Øye kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Øye kirke
FylkeOppland fylke
KommuneVang kommune
ProstiValdres
BispedømmeHamar bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater61.167111,8.399434
FellesrådVang kyrkjelege fellesråd
Kirke-id054500301
Soknekatalognr09070603
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusMidlertidig fredet (1650-1850)


Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff


Kirkestedet Øye ligger ved vestenden av Vangsmjøsa. Navnet skal være gitt av gården Øie.[1]

I middelalderen sto det en stavkirke på Øyeflaten, nordvest for den gjenreiste stavkirken og nærmere vannet. I middelalderen var Øye eget kirkesogn. Første gang det er nevnt er i et brev fra 1464 der det vises til ”Øyæ kirko sokn j nordra lwttan Waldresse”.[2] Etter reformasjonen ble Øye anneks under Vang kirke. Stavkirken ble revet ca.1747. I utkanten av det man mener var kirketomten er det plassert en minnesten med et innrisset kors og teksten: ”GUD SIGNE DEI SOM KVILE HER / ØYE STAVKIRKE 11-1200 – 1747.” Den nye Øye kirke ble oppført noe lengre opp fra vannet, ved Søndre Øye gård, og ble innviet i 1747.

I forbindelse med reparasjonsarbeider på grunnmuren i den nye kirken ble det i 1935 funnet materialer fra stavkirken under gulvet i kirken.[3] Det ble snart klart at det var tilstrekkelig mye bevart til at man kunne gjenreise stavkirken med rimelig sikkerhet. I utgangspunktet var det ulike forslag om hvor den nye kirken skulle bygges. Blant forslagene var bl.a. tomten etter Tomaskirken på Fillefjell og Valdres Folkemuseum på Fagernes. På et møte som ble holdt i Øye kirke i 1944 ble det imidlertid vedtatt at kirken måtte bli i bygden.[4] Den nye stavkirken i Øye ble reist på grunnen til Søndre Øye, på nordsiden av riksveien. Innvielsen fant sted i 1965.

Innhold

Kirken fra 1747

Øye kirke står på Øyebakken i Nedre Dalen i Øye. Kirken er plassert i den østvendte lien ved Øye-gårdene, vest for hovedveien. En stikkvei går opp langs nordsiden av kirkegården, der det er en liten åpen plass. På sydsiden av plassen er det reist et bårehus.

Øye kirke erstattet den tidligere stavkirken på Øyeflaten, nede ved Vangsmjøsa.[5] I en betenkning fra 1745 er det framsatt ønske om at "den nye Kirke, som nestkommende Sommer skal opbygges, maatte settes paa en under Gaardene Eye og Elthun dertil udseet Tomt [...] saa fremt ellers samme Gaarders Ejer og Opsiddere sligt ikke imodsiger".[6] I følge Riksantikvarens kirkeregister ble kirken innviet i 1747. Dateringen synes å bygge på en beskrivelse fra 1886 der det heter at man på bakgrunn av et innskåret årstall i en av tømmerbjelkene har sluttet at kirken er bygget og tatt i bruk i dette året.[7] Kirken skal være oppført av løytnant C.F. Stielau.[8]

Da kirkens gulv ble omlagt i 1935, fant man rester av den tidligere stavkirken i og under gulvet. Disse dannet senere grunnlag for den rekonstruerte Øye stavkirke som ble innviet i 1965.

Bygningen

Øye kirke er en langkirke av laftet tømmer, med et kort, rektangulært skip og et noe smalere og rett avsluttet korparti. Kirken har ca. 115 sitteplasser. Kirken er orientert på vanlig måte, med koret møt øst. Øst for koret er det et sakristi, hovedinngangen til kirken er i skipets vestende. Skip og kor har saltak. Midt på skipets tak er det en takrytter. Foran skipets vestportal er det et våpenhus. Kirken ble restaurert til jubileet i 1947.[9] 22.6.1997 ble kirkens 250-års jubileum feiret.[10]

Vegger

Veggene i skip og kor er av laftet tømmer. Korets langvegger er laftet inn i skipets østvegg. Skipets gavler er laftet helt opp. Korets østvegg er laftet opp til raften. Gavlen er av bindingsverk. Innvendig står veggene i skip og kor ubehandlet. Tømmerstokkene er 20-30 cm høye og er delvis flattelgjete. De innstikkende novendene ved forbindelsen mellom skip og kor har sekskantet form og stikker ca. 10 cm frem i forhold til veggen. Skipets gavler består av barkete stokker. Bindingsverket i korets østgavl har midtstolpe og skråstøtter og stikker noe frem i forhold til lafteveggen. Midtstolpen i bindingsverket er festet til gavlen mellom kor og skip med en bjelke.

Utvendig er veggene kledd med bredt, stående skyggepanel som er hvitmalt. Bordene er ca. 2,5 cm tykke og har høvlet fals. Bordene er bredere i den ene enden enn i den andre. I nederkant er de avsluttet mot et vannbord. I skipets nord-, vest- og sydvegg er det lagt inn et ekstra horisontalt bord nederst. I overkant avsluttes det stående panelet mot takutstikket på langveggene og ved raftehøyde i gavlveggene. Skipets vestgavl er delt i tre felt av horisontale vannbord, det nederste i raftehøyde. Det nederste feltet er kledd med liggende kledning til litt over mønet på våpenhuset. Neste felt har stående kledning, og øverste har liggende kledning. Skipets østgavl har liggende kledning i gavltriangelet som avsluttes med et vannbord i raftehøyde. Korets østgavl har dobbel kledning. Den innerste består av liggende bord. Ytterst er det stående skyggepanel som i nedre ende er avsluttet mot et horisontalt vannbord i raftehøyde. Gavlene har enkle vindskier med utstsveifing. De utvendige hjørnene har knappe hjørnekasser med utlegg i bordtykkelse som postament nederst over svillene. Svillene springer noe frem. På enkelte steder er de beskyttet av en skrå bordbit som går ut fra postamentet. De nedre deler av den utvendige kledningen er på enkelte partier erstattet med liggende bord.

Tidligere var veggene i skip og kor malt innvendig. Veggene ble lutet for tidligere maling i 1946-47.[11] Opprinnelig synes kirken å ha stått uten utvendig kledning, slik det fremgår av den delen av korets østvegg som kan sees fra loftet over sakristiet. Det er usikkert når kirken fikk utvendig kledning. Ved en bispevistias i 1805 ble det gitt beskjed om at veggene måtte bli «istandsat».[12] Dette kan ha hatt sammenheng med manglende panel på kirkens yttervegger.

Portaler, dører og korskille

I tillegg til kirkens vestportal har koret tidligere hatt portal mot syd. Dessuten er det en dør mellom kor og sakristi. Mellom skip og kor er det et markert korskille.

I skipets vestportal er det en tofløyet fyllingsdør av 1800-talls type. Åpningen er 130 cm bred og 213 cm høy. I hvert av dørbladene er det tre speil med romber. Nedre fylling er kuttet på en måte som tyder på at dørbladene er blitt forkortet, for eksempel i forbindelse med omlegging av gulvet. Det er mulig at de nedre fyllingene er kappet og at det tidligere ramtreet er blitt satt på igjen.

På sydsiden av koret er det en gjenlukket åpning som innvendig er 130 cm bred og med høyde 210 cm over gulvet. Foran åpningen har det vært et bislag. En skjøt i vannbordet og andre merker tyder på at utbygget har gått 275 cm fra skipet mot øst. I skipets østvegg er det dessuten spor etter et pulttak.

På en tegning fra 1852 synes bislaget foran korets syd-portal å være vist.[13] Veggene har vært av bindingsverk som utvendig var kledd med stående bord i nedre del og liggende bord i den øvre delen. Pulttaket var tekket med spon. Inn til koret var det vist en enfløyet dør med en trapp av tre foran. I åpningen til bislaget er det satt inn en dekorert stavkirkeportal. Foran bislaget er det en stentrapp. Bislaget på tegningen er atskillig smalere enn sporene i korets sydvegg. Tilsynelatende er det blitt utvidet, muligens for å gi plass til et avlukke med inngang direkte til koret. Den brede gjenblokkingen i korets sydvegg kan tyde på det samme.

Fra koret til sakristiet er det en enkel fyllingsdør med fire speil. Oppgangen til loftet og takrytteren er fra et galleri i skipets vestende. På loftet er det en lav åpning i skipets østgavl til korloftet.

Koråpningen er noe smalere og lavere enn koret. Over åpningen går fire stokker ubrutt fra nord til syd. Svillen i skipets østvegg danner terskel i åpningen. Midtgangen er flankert av søyler som bærer en bjelke som spenner på tvers av åpningen. På oversiden av bjelken danner diagonalstilte lister et rombemønster. Søylene er plassert på et åttekantet postament. Postamentet smalner av oppover og avsluttes i brystningshøyde. Selve søylen er rund med base og kapitel. Kronbjelken som dekker over koråpningen er forkrøppet mot vest der de to største søylene bærer bjelken. På hver side av midtgangen er det en brystning med fyllinger med stående glattkantbord. På nordsiden er brystningen delt av en forhugget stolpe, ca. 12 x 12 cm med hulkil- og staffprofil på østsiden, og bærer fire dreide søyler med base og kapitel. På sydsiden av midtgangen er brystningen brutt av prekestolen som gjør at det bare er plass til to søyler lengst syd. Søylene er av samme type som de som flankerer midtgangen, men er mindre enn disse.

På sidene er koråpningen innrammet av brede glattkantbord som dekker vertikale stolper som er plassert ved endene av de utstikkende endene på tømmerstokkene i skipets østvegg. Stolpene har staffprofil, eller hulkil og staff, langs kanten. Stolpen i brystningen har samme profil som stokkene ved enden av de fremspringende stokkene i skipets østvegg og kan være del av et opprinnelig korskille. Den siden av kronbjelken som vender mot øst er ifølge innskrift malt 1832. Trolig har korskillet fått sin nåværende utforming på samme tid.

Vinduer

I hver av skipets langvegger er det to vinduer med midtpost. Hver ramme har 3 x 4 glass. I koret er det et tilsvarende vindu på hver side. Vindusåpningene synes å være opprinnelige, men vinduene er relativt nye. Over døren til sakristiet er det en lukket åpning 178 cm bred og 106 cm høy som kan ha vært en vindusåpning i korets østvegg. I skipets vestgavl er der dessuten en lav lysglugge som er tatt ut mellom to stokker. Gluggen er dekket av den utvendige kledningen. På tegningen fra 1852 er det rett øst for bislaget ved korets sydportal vist en del av et vindu med smårutete vinduer.[14]

Tak

Skipets saltak er understøttet av åser som er lagt mellom hver annen stokk i gavlene. Åsene bærer spinkle sperrer som bærer takbord. Takbordene er dels saget og dels økset. De siste stammer antagelig fra stavkirken. Saltaket over koret er understøttet av sperrebind som består av sperrer, bindebjelke og hanebjelke. Avstanden mellom sperrebindene varierer mellom 100 og 110 cm. Til sperrene er det festet bord som delvis er saget, med fas for suing og med rester av nagler etter spontekking. Sperrene over skip og kor er rundet av mot de nedre endene, som er skjult av dekkbord fra taket. Ved gavlene er det doble vindskier. Vindskiene er grovøkset med utsveifing i nederste vindski.

Opprinnelig synes takene å ha vært spontekket. Etter en bispevisitas i 1805 heter det at «Denne Kirkes Tag duer ikke».[15] I en beskrivelse fra 1810 heter det at "Paa Øie annex-kirke har almuen begyndt at lægge Steen paa Taget".[16] Utbedringen skulle komme til å vare i lang tid. I 1836 besluttet man å utbedre taket neste sommer og at "Steen til Tagets Bordækning” skulle bli bekostet av kirkekassen.[17] Nå er takene over skip og kor tekket med lappheller.

Gulv og fundament

Det opprinnelige gulvet synes for en stor del å ha bestått av gjenanvendte planker fra den tidligere stavkirken. Plankene var festet til gulvbjelker med fundamenter av sten. Gulvet var sekundært utbedret med brede planker.[18]

Nå har skip og kor gulv av 9 cm brede bord, som er lagt i retning øst-vest. Gulvet i skipet er lakkert. Gulvet i koret er hevet ett trinn opp i forhold til gulvet i skipet og er malt. Gulvbordene er festet til gulvbjelker. Skip og kor er fundamentert på en mur av natursten med sementmørtel. Grunnmuren følger terrenget. Terrengets fall mot øst gjør at grunnmuren er ca. 150 cm høy ved østenden av koret. Under kirken er det et utilgjengelig kryperom. I 1988 hadde grunnmuren under vestre del av skipets sydvegg glidd noe ut mot syd.[19] Det tidligere uisolerte gulvet ble isolert med leire i 1950-årene.[20]

Himling

Himlingen i skip og kor består av 3,5-4 cm tykke og 35-40 cm brede planker med hulkil/staffprofil langs kantene. Plankene ligger på øksete bjelker som er ca. 22 cm høye og 17 cm brede. Skipets takbjelker er lagt med drøyt 100 cm avstand. I koret er avstanden snaut 100 cm. Bjelkene har faset nedside med en svungen sats som avsluttes ca. 40 cm fra opplegget i veggen.

Sekundært har det vært spikret himlingsbord med staffpanel til undersiden av takbjelkene. Bordene ble fjernet som en del av restaureringen i 1946-47. I forbindelse med dette ble også en del av de gamle himlingsbordene skiftet ut med "gamle, lignende bord".[21] På oversiden av himlingsbordene over skip og kor lå det tidligere et loftsgulv av sekundært brukte hvitmalte bord med staff som var isolert av sagflis og annet løst materiale.[22] Nå er himlingene både i skip og kor isolert med mineralullmatter.

Takrytter

Oppgangen til klokkestuen i takrytteren er fra loftet over skipet. Takrytteren har firkantet underbygg med klokkestue og en inntrukket, åttekantet hette som ender i et slakere skjørt.

Underbygget har vegger av bindingsverk med hjørnestolper og en mellomstolpe i hver vegg. Stolpene er plassert på et trykkfordelingslag som er lagt over takbjelkene i skipet i retning øst-vest og som er laftet inn i gavlveggene. Det er mulig at bjelkene opprinnelig har ligget over og gått klar av takbjelkene. Innvendig står bindingsverket bart og er avstivet med skråstivere. I overkant er bindingsverket avsluttet med en toppsvill som danner underlag for bjelkekransen som støtter tårnhetten. Toppsvillen er avstivet med skråstivere i hjørnene. De enkelte deler er firhugne og er forbundet med bladninger og overbladninger med svalehaler. I bindingsverket inngår det enkelte gjenanvendte materialer. Utvendig er den delen av bindingsverket som stikker opp over taket kledd med liggende panel. Langs hjørnene er det lagt bord. I klokkestuen er det oppheng for to klokker. Takrytteren har to lydglugger med luker mot syd og to mot nord. På eldre fotografier er det vist enkle vindusrammer med fire glass i lydgluggene på nordsiden.[23]

Hetten er understøttet av midtmast og gratsperrer. Midtmasten er ført helt ned til trykkfordelingslaget som understøtter takrytteren. Masten er avstivet av en dobbelt tang som er lagt på toppsvillen i takrytterens underbygg og som slutter til masten på alle fire sider. Masten er faset åttekantet og er gaffelskjøtt i høyde med takrytterens bjelkekrans. Gratsperrene står på toppsvillen og bjelker som er lagt over hjørnene av underbygget. Skjørtet er understøttet av stikksperrer som i nedre ende er plassert på hjørnene av underbyggets toppsvill og på tengenes utsikkende ender, mens de i øvre ende er forbundet med gratsperrene. Skjørtet er tekket med bord og lappheller. Hetten er tekket med bord og villskifer. Øverst er hetten avsluttet med et jernspir med kule og rest av en vindfløy.

Våpenhus

Foran skipets vestportal er det et våpenhus med vegger av bindingsverk. Bindingsverket har fire hjørnestolper, og en stolpe på hver side av døråpningen mot vest. Stolpene står på bunnsviller og bærer toppsviller. Bunnsvillene består av firhugne bjelker, ca. 15 cm brede og 30 cm høye. Mot vest er sidesvillene felt halvt ned i vestsvillen, mens østenden er laftet inn i skipets vestvegg og viser at våpenhuset er samtidig med skipet. Hjørnestolpene og mellomstolpene står på svillene og er tappet opp i remmene. Stolpene er 17 x 17 cm i tverrmål og har innvendig fasete hjørner som avsluttes med svungen sats oppe og nede. Stolpene er dessuten forbundet med losholter. Innvendig står bindingsverket bart. Inn i bindingsverket er det festet 3,5 cm tykke veggplanker som har innvendig profil med staff flankert av v-formete snitt. Plankene er pløyd sammen og holdt på plass med lister. Utvendig er våpenhuset sekundært kledd med tilsvarende skyggepanel som skip og kor. I nederkant er det ytre panelet avsluttet mot vannbord over grunnmuren. I overkant er panelet avsluttet mot takutstikket på langveggene. Vestgavlen er kledd med liggende bordkledning med et sentralt plassert stående bord som synes å være festet til en midtstolpe. I våpenhusets vestportal er det en enkel dør. Dørbladet er sammensatt av fire planker som er holdt sammen av labanker. Portalen er rundbuet, men dørbladet er rektangulært. Utvendig er dørbladet kledd med profilerte bord som er lagt i fiskebensmønster. Dørbladet har to gangjern og lås på innsiden. På utsiden er det nøkkelskilt og ring med beslag av middelaldertype som trolig stammer fra stavkirken. Mellomstolpene i bindingsverket danner sider for døråpningen. Avstanden mellom stolpene er ca. 130 cm. En losholt som er plassert 57 cm under toppsvillen danner overkant i døråpningen. Feltet over døråpningen har det opprinnelig vært en lysåpning, med fem utsveifete planker som stengsel. Mellom losholten og sidestolpene er det foret ut med bueknær som gir en rundbuet overdekning. Det er hugget ut anslag for dørbladet i losholt og stolper. Utvendig har døråpningen gerikt som følger sidene og buen. Anfangene og buens topp er markert med utsveifninger. Foran portalen er det en trapp av bruddsten. Over portalen er det et pulttak i hele gavlens bredde. På sydsiden av våpenhuset er det en gjenlukket vindusåpning. Åpningen er ca. 67 cm høy og 57 cm bred. Våpenhuset har saltak med samme møneretning og vinkel som taket over skipet. Taket er understøttet av sperrebind. Sperrebindene er sammensatt av sperrer og bindebjelke. De enkelte deler er sammenbladet og sikret med nagler. Sperrene har utsveifte ender og danner underlag for takbord. Opprinnelig har taket trolig vært tekket med spon. Nå er taket tekket med lappheller. Til gavlen er det festet enkle vindskier. På bindebjelkene er det lagt himlingsbord med over- og underliggere. Gulvet i våpenhuset er av tre. Grunnmuren er av bruddsten.

Sakristi

Sakristiet ble bygget til omkring 1900.[24] I en beskrivelse fra 1886 heter det at kirken «er svært liden og trang og har intet Sacristi».[25] Som tidligere nevnt, kan det imidlertid ha vært et avlukke i den østre delen av det tidligere bislaget foran korets sydportal med en dør til koret som har fungert som et slags sakristi.

Det eksisterende sakristiet har vegger av bindingsverk. Både innvendig og utvendig er veggene kledd med stående vekselpanel. Utvendig er panelet i nederkant avsluttet mot vannbord over grunnmuren, i overkant er det avsluttet mot takutstikket. Mot øst er panelet delt av vannbord i raftehøyde. Sakristiet har utgangsdør mot syd. Dette er en enkel fyllingsdør av moderne type som utvendig er kledd med liggende bord. Foran døren er det en høy betongtrapp. Mot øst er det et vindu med midtpost, der hver ramme har 3 x 4 glass. Sakristiet har saltak med samme møneretning og vinkel som korets tak. Taket er understøttet av sperrebind som består av sperrer, hanebjelke og bindebjelke ved takfoten. I takkonstruksjonen inngår det enkelte gjenanvendte materialer. Taket er tekket med sagete bord og lappheller. Til gavlen er det festet doble vindskier. I sakristiet er det pipeløp av tegl. Pipeløpet er bevart over taket. Til undersiden av sperrebindenes bindebjelker er det festet en himling av vekselpanel. Gulvet er av 9 cm bord, lakkerte, som er lagt i retning øst-vest. Gulvet ligger et trinn lavere enn gulvet i koret. Det er usikkert om gulvet i sakristiet er festet til et eldre gulv. Grunnmuren er av sten i sementmørtel som ble oppført i 1930-årene.[26] I 1988 hadde sakristiets nordmur sprekker som viste at den var seget ut mot øst. Ved samme anledning viste det seg at trappen mot syd var oppført «med nokså hullet murliv».[27]

Smijern

To middelalderske dørringer med tilhørende beslag ble overført fra stavkirken på Øyeflaten.

Den ene dørringen er anbrakt på vestdøren,[28] ledd-delt ornert ring, firesidet festeplate med utsmidde grener fra hjørnene og sidene. På en oppmåling av H. Thorsen fra 1885 sitter festeplaten rett, men senere er den plassert diagonalt. Grenene har rundt ledd på midten og forgrenes ytterst i to svungne armer. Grenene mangler på to av hjørnene. Festekrampen er fornyet. Ring diam. 10,6 cm. Største tverrmål på festeplate med grener, l. 34,5 cm.

Den andre dørringen satt på sakristidøren, men er senere overført til den nye stavkirken (se ovenfor).

Interiør

I korets nordvestre hjørne en benk for kirketjeneren og rett ut for den døpefonten. På motsatt side i syd, klokkerbenk. Prekestol på sydsiden mot skipet, ved siden av korskillesøylen. Vestgalleri med orgel. Elektrisk lys og oppvarming. På veggen, syd for alteret, en planke med skåret innskrift; «Anno 1747».

Farveutstyr

Interiør og inventar gjennomgikk restaurering, rensing og delvis oppmaling i løpet av vinteren1946-47.[29] En flat himling av staffpanel som var spikret under takbjelkene ble fjernet, slik at den gamle himling med bjelker og brede over- og underligger-bord kom frem. Videre ble interiøret malt opp i 1950-årene[30] i samråd med Riksantikvaren. Gule vegger, hvit himling, grått gulv. Vinduer og dører gråblå. Gammel dekor ble avdekket på korskille og prekestol.

Inventar

Alter

Alter, utført av brede bord. To store fyllinger på fremsiden, stående bord på kortsiden. Skapdør på baksiden med profilert dørblad og lange, smidde gangjern. H. 110 cm. L.155 cm Br. 76,5 cm. Alteret er sammenbygget med pall over korgulvet.

Altertavle

Altertavle, meget naiv, ant. skåret av Tomas Tomasson Tørstad[31] i likhet med altertavlen i Høre kirke. Består av stående planker, sammenholdt av to labanker på baksiden og på forsiden utstyrt med fremspringende konsoller, søylestillinger og forkrøppet arkitrav. Foran søylestillingene står Moses til venstre og Aron til høyre. På arkitravens fremspring på hver side sitter en basunengel. Halvrundt toppstykke. Tavlen omgis av bred, skåret ramme med akantusbladverk, isprengt blomster. Toppstykkets skurd er brutt av Carl Johans monogram og den norske løve. Feltene utenfor søylene og storfeltet har fasetterte lister av typen som i Vang. Til tavlen har hørt to separat skårne blomster, l. 40 og 43 cm. Venstre vinge har spor etter den ene i høyde med toppstykket.

Altertavlen ble malt 1837,[32] ant. av Gullik Hovda som malte altertavlen i Høre kirke. I storfeltet er plassert to eldre malerier på lerret (se nedenfor).

Tavlen er malt mørk blågrønn med tre- og plantemotiver i hvitt og rosa, bladverk med grønnhvitt i en fluffy teknikk. Søylene er hvite, omvunnet av røde grener med brunrosa drueklaser, sorte stilker og grønne blad. Vingene har grønngul og rød akantus, er gråhvite eller lasert med rødt, undertiden blått frøhus. De separate blomstene er forgylte med rødbrun stilk og grønne blad.

Moses og Aron står mot rød bakgrunn. Moses med lovens tavler, men uten stav. Et par separate horn i kirken kan ha tilhørt ham. Han bærer blågrønn drakt. Aron har blågrå overkjortel, rød underkjortel med røde og hvite bånd, med blomster og bladdekor i sort og rødt. Englene har bronserte vinger og basun. Kongemonogrammet forgylt mot rød bunn.

Maleriene som er innsatt i storfeltet ble opprinnelig gitt til Tomaskirken. De gjengir to scener, øverst Korsfestelsen, 64 cm x 55 cm, malt etter manieristisk stikk, nederst Kristus og en sittende kvinne og over dem et hvitt skriftbånd med sort tekst: «Komer til mig alle, som arbeide og er Besværede, Jeg vil og Vederquege eder. Matt. 11.18.» I predellafeltet under maleriene er satt inn en plate med innskrift malt på lerret, i sort på hvit bunn: «Gud till Ære, Kircken till Beprydelse er denne Taule gifven till S: Tomas Kircke af Ragnil Siversdaater Grosberg Ao 1713.» Maleriet er helt av samme type som Gudbrandsdalens votivbilder fra samme periode, med blå himmel og med gulrosa lysning nederst. Kristus bærer rød kappe, fiolett kjortel, kvinnen gul kjole, hvitt hodelin, og rød kappe. Mål 54 cm x 55 cm.

Altertavle

Altertavle, barokk type, hang på nordveggen i skipet. Postamenter med vridde søyler, stort, ovalt midtfelt, hvor krusifikset fra Tomaskirken har vært plassert. Stort, buet toppfelt med solskive. Overmalt, farver: Rødt, søyler i sort, gult og rødt. Toppfeltet sort med hvit kant. Brun solskive på brun sokkel. Opprinnelige farver, kfr. rapport ved Finn Krafft 1946-47.

Kneleskammel

«S» utspart i overstykket. Sidestykkene er tilskåret slik at de danner ben. Sargen er dyp og profilert med flat vulst og hulkil på langsiden. Stoppet og trukket med skinn. Malt rustrød med gråblått langs kanten. H. ca 25 cm, l. 45,5 cm, br. 24,5 cm.

Alterring

Alterring, rund med spiler med firkantet snitt. Rundt ringen en stilisert, skåret girlande. Flat håndlist. Knefallet har stoppet og skinntrukket pute som er lagt på pallen. Farver: rødbrune spiler, gråblå girlande samt fotlist for spilene. Pallen grå. Knefallets h. over pallen: 61 cm.

Døpefont

Døpefont, åtte-kantet timeglassform, kledd med stående bord, utskåret vulst rundt innsnevringen. Smal list med perlestav i øvre del. Baksiden mangler list og kledning i nedre del, mens øvre del er umalt. Perlestavlisten mangler på fire av fremsidene. Farver: dodenkop med sort strekådring, gråblå midtlist, åtte-kantet lokk. H. 81 cm, tverrmål 44,4 cm.

Korskille

Består av brystning med balustre som bærer innkledd tverrbjelke. Over tverrbjelken et åpent felt med spiler lagt i rombemønster. Balustrene, fire på nordsiden og to på sydsiden, er slanke med et lite prydbelte i nedre del. Balustrene mot midtgangen er kraftigere og har kapitel og baseledd. Overliggeren er innkledd og har kraftige forkrøpninger.

Farver: gråmarmorerte balustre, gråhvite søyler omslynget av vinranke i grågrønt, gråblått og gult. Overliggeren mørkegrønn med lysegrønn ranke. Over midtfeltet er malt med sirlig skrift: «Frygter Gud og Kongen ærer». Forkrøpningene på tverrbjelken er hvite med blomsterbuketter i sort og rødt. På baksiden lysegrønn akantusranke på hver side av en sirlig skrevet innskrift: «Staferet af Gullich Knudsen Hovdaet i Slidre Prestigild Den 22 Juli Aar 1837». Treverket forøvrig i korskillet er rødbrunt med svarte skråstreker, sprosseverket øverst er mørkegrønt med gråhvit ornamentikk.

Prekestol

Prekestol, ombygget av eldre stol i 1839. I ett av feltene står årstall 1787.[33] Fem fag, samme type som i Høre, med høye fyllinger som er delt av ramtrær i et storfelt og et nedre smalfelt. Ramtrærne har utskårne, pålimte ornamenter, skåret av Knut Skjefte i 1850-årene.[34] Skårne flate ramtrær på hjørnene og nederst. Under håndbrettet en utskåret «tavlet» list. Tannsnitt på fotlisten. Fotsøyle med tverrliggende bånd. Malt av Gullik Hovda 1837[35] med dypgrønt, svart og rødt (sinober og dodenkop). Fyllingene er blågrå med lyse, lette blomster- og tremotiver av samme type som på altertavlen. Prekestolen ble overmalt, men ble restaurert i 1950-årene. Prekestolens korpus h.120 cm, tverrmål 140 cm.

Prekestolhimling

Prekestolhimling, åtte-kantet snekret kasseform med profilerte sider. På undersiden skåret solskive hvori opphengt due. Farver: lyst grønt, oker på karmen. På undersiden sinnoberfarvede solstråler og kantlist, oker solskive mot blågrå bakgrunn. Brungul due. Duens l. 28 cm, br. over vingene 34 cm.

Benker

Rektangulære vanger, rødmalte. Svarte innskriftfelt med gårdnavn malt med hvitt: På sydsiden: «Søndre Øye Nordre Øye / Søndre og Øvre Elthon / Nedre Qvame og Breckke / Bøe og Grøv/ Grihamer og Nyestuen/ Skugstad/ [...] / Konestolen på nordsiden: Holien og Lunde /, Kierslen øvre og nedre / [...] og Steinde / Sveien / Opdahl og Sørbu. Benkene har blå puter på setene. Klokker-og kirketjenerbenkene har brystning med rødmalt fylling i vangen.

Galleri

Galleri, tidligere brystning med sveifede bord, erstattet av brystning med over-og underliggere. Mot midtgangen to firhugne søyler med fasete hjørner. Gulmalt.

Orgel

Orgel, bygget av Norsk Orgel-Harmoniumfabrikk, Snertingdal 1961. På galleriet henger et fotografi av giverne Marit og Berit Øie med innskrift « med takk for det gode orgel de har gitt til denne kirke.» Orgelets disposisjon: Man. I, Rørfløyte 8, Oktav 4, Mixtur 1 1/3, Manual II, Holzped. 8, Nachthorn 4, Siffløyte 1 3/4.

Skulptur

Engel, meget primitivt utført. Armene er spikret rett på kroppen mens vingene er felt inn. Armene er strukket frem, den høyre hånden har tydeligvis holdt en basun. Vingene er formet med skårne, runde fjær og langfjær ytterst. Kort lendeklede med skråttliggende snitt som angir folder. Farver: Armer med rødlig farve. Hender og ben opp til knærne er blåmalt. Vinger i rosa og gråhvitt. Lendeklede i rosa og hvitt. Spor av forgylling på hår og skjegg (som ikke er skåret, bare malt). Begge vingene er slått av, men skal repareres. L. 46,5 cm. Br. over vingene ca 40 cm.

Jesus i Getsemane, mannsstor treskulptur fra Oberammergau. Gitt til Tomaskirken. Sokkelen formet som landskap med gressbakke og klippe. Jesus er sittende, fremoverbøyd med foldete hender. En stående ung engel med lokket hår og svanevinger bøyer seg over ham bakfra og legger hånden på skulderen hans. Farver. Jesus brunsort hår og skjegg, blodsdråper i pannen, gråhvit kjortel, brun kappe, engelen blå øyne, blondt hår, hvite vinger og gråhvit kjortel. H. med sokkel. 174 cm, l. 137 cm, br. 91 cm.

Maleri

Maleri på lerret av Korsfestelsen, opprinnelig gitt til Tomaskirken. Komponert med Maria og en annen kvinne til venstre for korset, Johannes til høyre, og Maria Magdalena knelende ved korset mens hun peker på naglen gjennom Jesu føtter. Nederst innskrift med fraktur i hvitt på sort bunn: «Gud til Ære er Dene Tafle gifven til Finde Anex Kierche i Wange gield i Walders af Welacht Østen Ifuersen i frons Gield i Gulbrndsdallen Ao 1709». Nederst monogram, sammensatt av N og S(?). H. 73,5 cm, l. 61,5 cm.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

En gammel lerrets alterduk† og et gammelt «kaffes» alterklede† (1675).[36] I 1700-årene omtales «1 cartuns Altar-Dug»†.[37]

Alterduk, hvit lin, bred filért bord med syv-armede lysestaker og korsmotiv, utført av Gyda Steeli. Linduken l. 153 cm, br. 73 cm. Filérborden med frynser ca. 23 cm.

Alterklede† «af Røt Silketøy med mørchegrønne blommer paa».[38] I invl. fra 1700-årene omtales et rødt alterklede med silke «frønser».[39]

Messehagler. En gammel messehagel† av brun silke (1675)[40]. En messehagel† av «Phiolenbrun vatter Tafft» (Kirkestol 1686-88). I 1700-årene omtales «1 blaa Vatert Taftes messehagel».[41] To nyere messehagler, a) rød fløyel, svungen form, kypertvevet gullbånd langs kanten og på skuldrene, sammensatt til kors på ryggen. Merket A. Maurtvedt Christiania. Rygg: 96 cm x 58 cm. Forstk.: 82 cm x 58 cm. b) Casula, ull, dobbeltvevet, vendbar grønn og fiolett. På ryggen korsmotiv sammensatt av geometriske former. Vevet av Agnes Skykkelstad. H. 112. cm, br. 87 cm.

Messeserk† «aff nye som høieligen fornøden giorttis» bekostet 1618.[42] To gamle lerrets messeserker† (1675).[43]

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

Tre klokker†«Storre och smaa», (invl. ca 1620).[44] To små «klocher† i Klocherstoelen» (1675).[45] I 1740 var den ene sprukket og ble anbefalt omstøpt.[46] I 1810 omtales to klokker† som nærmest var som gårdsklokker å regne og det ble søkt stiftsdir. om tillatelse til å beholde to kirkeklokker som var tatt ut av Tomaskirken.[47] Tillatelse ble gitt og Øyes gamle kirkeklokker ble auksjonert bort. Den store klokken, som var sprukket, men omstøpt, ble solgt til Ole Gjerdrum. Den lille, som passet som matklokke, ble solgt til prokurator Hass. Auksjonen ble godkjent 23.11.1810.

Da den nye Tomaskirken ble reist, ble de gamle klokkene ført dit.[48] I stedet fikk Øye kirke to klokker fra O. Olsen & Søns klokkestøperi, Nauen pr. Tønsberg 1970. a) Innskrift «Sterk i klangen kraft fra Gud/ mild i sangen fredens bud». Diam. 51,5 cm, h. 49 cm. b) Innskrift: «Det er en lukka for vårt land / at kyrkjeklokkar kimer og kallar / folk frå dal og strand». Diam. 51,5 cm, H. 49 cm.

Messingklokke, liten, funnet på Øye. Speilvendt innskrift over munningen: «SVEND:BENT:SEN [...] [H]ERREN.ER.MIN.HVRD[...]». Gammel knebel mangler. Diam. 8,2 cm. H. med bøyle 7 cm.

Bøker

En alterbok† og en salmebok† (ca 1620).[49] Ant. identiske med «En gl. alterbog»† og en «gl. psalmbog»† (1675).[50] I invl. fra 1700-årene nevnes «1 gl.Altar-bog Petr. Pallad. in 8to». Videre omtales «1 nye dito in 4to ».[51] I 1699 ble anskaffet Kingos salmebok†.[52] To gamle utgaver av Kingos salmebok er bevart. a) Trykt hos Sebastian Popp 1798. Skinnbind med messingspenner. b) Trykt hos Hartv, Frid Popp 1828. Skinnbind med defekte messingspenner.M.B. Landstads salmebok i skinnbind, Chra. 1870.

Fregatt

Fregatt, utlånt til den nye stavkirken (s.d.).

Nummertavler

Nummertavler, to stykker, dobbeltbuet, sortmalte med hvit innskrift: «Før Pr. Ef: Pr.» H. 62 cm, br. 41 cm.

Møbler

«1 lidet gl. scab† at lege ornamenter i.»[53] I 1740 ble anbefalt anskaffelse av en «laasferdig» kiste til ornamentene.[54] Fire brudestoler, barokktype, skåret av sløydlærer Eivind Bakken. Trukket med rødt stoff i rygg og på sete.

Tekstiler

Grå løpere. Grått teppe i alteringen.

Blomsterbegre

To stykker, sølv, stpl. Th. Marthinsen. Gravert på foten: «Øye bondekvinnelag 1973».

Fattigtavle

Fattigtavle skuff med halv overdekning, symmetrisk svunget i forkant og prydet med skåret kors. Bunnen er forlenget bakover til et kort skaft. Sortmalt utvendig. H. 5,8 cm, l. 27 cm, skuff 17 x 11 cm. Offerskål, sølvbolle med kors på utsiden. Stpl. David-Andersen. H. 8,3 cm.Diam. 17 cm.

Diverse

Stjerne, utskåret, med krans rundt krysset. Kan muligens ha tilhørt altertavlens toppstykke. Diam. 25,5 cm. «1 gl. Kiedel† paa 3qtis Stoerlighed, 1 liden gl. drag dito† paa 1 qtis Stoerlighed» (1675).[55] I invl. fra 1700-årene nevnes bare «1 liden Drag Kiædel paa 1 qvarter»†.[56]

Kirkegård og gravminner

Kirkegårdsmur og port mot vest kan sees på fotografi fra omkr. 1900.[57] Senere er det oppført sprossegjerde, som er hvitmalt. I 1962 ble det gitt «tillatelse til mindre utvidelser av kirkegårdsporten».[58] Den eksisterende porten til kirkegården er overbygget og består av to stolper som bærer et saltak.

Gravminner

En middelaldersk gravsten med runeinnskrift lå som trappesten utenfor korinngangen til kirken fra 1747. Den omtales i Norske Fornlevninger 1862-66[59] og ble senere innlevert til UKM (3967). Stenen er avlang og har et lite innhugget kors i midtpartiet. Dessuten er det innhugget to andre kors. Runene følger den ene langsiden, som er ujevn i formen. Runene er tolket som «Her hviler Tora, Eirik prests mor. Pater noster.», og innskriften antas å være fra begynnelsen av 1300-tallet.[60] Stenens mål: l. ca. 180 cm, 8-9 cm tykk. Antagelig har stenen ligget på kirkegården ved stavkirken på Øyeflaten.

En liten gravsten er merket med Jesu monogram, geometriske tegninger, og har innskrift: ”HER UNDER STØVET VILER DEN AFDØDE QVINDE AID SOM VAR FØD 1799 OG ER DØD 1861 FRED VÆRE MED DIT STØV”. Mål 49 x 22 cm, 6 cm tykk.

Bårehus

I den nordvendte hellingen øst for inngangen til kirkegården er det plassert et bårehus. Bygningen er tegnet av B. Bøe ved kommuneingeniørens kontor og ble oppført i 1979.[61] Bygningen er i en etasje med møne i retning nord-syd. Veggene er av bindingsverk som utvendig er kledd med tømmermannspanel. Mot plassen er det en tofløyet dør. Taket er tekket med lappheller.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Riksarkivet. Rentekammeret, kirkeregnskap, Akershus stift, pakkesaker.
  2. Missiver. Norske innlegg 7.7 1746.
  3. Kirkedeptet, A, sakarkiv pk. 106 og 113 (opplysn. 1819, 1866, 1885, 1891).
  4. Statsarkivet i Oslo. Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikehold, tilsyn, regnskap.
  5. Chra. Bispearkiv, tilsyn.
  6. Statsarkivet i Hamar. Kirkestol 1673-1722.
  7. Toten og Valdres prostis kallsbok 1732-84.
  8. Sognepresten i Vang. Kallsbok for Vang, Valdres 1808-.
  9. Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren. F. Krafft, rapport juni 1947.
  10. C. Enger, Øye Stavkirke, Valdres. Oversikt over opprinnelige materialer. 1953.
  11. O. Kvale 24. aug. 1955.
  12. C. Enger, rapport fra møte 26.08.1953 ang. gjenreisningen.
  13. Brev fra H.B. Holtan, Notodden til C. Enger 18.09.1953, ang. tiloversblevne materialer fra restaureringen av Heddal stavkirke.
  14. C. Enger, Øye stavkirke, rapport, besiktigelse 4.7.1964.
  15. C. Enger, Øye kirke, Valdres. Rapport fra besiktigelse 21.7.1959.
  16. Restaureringsrapport 1966 (kirkeskip).
  17. B. Bøe, Øye kirke, bårehus. Notat 22.11.1978.
  18. H. Christie, Øye kirke, Vang kommune. Rapport 22.8.1988.
  19. Brit Heggenhougen, Øye stavkirke. Middelalderkrusifiks, diplomoppgave for konservatoreksamen, ms.1992.
  20. Norges Kirker, NIKU. Dokumentasjon ved H. Christie 1979.
  21. Dokumentasjon ved S. og H. Christie 1987.
  22. Diverse. Korrespondanse 1883-86, Fortidsminneforeningens arkiv.
  23. T.T. Bjærke, Problemer omkring en gruppe smijernbeslag i Sogn, Valdres og Gudbrandsdalen, magistergradsavh. UiO 1978.
  24. L. Mykland, Guds hus under hammeren : En studie i kirkesalget i Norge i 1720-årene, hovedfagsoppgave UiB 1976.

Trykte kilder

  1. DN – Grågås. – J. Ramus, Norriges Beskrivelse, Kbh. 1715.
  2. L.H. Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge, Kbh. 1796.
  3. ”Aarsberetning for 1861”, FNFB årbok for 1861, Chra. 1862.
  4. N. Nicolaysen, Norske Fornlevninger, Chra. 1862-66.
  5. C. Anderson, An Eight Weeks’ Journey in Norway 1852, London 1853.
  6. T. Ey, Vang og Slire, Kra. 1916. – A. Bugge, «Kirkene i Valdres», Valdres 900-årsskrift, Gjøvik 1923.
  7. ”Øye stavkyrkje burde reisast på Museumshaugen på Fagernes”, Valdres 8.9.1938.
  8. ”Hvor skal stavkirken stå?”, Morgenbladet 15.10.1938.
  9. NIYR I, Oslo 1941.
  10. ”Det antikvariske arbeid : Beretning for 1947”, FNFB årbok 1947-48.
  11. Aron Andersson, English Influence in Norwegian and Swedish Figure-sculpture in Wood 1220-1270, Stockholm 1949.
  12. Martin Blindheim, Main trends of East-Norwegian wooden figure Sculpture in the Second half of the Thirteenth Century, Oslo 1952.
  13. ”Det antikvariske arbeid : Riksantikvarens, Den antikvariske bygningsnemnd og Direksjonens beretning for 1950”, FNFB årbok 1950.
  14. ”Det antikvariske arbeid : Riksantikvarens, Den antikvariske bygningsnemnds og Direksjonens beretning for 1953”, FNFB årbok 1954.
  15. ”Det antikvariske arbeid : Riksantikvarens, Den antikvariske bygningsnemnds og Direksjonens beretning for 1954”, FNFB årbok 1955.
  16. ”Det antikvariske arbeid : Riksantikvarens, Den antikvariske bygningsnemnds og Direksjonens beretning for 1955”, FNFB årbok 1956.
  17. ”Det antikvariske arbeid 1957 : I. Riksantikvaren og Den antikvariske bygningsnemnd”, FNFBs årbok 1958, Oslo 1959.
  18. ”Valdres gjenreiser glemt stavkirke”, Bergens Tidende 5.8.1963.
  19. ”Det antikvariske arbeid 1962 : Årsberetning fra Riksantikvaren og Den antikvariske bygningsnemnd”, FNFB årbok 1963.
  20. ”Det antikvariske arbeid 1963 : Årsberetning fra Riksantikvaren og Den antikvariske bygningsnemnd”, FNFB årbok 1964.
  21. ”Det antikvariske arbeid 1964 : Årsberetning fra Riksantikvaren og Den antikvariske bygningsnemnd”, FNFB årbok 1965.
  22. ”Øye gamle stavkyrkje attreist”, Valdres 9.1.1965.
  23. K. Hermundstad, ”Øye Stavkyrkje er bygd oppatt”, Sogn og Fjordane 4.8.1965, A.
  24. K. Hermundstad, Øye stavkyrkje, Fagernes 1965, B.
  25. T. Flaatrud, «Øye stavkirke- som var borte i 200 år», Valdres 19. 21. og 23. 8 1969.
  26. R. Hauglid, Norske stavkirker, dekor og utstyr, Oslo 1973.
  27. K. Snortheim, «Rosemåling og treskjæring- bygdekunstnarar i Valdres og Vest-Oppland», Vest-Oppland og Valdres (By og bygd i Norge), Oslo 1982.
  28. N. Ellingsgard, Rosemåling i Valdres, Fagernes 1987.
  29. J.B. Jahnsen, ”En engelskmann på reise i Valdres i 1852”, Årbok for Valdres 1988, Fagernes 1988.
  30. J.B. Jahnsen, Øye stavkyrkje, Fagernes 1991.
  31. E.H. Johnsrud, «Norske kirkeskip», Norsk Sjøfartsmuseum, årsb. 1995, Oslo 1996.
  32. «Øye kyrkje» 250 år, Menighetsblad for Vang, juni 1997.
  33. I. Aars, ”Øyekyrkja”, Årbok for Valdres 1997, Fagernes 1997.
  34. E.B. Hohler, Norwegian Stave Church Sculpture, Vol. I-II, Oslo, Stockholm, København, Oxford, Boston 1999.
  35. M.B. Solhaug, Middelalderens døpefonter i Norge, Vol. I-II, Oslo 2000.
Oppmålinger
  1. Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren. H. Thorsen, oppmåling av smijern og benk, 1883.
  2. O. Øvergaard, oppmålinger av materialer fra den revne stavkirken på Øyeflaten, 1940.

Bilder

Fotnoter

  1. Ey 1916, s. 28.
  2. DN XII 233.
  3. Valdres 8.9.1938.
  4. Brev fra Øye menighetsråd til Riksantikvaren. 7.5.1944, AA.
  5. Hermundstad 1965 B, s. 9.
  6. Opplysning fra Christiania stiftsdireksjon. 7.1.1746, gjengitt etter Hermundstad 1965 B, s. 40.
  7. Kirkedeptet. A, pk. 113, mai 1886, RA.
  8. Kirkedeptet. A, pk. 106, 1819. Christian Frederich Stilau, sønn av obl. Joahn Joachim Stielau. Kom til Norge 1720, Kpt. og sjef for Y.Valderske Komp. 1743 sekondltn. ved Y.Valderske Komp. Avskjed 1743, da hans far er død «og har efterladt ham mange små Kirker», notat i NKs arkiv.
  9. FNFB årbok 1947-48, s. 110.
  10. FNFB årbok 1997, s. 216 f.
  11. Krafft, rapport 1947, AA.
  12. Chra. bispearkiv, 1805, SAO.
  13. Anderson 1853, s. 24-25.
  14. Jahnsen 1988, s. 135.
  15. Chra. bispearkiv, tilsyn B, visitaspakke 3, 1805, RA.
  16. Chra. bispearkiv, tilsyn B, visitaspakke 3, 1805, RA.
  17. Kallsbok for Vang, 1836, Sognepresten i Vang.
  18. H. Christie, bygningsbeskrivelse 1987, NK.
  19. H. Christie, rapport 1988, AA.
  20. Enger, siktigelse 1959.
  21. Krafft, rapport 1947, AA.
  22. H. Christie rapport 1988, AA.
  23. AA.
  24. Aars 1997, s. 209.
  25. Kirkedept. A, pk. 113, mai 1886, RA.
  26. H. Christie, bygningsbeskrivelse 1987, NK.
  27. H. Christie, rapport 1988, AA.
  28. Bjærke, magistergradsavh. 1978 s. 96-97.
  29. Krafft, rapport 1947, AA.
  30. Kvale, rapport 1955, AA.
  31. Hermundstad, 1965, B.
  32. Ellingsgard 1987, s. 109.
  33. Krafft, rapport 1947, AA.
  34. Hermundstad 1965 B, s. 31.
  35. Snortheim 1982, s. 279, Ellingsgard 1987, s. 109.
  36. Kirkestol 1675, SAH.
  37. Toten og Valdres prostis kallsbok 1732-84, SAH.
  38. Kirkestol 1686-88, SAH.
  39. Toten og Valdres prostis kallsbok 1732-84, SAH.
  40. Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., a) synsprot. 1 (1675), SAO.
  41. Toten og Valdres prostis kallsbok 1732-84, SAH.
  42. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, b) pk. 1 b. RA.
  43. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., a) synsprot. 1 (1675), SAO.
  44. Grågås, utg. Hodne 1986, s. 162.
  45. Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., a) synsprot. 1 (1675), SAO.
  46. Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, besikt. 6.7.1740, SAO.
  47. Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, brev 14.6.1810, SAO.
  48. Meddelt av sokneprest Kjell T.Lund.
  49. Grågås, utg. Hodne 1986, s. 162.
  50. Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., a) synsprot. 1 (1675), SAO.
  51. Toten og Valdres prostis kallsbok 1732-84, SAH.
  52. Kirkestol 1699, SAH.
  53. Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., a) synsprot. 1 (1675), SAO.
  54. Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. nr. 8, besikt. 6.7.1740, SAO.
  55. Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., a) synsprot. 1 (1675), SAO.
  56. Toten og Valdres prostis kallsbok 1732-84, SAH.
  57. Aars 1997, s. 213.
  58. FNFB årbok 1963, s. 152.
  59. Nicolaysen 1862-66, s. 755.
  60. NIYR I, s. 222-223.
  61. Bøe, notat 22.11.1978, AA.