstol hadde altså 15 sperrebind med 6 bjelker i hvert. I 1692 ble det sluttet kontrakt med «Wolf Hofman Tømmer Bygmester», som la inn nye loftsbjelker i kor og skip og drager under skipets loftsbjelker, foruten at han reparerte sperreverket over koret. Men allerede 1713 var det nøvendig med en ny, omfattende reparasjon, og tømmermester Hans Lorentz Rimann fra Christiania skiftet ut loftsbjelker og sperreverk og la «Beklædningen eller Cornisserne runden om Kierche-Taget ved Muurremmerne», altså en profilert gesims. Skipets tak hadde blytekning som nok gikk tilbake til middelalderen, mens koret allerede 1629 var tekket med tegl på lekter. Blyet var støpt i lange, smale plater som ofte fikk huller eller skader i sammenfalsingen og måtte tas ned, omstøpes og legges opp. Etter ansøkning 1805 fikk kirkeeieren tillatelse til å skifte ut blyet på skipstaket med tegl, og alle kirkens tak var tegltekket frem til brannen.

Takrytteren omtales første gang 1632, da det ble laget 8 slaglemmer «for Hullerne paa Taarnnet». Den var blytekket og satt ant. da som senere midt på skipets møne. I 1654 var den så gammel og skrøpelig at man lot «det gamble Taarn Neder bryde, oc i Steden igien I Nytt opbygge». Den nye takrytter ble satt på et avlastningssystem av 8 bjelker over loftsbjelkene og fikk bordkledd underdel, som sannsynligvis var 4-kantet og hadde 4 lemmer for lydhullene. Den bar høy hjelm omgitt av 4 små tårn. Hjelmen og de 4 små tårn fikk hver et spir med kobberknapp og fløy, og hele takrytteren ble tjæret. Nedre del av hjelmen hadde en utladning som bar de 4 små tårnene, og denne var ikke steil nok til å hindre lekkasje rundt småtårnene. Det oppsto derfor råteskader i konstruksjonen, men da takstol og loftsbjelker ble skiftet ut 1692, ble det bestemt at takrytteren skulle bli stående, og «ærlig og Kunst erfaren Mester Wulf Hofman Tømmer Bygmester af Christiania» påtok seg å skru den opp mens han skiftet ut loftsbjelkene, stive den av med 4 strevere og reparere taket rundt de 4 små tårn. Hans dristige reparasjon var imidlertid til liten nytte, for 1702 var både kledningen og konstruksjonen så dårlig at bare masten kunne beholdes. Han påtok seg å rive resten «og i dets sted nyt Bindingsverck inden til samt Klockestoelen af nye at giøre, Item Tornet der effter uden til med een Faconlig Baard og Kaabe Klædning samt Listers paaslaaelse at forsiune». Ved reparasjonen beholdt takrytteren ant. sin gamle form, siden masten ble beholdt, men de 4 små tårn ble formodentlig sløyfet. Allerede 1713 var imidlertid masten, stjernen og kledningen så dårlig at de måtte skiftes ut av tømmermester Hans Lorentz Rimann, samtidig med at han reparerte taket. Han la en «Carnisse» eller profilert gesims under hjelmen. Den fikk nytt jernspir med kule, fløy og knapp av kobber, som ble malt og staffert. Fløyen oppbevares på Asker Museum og har årstallet 1713 og Frederik IV's kronede speilmonogram. Hele takrytteren ble tjærebredd, og fremdeles 1850 ble den «tjæret med Culdtjære». Hjelmen ble sinktekket 1863. På gjengivelsene fra 1800-årene har takrytteren 4-kantet underdel med en lydglugge i hver vegg og 8-kantet, høy hjelm med knapp utladning nedentil.

Himling kledd til loftsbjelkene har kirken hatt så langt tilbake opplysningene går. Koret fikk ny himling 1632, mens skipets himling, som var dårlig i annen del av 1600-årene, først ble omlagt ved Wolf Hofmans reparasjon 1692. Han påtok seg «lofftet over Kirken med Tømmermandslofft, Bordene vel høflet, oc udj Kanterne sømmeligen Pløyet at nedlegge». Den nye himling av tømmermannskledning ble lagt over bjelkene som var synlige fra kirkerommet. Tømmermann Hans Lorentz Rimans utskiftning av loftsbjelkene 1713 medførte omlegning av himlingen i skip og kor, som på ny ble lagt over bjelkene, og slik lå tydeligvis himlingen fremdeles 1801, da dette ble påpekt som en mangel. «Under Taget er ingen Hvelving men Holdbielckerne Ligger tilsyne - der seer ilde ud». Ved forandringene 1850 ble det lagt ny himling i skip og kor.

Gulvene i skip og kor var satt med teglsten som ble reparert 1688. Da den nye korbuen skulle mures 1702, ble det tatt røde teglsten «af de gamle som laa udj storgangen i gulfvet». Siden teglstenene var røde, kan det tyde på at de var av middelaldersk opprinnelse. Det later til at teglgulvet lå på et undergulv av tre, for det heter videre at «Under Gulfvet udj Kirchen. . . var gandske nedsiunchet og u-dyktig, hvorfor det alt blev optaget og med nyt underlag samt fodstycker forsiunet hvorpaa nyt gulf i Kirkegangen blev lagt og Sviller eller fodstycker til Stoelernes Befæstelsze indlagt. Item gulfvet i Choret som Iligemaade var forraadnet optaget, og i Stedet lagt nyt gulf af tycke Plancker». Gulvet i koret og i midtgangen i skipet ble lagt av tykke planker. På hver side av midtgangen ble det lagt sviller som benkevangene ble festet i, og under benkene ble det lagt gulv av høvlede bord. Nye tregulv ble lagt inn 1850, men da korgulvet straks etter ble angrepet av sopp, ble tregulvet erstattet med kantsatt teglsten.

Interiør

Middelalderkirkens interiør er det få opplysninger om. I 1849 heter det at kirken «at dømme etter de i dens Indre værende Malerier maa være meget gammel» (Skilling-mag. 1849). Senere må disse være overkalket, for ifølge en opplysning ved Otto Valstad fantes det rød, svart og blå farve under kalkpussen (jfr. Mamen: Asker kirke, s. 10).

I innberetning 1840 heter det at alt treverk sto umalt, og at pulpiturer og stolestader måtte bli malt med en passende farve. I 1850 ble store forandringer foretatt etter forslag av ark. Holtermann. Benker og gallerier ble erstattet av nye. Altertavle, prekestol og døpefont ble forgylt, og hele kirken ble malt, tildels med eketresmaling. Skisser fra 1878 av W. v. Hanno viser interiøret før brannen; døpefont på nordsiden under korbuen, galleri langs nordveggen, helt frem til korbuen. Ved siden av prekestolen, i skipets sydøstre hjørne, sto en ovn. (2 ovner innsatt 1869, dessuten fikk sakristiet ovn.) Sakristiet, som var fra 1705, var innredet med knefall.

Inventar

Det meste av inventaret ble reddet i brannen 1878, «dog smeltede Klokkerne før Taarnet faldt».

Andreas alter† nevnes 1541, Sebastians alter† nevnes 1398 (RB). I 1818 meddeler Neumann: «af disse Skytshelgene findes nu intet Minde tilovers uden et Repositorium (!) paa Kirkens nordre Væg, ved Siden af Alteret, i hvilket Sebastians Billede har havt sin Plads. Det er nu tillukket med en Jerndør. Over dette Repositorium havde St. Sebastian sit vel doterede Alter men som nu heller ikke er mere at see».

Altertavlen† ble tatt ned og ny alterfot oppført 1702. Ny altertavle 1724 (se under den nye kirken, inventar). Knefallet var 4-kantet og lite og skrev seg fra 1702 da den nye alterfot ble oppført. I 1850 ble oppført stort, rundt, skinntrukket knefall.

Døpefont med «tralverk omkring» forært 1715. (Se under den nye kirken.) Til fonten hørte himling, og på veggen ved siden av den hang et maleri av Jesu dåp. (Jfr. W. v. Hannos skisse 1875.)

Prekestol† omtales i forbindelse med reparasjonen av sydveggen 1621-22. Prekestolhimling† reparert 1683, samtidig fikk prekestoloppgangen† «nye Panellede Bord uden om» og ny trapp. Ny prekestol 1715 (se under den nye kirken).

Timeglass† på prekestolen (1760).

Benker. I 1686 heter det. «Pulpiturer eller indlugte Stoele findes ingen der i Kirchen uden de som Sognemendene tilhører». 27 stoler ble innrettet da gulvet ble omlagt 1702. I koret ble oppført en stol med tralverk. For sogneprestens familie ble det «vest inden den store kirke dør paa høyre Haand» oppført en «Sømmelig Stoel med tralwerck om». I 1850 ble prestefamilien anvist plass på galleriet ved siden av orgelet.

Våpenhuset var ant. innrettet med benker. I 1665 anføres at våpenhuset «vil forbedres och fates Bencker udj itemb vil indsetes en Nye, foed Støche med ald deds tilbehøring».

Skriftestol† var oppført i sakristiet fra 1705. 1 1760 skulle det lages tralverk og knefall til skriftestolen.

Galleri. Et pulpitur† var ganske «brøstfeldig» iflg. besikt. 1665 og 1673. I 1688 ble gitt tillatelse til å la «En tafle gaa i Kirchen til it lidet pulpiturs opbiugning», og samme år ble nytt pulpitur oppført ved vest- og nordveggen. Senere ble innredet innelukkede stoler på galleriet. I 1840 heter det at «de bedste Pladse paa Galleriet er optagne af 2de usymmetrisk. . . saakaldte Chore», og i prost Alex. Langes opptegnelser omtales «adskillige afskyelige Pulpiturer» som hang «op og ned som Svalereder paa Væggen».

I 1850 fikk kirken nye, sammenhengende gallerier. Av ark. W. v. Hannos interiørskisse fremgår at nordgalleriet gikk frem til skipets østvegg.

Orgel† angivelig bygget av Aslaksen som kom fra Bergen på prost Normanns foranledning etter 1822. Aslaksen skulle angivelig også bygge orgel for Tanum kirke. (Anders Bugges ms.) Noen deler er bevart i Asker kirkes nye orgel (se kirken fra 1879. Inventar).

Skulptur. Over døren til sakristiet var opphengt et akantusornament. (Jfr. W. v. Hannos skisse 1878.) Øvrig skulptur, se under den nye kirken.

Maleri† av korsfestelsen opphengt på skipets østmur, over prekestolen. (Jfr. W. v. Hannos skisse 1875.)

Kirken fra 1879

Kirken var for liten i 1800-årene, og da kommunen hadde overtatt den 1847, overveiet man å utvide skipet mot vest, men innskrenket seg til en omfattende interiørforandring 1850. Da kirken var brent fastelavnssøndag, 3. mars 1878, slik at bare murene sto tilbake, ble disse foreslått beholdt med tilføyelse av nye murer. Den byggekomité som ble opprettet 4 dager etter brannen, henvendte seg omgående til ark. Nordan i Kristiania og anmodet ham om å vurdere murene og fremlegge tegninger til ny kirke på samme tomt. Han fant det ikke tilrådelig å beholde de gamle murene, og et par uker etter brannen begynte rivingen av murene, som viste seg å være meget solide. Arkitektens forslag til ny kirke av tegl ble lagt til grunn for utførelse. Da tomten var ryddet og granittgrunnmuren anlagt, begynte murmester Arnesen å reise teglmurene i august, mens tømmermannsarbeidet ble overlatt byggmester Kepler. Da arbeidet ble innstillet for vinteren, var murene reist i full høyde og takstolen dekket med bordtak, mens tårnet, som manglet øverste etasje, ble midlertidig dekket med bord. De gjenstående bygningsarbeider og innredningen ble utført i løpet av 1879, slik at kirken kunne innvies 19. okt. Interiøret ble forandret 1930 etter planer utarbeidet av ark. Gudolf Blakstad.

Bygningen

Kirken har stort, rektangulært skip og smalere, polygonalt avsluttet kor med sakristi og rom for dåpsbarn henholdsvis i nord og syd. Et kraftig vesttårn flankeres av trappehus og bærer høy hjelm. Teglmurene står på grunnmur av huggen granitt med faset sokkel og avsluttes oventil med gesims av utkragende teglskift. Innvendig er murene pusset, men utvendig upusset og viser her pent murverk med teglsten i vekslende nyanser av rødt, murt annenhver løper og binder. Vesttårnets vesthjørner har støttepilarer. Skipets gavler går opp over takflatene og ut fra langmurene, hvor de danner hjørnepilarer som ender i fialer. 4 støttepilarer deler skipets langmurer i 5 felt som hver har ett spissbuet vindu med granittsålbenk og jernrammer. Koret belyses av 2 mindre vinduer over sakristitakene i nord og syd, mens ett stort vindu i hver av de 2 skråmurene mot øst ble blendet 1930. Samtidig ble den tidligere spissbuede korbuen laget rundbuet, nord- og sydgalleriene fjernet og ny himling lagt under takstolens vannrette ledd. De 4 par stolper, som korresponderer med de utvendige støttepilarer og tidligere hadde opptatt galleriene, ble stående fritt. De støtter takstolen, som har 2 sett sperrer og hanebjelker og vertikalstøtte under mønet fra nedre hanebj eike. Sperrene hviler på sperreføtter som går fra murkronen til de indre stolper og bærer himlingen fra 1930, som er kledd under dem, mens den tidligere lå over. Mellom stolpene er himlingen kledd under hanebjelkene, mens den før 1930 lå på åser over nedre sperresett. Sakristiet på korets nordside har 2 små, spissbuede nordvinduer og spissbuet østportal, mens rommet for dåpsbarn på sydsiden har sydportal og vindu mot syd og øst. Begge rom har dør til skip og kor og dekkes av sinktekkede pulttak. Trappehusene har spissbuet portal i nord og syd, dør til kirken og trapp til galleriene. De avdekkes med pulttak som, i likhet med takene over skip og kor, ble tekket med Valdresskifer 1879. Vesttårnet har en meget bred spissbuet vestportal med rik profilering i sider og bue. Den leder inn til tårnfoten, hvis sidemurer har 3 spissbuede nisjer med resess, mens østmuren har rektangulær, bred, 2-fløyet dør til skipet. Over vestportalen er innfelt en jernplate med årstallet 1878, og i løpet av dette året ble tårnet murt opp til et bånd av huggen granitt som ligger i høyde med skipets møne. Det påfølgende år ble klokkestuens murer med 2 spissbuede lydåpninger i hver mur oppført og hjelmen reist. Den 8-kantede, kobberkledde hjelmen, som reiser seg over et pyramidetak, har spir med kule og fløy med årstallet 1879.

Interiør og farveutstyr

Prekestol ved skipets østmur, nord for korbuen. Døpefont på sydsiden av korbuen, på et lite repos over skipets gulv. Langs skipets vestmur galleri med orgel. Brystpanel og benker langs skipets nord-, vest- og sydmur. Kirken, som var innredet i nygotikk av ark. Nordan, ble ominnredet av arkitektene Blakstad og Munthe-Kaas 1930. Ved denne anledning ble gammelt inventar som var reddet i brannen tilbakeført fra NF og innsatt i kirken. Galleriene langs skipets nord- og sydvegg ble fjernet. Prekestolen, som tidligere sto på sydsiden, ble plassert nord for korbuen.

Farver

Malerarbeidet i 1879 ble utført av maler Kristensen. I 1930 fikk interiøret nye farver, bl.a. ble korets himling dekorert av Otto Valstad med Kristus og engler i skyen. Ytterligere ble under ark. Arnstein Arnebergs ledelse foretatt oppussing av interiøret i anledning av prinsesse Ragnhilds bryllup 1953.

Himlingen over skipet er gråbeige med hvite stjerner og inndelt i langsgående lister i rødt og beige. Søylene som bærer himlingen, er marmorerte med blågrå riller. Lyst grått gulv. I koret 4 glassmalerier med evangelistsymboler, utført av Borgar Hauglid 1956 etter tegning av Arnstein Arneberg. Glassmaleriene var skjenket av Mr. Garver, New York, til minne om kronprinsesse Märtha. Vinduet med Matteus-engelen har skjold med innskrift: «Ha tro til Gud», et ord fra kronprinsparets bryllup. Over skjoldet en prinsessekrone. Skipets sydvegg har lengst mot øst et vindu med glassmaleri av Frøydis Haavardsholm, forært av Tilla og Otto Valstad 1955. Motivet er Maria og barnet tilbedt av forskjellige folkeslag. I bakgrunnen jøkellandskap. øverst treenighetssymbol.

Sakristiene. Sakristiene ble innredet etter tegning av interiørarkitekt Henrik Siverts 1952. En knelepult fra sakristiet, forært av dronning Sophie gjennom familien Egidius, grønn fløyel på håndbrett og knefall. L. 105 cm, h. 98 cm, (i prestegården). Tidligere hadde sakristiet en knelepult med lyreformede endestykker og grønt plysjtrekk.

Inventar

Alter

Alter med plate 320 x 139 cm.

Altertavle

Altertavle, bekostet og forært av sgpr. Søren Michelsen og «endeel af Almuen» 1724. Ved brannen ble deler av altertavlen reddet og senere overført til NF hvor den ble rekonstruert etter forbilde av altertavlen i Oslo domkirke. Ark W. v. Hannos interiørskisse, som dengang ikke var kjent, viser at rekonstruksjonen er nær opp til tavlens opprinnelige utseende. Tavlen er et akantusarbeide, figurene muligens utført av Lars Sivertsen som arbeidet på altertavlen i Domkirken, vingene ant. av Johan Jørgen Schram (Hauglid: Akantus II, s. 22-25). Predella med kartusj og båndverksakantus, storfelt med nadverden i halv friskulptur, flankert av akantusomvunne korintiske søyler. Over storfeltet 2 liggende figurer: lov og evangelium. Derover korsfestelsen med Maria og Johannes. Brutt gavl hvori den oppstandne Kristus flankert av liggende engler med palmegren. Opprinnelig har tavlen, i likhet med Domkirkens altertavle, også hatt brutte gavler med liggende engler på gesimsen over storfeltet, videre har korsfestelsesfeltet vært noe lavere. Farvene er delvis fra 1930; gråblå marmorering, hvite søyler, forgylt akantus, drakter i gråblått, blekrødt og oker. Veggen bak nadverdscenen har buegang som åpnes mot landskap med skyhimmel. I predellaens kartusj monogram med gull på hvit bunn: «S.M.S/A.A» (sgpr. Søren Michelsen og Annichen Ancher).

Opprinnelig hadde kirken bare et trekors på alteret. I 1887 fikk den altertavle i nygotikk med maleri kopiert etter Anton Dorphs «vandringen til Emmaus» i Emmauskirken i København. Maleriet er overført til Heggedal kapell.

Kneleskammel, opprinnelig med sveifet sarg, senere omarbeidet og overtrukket med rød plysj med gullfrynser. L. 60 cm. Skammelen står på en stor pall foran alteret.

Alterring†

Alterring†, rund med gjennombrutt treverk mellom spilene, i 1930 erstattet av alterring med dreiede, utskårne balustre med akantusblad om skaftet. Farver: gråhvite, blåmarmorerte skaft og gulgrønn akantuskalk. Håndbrett i mørkere og lysere grått. Knefallet trukket med rød plysj.

Døpefont

Døpefont fra 1715. Muligens utført av Lars Sivertsen (Hauglid: Akantus II, s. 20-21, 26); akantussmykket skål, båret av engel. Farver: frisk karnasjon, brunt hår og blått lendeklede. Forgylt akantus på grønn bunn. H. 103 cm, diam. 67 cm. På skålens ene side monogram AA (Annichen Ancher). På den andre siden monogram SMS, som står for hennes ektefelle sgpr. Søren Michelsen Schumacher som forærte fonten som vederlag for tillatelse til å innrette gravkammer under sakristiet.

Døpefonten står på et repos, 2 trinn over skipets gulv, med balusterrekkverk ut mot skipet. Balustrene er av samme type som ved alterringen og har de samme farver.

Døpefonthimling

Døpefonthimling, rund, akantusprydet med bøyler og plater med engler. På toppen Frederik IV's kronede speilmonogram (nytt). På W. v. Hannos tegning 1875 bærer himlingen en stående basunengel. På undersiden due i strålekrans. Farver: forgylt akantus, gråmarmorert kant på undersiden, forgylt due og strålekrans mot blå bakgrunn. Kronen i rødt og gull.

Prekestol

Prekestol og oppgang. Muligens utført av Lars Sivertsen (Hauglid: Akantus II, s. 21 ff.), rund med kraftig blomsterakantus. På forsiden laurbærkrans. Under kronlisten akantuspalmett, på den vulstformede sokkellisten laurbærblader. På undersiden 6 akantusbøyler mot ny midtstokk. Ornamentikken og listverket på oppgangen har tilsvarende utsmykning. Til oppgangen har angivelig hørt en dør, oventil buet, med smijernsbeslag (Asker museum). Farver: forgylt akantus mot lysegrønn bunn. Blågrå marmorert fot. Rødbrun håndlist. Gråblå, marmorert megler med dreid, forgylt topp. I laurbærkransen er malt et tre med due i toppen hvorover med gull mot blå himmel: «Dorthe Sal. Hr. Abels» (Dorthea Guddens, enke etter sgpr. Mathias Abel som døde 1699). Prekestolen ble ant. anskaffet 1715, da den gamle, skrøpelige prekestol ble tatt ned.

Nytt prekestolklede, rød fløyel med gullbrodert IHS omgitt av blomster og stråler. Blomster langs kanten.

Prekestolhimling

Prekestolhimling, skåret av treskjærer Anth. Røvik 1954 og forært av Tilla og avdøde Otto Valstad; rund med akantusbøyler og høy, gjennombrutt akantusbekroning hvori Jesu mongram. På kanten 6 engler som ble reddet fra den gamle prekestolhimlingen, disse har båret lidelsesattributtene, men bare 2 har sine attributter bevart, den ene søyle og den andre hammer og 3 nagler. Farver: Akantus og engler forgylt, grønt og marmorert gråblått treverk. Skymalt underside.

Bøylene på himlingen var en tid benyttet under prekestolen, sammen med dens nåværende bøyler, men ble oppsatt på himlingen, da de sikkert har hatt denne plassering opprinnelig.

Prekestol og himling i nygotikk sto på sydsiden av kor buen (jfr. interiørfoto fra ca. 1900). Erstattet av den gamle prekestol 1930.

Benker

Benker med takformet vangebekroning fikk avtrappede vanger med rett overligger 1930. Farver: Rustrøde seter samt vanger med sort overligger, rødmarmorerte ryggfyllinger i rustrødt ramverk. Benkene fra 1850 i den gamle kirke ble reddet i brannen og oppsatt på galleriene 1879.

Galleri

Galleriet langs skipets syd- og nordvegg ble sløyfet 1930, vestgalleriet ble utvidet mot øst og ført langs hele vestveggen. Gallerisøylene ble kledd, og skråstiverne med masverk i sviklene ble fjernet. Ny brystning med store fyllinger, malt av Otto Valstad i gråblått. Motiv: Kristus flankert av Lukas, Simon, Bartholomeus, Filip, Taddeus, Andreas, Peter, Johannes, Jakob, Matteus, Paulus, Mattias, Thomas og Markus.

Orgel

Orgel bygget av orgelbygger Thoresen 1879. Kledningen om orgelet (orgelprosp.) oppsatt av tømmermester Kepler. - Nytt orgel 1927 bygget av J. H. Jørgensen, Oslo. 29 stemmer. Prospekt skåret av Anth. Røvik. Noen deler av orgelet fra 1820-årene ble innarbeidet, og 2 akantusvinger, ant. tyske, kjøpt antikvarisk av Otto Valstad, ble satt på sidene. (Hauglid: Akantus II, s. 132.) Farver: Gull og gråblått med grønt omkring de nedre akantusfelter. Gårdbruker Wilh. Holtsmark og frue skjenket kr. 10 000 til orgelet.

Skulptur og maleri

Krusifiks fra 1200-årene, ek, har hatt armer skåret av ett stykke som var festet med 3 nagler i brystet. Noe defekt i foten. Spor av hvittgrunn, men mgl. farver. H. 68 cm. (Asker museum, innkommet fra Engelsrud gård, skal ha tilhørt Asker k.) Krusifiks skåret av Anth. Røvik. Opphengt over knelepulten i sakristiet.

4 skårne ornamenter, innkjøpt i Italia og forært av Tilla og Otto Valstad. Opphengt over dørene på skipets østvegger og i koret; a) Rokokko, 1,62 cm. b) Klassisistisk med basun og harpe, 1,59 cm. c-d) Små akantusfelter.

Maleri av Jesu dåp, hang over døpefonten i den gamle kirken. Blågrønt landskap. Nederst sort felt med gul skriveskrift: «Og der Jesus var døbt gik hand strax op af Vandet Og see himlene aabnedes ham og hand saae Guds Aand fare ned Som en due og Komme over ham». Deretter med mindre typer: «St. Matt. Evang. Cap. 3de vers 16de Anno 1686 8de Augusti Er Jeg Døbt I Ascher Kierke. Christiania den 8de Augusti 1759 Halvor Ascher». Smal, forgylt list. Mål uten list: 113 x 102 cm. (NF). En kopi av maleriet, utført av Otto Valstad, henger i kirken.

Maleri av korsfestelsen med Maria og Johannes. Meget defekt. Innskrift: «Denne Taule er Forærit til Ascher Kirche af Richvold Mogensen Gjellum og hans Kiær [este]. . .» (Richvold Mogensen døde 1729. Jfr. Asker historie, s. 361). Maleriet hang bak prekestolen i den gamle kirken (NF).

Maleri, forestiller den gode hyrde. Utført av Helga Ring Reusch. Henger i dåpsbarnas rom.

2 portretter, a) Franz Vogelius (sgpr. 1741-52). Halvfig. innskrevet i oval. Stussparykk. 74 x 60 cm. b) Hans hustru Maren Vogelius f. Tostrup. Hoftestk. Innskrevet i oval. Gråhvit kjole, rød kappe. Parykk med rose og perlebånd. 76 x 60 cm. (Portrettene er i kallsbok angitt å skulle forestille sgpr. Abel og hustru, men på baksiden av bildene er de med gammel skrift angitt som Vogelius og hustru, og dette synes å være riktigere, drakt og frisyre tatt i betraktning. Restaurert 1966. Asker prestegård. c) Portrett† av presteparets barn. Ødelagt i brannen. (Jfr. Asker historie, 2. utg. , s. 453.)

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduker. a)† Nevnt 1629 uten nærmere beskrivelse, b-c)† «1 damasches Alterdug med smaa huller paa oc kniplinger om» og «en gammel lærridts dito med kniplinger om» (1710). En av dukene var forært av avdøde generalmajor Gorgas' hustru 1688. d)† Av dreil, gitt av Dorthea Guddens. e) Med brede heklede border. Utført og forært av fru Jørgensen, født Norman 1888. (Kallsbok.) f) Kniplet, gitt av fru dyrlege Hanevold 1930 (Mamen: Asker k., s. 32). g) Hvit lin med bred bord av kors og hjerter i hvitsøm. Sydd av Askerdamer til prinsesse Ragnhilds bryllup.

Alterkleder. a)† Nevnt 1629 uten nærmere beskrivelse. b)† «1 grøn Caffes... gitt av Søffren Michelsen 1665» senere omtalt som «1 grønt plydses alterklede med smale u-ægte Guld Galuner om». c-d)† 2 gamle alterkleder av «Broget Plydz». e)† Sort fløyel med sølvfrynser 1850 (lign. trekk på kneleskammel og prekestolkarm). f) † Av rød velur forært av madame Louise Cock 1870 (som også ga lign. trekk til kneleskammel, knefall og prekestolkarm). - Antependium, tegnet av Otto Valstad, vevet av Tilla Valstad. Motiv: Agnus Dei.

Messehagler, a-b)† 1 gammel samt en ny av «grønn Blomet fløizell» 1629. Den siste omtales som «en gammel Grøn Cafis Meesten forslit. c)† Sort med «it sølf mors Kaars paa samt gandske omkandtet af breede Sølf Galuner» kjøpt 1706 for 50 rdr. d)† Av rød fløyel, nevnt etter 1737. e) Rød fløyel med gullband i kors på ryggen, i kristogram på brystet og langs kanten. Forært av mad. Louise Cock på Konglungen 1869. f) Silke, vendbar hvit og grønn. Stoffet tegnet i Norge, vevet i Italia. På de hvite sider gullbrodert sol og gullgalonert, utbrodert kors. På de grønne sider kristogram og kors. g) Gråhvit lin med applikert, brodert stolpe og kors. Korset har vindruebord på grønn silke og Jesu monogram på rødfiolett silke i krysset. I fôret signert ML ETS (Molle Lauritzen som utførte tegningen og Esther Tybring Struve som broderte den 1954). f-g) Ble forært av Sjømannsmisjonsforeningen Måken.

«1 Röchlinn†» og en ny messeserk 1629. - Messeskjorte† av 13 alen klosterlerret (også omtalt som Slesinglerret) fra 1700.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

3 klokker† i tårnet og 3 håndklokker† 1629 (de siste nevnes ikke i senere invl.). - 3 klokker fra 1878, støpt av J. G. Grosse, Dresden, a) Innskr. «Ære være Gud i det høyeste». Diam 95 cm. b) «Fred på jorden». Diam. 76 cm. c) «Velbehag i menneskene». Diam. 64 cm.

Møbler

En liten kiste† og 1 gammel jernbeslått kiste† (1629). I 1821 ble anskaffet ny ornamentkiste† som vel neppe er identisk med kisten i Asker museum.

Lenestol† med rødt «Rus Læder» kjøpt til sakristiet 1705. 5 nye stoler, barokktyper. a) Kongestol utført av Anth. Røvik. Lenestol med gyllenlærstrekk. Forært av Tilla og Otto Valstad 1954. b-c) Kronprinsparets stoler. Lenestoler med trekk tegnet av Tilla Valstad og vevet av Gunhild Bakke. Motiver: b) På ryggen: rytter på hvit hest. Innskr. Asker 1945. På setet en blomst, c) På ryggen fullrigger. Innskr. Norge 1945. På setet et anker, d-e) Høyryggede brudestoler med krone på ryggbrettet. Skinntrekk. Tegnet av int. ark. Henrik Siverts. Forært av skolebestyrer J. Hartmann (Mamen: Asker kirke, s. 32). Videre er det høyryggede stoler med grønt ulltrekk i sakristiet og 3 biedermeierstoler i dåpsbarnas rom.

2 høyryggede, skinntrukne barokkstoler† med dreiede ben, forsprosse og H-kryss sto i våpenhuset, en på hver side av skipets vestportal og vises på et par av W. v. Hannos skisser fra 1875.

Bøker

Alterbok† kjøpt 1615. - Luthers postill† på latin kjøpt 1623. - Dansk bibel†, graduale†, 1 gml. messebok† samt 2 gml. sangbøker† (1629). Rituale† nevnes 1688.

Nummertavler

Rektangulære, forsynt med akantusskjæring 1930. Sortmalte med hvit frakturskrift: «Før Prædiken» og «Efter Prædiken».

Blomstervaser

3 blomstervaser, sølv. a) Høy og slank med innskrift: fru Anna Hanevold 2. 11. 1918, og med mindre skrift: Fra Asker Venskabelige Forening. b-c) Stpl. J. Tostrup, forært av Asker, Heggedal og Vollen helselag til kirkens 75-års jubileum.

Offerkar

2 tavler† 1837.

Diverse

Skip. 3-master med kanondekk. Sortmalt skrog, hvit kjølvannslinje hvorpå med sortkonturert gullskrift: «Dirick Ancher». I akterspeilet: «Haabet», Dannebrog og et messinganker. I gamle inventarlister omtales skipet som «forgylt». Restaurert av verksmester Andreas Taarvig, Horten 1935. Skipet var gitt 1706 av sgpr. Søren Michelsens svoger, kaptein Diderich Ancher.

Tekstiler. Brodert teppe† til å legge over døpefonten, forært 1888 av Martine Hansen Næss (kallsbok). - 1 dreiels håndklæ† til fonten (1710). - «Et gamelt Klæde† til Brude Skamel† ubrugelig» forsvunnet 1820.

Teppe med madonna-motiv, sign. TV GB OV (Tilla og Otto Valstad og Gunhild Bakke som utførte arbeidet. Henger i sakristiet).

Prekestolklede (opphengt på veggen i sakristiet) med korsstingsbroderi utført av Tilla Valstad. Motiv: engel i landskap. Rosa kjole og blå kappe. Innskriften forteller at det ble utført til prinsesse Ragnhilds bryllup 15. mai 1953.

4 gamle faner hang under loftet 1837. Rester av en fane beror på NF.

Kirkegård og gravminner

Kirkegård

Kirkegården er utvidet 1825, 1852 (mot syd), 1878 (mot øst og vest, langs Drammensveien), 1912 og 1939. Den omgis av stenmur.

Porten i syd ble overdekket av et nytt «Schuur»† (1671-73). Dessuten var det inngang i øst. I 1853 fikk sydinngangen granittstolper og jernport. I 1884 ble anskaffet 3 jernporter og en årstallsplate.

I 1853 ble kirkegården beplantet med lind og ask.

Begravelser i kirken. Hr. Erik Olufsen, d. 1634, «henlagdes i Kirkens Cor». Hans gravsten ble funnet under koret og anbrakt som helle foran sydinngangen i 1856, hvor det allerede tidligere lå en sten (Mörch 1810). Innskriften er gjengitt av B. Svendsen II 3., s. 1680 samt i Asker historie 2. utg., s. 461. - I 1686 heter det at Morten i Holmen var bisatt midt i kirkegulvet og «derover er jord oc Fiele lagt - szom anderleedis vil forferdiges oc med Steen belegges». Forøvrig var det 4 gravsteder i kirken for de forrige sogneprester. Av disse trengte «Hr. Olufs» gravsted å «lige Jefnes med gulvet oc Steen paalegges». (Ant. sgpr. Ole Nielsen Holt, d. 1677.) - Gregers Christensen, som hadde vært foged på Nesøen, var bisatt like foran alteret, og hans grav var «med Steen paalagt». For dette gravsted hadde han gitt kalk og disk (s. d.) til kirken. Innenfor kirkedøren «paa dend Venstre Haand i indgangen» var generalmajor Gorgas bisatt. Hans lik var blitt overført fra den brente kirken i Christiania 1688. - I en skrivelse fra 1806 omtales også «en Begravelse under Gulvet lige forved Kirkens søndre dør midt i gangen».

I Skilling-magazin 1849 heter det: «Under Gulvet i Vaabenhuset ligger et balsameret Lig, sandsynligvis af en gammel Præst». Til gravstedet var det en luke i gulvet som sees på W. v. Hannos interiørskisse fra våpenhuset 1875.

I 1705 lot sgpr. Søfren Michelsen [Schumacher] innrette et gravkammer for seg og sin familie under det nyoppførte sakristi. Kammeret hadde «2de halfve Jerndører». Etter brannen 1878 ble kistene, ialt 12, satt ned på kirkegården. De fleste av kistene hadde plater med rike forsiringer i gjennombrutt arbeide. Bare en av platene hadde fullt leselig innskrift: «Stille, rører ikke mine Been Jeg Karen SørensDatter Blev fødd paa Askker præste gaard 29 Juli 1706 Min Fader var salig H. Søren Michelsen Fordum sogne Præst til Askker Menigheder Min Moder salig Annichen Ancher Jeg gik ind i Ægtestand in October 1723 Med salig Hr Mads Hassing Fordum sognepræst for Asker Menigheder Som dødde den 9 Juni 1740 Jeg gik ind i dødens Skygge til Ham Fra Nordere Berg Gaard i Askker Sogn den 3 August 1769 Vi hviler her hos Vore Fædre Jeg den Sidste Lukker Graven Men Læser Her er mit Zoar, See du til at du som jeg, naar Herren Vil Kand hist i Zion finde Den Roe, som Himlen og Vor Grav Har undt os men ey Verden gav I Tiden nogensinde» (Anders Bugges avskrift har små avvikelser fra Torgersen l. utg., s. 417 og 2. utg., s. 455).

18 kistebeslag av presset, gjennombrutt blikk, de fleste med uleselig innskrift, men følgende navn finnes: «Den Velagttede Unge. . . Jørgen Abel» som var født 1688 og døde 1714 (sønn av sgpr. Abel) og dennes mor «Den Dydaedle Matrone» Dorthea Gudden, videre Madame Karen Brinch, sgpr. Søren (Søfren) Michelsen og hans hustru Annichen Ancher, Jochum Michelsen f. 1665, d. 1722. Enkelte beslag har monogrammer, således forekommer JMS, ant. fra Jochum Michelsens kiste, AAA, DJ og AJ. I 1759 lot kirkeeieren Johan Friederich Larsen oppføre 2 begravelser på nordsiden «under Et Tag med tver muur og aldt af Muurværck». I 1801 var kapellet i familien Hagemanns eie, og det omtales da som falleferdig. Ant. ble det revet 1807. Opprinnelig hadde det stått en rekke kister der, men i 1806 var alle unntatt 3 (Peder Barck, Frøken Dorthea Hedevig von Scheel d. 1785 og en barnekiste) satt ned på kirkegården. (Opplysn. ved madame Vogelius, notert av sgpr. Neumann 1806.)

Gravminner

Ingen gamle gravminner er bevart på kirkegården. Innskriften på gravstenen over Johan Christopher Vogelius d. 1799 er gjengitt i B. Svendsen: Christiania Stifts Præstehistorie II 3., s. 1686 f. Her omtales også minnestøtten over Vogelius som ble reist like ved prestegården av Selskabet for Asker sogns vel 1820. Støtten, som er støpt på Bærums Verk (Arne Nygård-Nilssen: Norsk Jernskulptur, Kat. nr. 811), er fremdeles bevart.

Bygninger tilknyttet kirkegården

Krematorium tegnet av arkitektene Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas. Oppført i betong på kirkebakken 1960. Korveggen dekorert med glassmosaikk av Harriet Backer.

Gravkammer. Nord for kirken er bygget et gravkammer for generalkonsul Butenschøn Andresens familie. Den opprinnelige plan var at gravkapellet, som ble oppført 1902, skulle stå over gravkammeret, men denne plan ble ikke realisert. Et gravkammer for familien Egidius er innredet nordøst for kirken.

Militære foranstaltninger. I 1709 heter det at man ønsket å få anordnet rom ikke bare for militære telt men også for øvrig feltekvipasje i kirken (Arb. for Follo hist. og mus. lag 1954-59, s. 37).

Gravkapell† oppført 1902 etter tegn. av ing. Jacob de Rytter Kielland. Generalkonsul Butenschøn Andresen skjenket et større beløp til oppførelsen. - Harmonium forært av konsul Christian Børs og frue. - Senkeapparat gitt av ing. Thv. Wetlesen.

Tiendebod† reparert 1713.

Kornmagasin† oppført på Klokkerhaugen ved Asker kirke 1832 (H. Chr. Mamen: Bygden og banken, s. 21-22), nedrevet 1867.

Hestegrinder† ble besluttet oppført på kirkegården 1853, av samme type som ved Bamble kirke med «nedrammede» stolper og en overliggende bjelke med jernkramper. I 1880 ble oppført stall† med 25 spiltau utenfor kirkemuren, på det sted hvor det gamle kornmagasin hadde stått (Torgersen: Asker historie, 2. utg. , s. 457).

Gapestokk†

Gapestokk† forsynt med halsjern 1632.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Statsarkivet. Revisjon av kirkeregnsk. 1673-85. Bilag til kirkeregnsk. 1670-1681. Kirkestol 1671-1724. Chra. bispearkiv prot. 33, 34 (besikt. 1673, 1686), prot. 27 (1629), prot. 45 (1691, ca. 1689), prot. 3 (1820), embedsprot. 1824, pk. 60 (1688, kontrakt 1692, 1695-96, 1698-99), pk. 61 (1700, 1702, 1708, besikt. 1713, 1715, 1717-18), pk. 5 (innkomne saker 1714), pk. 27 (brever fra Bragernes prosti 1731-37), Asker tingbok 42 (1760). Chra. stiftsdir. pk. 26 (besikt. 1760, 1790), pk. 28 (1807, 1811), pk. 29 (18121813). Statth. og stiftsarkiv prot. 14 (1673, 1676, 1679), Chra. stiftsarkiv pk. 27 (1801). Embedsprot. 4 a Asker (1806).
  2. Riksarkivet. Rentek. regnsk. 1621-25, 1629-30, 1632 -34, 1637-38, 1654-55, 1657-58, 1662-63, besikt. 1665, 1673, 1676, 1683-84, 1721. Statth. arkiv B III a 2 (1681), B III a 5 (1688), B III a 7 og 9 (1692). Danske kans. skap 14 pk. III A (1651). Kirkedeptet, visitasberetn. prot. 1 (1820-21). Kans. innlegg 1805.
  3. Diverse. Kallsbok. (Prestearkivet.) Ms. av Andreas Mørch 1810 (UB).
  4. Ms. «Kirkens historie» ved Anders Bugge (Antikvarisk arkiv).
  5. Kirkedeptets arkiv 1878-1939.
  6. Forh. prot. for kirkebygningskommisjonen 1878-79, anvisning for utbetalinger 1878-79, formannskapets forh. prot. 1837-84. (Kommunearkivet.)

Trykte kilder

  1. Håkon Håkonssøns saga DN II brev 167 (1329) «i Aska kirkiu sokn».
  2. DN II brev 449 (1377) Asker trenger reparasjon.
  3. DN III brev 410 (1377) Asker kirke får 2 markebol.
  4. DN IV brev 1117 (1541) «SanctiAndree alther udi Aaskee kyrke».
  5. RB (1398) «Aska kirkia sancte Marie et sanctorum Fabiani et Sebastiani dedicacio in vigilia Andree». Sebastians alter fikk 2 øyresbol i Heggedal.
  6. Jacob Neumann i Budstikken 1818, s. 552.
  7. Jacob Neumann: Bidrag til statistisk-oeconomisk Kundskab om Asker Præstegjeld 1818. Faksimileutgave ved Asker og Bærum Historielag 1964, s. 95 ff.
  8. P. F. Wergmann: Norge fremstillet i lithographerede Billeder. Første Bind, s. 31. Chra. 1836.
  9. Skilling-magazin 1849 nr. l.
  10. N. Nicolaysen: Norske fornlevninger, s. 44.
  11. Prost Alex. Langes opptegnelser 1792-1863. Chra. 1905, s. 198.
  12. Halvard Torgersen: Asker. Kra. 1917, 2. utg. 1941.
  13. Årsb. 1926, s. 30 ff. (Anders Bugge: Tapte kulturverdier. Asker kirke.)
  14. St. Hallvard 1951 s. 193 ff. (Lars Kiærland: Om eksersis og ekserserplasser i og ved Oslo i gamle dager.)
  15. Asker og Bærum Historielag, Skrift nr. 6, s. 37 f. (Lars Kiærland: Askerske infanterikompani og litt om militærforhold i Asker og Bærum i eldre og nyere tid.) Asker og Bærum Historielag. Skrift nr. l, s. 22. (H. Chr. Mamen: Bygningstiden for de tre gamle kirker i Asker prosti.)
  16. H. Chr. Mamen: Bygda og banken (Jubileumsskrift for Asker sparebank) 1959, s. 20 f.
  17. H. Chr. Mamen: Asker Kirke ved 75-års jubileet. 1954.
  18. Arb. for Follo historie- og museumslag 1957-59. (Erling Strand: Omkring eksersisene fra kirkebakkene, telthus i Follo og forholdet mellom krigsmakten og kirken).
  19. Norsk Historisk Tidsskrift. (Asgaut Steinnes: Husebyar.)

Oppmålinger og avbildninger

  1. Litografi av kirken sett fra syd ved P. F. Wergmann. (Norge fremstillet i lithographerede Billeder. Chra. 1836, s. 31.)
  2. Litografi av kirken sett fra syd. (Skilling-magazin 1849, nr. l.)
  3. Blyanttegning av T. Kielland-Torkildsen fra 1875. (Omtales i Kat. 1901, s. 286.)
  4. Blyantskisser av kirken fra sydøst samt portaler utvendig og innvendig, korbue, døpefont og oppgang til sakristiet ved W. v. Hanno 1875, 1878 (Nasjonalgalleriet).
  5. Snekkerprofiler, 1 blad, m. 1 : 1 ved Håkon Christie 1959 (Antikvarisk arkiv).

Bilder