Alversund kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Alversund kirke
FylkeHordaland fylke
KommuneLindås kommune
ProstiNordhordland
BispedømmeBjørgvin bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater60.572032,5.233397
FellesrådLindås kyrkjelege fellesråd
Kirke-id126300401
Soknekatalognr07100203
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusIngen


Vidar Trædal

Innhold

Bakgrunn

Alversund ligger sørvest i Lindås kommune, og kirkestedet ligger på østsiden av det trange sundet mellom Radfjorden og Radsundet. Kirken ligger høgt og fritt på en flate over Alverviken ved grensen mellom gårdene Alver og Øvre Tveiten.

Alversund var sognekirke i middelalderen. I 1127 er det nevnt en prest Righardt ved «Aluiðru» (Flateyarbok III, 442), men det er uklart om stedet er identisk med Alversund (Bendixsen 1904, s. 642, Litleskare 1929, s. 16). I 1329 nevnes kirken i en opptegnelse om pavetiendens beløp i Bergen bispedømme (DN I, 206). Videre nevnes kirken flere ganger i senmiddelalderen: I Bergens kalvskinn som «aluiðru» omkring 1360 (27a og 57b) og i diplomer i 1463 (DN XII, 232) og omkring 1480-90 (DN XII, 257). På 1600-tallet ble det bygget en tømmerkirke, angivelig i 1629. Denne stod til ut i 1880-årene, etter at en ny kirke like sørøst for den gamle ble tatt i bruk i 1879.

Middelalderkirken†

I middelalderen var Alversund kirke trolig en stavkirke. Kirken skal ha stått noe vest for den nåværende tomten, «meir frampaa og synberrt» (Litleskare 1929, s. 17). Materiale fra stavkirken kan ha vært brukt i tårnkonstruksjonen i kirken fra 1629 (se nedenfor).

Døpefont. Se Kirken fra 1879.

Skulptur. Krusifiks. I kirken fra 1629 ble det oppbevart et krusifiks på kirkeloftet, med hvitt lendeklede og forgylt krone, hår og skjegg (Litleskare 1929, s. 53). Dette må trolig ha vært fra middelalderen.

Apostelfigurer. På kirkeløftet skal det også ha vært oppbevart elleve eller tolv apostelfigurer. De har mest sannsynlig tilhørt 1600-tallskirken (se nedenfor).

Kirken fra 1629

I følge muntlig tradisjon stod det en innskrift over koråpningen i kirken: «Denne Kirche [...] bygt [...] och indviet 2den Pintsedag Anno 1629». Kirken stod noe lenger nordvest enn den nåværende kirken, og var orientert temmelig nøyaktig øst-vest. Den fikk stå noen år etter at den nye kirken ble oppført i 1879, før den til slutt ble revet. Materialet ble auksjonert bort, og spredd over hele bygden.

Bygningen

Kirken var en tømmerbygning med rektangulært skip og lavere, smalere kvadratisk kor. Det var tårn i bindingsverk i den vestre enden, med sidebygg under pulttak og våpenhus i første etasjen. I en synfaring fra 1686 heter det at Alversund kirke «Er aff Tømmer indentil malidt oc vel flid falder liden til Menigheden dens længde er 14 alen bred 11. Chorit 9 alen i kant paa kirchen er et Taarn». I 1721 beskrives kirken som «een liden Tømmer Kirche, med eet fiirkanted Taarn Lige Bredt med Kirchen opbygt, Tægt med Pander, Indvendig Smuch mahlet og i andre Maader velholden. Corets Lengde - 9 al. og Breden 10 al Kirchen - 14 al. Lang og 12 al. Bred». I 1865 ble det oppgitt at kirken hadde 90 sitteplasser, mens det i 1869 heter at kirken totalt hadde plass til omtrent 128 personer.[1]

Kirken er framstilt på et prospekt av Dreier fra før 1830, men det synes ikke å gjengi bygningen korrekt sammenholdt med skriftlige kilder. En tusjtegning av J.L. Losting fra 1836 virker mer troverdig.

Vegger. Kirken hadde vegger av kraftig tømmer, bordkledde og tjærebredde. Innvendig var veggene trolig avstivet med opplenger - i 1852 nevnes «Nogle umalede knæ ved kirkens vægge».

Dører, a) Hovedinngangsdør i våpenhuset i vest av to brede bord, festet med trenagler til store labanker. Ved utsiden lå en stor trappestein. b) En tilsvarende dør, «med svær laas og stort lyklahol» (Litleskare 1929, s. 49-50) gikk fra våpenhuset inn til selve kirkeskipet. I begge disse dørene var det en mengde utskårne initialer. c) Kirken hadde dør i den nordre korveggen, kanskje med et tilbygg foran (se Tilbygg). d) I korskillet var det dør foran inngangen til prekestolen. Denne var bevart i 1929, og beskrevet som en fyllingsdør, 1,60 m høg og 0,63 m bred (Litleskare 1929, s. 52).

Korskille. Kor og skip var skilt med et tregitter, som endte i omkring 1,50 m brede plankevegger i forlengelse av skipets østvegger. Mot midtgangen var gitteret avsluttet med firkantede stolper, ornamentert i renessansestil: «Dei enda uppe med eitt kapitæl eller hovud - paa lag som ei urna - med togslyng rundt 'kragen'» (Litleskare 1929, s. 50-51). Disse stolpene skal senere ha stått i lengre tid ved en av inngangene til kirkegården.

Vinduer. Vinduene var smårutete, og var dekket med luker. I 1662-64 ble det skaffet fire nye vindusluker, mens det i 1680-81 ble laget nye luker til alle vinduene. I 1686 ble det satt inn to nye vinduer på nordsiden, «huor var gandsche Mørch». I 1717-19 ble det laget et nytt vindu til koret, og et ved prekestolen. I 1864 ble det påpekt at vinduene var for små, og manglet «hængsler og kroger til oplukning». På 1800-tallet hadde kirken fire vinduer på sørsiden av skipet, to på sørsiden av koret, og noen færre på nordsiden (Litleskare 1929, s. 51). I et av husene på prestegården skal det senere ha vært et lite vindu som stammet fra kirken, med gamle ruter i blyinnfatning. På en av rutene var det malt «Jens Schielderop 1664». Schieldrup var biskop i Bergen 1649-65.

Gulv. Kirken hadde bordgulv hvilende på gulvåser. Gulvet i koret lå to steg høgere enn gulvet i midtgangen i skipet. Midtgangen var seks fot og ni tommer bred. Gulvet i benkene lå ett steg høgere, og hvilte på svillstokker langs veggene og ut mot midtgangen. I 1693-95 ble det betalt for «10 Bielcher till tillaaser under Gulfuit». I 1702-04 og 1705-07 var det mindre gulvreparasjoner, mens det var stadige reparasjoner av gulvene utover på 1800-tallet.

Fundament. I 1711-13 ble det «Lagt j sten Mur under Coret paa dend Søre side». Dette har trolig vært en forbedring av steinfundamentet under kirken. På grunnmuren lå «ein sterk svillestokk med minst 10 tumars lega og ellest som 'Svidlæ i rundtimberhus'» (Litleskare 1929, s. 49). Ved muren var det gravd en grøft, halvvegs fylt opp av teglsteinsskår.

Tak. Kirken hadde sulagt bordtak, tekt med panner festet i lekter. Pannetaket nevnes første gang i 1662-64. I 1687-89 ble det betalt for «Otte Windschider paa alle hiørner af Kirchen». I 1696-98 fikk kirken ny kjøl av «4 side bord», men alt i 1702-04 ble det «Oplagt een ny Kiøhl paa Kirchen - 15 alen lang». Kortaket fikk ny kjøl i 1720-22, festet med fire vinkeljern. I 1860 omtales kirken med mosegrodde «tagsten».

Himling. Kor og skip hadde flatt loft, som hvilte på tverrbjelker synlige fra kirken.

Tårn. I 1721 beskrives bygningen med «eet fiirkanted Taarn Lige Bredt med Kirchen opbygt». Det siktes trolig til at tårnet hadde sidebygg under pulttak, slik det er framstilt på Lostings tegning fra 1836. Tårnet var bygget i bindingsverk. To kraftige tårnstaver gikk fra grunnen i våpenhuset og opp til hjelmen. Disse skal ha hatt årstallet 1597 innskåret, og kan i så fall være gjenbrukt fra den eldre kirken, slik Litleskare hevder. Tårnet (halsen) skal ha vært seks ganger seks alen. På Lostings tegning har tårnet en pyramidal hjelm som svinger svakt ut mot tårnhalsen, som ender i høgde med skipets møne. På spiret var det en stor forgylt kule, og hane øverst. I 1659-61 ble «huen paa taarnit forbedrit» med tre tylfter hugne bord og sju sviller. En klokkelem ble snekret i 1662-64. Hjelmen ble fornyet i 1699-1701, med «l spir - 15 alen lang, 8 Sperrer à alen, 4 kiøhle à 12 alen och 6 smaa Sperrer», videre seks og en halv tylfter kjøpmannsbord, 28 store spiker, 200 mindre spiker, og to hugne bord. I 1720-22 ble det «Afskaaret eet støche af taarnstaven i Waabenhuuset, huor til behøvdes 2 par skruer, at opskrue Taarnet, for inden den kunne blive afskaaret». Fra 1841 og framover omtales en av tårnstavene som råtten. Da kirken ble revet ble en av tårnstavene solgt til gården Sellevold, og delt til løestaver. Disse eksisterte ennå i 1929.

Våpenhus og tilbygg. Kirken kan ha hatt et tilbygg vest for tårnet, men trolig var våpenhuset i tårnets første etasje. Litleskare opplyser at «Utskotet» var av stavreising, og at gamle bygningskyndige mente at stavene i «utskotet» og tårnet var fra en eldre bygning. I våpenhuset var det faste benker langs veggene.

På Dreiers prospekt av Alversund fra før 1830 er det tegnet et relativt stort tilbygg ved hjørnet mellom skip og kor på nordsiden. Det finnes ingen opplysninger som tyder på at denne bygningsdelen eksisterte mellom 1659 og 1722, og det var i følge muntlige overleveringer ikke noe tilbygg her på annen halvdel av 1800-tallet. Det er derfor tvilsomt om Dreiers prospekt er korrekt på dette punktet, dersom det ikke dreier seg om et midlertidig tilbygg.

Interiør

Farger. I 1686 beskrives kirken som «Indentil malet och vel flid». I 1721 opplyses det at kirken var «Indvendig Smuch mahlet». Veggene i skipet var inndelt i felt, med rankemaling og ett figurmaleri i hvert felt (Litleskare 1929, s. 50-51). På nordveggen var åtte av Jakobs sønner framstilt med navn under. De fire eldste kan ha vært framstilt på vestveggen. På sørveggen var fra vest til øst Syndefallet, David spillende på harpe, de tre patriarkene og Samson med tempeldørene på ryggen. På plankeveggen i korskillet var de fire evangelistene framstilt med brystbilder: På nordsiden Matteus, med bok og fjørpenn, Markus med bok, og fjørpenn bak øret, og på sørsiden Lukas, med stort skjegg, skrivende i en bok, og Johannes skrivende. På en planke over koråpningen var det malt en stor svart oval med gul rand, med den nevnte dateringsinnskriften malt med gult. Under stod det et prestenavn, som Litleskare mener må ha vært Jørgen Sofrensen (1929, s. 50), og nedenfor ovalen: «til Hammer Kald». Koret hadde hvite vegger med samme planteornamentikk som i skipet. Himlingen var hvitmalt med planteornament eller slyngroser i svart, brunt, gult, og rødt. Tverrbjelkene under himlingen var hvite med påmalt «tobaandsslyng», og bibelsitater. I en visitasmelding fra 1852 ble det påpekt at «Nogle umalede knæ ved kirkens vægge befandtes at maatte overstryges med hvid liimfarve, for ikke at være altfor afstikkende fra væggen [...] og samtidig dermed at overstryge den vestre væg, som i sin nærwerende forfatning befandtes anstødelig, med same farve».

Glassmaleri. Signaturruter (se vinduer). [2]

Inventar

Altertavle. Kirkens opprinnelige altertavle er ukjent, men kirken fikk ny altertavle omkring 1820. Året etter ble det klaget på at den nye altertavlen stod umalt. I 1850 ble figurene på altertavlen funnet støtende, og den ble overmalt senest i 1852.

Dåpshus. Kirken hadde dåpshus («funt») i det nordvestre hjørnet av skipet. Vegger av spileverk, men hel framvegg med dør. Flatt tak, gesims med tannsnittlist. Veggfaste benker.

Prekestol med himling. I 1671 ble det laget ny prekestol med trapp. I følge beskrivelser var den i enkel renessansestil, fem sider av en åttekant, med to fyllinger i hver side: Et nedre smalfelt, og over dette storfelt med rundbuet fylling, flankert av snodde dvergsøyler. Prekestolen hadde himling i samme utførelse, med «hyrnetappar med drope under» (Litleskare). Prekestol og himling var malt i mønjerødt.

Benker og faste stoler. I 1670 ble det laget elleve lukkede stoler med dører, der det gikk med fem tylfter kjøpmannsbord, 11 par hengsler, 50 store og 150 små spiker. Benkene var om lag 2,5 m brede, med gulvet ett trinn høgere enn i midtgangen. Vangene hadde utskårne kroner. Enkelte dører hadde gjennomskårne utskjæringer. I koret var det veggfaste benker, og en liten klokkerstol. Presten hadde en empirestol bak alteret.

Skulptur. Epitafier. Litleskare opplyser at «Paa korveggen hang 4 minnetavlor (Epitafium) - ovale - og med syrgjeflor».

Apostelfigurer. På kirkeloftet skal det ha vært oppbevart elleve eller tolv apostelfigurer i tilnærmet full størrelse, skåret som omriss i flate fjøler, og fargelagt (Litleskare 1929, s. 54).

Maske. I kirken fra 1629 hang det et svart hode eller maske med små horn som gikk under navnet «Gamle-Erik» (Litleskare 1929, s. 49). Opprinnelig plassering og funksjon er usikker.

Maleri. Oljemaleri, Korsfestelsen fra 1765 (se Kirken fra 1879).

Rituelle kar. Kalk og disk av forgylt sølv nevnes første gang i 1661. I 1687-89 oppgis vekten til 26 og 28 lodd. Sist nevnt i 1722. Dåpsfat. Et messingbekken nevnes første gang i 1661. Senere bemaling ble fjernet i 1927.

Paramenter. Alterduk. a og b) To alterduker nevnes i 1661, og fram til 1722. c) I 1711-13 foræres kirken «af Jens Kieris Enche en Nye alterdug». d) I 1822 kjøpte kirkeeieren en ny alterduk.

Messehagel, a og b) I 1661 nevnes to messehagler, den ene er borte i inventarlisten fra 1689. Bendixen skriver i 1904 at «En af de to messehageler er gammel, men uden nogen anden egenhed, end at korset kun er sømmet med omrids, ikke fyldt». c) I 1873 opplyses det at ny messehagel er anskaffet.

Messeskjorte. a og b) I 1661 nevnes to messeskjorter, hvorav den ene er borte i inventarlisten fra 1689. c) I 1711-13 foræres kirken «af frue Obrisinde Møllerup, Een Nye Messeskiorte». d) I 1871 var en ny messeskjorte anskaffet.

Lysstell. I 1661 nevnes «l stoer lysestage bærendis 2 store lys, foruden l liden jernstage». Trolig ble den store omarbeidet til det som i 1690 omtales som «j stor Messing stage til wox och Tallig Lys».

Klokker. I 1661 nevnes en klokke i tårnet, og i tillegg en liten «u=brugelig muncke klocke». Den førstnevnte er trolig klokken som henger i dagens kirke.

Bøker. Alterbok, a) En alterbok nevnes i 1661. b) I 1822 hadde kirken en alterbok.

Bibel. I 1822 nevnes en bibel. I 1929 hadde kirken en bibel trykt av Gottmann Friedrich Kisel i 1738.

Postille. En «huspostil» nevnes i 1822. I 1929 hadde kirken en Brochmands postille fra 1760.

Salmebok, a) «l psalmebog» nevnes i 1661. b) I 1699-1701 fikk kirken «J ny Psalmebog in octavo». To salmebøker nevnes i 1822.

Andre bøker, «l munckebog in folio» nevnes i 1661.

Møbler. I 1661 nevnes «l lysekiste, l messeklæder kiste».

Skip. I kirken hang det «nedenfor koret» en fregattmodell med «segl og rær og to lag kanoner».

Almissesamler. I 1661 nevnes «l pung at sancke almisser udi».

Blokk, «l jernbeslagen fattiges block» nevnes i 1661 (se Kirken fra 1879).

Timeglass. Et timeglass er nevnt 1661.

Kirken fra 1879

Bygningen ligger noe sørøst for den eldre kirketomten. Arkitekten var lokal, Jon Jonsen Alvær, bror av daværende kirkeverge i Alversund. Han leverte de første tegningene i 1872, som siden ble revidert før de ble godkjente i 1873. Grunnmursarbeidene kom i gang i 1875, før T. Tengesdal fra Rogaland ble antatt som byggmester i 1876. Han oppførte størstedelen av bygningen, men etter det som synes å ha vært en konflikt med lokale bygningskyndige ble kirken ferdigstilt av Mons Skare. Kirken ble innviet av biskop Birkeland torsdag 27. mai 1879.

Bygningen

Alversund kirke er en langkirke av tømmer med rektangulært formet skip under saltak og noe smalere kor med brutte hjørner under valmet tak. Sakristi på sørsiden av koret, kjøkken (tidligere dåpsventerom) på nordsiden under valmet pulttak. Våpenhus i to etasjer med tårn over i vest. Nyere konfirmantrom/dåpsventerom i kjelleren under koret, med trapp ned fra kjøkkenet. Bårerom og redskapsrom i ny kjeller under skipet. 200 sitteplasser.

Vegger

Kirken har vegger av laftet plank, utvendig kledd med supanel. Øverst avsluttes veggen med en gesims med en gjennombrutt tannsnittfrise som hengeplate. Veggene er hvitmalte. Innvendig hadde kirken tidligere tømmerveggene synlige, i nyere tid er veggen kledd med liggende umak furupanel. Opplenger forbundet med bindbjelker deler skipets langvegger inn i tre brede fag med midtstilte vinduer, og to flankerende smale fag i hver ende av skipet. I koret er det en opplenge på hver langvegg. Overgangen mellom opplenge og bindbjelke er formidlet av en skråstiver, med en plate med gjennombrutt rankedekor i sviklene.

Dører

Kirken har fyllingsdører med fire høge, smale, stående fyllinger skilt av en liggende fylling. På dørenes innsider har den liggende fyllingen utskåret geometrisk dekor. Innrammet av profilert gerikt, med et gjennombrutt bord med geometrisk dekor. Hovedinngangen i våpenhuset er tofløyet, med overlys fra vindusfelt med svakt spisset overkant, utvendig dekket av et trekantet framskytende gavlfelt båret av konsoller i form av skråstivere. Døren mellom våpenhus og skip er også tofløyet, mens det er enkle dører inn til sakristi og kjøkken, mellom disse rommene og koret, og mellom oppgang og galleri. Farger: På siden som vender inn mot kirkerommet har dørene lys grønn omramming, mørkegrønne rammer, lysegrønne og brune rammeprofiler, marmorerte fyllinger.

Vinduer

Tre store vinduer på hver side av skipet, og to vinduer plassert i de brutte hjørnene i koret. Rektangulær hovedform, avsluttet øverst med spiss gavl. Enrams vinduer, med tre ganger fem store ruter skilt av tynne sprosser. Innvendige glass fra 1919, delt i småruter av blysprosser. Kantene har farget glass i gult, rødt og grønt. To par sidestilte, lave enrams vinduer med spisse gavler, ett i sakristiet og ett i kjøkkenet. To ganger to store ruter. Innvendige glass som i skipet. I våpenhuset er det to vinduer over hverandre på hver side, det øverste noe mindre. Spisse gavler. Det nederste har tre ganger tre ruter av samme type som vinduene i skip og kor, mens det øverste har mindre ruter i tresprosser.

Korskille

Korskillet er markert med brystninger som løper 1,6 m ut fra hjørnestolpene mellom skip og kor, avsluttet med firkantede meglere mot midtgangen. Brystningen består av stående sammendrevne bord med en pløyd fuge mellom bordene, avsluttet med en list med buefrise og liljeformede tenner under listverk og rundet håndlist. Korskillet er også markert med et sperrefag i korets takkonstruksjon. Farger: Lysegrønne bord, mørkegrønn blindbuefrise, brun håndlist og gull og blågrønn staffering.

Tak

Saltak over skipet, saltak over koret med valmet avslutning over de brutte hjørnene. Pulttak over sakristiet og kjøkkenet, valmet i den østre enden. Skipets tak har en sperrekonstruksjon med sperrer og kraftige, kryssende undersperrer avstivet med doble hengebjelker som er synlige under himlingen og fortsetter ned under skipets bindbjelker. Alle tak er tekket med ruteheller i skifer.

Himling

Skipet har tredelt himling med to svakt skrådde flater og en rett midtflate, der de skrå er festet i underkant av takkonstruksjonen. Koret har tilsvarende himling med en tredelt avslutning tilsvarende takets ytre konstruksjon. Himlingene er kledde med bredt staffpanel, og grønnmalt.

Gulv

Bordgulv på gulvåser. Langsgående, brede bord i skip og kor. Korgulvet ligger tre steg høgere enn gulvet i skipet.

Fundament

Kirken har tørrmursfundamenter nedgravd i bakken. Over bakkenivå er det en lav murt sokkel, glattpusset med sement og malt med grå murmaling.

Tårn

Kirken har tårn i bindingsverk som i eksteriøret framstår som en takrytter over våpenhuset, inntil skipets vestgavl. Tårnets østre vegg er i ett med kirkens vestvegg. I forkant er tårnet understøttet ned til bakken med to stolper i våpenhuset, innkledd i lettvegger. Tårnhalsen er utvendig kledd med supanel, hvitmalt som kirken for øvrig. Glamluker på sør-, vest- og nordsiden, formet som små vinduer med spiss gavl. Glass i øvre del, ellers dekket med trelem. Svakt utkragende gesims under hjelmen. Inntrukket åttekantet hjelm, tekket med kobberplater. Hjelmen er avsluttet oppe med spir med værhane og kors. Tårnet er inndelt i tre etasjer med våpenhus i første etasjen, inngang til galleriet i annen etasje. Klokkestol i tredje etasje.

Våpenhus

Våpenhus i to etasjer foran skipets gavl, med saltak som stikker ut vest for tårnet. Første etasje med inngangsparti og trappeoppgang til gallerigang.

Tilbygg

Sakristi på sørsiden, ved hjørnet mellom kor og skip. Dør med trapp langs skipets langvegg, og inngang til koret ved prekestoloppgangen. Kjøkken (tidligere dåpsventerom) i tilsvarende tilbygg på motsatt side av koret. Nåværende dåpsventerom i nyere kjeller under koret. Adkomst via trapp i kjøkkentilbygget. Bårerom i kjeller under skipet. En betongrampe fører ned til bårerommet langs skipets nordside.

Interiør

Døpefont i koret ved den nordre korskillebrystningen. Prekestol i skipet ved det sørlige hjørnet mellom skip og kor. Galleri med orgel i skipets vestre ende.

Interiøret ble malt av Daniel Skipenes til 50-årsjubileet i 1929. Kirken ble også malt innvendig i 1950, med Kåre og Torborg Frølich som fargekonsulenter.

I forbindelse med kirkens hundreårsjubileum i 1979 undergikk interiøret en gjennomgripende oppussing, og fikk nytt furupanel og nye benker. Interiøret ble malt på nytt av malermester Øyvind Spurkeland. En del av den gamle fargesettingen ble gjentatt. I følge Bendixen (1904, s. 642) var kirken «indvendig lyserød». Den nåværende fargesettingen har grønt og brunrødt som hovedkomponenter, og detaljer i gull og blågrønt. Midtgangen har løper, og trapp, kor og alterring har heldekkende nyere teppe i sjøgrønt.

Lys og varme

Elektrisk lys og oppvarming med rørovner under benkene og panelovner i koret.

Inventar

Alter

Enkelt kassealter i tre, med stående, bredt staffpanel i front og på sidene. Smal profilert fotlist i fronten. Skap med dører i baksiden. H. 128 cm fra korgulvet, br. 259 cm, dybde 96 cm.

Altertavle

Gotiserende altertavle av byggmester Wangberg. En etasje og fotstykke. Tavlen er vertikalt tredelt av fialer på postament, der smale sidefelt og et bredt midtfelt er dekket med vimperger. På fotstykket har sidefeltene rektangulære fyllinger i list- og rammeverk mellom postamentene. Liggende, rektangulært skriftfelt under midtfeltet, noe lavere enn sidefeltene. Hovedetasjens midtfelt har billedfelt avsluttet øverst med en rundbue på nakker. Spissbuet listverk omslutter rundbuen i vimpergen over billedfeltet. Vimpergen har krabber og kors. Sidefeltene utgjøres av en høg, lansettformet fylling i ramme avsluttet med en rundbue på nakker, og over denne en mindre, kort fylling med gavlformet avslutning i vimpergen. I venstre sidefelt er det malt en alfa i en firpassform omrammet av sirkel. Den høgre har en tilsvarende omega. Farger: Rødbrune og lysegrønne fyllinger, fialer i lysegrått. Listverk og stafferinger i mørkegrønt, grått og gull. Skriftfelt på fotstykkets midtfelt, med skrift i gullfraktur på svart bunn: «Jeg er Opstandelsen og Livet. Joh:Ev. 11 Cap, 25 Vers».

Maleri i billedfelt av Olaf Isaachsen 1879. Oppstandelsen, etter forelegg av Tidemand. Olje på lerret, usignert. Kristus stiger opp av en murt grav, med venstre fot på kanten. Han holder armene ut til siden, og løfter blikket mot himmelen. Han er drapert i hvitt, draperiet ligger over hans venstre skulder og flagrer bak ham og ut til venstre i bildet. Sidesåret og sårene i hendene og venstre fot er synlig. Kristus har langt hår bak skuldrene og skjegg. Hodet er omgitt av strålekrans. Til venstre i forgrunnen kneler en romersk soldat med overkroppen mot venstre, mens han holder den høgre håndflaten avvergende opp og dekker ansiktet med den andre. Til høgre i forgrunnen sees overkroppen til en soldat som ligger foroverbøyd, med hjelmkledd hode. Han holder høgre arm støttende foran hodet, og holder i et sverd. Til høgre i bakgrunnen sitter en engel med hendene løftet tilbedende opp foran seg. Bakgrunnen i bildet er gulbrun og diffus, med en skare av utydelige englehoder øverst i bildet.

Alterring

Ovalformet, tverrstilt i koret, med alterfronten i bakre kant. Inngang ved alterets søndre hjørne, uten port. Knefall med staffpanel, stoppet og trukket med skinn festet med messingsøm. En tettstillt balusterrekke bærer en bred, rundet håndlist med indre hylle for særkalker. Grønt panel, grønne balustre med staffering i gull, brun håndlist og lysegrønn hylle.

Døpefont

a) I stein, med kum fra middelalderen i kleberstein. Oppbevares i bårekjelleren. Kjegleformet kum i lysegrå kleberstein. Fals i munningsrandens innerkant, og en svak skråfas i ytterkant. En fordypning i bunnen av kummen, trolig et påbegynt avløpshull. Et større, til dels skadet avløpshull ved den ene kanten av bunnen, skrår noe ut og nedover. Hullet virker sekundært. Ring i tre ved kummens overkant til feste for smalere dåpsfat. Nyere skaft og fot etter tegning av K. Vetaas omkring kirkejubileet i 1929.[3] Mørkegrått sylindrisk skaft. Mørk, kvadratisk fot med kraftig avfasning på oversiden. Total h. 79 cm. Kummens ytterside 27,5 cm, diam. kum 61,8 cm. Døpefonten skal ha blitt solgt ved middelalderkirkens riving i 1629, og stod på gården Remme fram til den kom til kirken på ny i 1926 (Solhaug 2001, s. 27). Litleskare skriver at kummen «Stod i gamlekyrkja paa ein trestabbe, men hadde høgt, spisst lôk» (1929, s. 67).

b) Døpefonten som nå er i bruk er et åttekantet, kalkformet snekkerarbeide. Åttekantet kum med hull tilpasset det eldre dåpsfatet. Kummen kantet med enkelt listverk øverst, svinger inn til nodus med detaljert listverk. Rett, åttekantet skaft over åttekantet fot med klassiserende snekkerprofiler. H. 80 cm, største br. fot 40 cm.

Prekestol

Snekkerarbeid fra kirkens oppførelse. Prekestolen har åttekantet form med seks felt, skilt av rundede lister. Håndlist stoppet og trukket med skinn festet med messingsøm. Kraftig profilert listverk rammer inn feltene oppe og nede. Hvert felt har fylling i bred ramme med list mot fyllingen. Fyllingene er grønnmalte, med grå rammer og brune rammeprofiler med gullkant. Fem felt har malte motiver i firpassform i medaljong: Evangelistsymbolene og korslammet, malt etter Domenico Erdmanns forelegg i 1929. Innvendig har fyllingene skymarmoreringer i gråblått.

Prekestolen har svunget, åttekantet bunn, og hviler på en høg, åttekantet fot med rundede lister i hjørnene og høge, smale trinn nederst. Oppgang med rett trapp langs søndre korvegg over korskillebrystningen. Rekkverk med tynne balustre som bærer rundet håndlist. Rommet under trappen er dekket til med stående staffpanel.

Lesepult. Nyere snekkerarbeid. To standere med to tverrstykker og skråstilt regulerbart lesebrett.

Benker og faste stoler

a) Benker med endevange nedfelt i gulvet, og setefjølen trolig festet ved veggen. b) 24 nye benker ved kirkejubileet i 1979. Furu. Sveifede vanger som i øvre del følger ryggens helling, øverst innskåret hjulkors. Setefjøl rundet i forkant. Rygg av fyllinger i rammeverk. Det fremste paret og paret ved galleristolpene har fem fyllinger, de øvrige seks. Grønnlig beiset.

Medhjelperbenk. Enkel benk i hjørnet mellom korets nordvegg og korskillebrystningen.

Galleri

Dominerende galleri vest i skipet. Den søndre delen av galleriet fylles helt av orgelhuset. En galleristolpe på hver side av midtgangen bærer galleribjelken. Sveifede knær under bjelken ved stolpene og ved langveggene. Galleristolpene korresponderer med opplenger som flankerer døren ut til våpenhuset. Under galleriet er himlingen kledd med staffpanel. Gallerifronten har nederst listverk med vulst over galleribjelken, og femten fyllinger i rammeverk. Over fyllingene er det en utskåret frise med små treflikede tenner. Listverk under en bred, rundet håndlist. Gallerigulvet er i fire trinn. Farger: Brunrøde stolper og grønne knær, brunrød galleribjelke. Fronten har grått rammeverk, brunrøde fyllingslister med gullmalt staffering, mørkegrå fylling med marmorert speil. Brunrød håndlist.

Orgel

a) Orgel fra Landrog, innviet 1919. Sju stemmer fordelt på to manualer pluss anhangspedal. Pneumatisk traktur. I 1962 ble dette orgelet flyttet til Fridalen i Bergen.

b) Nåværende orgel på galleriet, fra J.H. Jørgensen 1962. Spillepult på nordsiden av galleriet, med fronten mot syd. Tretten stemmer pluss to transmisjoner fordelt på to manualer og pedal. Elektrisk traktur. Orgelhuset er kubisk, og opptar hele sørsiden av galleriet, med 24 orgelpiper ut mot skipet over galleribrystningen. Den nordre siden av orgelhuset har et nedre felt med tilgang til orgelet gjennom lemmer. Over er det tre høge felt med tregitter. Hjørnet ut mot skipet er markert med en flat stolpe, lysegrå med svampmaling. Treverket i orgelet for øvrig er malt i grønt, grått og brunrødt.

Skulptur

Nyere krusifiks på skipets østvegg nord for koråpningen. Enkelt kors i tre, støpt Kristusfigur i messing. Messingplate over figuren, med INRI.

Maleri

To malerier i koret, over døren til sakristiet på sørveggen (a), og over døren til kjøkkenet på nordveggen (b). Sammen med billedfeltet i altertavlen inngår de tre bildene i en klar ikonografisk sammenheng, til tross for svært forskjellige kunstneriske uttrykk.

a) Korsfestelsen. Olje på lerret. Innskrift nederst på bildet med hvite bokstaver: «Endre Nilsen har givet den tavle til Haversund Kirke. Ann. 1765 d. l febrevari». Kristus på korset, flankert av Maria til venstre og Johannes til høgre. Ved korsets fot sitter Maria Magdalena. På bakken ved korsets fot ligger Adams bein og skalle, og bak korset til venstre står en salvekrukke. I bakgrunnen skimtes Jerusalem i mørke farger. Størstedelen av bakgrunnen bak korset er mørk himmel. Kristus på korset er frontal, svakt vendt mot venstre. Hodet er bøyd mot høgre skulder. Kraftig tornekrone. Lysende strålekrans rundt hodet. Kristus henger svakt ned etter utstrakte armer. Tynt lendeklede rundt livet med knute foran. Enden av lendekledet blåser lett til venstre for korset. Høgre fot er lagt oppå venstre, og festet til korset med en nagle. Det pipler blod ut fra sidesår og naglehull. Blyhvit karnasjon og lendeklede. Maria står frontalt, vendt svakt innover mot korset. Hun holder armene krysset foran brystet. Hodet er bøyd innover mot korset, og blikket er nedslått. Tynn glorie bak og over hodet. Hun er kledd i en lyserød kjortel med blått draperi, og et brunlig hodesjal. Johannes står frontalt, svakt vendt mot korset. Hodet er litt på skrå, han ser opp mot den korsfestede. Glorie som Maria. Med høgre hånd tar han seg for brystet, mens venstre arm og hånd er strakt nedover og ut fra kroppen. Han har bare føtter. Johannes er kledd i en mosegrønn kjortel og lyserød kappe. Maria Magdalena sitter på huk bak korset, og holder lett rundt det med høgre hånd. Hun er barhodet, med hode og blikk løftet. Hun holder en flik av kappen opp mot ansiktet med venstre hånd. Bildet hang tidligere i sakristiet (Bendixen 1904, s. 643). H. 70 cm, br. 46 cm.

b) Den hellige familien og døperen Johannes som barn, malt av V. Biancini etter forelegg av Tizian. Olje på lerret, i gullbelagt ramme med laurbær/vinbladskranser. I en kartusj på rammen under bildet er påskrevet: «I kjerlig erindring om Johan Lyder Bentzon og hans hustru Signe født Prahl. 1937». Gruppen er plassert nær billedflaten, de to voksne i halvfigur. Den høgre tredjedelen av bildet opptas av Josef. Han sees i helprofil, men bare ansiktet og hendene står fram fra den mørke bakgrunnen. Han ser mot Jesusbarnet, holder hendene opp foran brystet og støtter dem trolig på en stav. Tynt grått hår og stort grått skjegg. Maria og barnet er opplyst. Maria er frontal, svakt vendt mot venstre, og ser ned mot Johannes. Hun er kledd i en lyserød kjortel med hvit halslinning og en mørkeblå kappe over skuldrene. På hodet har Maria et gjennomsiktig, lyst slør. Hun holder det nakne Jesusbarnet som halvt liggende, halvt sittende ser ned på Døperen Johannes i det nedre venstre hjørnet. Johannes sees i profil og litt bakfra, i det han ser opp på Jesusbarnet og rekker ham blomster med høgre hånd. I venstre hånd holder han en korsstav. Helt mørk bakgrunn i det meste av bildet, trolig forestillende et draperi. I venstre billedkant åpnes bakgrunnen i et mørkt landskap med et tre, en smal stripe hav der horisonten skimtes, og en mørk overskyet himmel.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduk. a) Kirken fikk i 1899 en alterduk i hardangersøm, sydd og gitt til kirken av fru Geelmuyden, frk. Signe Blom og fr. Elen Andersen. Fru Müller gav materialet (Litleskare 1929, s. 60). b) I 1926 fikk kirken en alterduk av fru Johansen, «almindelig, med kniplinger». Denne er trolig identisk med en av kirkens to nåværende duker, c) Hvit linduk med hardangersømsmotiver, kantet med bomullsbånd. Fronten har korsmotiver, sju store latinske kors og med tre mindre mellom de store. Små kors på dukens sider. Under korsene er en bord av små pyramider. Et enkelt bomullslaken beskytter alterduken på selve mensa.

Alterklede. a) Eldre lyserødt silkestoff festet til alterets front og sider med messingsøm. b) Rødt alterklede i ullstoff stiftet til alterets front og sider under mensa.

Messehagler. Fire messehagler, a) Er trolig identiske med messehagelen fra 1873 (se Kirken fra 1623, Paramenter). Rettsidet. Dyprød fløyel med lyst silkefôr. Kantet framme og bak med gullbånd. Ryggsiden har et stort latinsk kors i brede gullbånd. Tre hekter på venstre skulder, b) I 1928 fikk kirken ny messehagel, sydd av fru Ingeborg Sellevold. Rettsidet. Dyprød fløyel med rødt silkefôr. Kantet med gullbånd med kniplinger. Ryggsiden har stort latinsk kors av gullbånd med kniplinger med rundede ender. Fem hekter på venstre skulder, c) Nyere, bred skjoldformet i hvitt ullstoff med lin/bomullsfôring, kantet med et gullbånd. Ryggsiden har en grønn stolpe med et latinsk kors i gull, omgitt av kors i grønt, fiolett og brunt. Framsiden har en kortere, bred grønn stolpe i øvre halvdel opp til halsen, med et applikert likearmet kors. Fem hekter på venstre skulder, d) Nyere, grønn hakel med skrådde sider, i lin med grønn linfôring, kantet med et grønt bånd. Ryggsiden har Y-kors med korslammet i et sirkulært felt i midten, og broderte drueklaser og ranker i armene. Framsiden har et sirkulært felt med IHS-monogram. Glidelås på høgre skulder.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

En klokke i tårnet, 1600-tall. Flat, lav krone med seks bøyler. Svakt buet kroneplate med list. Huen runder brått over i tilnærmet rettvegget korpus, som i halv høgde svinger langt ut mot kraftig markert slagring. Undersiden av slagringen vender opp/innover. Diam. slagring 69 cm, h. til kroneplate 57 cm.

Bøker

Bibel, a) Bibel fra 1738, trykt i Kjøbenhavn av Gottmann Friderich Risel, b) Bibel fra 1891, trykt i Christiania av Grøndahl. Salmebok. En Kingos salmebok fra 1827, bekostet av kirkeeierne. Øvrige bøker er nyere.

Nummertavler

a) Tre nummertavler, trolig fra kirkens oppførelse, er i nyere tid gjort om til speil og oppslagstavle. To henger i våpenhuset, en i konfirmantrommet. Rektangulære gullmalte rammer med buet toppstykke. I tympanonfeltet er det malt et englehode. b) To enkle nyere tavler på skipets østvegg, nord og sør for korskillet. Rødbrune lister, grønn bunn.

Møbler

a) To brudestoler fra 1929 av Konrad Vetaas. Heldekkende ryggbrett mellom ryggstolper. I øvre del er skåret inn Den norske kirkes våpen i en blomsterkrans: Et likearmet kløverbladskors med en bondeøks bak hver tverrarm. Nedre del av ryggen er stoppet og trukket med skinn festet med messingsøm. Setet er nedfelt, svakt trapesformet. Stoppet og skinntrukket. Bred sarg på tre sider, med skårne planteornamenter. Rette firkantede frambein, bakbein svinger noe bakover, b) To nye brudestoler, fabrikkproduserte. Malt i samsvar med det øvrige interiøret, i grønt med brunrøde detaljer.

Offerkar

To nye offerposer i hvitt og brunstripet ullstoff, fôret med lær. To korte skaft.

Blokk. Blokk fra 1600-tallet ved utgangen til våpenhuset. Høg, firkantet, med en liten utskåret profil ved foten. Kraftige jernbeslag øverst. Innskrift på forsiden: «HANS EL(*)EN SØN GONVOR NILSDOTE DØD DEN 18 IANVARI ANNO 1658».

Diverse

I våpenhuset er det hengt opp et eldre dekorert bord på veggen. Opprinnelse er ukjent, trolig kan den ha tilhørt en lukket stol i den eldre kirken. Malt dekor med enkle blomster i en vase på brun bunn. Kan trolig dateres til 1700- eller tidlig 1800-tall.

Kirkegård og gravminner

Kirkegård

På et utskiftningskart fra 1859 går det fram at den eldste kirkegården var irregulært femkantet, med kirken liggende tett langs det nordre gjerdet. Det ser ut til å ha vært to innganger dl denne: «Bygdeveien fra 'Utgarane' og øverste og inderste delen af bygden førte til en port paa nordøstsiden af kirkegaarden. For enden afden vei som førte op fra Alverviken var der en port for alle som kom roende» (Tvedt 1929, s. 110-111). I 1662-64 ble det laget «thuende nye porter for kircheleddene». De måtte repareres i 1672, da de «af storm war synderslagen». Også i 1678-79 ble det arbeidet på kirkegårdsportene. Den ene ble skiftet ut, og den andre forbedret i 1687, og i 1693-95 ble det kjøpt bjelker til «Opstandere i Kircheportene». Stolper fra det gamle korskillet i kirken fra 1600-årene skal ha stått i portene rundt år 1900 (se Kirken fra 1629, Korskille). I 1870 ble kirkegården utvidet på nord- og særlig sørøstsiden, og gav dermed tomt til kirken fra 1879, som ligger med vesttårnet noen meter sørøst for den gamle kirketomten. I 1911 ble kirkegården utvidet med et stort, rektangulært stykke på østsiden av den nye kirken, før det i 1928 ble gjort en ny stor utvidelse mot nord. Etter dette har kirkegården vært utvidet kraftig mot øst i tre etapper, og utgjør i dag store arealer.

Tidligere stod det gapestokk ved den søndre korveggen.

Gravminner

På gravene på kirkegården lå det tidligere flate heller med innhugne navn. Disse ble brukt til trapper, og lagt i kirkegårdsmurene (Litleskare 1929, s. 49). Femten slike heller er senere lagt ut i det sørlige hjørnet av kirkegården, tett inntil kirken. En helle ligger øverst på kirkegårdsmuren. Den har tydelig innskrift: «HERUNDER VILER SALIG AFDØDE MAND ION IONSEN HILLAND FØDD: 26 N: 1759 DØDD 29 S: 1833». Nederst innrisset H over S og et kors. Langs sørvestveggen av kirken er det flere eldre gravminner, og i tillegg eldre graver markert med nyere gravsteiner. Velbevart jernkors over Ole Hansen Håland (1867-1891).

Den nordvestre delen av kirkegården har en stor andel barnegraver. Ved den nordvestre spissen av kirkegården står et meget stort jernkors, i form av to kors føyet sammen rygg mot rygg. På den østre siden er innskrift: «HER HVILE JOHANNES FOUGSTAD DØD DEN 14DE DECEMBER 1836 I EN ALDER AF 75 AAR», og på den vestre siden «CHARLOTTE ELEONORE TIDEMANN FOUGSTAD FØD ARENTZ DØD DEN 26DE DECEMBER 1830 I EN ALDER AF 63 AAR, EN TAKNEMMELIG SØN SATTE DEM DETTE MINDE».

Kilder

Utrykte kilder

  1. Riksarkivet. Rentekammeret, Regnskaper, Kirker, pk. 46.
  2. Det antikvariske arkiv, Riksantikvaren. Tegning av J.L. Losting fra 1836.
  3. Statsarkivet i Bergen. Bispearkivet, Visitasmeldinger, 1-9.
  4. Prestearkivene, Kirkestolebok for Alversund, l.nr. 93.
  5. Prostearkivet, Nordhordland, Besiktelsesprotokoll l.
  6. Stiftsamtmannsarkivet, boks 1719, legg 3, synfaring 1721, Nordhordland.
  7. Stiftsamtmannsarkivet, l. nr. 1728 og 1729, kirkeregnskaper.

Trykte kilder

  1. Bergens kalvskinn (BK).
  2. Diplomatarium Norvegicum (DN).
  3. Flateyarbok, bind III.
  4. B.E. Bendixen, Kirkerne i Søndre Bergenhus Amt, Bergen 1904-1914.
  5. Joh. Litleskare, Alversund Kyrkja, Bergen 1929.
  6. Magnus Tvedt, «Minder om Alversund gamle kirke», i Litleskare 1929.
  7. Alversund Kyrkje 1879-1979, Alversund 1979.
  8. Stein Johannes Kolnes, Norsk Orgelregister 1328-1992, Førdesfjorden, 1993.
  9. Mona Bramer Solhaug, Middelalderens døpefonter i Norge vol.II, Oslo 2001.

Bilder

Fotnoter

  1. Litleskare (1929) anfører at disse tallet var basert på en oppmåling av kirken som bevisst underdimensjonerte den, for på den måten å legitimere nødvendigheten av en ny kirke. Det ser ut til at han har rett: Det oppgis at skipet var 24 1/2 fot langt, og det er over 1 1/2 meter kortere enn de tidligere lengdemålene fra 16- og 1700-tallet angir. Også bredden på skipet - 21 1/2 fot - er omkring en meter for smalt i forhold til tidligere mål.
  2. Litleskare antar at Alversund kirkes altertavle fra 1600-årene ble solgt til «skipsbyggmeister» Dekkes samling i 1884 sammen med altertavlen fra Sæbø kirke, og derfra til Rasmus Meyers samling. Bendixen skildrer en altertavle under Sæbø kirke, som Litleskare antar er identisk med Alversunds. Imidlertid fikk altså Alversund ny altertavle allerede omkring 1820, og mest trolig var det denne som ble solgt i 1884.
  3. Litleskare (1929, s. 66). Her anføres også at «Den gamle romanske daapsskaal av kleberstein, som var mykje forvitra, skal no avpussast (...)».