Øye stavkirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Øye stavkirke
FylkeOppland fylke
KommuneVang kommune
ProstiValdres
BispedømmeHamar bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater61.167931,8.399989
FellesrådVang kyrkjelege fellesråd
Kirke-id054500201
Soknekatalognr09060401
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusAutomatisk fredet (før 1650)


Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff

Innhold

Bakgrunn

Kirkestedet Øye ligger ved vestenden av Vangsmjøsa. Navnet skal være gitt av gården Øie.[1]

I middelalderen sto det en stavkirke på Øyeflaten, nordvest for den gjenreiste stavkirken og nærmere vannet. I middelalderen var Øye eget kirkesogn. Første gang det er nevnt er i et brev fra 1464 der det vises til ”Øyæ kirko sokn j nordra lwttan Waldresse”.[2] Etter reformasjonen ble Øye anneks under Vang kirke. Stavkirken ble revet ca.1747. I utkanten av det man mener var kirketomten er det plassert en minnesten med et innrisset kors og teksten: ”GUD SIGNE DEI SOM KVILE HER / ØYE STAVKIRKE 11-1200 – 1747.” Den nye Øye kirke ble oppført noe lengre opp fra vannet, ved Søndre Øye gård, og ble innviet i 1747.

I forbindelse med reparasjonsarbeider på grunnmuren i den nye kirken ble det i 1935 funnet materialer fra stavkirken under gulvet i kirken.[3] Det ble snart klart at det var tilstrekkelig mye bevart til at man kunne gjenreise stavkirken med rimelig sikkerhet. I utgangspunktet var det ulike forslag om hvor den nye kirken skulle bygges. Blant forslagene var bl.a. tomten etter Tomaskirken på Fillefjell og Valdres Folkemuseum på Fagernes. På et møte som ble holdt i Øye kirke i 1944 ble det imidlertid vedtatt at kirken måtte bli i bygden.[4] Den nye stavkirken i Øye ble reist på grunnen til Søndre Øye, på nordsiden av riksveien. Innvielsen fant sted i 1965.

Stavkirken på Øyeflaten†

Innvielsesdagen for Øye stavkirke synes å ha vært 10. september, men årstallet er ukjent.[5] Stavkirken på Øyeflaten var plassert nær ved den gamle ferdselsvegen over Fillefjell, som skal ha vært hellelagt nærmest kirken.[6]

Ved en befaring i 1665 synes stavkirken å ha vært i dårlig forfatning.[7] I tillegg var nærheten til Vangsmjøsa et problem. I 1746 fremholdt eieren av kirken at den var ”så brøstfældig at den udi nest tilstundene Sommer maa oppbygges, men at saavel Kirke Tomten som Kirkegarden, og de Marker uden om, deels fordi de ligge i myret og morassig Grund, og deels fordi de af Vandet Lille-Miøsen Aarligen overskylles, er saa løst at ingen Kirke eller andet Huus, derpaa til bestandighed kand opsettes”.[8] Trolig er stavkirken blitt revet i forbindelse med reisingen av den nye kirken som ble innviet i 1747.

Bygningen

I hovedsak har den tidligere stavkirken sett ut som den rekonstruerte stavkirken, med et rektangulært skip og et noe smalere kortilbygg. Kirken synes å ha vært orientert på vanlig måte, med koret mot øst. Koret har hatt apsidal avslutning. Rundt kirken var det en svalgang. I tillegg hadde kirken en takrytter.

Vegger. Veggene har vært konstruert som vanlig stavverk med svill, hjørnestaver, stavlegje og innfelte veggplanker. De bevarte materialer fra veggkonstruksjonene omfatter deler av skipets og korets konstruksjon.[9]

I den rekonstruerte stavkirken synes skipets sviller mot vest, nord og øst og korets svill mot nord å være opprinnelige. De bevarte svillene har trapesformet tverrsnitt og høyde ca. 44 cm. I hjørnene er svillene ført inn i hjørnestavenes baser og er låst med nagler. Svillene i korets langvegger har vært festet med tapp inn i skipets østsvill. Langs oversiden av svillene er det not for veggplanker. På utsiden og innsiden er svillene dekorert med et flatbunnet profil langs overkanten.

Samtlige hjørnestaver er bevart og inngår i den rekonstruerte kirken. Skipets hjørnestaver har sirkulært tverrsnitt og baser som utvendig avsluttes med dobbel vulst mot skaftet, innvendig med en enkel fals. Skaftenes diameter er ca. 40 cm. Også korets hjørnestaver har sirkulært tverrsnitt og base som avsluttes på samme måte som skipets hjørnestaver. Skaftenes diameter er her ca. 30 cm. Hjørnestavene rider over svillene og har not for veggplankene. Korets hjørnestaver har dessuten not for apsidens vegger. I øvre ende har hjørnestavene nedhakk for stavlegjene.

Deler av de opprinnelige stavlegjer i skip og kor inngår i rekonstruksjonen. De bevarte deler av stavlegjene i skipets langvegger er todelte, med total høyde ca. 55 cm. En fals forbinder de to delene. Den nedre delen har rektangulært tverrsnitt, med not for veggplanker på undersiden. Langs notkanten er det et flatbunnet profil både på innsiden og utsiden. Til stavlegjenes nedre del har det dessuten vært festet to beter på tvers av rommet. Den øvre delen har uttak for sperrebind langs oversiden. Utsiden er slett, innsiden er skrådd innover for å oppta knærne som avstiver sperrebindene. Den skrå siden er dekorert med to flatbunnete profiler. Langveggenes stavlegjer er felt ned i hjørnestavene og ført gjennom disse med rektangulært tverrsnitt. Den skrådde innsiden er avsluttet ved hjørnestavene. Stavlegjene er låst med nagler og stikker ca. 20 cm utenfor skaftet til hjørnestavene.

Gavlveggenes stavlegjer i skipet har opprinnelig vært ca. 60 cm høye. Stavlegjene har også her bestått av to deler. Begge har hatt rektangulært tverrsnitt og vært forbundet med en fals. Nedre del har hatt not for veggplanker langs undersiden, øvre del har not langs oversiden for veggplankene i gavltriangelet. Stavlegjene har vært felt ned i hjørnestavene der de har buttet mot langveggenes stavlegjer. I tillegg har de vært låst med nagler.

Bare deler av korets stavlegjer synes å være opprinnelige i den rekonstruerte kirken. På oppmålingene av de bevarte bygningsdelene er imidlertid det meste av stavlegjene vist. Stavlegjene i korets langvegger er todelte med total høyde ca. 50 cm. En fals forbinder de to delene. Den nedre delen har rektangulært tverrsnitt med not for veggplanker langs undersiden. Også overdelen har rektangulært tverrsnitt, med uttak for sperrebind. Til stavlegjenes nedre del har det vært festet en bete på tvers av rommet. På oppmålingstegningene synes langveggenes stavlegjer å ha vært festet til skipets stavlegje mot vest. Mot øst er stavlegjene felt ned i korets hjørnestaver med fullt tverrsnitt og stikker ca. 12 cm fram i forhold til skaftet. I tillegg er stavlegjene låst med nagler. Også stavlegjen i korets østvegg er todelt med total høyde ca. 55 cm. En fals forbinder delene. Begge de to delene har rektangulært tverrsnitt. Nedre del har not nærmest hjørnestavene for veggplankene mellom hjørnestavene og en bue som har overdekket åpningen til apsiden. Den øvre delen har not for vegplankene i gavltriangelet. Stavlegjen er felt ned i hjørnestavene, der den butter mot langveggenes stavlegjer og er festet med nagler.

Både i skip og kor er de opprinnelige veggplanker innbyrdes forbundet med not og fjær. Hver planke har not- og fjærkant. Plankene er 30-40 cm brede. Innsiden er flattelgjet, utsiden går parallelt med svillen fra notkanten og buer inn mot fjærkanten. Langs notkanten er plankene dekorert med et flatbunnet profil på yttersiden. Fjærkanten er falset, og fjæren er festet inn i notkanten på sideplanken. Til svill og stavlegje er veggplankene forbundet med en tapp. Spesielt utformete veggplanker har gått frem i en kjøl som har opptatt plankene i korets langvegger. Apsidens veggplanker har gått inn i et spor i planker i korets østvegg. For øvrig er apsidens opprinnelige veggkonstruksjon ukjent.

Tidligere synes veggene i skip og kor innvendig å ha vært avstivet med skråstivere, men disse er ikke kommet med i rekonstruksjonen. [10] Det er mulig at skråstiverne har vært opprinnelige.

Også gavlveggene var konstruert på vanlig måte. En del av søndre del av gavlsperren i skipets vestgavl og gavlsperrene i korets østgavl inngår i rekonstruksjonen. Gavlsperrene har not langs undersiden og har vært festet til hjørnestavene og øvre del av tverrveggenes stavlegjer. I øvre ende har gavlsperrene vært bladet sammen i mønet. Langs oversidene er det nedhakk for åser. Inn i gavltriangelet som ble dannet av stavlegjen og gavlsperrene har det vært festet stående veggplanker.

Bortsett fra utvendig tjæring er det er det få opplysninger om den opprinnelige veggkonstruksjonen i de skriftlige kilder. I en besiktigelse fra 1665 heter det at «Kircken vil offuer alt Beegbrædis paa Vægger och Tag».[11] I 1688 ble «Gauflen over dend Store Kirckedør» tjæret.[12] Mot slutten av 1600-tallet synes veggene dessuten å ha hatt utvendig bordkledning. I 1691 ble det innkjøpt «12 lange hugne bord til Klædningen».[13]

De indre staver. I skipet har det også opprinnelig vært plassert to par indre staver, et østre og et vestre. Avstanden mellom stavene i hver par var ca. 3,0 m. Avstanden mellom stavparene var noe større, ca. 4,6 m. Stavene er bevart og har sirkulært tverrsnitt med diameter ca. 30 cm og baser med enkel og dobbel vulst. Stavene har vært tappet ned i grunnstokker, som også delvis er bevart.

I raftehøyde har stavparene vært forbundet med tenger som har vært festet til et spor i langveggenes stavlegjer og som har grepet om skaftet på stavene. Langs de nedre kanter er de bevarte tengene dekorert med et flatbunnet høvelprofil. På undersiden har tengene vært understøttet av en bjelke som har vært tappet inn i stavene. I en bevart bjelke er det skåret opp to slake buer i undersiden. Bjelkene har igjen vært understøttet av knær som har vært felt inn i stavene og festet med nagler. I øvre ende har de indre stavene vært avsluttet ved underkant av takbordene. I stavene er det dessuten uttak for sperrebind som har vært festet til disse med nagler. Slik de indre stavene er bevart, er det nærliggende å tolke dem som et underbygg for en takrytter. Dette kan imidlertid ha vært en sekundær funksjon.

Portaler og korskille. Også i den opprinnelig stavkirken synes det å ha vært vest- og sydportal i skipet og sydportal i koret. Foran portalene har det vært oppbygg i svalgangens tak. Fra stavkirken er det bevart deler av to dekorerte portaler, men deres opprinnelige plassering i kirken er uviss.[14] (Se treskurd.)

I 1691 ble det lagt ned to lange sviller ”mellem den søndre oc Østre Kirckedør”.[15] I 1652 ble det to sviller ved dørene på «Kierchen».[16] I en besiktigelse fra 1665 omtales oppbygget over ”den store Kierchedør”.[17] I 1675 heter det at «En Opstender Ved den Vester Kirchedør er gandsche for Roednet».[18] I 1740 ble det anbefalt å gi «begge Kiercke Dørene 2de laase med dobbelt nøgelhul paa Stoer Dør-laaset».[19] Det synes som om den ene låsen skulle være til døren i koret, ettersom man ved samme anledning foreslo å stenge skipets søndre kirkedør, som var unødvendig, og i stedet sette inn et vindu på samme sted.

Etter at stavkirken ble revet, skal dekorerte veggplanker som har flankert en av portalene ha blitt oppbevart på prestegården.[20] Senere ble dekorerte portalplanker fra stavkirken brukt ved døråpningen i bislaget utenfor korportalen i den nye Øye kirke.[21]

Vinduer. Blant de bevarte veggplanker er det enkelte som har sirkulære glugger med diameter ca. 12 cm som har sittet relativt langt oppe på veggen. Trolig har også de opprinnelige vindusåpningene vært begrenset til sirkulære glugger i veggplankene. Etter reformasjonen ble det satt inn større vinduer, bl.a. i skipets sydvegg og i korets syd- og østvegg. Av hensyn til svalgangen måtte også vinduene konstrueres med små oppbygg.

I 1661 ble det utført bygningsarbeider over vinduene bak alteret.[22] I 1665 var det et vindu med oppbygg over ved prekestolen.[23] I 1675 ble det etterlyst «It nyt Vindue i Stoer Kircken formedelst lyssens schyld».[24] I 1682 hadde man «Ladet forferdige et vindue i Sanghuuset som af Vinden war sønderslagen».[25] I 1688 ble det laget et oppbygg over vinduet på korets sydside.[26]

Tak. Den opprinnelige stavkirken har hadde saltak over skip og kor. Det er lite bevart av den opprinnelige takkonstruksjonen, men noe gir seg ut fra ut fra tilstøtende deler i bygningen og av de skriftlige kilder.

I skipet synes taket å ha vært understøttet av fem sperrebind med sperrer og saksesperrer. Trolig har det også vært hanebjelke. I nedre ende har sperrebindene vært felt ned i langveggens stavlegjer og har trolig vært avstivet med knær som har vært festet til stavlegjenes innoverskrånende del. Ned i sperrene har det vært festet tre slanke åser på hver side som har vært ført gjennom gavlsperrene. Koret har hatt to sperrebind som også har vært felt ned i spor i langveggenes stavlegjer, men den øvrige utformingen er uviss. I koret har det vært to åser på hver side. Til åsene var det festet stående bord. Trolig har det vært sulagte bord utenpå dette igjen. I nyere tid var det dessuten lagt spon på bordtaket, som ble tjæret. I regnskapene er tjæring og utskifting av takspon en stadig tilbakevendende post. Vindskiene synes å ha vært laget av et stykke, med vindski og dekkbord i ett. Langs mønene har det ligget mønekammer . Dessuten var takene dekorert med kors.

I 1618 ble det betalt for 200 spon som var lagt på skipets tak.[27], to år senere for en 3 ½ favn (ca. 6,7 m) lang mønekam samme sted.[28] I 1652 ble det betalt for tre sperrer og tre bord som skulle ligge på sperreverket under taksponene.[29] Samme år ble det betalt for en stor og to mindre mønekammer over koret.[30] I 1662 kjøpte kirken fem kors som skulle stå på hjørnene på kirketakene.[31] 1684-85 ble det lagt en ny ”udhullet” vindski, 10 alen lang, på vestre gavls sydside.[32] I 1698-99 ble det lagt opp 2950 ”dygtige” furuspon som måtte kjøpes langveis fra pga. skogmangel i Øye.[33]

Takrytter. På taket var det plassert en takrytter. I takrytteren hang det i nyere tid relativt små klokker som kan ha vært middelalderske messeklokker og som i så fall tyder på at det alt da har vært en takrytter. Av beskrivelser fra nyere tid fremgår det at takrytteren var bygd i en bindingsverkskonstruksjon og at taket hadde flere gavler og dessuten var tekket med spon. Konstruksjonen virker uvanlig i forhold til stavkirkenes kjente takryttere fra middelalderen og kan ha vært sekundær. Trolig har de indre stavene i skipet understøttet takrytteren.

Regnskapet for 1651 gjør rede for en større tårnreparasjon der det er brukt følgende materialer: «Vdj Taarnet indlagdt 8 Tyche Bord sampt 10 Stolper som med forne Buord er behefftet - Noch oplagdt 2 Kroeg Suiller huorudj de forne 10 Stolper ere indsatt - noch dertil forbrugdt 2 smaa Suiller - Item 2de Bielcher streckendis igiennem Taarnet [...] Iligemaade 3de smaa Knæbaand inden i taarnet».[34] Samme år ble det lagt 500 spon på tårnet og hele tårnet tjæret.[35] I 1675 omtales tak og tårn som stedvis dårlige. I 1686 skulle tårnet tekkes med nye spon, og man trengte dessuten fire nye mønekammer samme sted.[36]

Inventarlisten for 1675 omtaler to små klokker i «Klocher Stoelen».[37] I 1686-88 var det stadig to klokker i tårnet.[38]

Himling. Opprinnelig har det trolig vært åpen takkonstruksjon, med synlige sperrebind. I nyere tid synes det imidlertid å ha vært himling over en del av kirkerommet. I 1740 ble det etterlyst «een nye Trappe fra Kiercken til Himlingen».[39]

Gulv og fundament. Relativt mange gulvplanker fra den opprinnelige stavkirken er bevart og inngår i den stående kirken. Også opprinnelig har gulvbordene i skipet vært festet med trenagler til falser i grunnstokkene som understøttet de indre stavene. De bevarte delene av grunnstokkene har rektangulært tverrsnitt og er ca. 30 cm brede og 15 cm høye. I grunnstokkenes ender har langveggenes sviller vært felt ned i et spor. Grunnstokker og sviller har igjen vært understøttet av stener. I koret har svillene trolig vært plassert rett på fundamentstenene.

Svalganger. Bare enkelte deler av den opprinnelige svalgangen er bevart. Det er imidlertid grunn til å anta at den har gått rundt kirken og at den har hatt vegger av stavverk med sviller, staver, stavlegjer og innfelte veggplanker. Til portalene i kirken var det åpninger i svalgangen. Det er også grunn til å anta at svalgangen på vanlig måte har hatt pulttak som var understøttet av sperrer. Ved portalene var det dessuten mindre takoppbygg. I nyere tid ble det satt inn mindre takutbygg i svalgangen for å gi lys til vinduene i kirken. Taket var tekket med bord og spon. I likhet med resten av kirken ble også svalgangen tjæret med jevne mellomrom.

Etter en besiktigelse i 1665 ble kirkens svalgang beskrevet som «Brøstfældig». Svalen på østsiden var da nedseget og man skulle jekke den opp og legge ny svillunder.[40] I 1675 ble det bestilt tjæring av «Sualerne Ronden om».[41] I 1686 var det to små oppbygg på skipets sydside og to i østre gavl. Disse kan ha vært i svalen.[42] I 1691 ble det lagt en ny ”grundsvill” under kirkesvalen på sydsiden, ”een halv alen bred og 5 faufner [ca. 9,5 m] lang”.[43] Samme år ble det betalt for to firkantete dørstolper som trolig også har inngått i svalgangen. [44]

Runer. Runer er påvist på to steder på en av de fire indre stavene og på en av veggplankene. Den ene søyle-runen (NIYR 80) inneholder tydeligvis en variasjon av Maria-monogrammet, den andre (NIYR 81) kan stå for forbokstaver i tre ord, navn, farsnavn og «sønn».[45] Den tredje runen (NIYR 82) har ikke latt seg tolke. Videre er det en gravsten med runer, som har vært brukt som trappesten ved kirken fra 1747 (se kirkegård og gravminner).

Treskurd. Deler av to skårne portaler «Øye I» og «Øye II» ble satt sammen og satt opp i tømmerkirken fra 1747. I 1866 ble portalene overført til Universitetets Oldsaksamling (nå UKM) hvor de er katalogisert som nr. 3965 og 3966.

«Øye I » ( Hohler 1999, cat. no. 261). To vangeplanker er bevart, disse har tilhørt en portal med rektangulær åpning, men begge er forhugget oventil og delvis langs sidene, og Hohler redegjør for hvordan forhugningen har gitt et misvisende inntrykk av at portalåpningen har vært «nøkkelhull-» eller «hesteskoformet». Vangene er ikke konvergerende, og «nøkkelhull» eller «hesteskoformen» har bare vært en integrert del av ornamentikken på overstykket. Langs ytterkanten på begge sider løper en bred ramme. Basefeltene er udekorert. Skurden på vangene viser dyrekjede-motiv med bitende drager over hverandre. Skurden, som er slitt, har få detaljer, og er enkelt utformet. Dragene har korte, små hoder, store, dråpeformede øyne og store ører. De er langbente og har små vinger. De kraftige , slyngede halene ender i bladfliker. Det er ingen ranke som blir spydd ut fra dyrekjeft nederst, derimot er det nederst på innsiden av begge vanger, en sammenkrøpet, glefsende drage. Dragen på høyre vange biter en stående drage ovenfor i haleslyngen, samtidig som denne dragen biter seg selv i halsslyngen. Derover følger to sammenfiltrede slanger, og øverst kommer det ned en ny drage, som har hatt halen slynget opp på overstykket. Venstre vange har en noe variert komposisjon, med to stående drager over hverandre, og øverst en drage som stuper ned og som har hatt halen slynget videre opp på overstykket. Hohler ser det som mulig at det kan ha vært et tredrages-motiv på overstykket. Hauglid ser det som mulig at «Øye I » kan ha tilhørt en eldre stavkirke på stedet og representerer en overgang mellom Urnes og Sogn-Valdres-typen,[46] og Hohler slutter seg til dette.

Søyleportal,«Øye II» (Hohler cat. no. 262), opprinnelig plassering ukjent. Har ant. stått mot udekorert bakgrunn. Ved overføringen til tømmerkirken fra 1747 ble delene kombinert med vangeplankene («Øye I»). Tilhører «Sogn-Valdres-typen». Består av søyler og arkivolt. Søyleskaftene er dekket av rankefletninger, den venstre har dobbeltranke, sammenholdt av ringer, den høyre har enkelranke. Kapitelene er sylindriske og er dekket av dobbelte rankespiraler. Dobbelt halsring under kapitelene samt over basene som er glatte. Arkivoltens topp har et innfelt stykke som tilsynelatende ikke er i full overensstemmelse, dette har ført til Hauglids antagelse at delen er tatt fra en annen portal.[47] Imidlertid er det også trekk som viser at delene har hørt sammen (Hohler). Midt i buen henger en liten rosett , dekket av rankefletning. Den nederste del av arkivolten er glatt og har ant. vært bakgrunn for kapitelløve, slik som kjennes fra andre portaler innenfor gruppen. Et stort tapphull på hver side har trolig vært til feste for slike løver.

Smijern. To middelalderske dørringer med tilhørende beslag ble overført til kirken fra 1747 (se nedenfor). Det ene ringen sitter på vestdøren, mens den andre er satt opp på vestdøren i den gjenreiste stavkirken.

Interiør og inventar

Det er få opplysninger om interiør og inventar. En gjennomgripende fornyelse har tydeligvis funnet sted fra 1618 og utover. Et alter† og to stoler† ble oppført 1618. Likeledes ble det bekostet en innelukket skriftestol†. I 1621 ble det laget 14 nye benker† med to sviller under.[48] Alteret ble forsynt med en himmel† 1661[49], dette kan ha vært en baldakin.

Prekestolen hadde rødt trekk på karmen. I 1740 ble anbefalt å gi den nytt trekk av «Rødt Skiæg» samt en ny trapp.[50]

Døpefont. Av besiktigelsen 6.7. 1740 fremgår at døpefonten stod nederst i kirken ved den store inngangsdør, og det ble foreslått å flytte den frem og plassere den nærmest alteret, istedet for en liten stol som stod der.[51]

Relikvieskrin. Av løst inventar omtaler Jonas Ramus i 1715 et relikvieskrin i Øye «Annex som ligger øverst mod Fillefield»: « paa Alteret et Messing Skrin ½ Aln langt, et Qvarter bred og 3 Qvarter høyt med Kubet Log og Knapper og Kors ovenpaa, samt Knapper som det staaer paa, kaldet St.Olufs skrin».[52] Skrinet nevnes også 1696 av Lars Hess Bing, men med enklere beskrivelse og uten henføring til St. Olav. Bugge antar at det kan dreie seg om en forveksling med Tomaskirkens skrin. Imidlertid er beskrivelsen såpass detaljert og avvikende fra skrinet fra Tomaskirken at det synes mer naturlig at det har vært et annet skrin i Øye. Inventar for øvrig, se den rekonstruerte stavkirken og tømmerkirken fra 1747.

Kirkegård og gravminner

Den opprinnelige stavkirken synes å ha hatt inngjerdet kirkegård. Av regnskapet for 1620 framgår det at det er betalt for «en dør [...] for Kierckegaarden».[53]

Den rekonstruerte stavkirken

I 1950 ble materialene fra den tidligere stavkirken undersøkt av professor Anders Bugge og arkitekt Ole Øvergaard, og tegninger til gjenreising av stavkirken ble utarbeidet av Øvergaard.[54] I 1952 ble ”Restaureringskomitéen for Øie stavkirke” dannet, med Ola Grihamar som formann. [55] På møtet ble vedtaket fra 1944 stadfestet. På bakgrunn av rekonstruksjonstegningene, ble det i 1953 gjort en prøveoppsetting av de bevarte deler.[56] På samme tid ga Lars Øye gratis tomt til kirken på eiendommen Øyebakka, mellom riksveien og Vangsmjøsa.[57]

Kirken ble oppført i perioden 1955-1965, med Olav Ellestad som byggmester.[58] Antikvarisk konsulent var Cato Enger fra Riksantikvaren. Mange ga økonomiske bidrag til arbeidet som i stor grad ble utført som dugnad. [59] Den gjenreiste stavkirken ble innviet 1.8.1965. Øye stavkirke fungerer i dag i første rekke som museumskirke, men brukes også til barnedåp og brylluper.

Bygningen

Øye stavkirke er en langkirke med rektangulært skip og et noe smalere korparti med apside. Kirken er orientert i retning øst-vest, med koret mot øst. I skipet er det satt inn fire indre staver som avsluttes mot taket. Skip og kor har saltak. Rundt kirken er det en svalgang.

Da stavkirken ble revet, ble en betydelig del av materialene brukt som gulvbord eller bare lagt under gulvet i den nye kirken. Materialene var tilstrekkelige mange til at man kunne rekonstruere den tidligere stavkirken med rimelig sikkerhet. Til gjenreisningen ble det også brukt en del nye bygningsmaterialer fra restaureringen av Heddal stavkirke i Telemark.[60] I 1955 var skipet kommet under tak, men var ikke ferdig, bl.a. var det problemer med å skaffe store nok materialer.[61] I 1957 var koret oppbygd, men det var vanskelig å få tak i materialer til apsiden.[62] I Riksantikvarens årsberetning for 1963 heter det at ”Gjenreisingen av Øye stavkirke er fortsatt under konsulent Engers ledelse. Buer og sperrer er innsatt i svaltakene. Det er anskaffet takspon, mønekammer og vindskier etter konsulentens tegninger og laget prøver på tekking som skal utføres til sommeren.”[63] I årsberetningen for 1964 fremgår det at gjenreisingen nærmet seg slutten.[64] De opprinnelige materialer i den rekonstruerte stavkirken er behandlet i beskrivelsen av den tidligere stavkirken på Øyeflaten.

Vegger

Veggene er konstruert som et regulært stavverk med staver, sviller, stavlegjer og innfelte veggplanker. Også apsiden er i prinsippet konstruert som en vanlig stavverksvegg.

Til rekonstruksjonen hører de spesielt utformete veggplanker i skipets østvegg som opptar korets langvegger. De aktuelle plankene er ca. 25 cm brede og har flat side mot skipet og går frem i en kjøl som opptar de tilstøtende veggplanker i korets langvegger. Kjølens sider er dekorert med flatbunnete profiler både mot yttersiden og mot innsiden.

Veggplankene i gavlene virker i hovedsak nye. Plankene er innebyrdes forbundet med not og fjær. I nedre ende er plankene festet med en tapp i noten i stavlegjenes overside. I øvre ende er de festet med en tapp i en not i undersiden av gavlsperrene.

Apsidens veggkonstruksjon er i sin helhet ny. Apsidens svill har rektangulært tverrsnitt og høyde ca. 40 cm. Svillen er sammensatt av tre deler og er festet inn i korets østsvill. Apsidens stavlegje har rektangulært tverrsnitt og høyde ca. 35 cm. Stavlegjen er sammensatt av fire deler i lengderetningen og er festet inn mellom de to delene av korets østre stavlegje. Veggplankene i apsiden er forbundet med korets østvegg ved en enkel not i yttersiden av veggplankene nærmest hjørnestavene. Apsidens veggplanker er 12-14 cm brede med not- og fjærkant. Plankenes innside er flattelgjet. Yttersiden går parallelt med svillen fra notkanten og knekker mot fjærkanten. Plankene er dekorert på yttersiden med et flatbunnet høvelprofil som er trukket langs fjærkanten.

De indre staver

De indre stavene er opprinnelige. Utformingen av enkelte av de bevarte gulvplankene tyder på at stavene er korrekt plassert i den rekonstruerte stavkirken. I rekonstruksjonen er tengene understøttet av bjelker som igjen er understøttet av knær. I øvre ende er stavene avsluttet mot undersiden av takbordene.

Portaler og korskille

Skipet har vestportal og portal vest i sydveggen. Samtlige portaler er rekonstruert. Skipets vestportal er 60 cm bred og 250 cm høy. Åpningen er tatt ut av veggplankene og går helt opp til stavlegjen. Åpningen er flankert av veggplanker med utskåren dekor på utsiden. Dørbladet er innadslående og laget av planker og labanker. På sydsiden av åpningen er det en låsstokk. Skipets sydportal er 60 cm bred og 177 cm høy. Åpningen er tatt ut av veggplankene og er overdekket med en arkivolt. Overdekningen består av horisontale planker som er festet med fjær til veggplankene som flankerer åpningen. Portalens innadslående dørblad er konstruert av planker som er holdt sammen av labanker. På østsiden av åpningen er det en låsstokk. Også i korets sørvegg er det en portal. Åpningen er 58 cm bred og 188 cm høy. Portalen er flankert av veggplanker og overdekket med horisontale bord som er festet med fjær til veggplankene.

Veggen mellom skip og kor har smal koråpning flankert av halvsøyler med base og kapitel. Åpningen er overdekket med arkivolt som er dekorert med nylaget rankedekor. For øvrig er den konstruert som en vanlig portal med veggplanker på hver side og med overdekning i form av en horisontal planke som er festet til veggplankene med fjær. På hver side av åpningen er det en glugge med trekantform som er tatt ut av to veggplanker.

Vinduer

Vindusåpningene i kirken er begrenset til sirkulære glugger med diam. ca. 8 cm i skipets og korets langvegger. Samtlige glugger er tatt ut av sekundære veggplanker.

Tak

Takkonstruksjonen i skipet består av fem sperrebind med sperrer, saksesperrer og hanebjelke. Saksesperrene er i nedre underkant festet til sperrene med nagler, for øvrig er de enkelte deler forbundet med enkle bladninger og overbladninger som er sikret med nagler. I tillegg til mønsåsen er det i overkant av sperrene felt ned tre åser i hver side som danner underlag for stående takbord. Sperrebindene er avstivet med knær som er festet mellom nedre del av saksesperrene og langveggenes stavlegjer. Mot gavlene er knærene festet til gavlsperrene. Korets takkonstruksjon er begrenset til østgavlen og et ekstra gavlbind ved skipets østgavl. I tillegg til mønsåsen er det i overkant av gavlsperrene felt ned to åser på hver side som danner underlag for takbord. Apsiden er overdekket med bord som følger rundingen. Nede er bordene festet til apsidens stavlegje, oppe til en kort mønsås. Apsidens mønsås er festet til korets østgavl. Takene er tekket med papp og spon. Langs mønene er øverste del av sponene dekket med mønebord. Til gavlene er det festet vindskier og dekkbord.

Gulv og fundament

I både skip og kor er det tregulv. Gulvene ligger i samme nivå. En del av de opprinnelige gulvplankene ble spunset i forbindelse med gjenreisingen.[65] For øvrig er det gjort rede for skipets gulvkonstruksjon i beskrivelsen av den tidligere stavkirken på Øyeflaten. Korets gulv er lagt i retning øst-vest og er trolig festet til gulvbjelker. Grunnstokker og sviller er fundamentert på en støpt grunnmur. Utvendig er grunnmuren forblendet med bruddsten.

Svalganger

Rundt stavkirken er det bygget en svalgang. Svalgangens vegger er bygget av stavverk med hjørnestaver, sviller, stavlegjer og innfelte veggbord. Ved skipets vest- og sørportal er det åpninger i svalgangen. I veggene er det enkelte sirkulære glugger. I en stor del av svalgangsveggen på sydsiden av skipet er veggbordene avsluttet i overkant med en losholt som er tappet inn i stavene. På oversiden av losholten er det dvergarkade. Svalgangen har pulttak som understøttes av sperrer som er festet til stokk som er festet til veggplankene, noe under stavlegjene i skip og kor. En ås er felt ned i sperrene. Ved takfoten er sperrene avstivet med knær som er festet til sperrene og stavlegjen. Ved åpningene i svalgangen er det saltak. Takene er tekket med bord, papp og spon, på samme måte som kirkens øvrige tak. Svalgangen har bordgulv og er fundamentert på sten.

Treskurd

Kopier av de to bevarte portalene fra stavkirken på Øyeflaten (se ovenfor), som nå er i UKM, er satt opp i kirken. Ved inngangsdøren i vest står kopien av vangene fra «Øye I», mens kopien av «Øye II » er plassert ved korbuen. De to kopiene ble laget av treskjæreren Sverre G. Sundby.[66]

Smijern

Dørring fra middelalderen, tvunnet, festet til diagonalstillet, firesidet plate med rundt, svakt opphøyet midtfelt. Platen har åtte utspringende grener med firkantede og runde ledd. Festekrampen og to av grenene er fornyet. Ringens diam. 10,2 cm. Platen med grener, tverrmål 27,5-28 cm.

Inventar

Noen av inventarstykkene fra stavkirken på Øyeflaten er anbragt i kirken. Utenfor kirken ligger en slitt sten som antagelig har vært en altersten. Stenen har en liten fordypning , trolig relikviegjemme, med et lite spor for lukning rundt kanten. Mål: platen 181 cm x 80 cm, høyde 8 cm, relikviegjemmet: ca 5 x 4 cm, dybde ca 2,2 cm.

Alter

Oppført av stående bord. H. 110 cm, platen l. 91 cm, dybde 62,5 cm.

Krusifiks

Alteret bærer et krusifiks, med Kristus, ant. fra første del av 1300-tallet,[67] og kors ant. fra første del av 1200-tallet. Kristusfiguren er av eik. Armene som er skåret av ett stykke, og innfelt fra baksiden, har liten knekk i albuen. Hodet er bøyet svakt mot høyre skulder, håret faller i lokker ned på skuldrene, kort skjegg og små knebelsbarter som er frisert med liten krøll. Tornekrone av snodde grener, men uten torner. Kroppen, som er spendt i bue, er feildimensjonert, og for kort, men detaljutførelsen i brystpartiet og leggene er av høy kvalitet, med markert muskulatur. Føttene naglet med én skrue. Stort, folderikt lendeklede med valk rundt hoftene og stor sløyfe ved høyre hofte. Farver. Krusifikset som var overmalt, ble renset, farveundersøkt og konservert 1992[68] med bibehold av sine farver: guloker karnasjon med rosa i kinnene og som markering over øyenbrynene. Likeledes rosa i blodet fra naglen i høyre håndflate og på kanten av lendekledet. Tornekronen dyp grønn, lendekledet dypgrønt med rødt fôr. Den samme rødfarve er brukt i blodet fra naglesåret i venstre håndflate. H. 48 cm, br. 49 cm.

Korset er av furu og tilhører tidlig 1200-talls type, med hull som viser at det har båret en større, romansk Kristusfigur opprinnelig og ant. har hengt over korbuen.[69] Korsarmene avsluttes med firkantete, litt bredere plater. Farver: Fremsiden er overmalt med grønt, kantet med rød og oker stripe. Opprinnelig har korset hatt grønt midtfelt og rød og forgylt kantstripe. På de firkantede platene i korsarmene sees original forgylling, med rosett sammensatt av spinkle bladstilker som forgrenes i liljeformer. Korsets bakside har rødmaling over hvitt. H. 174,5 cm, br. 49 cm.

På fotografi av tømmerkirkens interiør fra omkr. 1900 var krusifikset opphengt på korets østvegg, til venstre for altertavlen. I 1923 var krusifikset satt inn i en ramme av barokk karakter som fremdeles er i tømmerkirken. I 1965 ble det plassert på alteret i den nye stavkirken.

Døpefont

I følge C-14-datering antagelig fra 1300-tallet.[70] Utført av en stor furu-blokk, som er tilskåret med rund kum med rette sider og innsnevret, kantet fotparti som skråner noe utad. Stort avløpshull. Kummen har rundt utsiden skjæring som angir tre smidde bånd. Til fonten hører et lokk med flat traktform med liknende skårne «jernbånd» utvendig. På toppen en rund, flatskåret knapp. Kummens diam. 60 cm, tykkelse 6 cm, dybde 30 cm. Total høyde (med lokk) ca. 113 cm. I følge innskrift på oppmålingen fra 1800-årene ble fonten «efter sigende didført fra Stc. Tomas capel paa Fillefjeld».

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Alterduk

Bred bord med hardangersøm på forsiden. Bordens h. 25 cm, br. 132 cm.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Skip

Skipsmodellen som henger i kirken er en fregatt, muligens fra 1700-tallet.[71] Skåret av massiv stokk. Tremaster med to kanondekk, på øverste dekk en liten, stående mannsfigur. Akterspeilet har primitivt utskåret ranke og en medaljong med syndefallet. Restaurert 1966.[72] Riggen fornyet og manglende deler tilføyd. Malt i brunt og svart. Bølgemalt vannlinje. Forgylt medaljong. Skrogets l. 40,5 cm, med baugspryd 50 cm.

Kirkegård og gravminner

Det er ikke anlagt kirkegård i tilknytning til den rekonstruerte stavkirken. Terrenget rundt den gjenreiste kirken ble i hovedsak bevart slik det var. Et mindre område rundt stavkirken er avgrenset med et enkelt trestakitt oppsatt til jonsok år 2000.[73] På haugen mellom kirken og veien sto det tidligere en smie.[74]

Kilder

Utrykte kilder

  1. Riksarkivet. Rentekammeret, kirkeregnskap, Akershus stift, pakkesaker.
  2. Missiver. Norske innlegg 7.7 1746.
  3. Kirkedeptet, A, sakarkiv pk. 106 og 113 (opplysn. 1819, 1866, 1885, 1891).
  4. Statsarkivet i Oslo. Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikehold, tilsyn, regnskap.
  5. Chra. Bispearkiv, tilsyn.
  6. Statsarkivet i Hamar. Kirkestol 1673-1722.
  7. Toten og Valdres prostis kallsbok 1732-84.
  8. Sognepresten i Vang. Kallsbok for Vang, Valdres 1808-.
  9. Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren. F. Krafft, rapport juni 1947.
  10. C. Enger, Øye Stavkirke, Valdres. Oversikt over opprinnelige materialer. 1953.
  11. O. Kvale 24. aug. 1955.
  12. C. Enger, rapport fra møte 26.08.1953 ang. gjenreisningen.
  13. Brev fra H.B. Holtan, Notodden til C. Enger 18.09.1953, ang. tiloversblevne materialer fra restaureringen av Heddal stavkirke.
  14. C. Enger, Øye stavkirke, rapport, besiktigelse 4.7.1964.
  15. C. Enger, Øye kirke, Valdres. Rapport fra besiktigelse 21.7.1959.
  16. Restaureringsrapport 1966 (kirkeskip).
  17. B. Bøe, Øye kirke, bårehus. Notat 22.11.1978.
  18. H. Christie, Øye kirke, Vang kommune. Rapport 22.8.1988.
  19. Brit Heggenhougen, Øye stavkirke. Middelalderkrusifiks, diplomoppgave for konservatoreksamen, ms.1992.
  20. Norges Kirker, NIKU. Dokumentasjon ved H. Christie 1979.
  21. Dokumentasjon ved S. og H. Christie 1987.
  22. Diverse. Korrespondanse 1883-86, Fortidsminneforeningens arkiv.
  23. T.T. Bjærke, Problemer omkring en gruppe smijernbeslag i Sogn, Valdres og Gudbrandsdalen, magistergradsavh. UiO 1978.
  24. L. Mykland, Guds hus under hammeren : En studie i kirkesalget i Norge i 1720-årene, hovedfagsoppgave UiB 1976.

Trykte kilder

  1. DN – Grågås. – J. Ramus, Norriges Beskrivelse, Kbh. 1715.
  2. L.H. Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge, Kbh. 1796.
  3. ”Aarsberetning for 1861”, FNFB årbok for 1861, Chra. 1862.
  4. N. Nicolaysen, Norske Fornlevninger, Chra. 1862-66.
  5. C. Anderson, An Eight Weeks’ Journey in Norway 1852, London 1853.
  6. T. Ey, Vang og Slire, Kra. 1916. – A. Bugge, «Kirkene i Valdres», Valdres 900-årsskrift, Gjøvik 1923.
  7. ”Øye stavkyrkje burde reisast på Museumshaugen på Fagernes”, Valdres 8.9.1938.
  8. ”Hvor skal stavkirken stå?”, Morgenbladet 15.10.1938.
  9. NIYR I, Oslo 1941.
  10. ”Det antikvariske arbeid : Beretning for 1947”, FNFB årbok 1947-48.
  11. Aron Andersson, English Influence in Norwegian and Swedish Figure-sculpture in Wood 1220-1270, Stockholm 1949.
  12. Martin Blindheim, Main trends of East-Norwegian wooden figure Sculpture in the Second half of the Thirteenth Century, Oslo 1952.
  13. ”Det antikvariske arbeid : Riksantikvarens, Den antikvariske bygningsnemnd og Direksjonens beretning for 1950”, FNFB årbok 1950.
  14. ”Det antikvariske arbeid : Riksantikvarens, Den antikvariske bygningsnemnds og Direksjonens beretning for 1953”, FNFB årbok 1954.
  15. ”Det antikvariske arbeid : Riksantikvarens, Den antikvariske bygningsnemnds og Direksjonens beretning for 1954”, FNFB årbok 1955.
  16. ”Det antikvariske arbeid : Riksantikvarens, Den antikvariske bygningsnemnds og Direksjonens beretning for 1955”, FNFB årbok 1956.
  17. ”Det antikvariske arbeid 1957 : I. Riksantikvaren og Den antikvariske bygningsnemnd”, FNFBs årbok 1958, Oslo 1959.
  18. ”Valdres gjenreiser glemt stavkirke”, Bergens Tidende 5.8.1963.
  19. ”Det antikvariske arbeid 1962 : Årsberetning fra Riksantikvaren og Den antikvariske bygningsnemnd”, FNFB årbok 1963.
  20. ”Det antikvariske arbeid 1963 : Årsberetning fra Riksantikvaren og Den antikvariske bygningsnemnd”, FNFB årbok 1964.
  21. ”Det antikvariske arbeid 1964 : Årsberetning fra Riksantikvaren og Den antikvariske bygningsnemnd”, FNFB årbok 1965.
  22. ”Øye gamle stavkyrkje attreist”, Valdres 9.1.1965.
  23. K. Hermundstad, ”Øye Stavkyrkje er bygd oppatt”, Sogn og Fjordane 4.8.1965, A.
  24. K. Hermundstad, Øye stavkyrkje, Fagernes 1965, B.
  25. T. Flaatrud, «Øye stavkirke- som var borte i 200 år», Valdres 19. 21. og 23. 8 1969.
  26. R. Hauglid, Norske stavkirker, dekor og utstyr, Oslo 1973.
  27. K. Snortheim, «Rosemåling og treskjæring- bygdekunstnarar i Valdres og Vest-Oppland», Vest-Oppland og Valdres (By og bygd i Norge), Oslo 1982.
  28. N. Ellingsgard, Rosemåling i Valdres, Fagernes 1987.
  29. J.B. Jahnsen, ”En engelskmann på reise i Valdres i 1852”, Årbok for Valdres 1988, Fagernes 1988.
  30. J.B. Jahnsen, Øye stavkyrkje, Fagernes 1991.
  31. E.H. Johnsrud, «Norske kirkeskip», Norsk Sjøfartsmuseum, årsb. 1995, Oslo 1996.
  32. «Øye kyrkje» 250 år, Menighetsblad for Vang, juni 1997.
  33. I. Aars, ”Øyekyrkja”, Årbok for Valdres 1997, Fagernes 1997.
  34. E.B. Hohler, Norwegian Stave Church Sculpture, Vol. I-II, Oslo, Stockholm, København, Oxford, Boston 1999.
  35. M.B. Solhaug, Middelalderens døpefonter i Norge, Vol. I-II, Oslo 2000.
Oppmålinger
  1. Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren. H. Thorsen, oppmåling av smijern og benk, 1883.
  2. O. Øvergaard, oppmålinger av materialer fra den revne stavkirken på Øyeflaten, 1940.

Bilder

Fotnoter

  1. Ey 1916, s. 28.
  2. DN XII 233.
  3. Valdres 8.9.1938.
  4. Brev fra Øye menighetsråd til Riksantikvaren. 7.5.1944, AA.
  5. Hermundstad 1965 B, s. 39 f.
  6. Hermundstad 1965 B, s. 9 f.
  7. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 15, besiktigelse 21.1.1665.
  8. Opplysning fra Chra. stiftsdireksjon 7.1.1746. Etter Hermundstad 1965 B, s. 40.
  9. Enger, Øye kirke i Valdres. Oversikt over de opprinnelige materialer. 1953, AA.
  10. Som foreg. note.
  11. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 15. besiktigelse 21.1.1665, RA.
  12. Kirkestol 1688, SAH.
  13. Kirkestol 1691, SAH.
  14. Hohler 1999, s. 262 f.
  15. Kirkestol, 1699, SAH.
  16. Rentek., kirkeregnsk., Akerhus stift, pk. 9, 1652, RA.
  17. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 15, besiktigelse 21.1.1665.
  18. Kirkestol, 1675, SAH.
  19. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, besiktigelse 6.7.1740, SAO.
  20. FNFB årbok 1861, s. 36.
  21. Hermundstad 1965 B, s. 12.
  22. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 12, 1661, RA.
  23. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 15, besiktigelse 21.1.1665, RA.
  24. Kirkestol, 1675, SAH.
  25. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, besiktigelse 1682, SAO.
  26. Kirkestol, 1688, SAH.
  27. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 1b, 1618, RA.
  28. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 1b, 1620, RA.
  29. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 9, 1652, RA.
  30. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 9, 1652, RA.
  31. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 10, 1662, RA.
  32. Kirkestol, 1684-85, SAH. Chra. stiftdir., kirker, regnsk., prot. 12, 1684, SAO.
  33. Kirkestol, 1698-99, SAH.
  34. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 9, 1651, RA.
  35. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift. pk. 9, 1651, RA.
  36. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 3, 1686, SAO.
  37. Kirkestol, 1675, SAH.
  38. Kirkestol, 1686-88, SAH.
  39. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, 1740. SAO
  40. Rentek., kirkeregnsk., Akerhus stift, pk. 15, besiktigelse 1665, RA.
  41. Kirkestol, 1675, SAH.
  42. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 3, 1686, SAO.
  43. Kirkestol, 1691, SAH.
  44. Kirkestol, 1691, SAH.
  45. NIYR I, s. 224-225.
  46. Hauglid 1973, s. 99.
  47. Hauglid 1973, s. 212
  48. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 1b, RA.
  49. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 12.
  50. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, SAO.
  51. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, SAO.
  52. Ramus 1715, s. 96.
  53. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 1b, 1620, RA.
  54. FNFB årbok 1950, s. 102.
  55. Bergens Tidende 5.8.1963.
  56. FNFB årbok 1954, s. 156.
  57. Valdres 9.1.1965.
  58. Hermundstad 1965 A.
  59. Hermundstad 1965 B, s. 50 f.
  60. FNFB årbok 1955, s. 199.
  61. FNFB årbok 1956, s. 170.
  62. FNFB årbok 1958, s. 178.
  63. FNFB årbok 1964, s. 167 f.
  64. FNFB årbok 1965, s. 145.
  65. Enger, besigtigelse 4.7.1964, AA.
  66. FNFB årbok 1964, s. 167 f.
  67. Andersson 1949, s. 191, Blindheim 1952, s. 53.
  68. Brit Heggenhougen, Øye stavkirke. Middelalderkrusifiks, diplomoppgave for konservatoreksamen, ms.1992, AA.
  69. Kfr. Heggenhougens analyse av hullene på korset, ms. som forg. note, s. 11.
  70. Solhaug 2001, vol. 2, s. 107.
  71. Johnsrud 1996, s. 101.
  72. Restaureringsrapport 1966, AA.
  73. Valdres 22.06.2000.
  74. Enger, besiktigelse 1964, AA.