Østre Fredrikstad kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Østre Fredrikstad kirke
FylkeØstfold fylke
KommuneFredrikstad kommune
ProstiFredrikstad Domprosti
BispedømmeBorg bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater59.202292,10.952540
FellesrådFredrikstad kirkelige fellesråd
Kirke-id010600201
Soknekatalognr09010301
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusAutomatisk listeført (1650-1850)


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Innhold

Bakgrunn

Hovedkirke for østre Fredrikstad. Kirken ligger innenfor festningsvollene i Gamlebyen, syd for torvet og kommandantboligen. Kirkegården er idag parkmessig behandlet og uten innhegning.

Den eldste kirken ble ant. oppført like etter byens grunnleggelse 1567, men brente ved svenskenes herjinger 1570 og 1572 (Rigs.reg. II, s. 411). Den ble bygget opp igjen 1580—81, men ble skadet ved brannen 1653, og var ennå ikke ferdig reparert da byen og kirken brente 1672. Etterat kirken omsider var gjenreist 1689, brente den året etter. Murene sto igjen, men reparasjonen trakk ut, og først 1697 kunne kirken igjen tas i bruk. Den strøk med ved bybrannen 1764, og på den gamle grunnmuren ble den nåværende kirken gjenreist 1779. Bykartene viser at kirken i alle fall etter 1653 har stått på sin nåværende plass.

Kirken fra 1581

Bygningen

Kirken som ble innviet 1581 kjennes ikke i detalj, men den var ant. oppført av utmurt bindingsverk. Det heter nemlig 1672: «Avbrente for oss kirken af bindingsverk bygt og mestendelen byen» (Kgl. res. 1696). Det er mulig at kirken hadde gråstensfundament, for 1581 ble det søkt om tillatelse til å hente sten til kirkens oppførelse fra Verne kloster (Rigs.reg. II, s. 411). I et gavebrev fra 1669 ga Birgitte «sal. Ths. Olufsens» 50 rd. til kirken mot at hennes og hennes manns «leiersted i den søndre ving i kirken må bli umolesteret» når kirken skulle repareres (rådstueprot. 2). Det tyder på at kirken hadde korsform. Kirken hadde murte gavler (S.A. rentek.? 1623, 1625). Sydportalen ble reparert 1618, og samtidig heter det: «Forferdiget den Søndre Kierche Suill med dreff och Kledning huilchet offuer alt med Spiger, Thiere . . .» (rentek.). Hvis dette oppfattes som skrivefeil for den søndre kirkesval, har kirken hatt våpenhus av tre foran sydportalen. Vinduenes antall og plass kjennes ikke, men 1619 omtales «udj westere Kiercheuinduer ...» og 1625 ble 2 vinduer på nordsiden gjenmurt (S. A. rentek.?). Ved oppførelsen 1581 «ble taarnet opsadt og den første klokke ophengt» (stattholder ark. 1673). Det har ant. vært en takrytter av tre, for den ble tjærebredd 1626. Takene var ant. opprinnelig blytekket, men ble reparert med teglsten 1624 og 26 (rentek.). Samme år omtales: «ett Korss som ehr opsadt paa Kirche tagidt».

Etter brannen 1653 var kirken visstnok ikke mer skadet enn at det var meningen å reparere den, men reparasjonen trakk ut. Ved besikt. 1661 (?) heter det at «Kirchen befands uden Suill under den Søndre, saa . . . som paa den Nordre Side, westen for wi[ndue]ne, att will gandsche forbedrisz och forleggis, met Lechter och Teigl och i andre maader Huor der befindes brøstfældig. Rendernæs Vinchell: som er Fire will beklædesz met bly. Kirchen will fyldis inden udj een gandsche alen høy Samt will bekoestis nye Stoler och Gulff der hos» (landkomm. pk. 3). I 1670 heter det i et bønnskrift til kongen: «... Guds hus i Fredrikstad er saa gammel og brøstfeldig saa at de hellige sacramenter ikke kan administreres ei heller gudstjeneste naar det er vaatt veir der udi som det sig bør forrettes, hvorfor den endelig af nye vil opbygges . . .» (Fredrikstad prosteark.). I 1672 ga Birgitte «sal. Ths. Olufsens» igjen 100 rd. foruten 100 lass gråsten, 10000 hollandske mursten og 10 lester kalk, men kirken er neppe blitt ferdig før brannen samme år.

Inventar

Altertavle† oppsatt 1588, «renoveret» av Svend maler (regnsk. 1627—29). Knefallet† («Skaar») fornyet 1630. «Sprinkelverch† om sider Ved Altered» (1627—29). Døpefont† hjemført fra Holland og forært av Michel Hansen 1584 (dok. 1673). Fonten † og tralverket† «gjort ferdig» 1617—19. Prekestol† oppsatt 1686 (dok. 1673). Prekestolhimling† utført av Jørgen snekker (regnsk. 1617—19). Stolene† «fuldfærdiget» av Oluf snekker 1626 (regnsk.). Pulpitur† utført av Lauridz snekker 1630 (regnsk.). Oblateske av sølv med årstall 1658 er i behold i den nåværende kirke. Messehagel† av sardug anskaffet 1620. Fru Inger på Thossaug (Tose) forærte 10 rd. til samme. Messeserk† av lerret anskaffet 1623. Lysestake† reparert i Rostock 1617—18 og lysekrone † av messing (på 100 skålpd.) anskaffet (regnsk.). «Dend stoere Liusestage† och Cronenn† i Predickstoelen» reparert 1625. l par vokslys † utført i Holland «aff Kerkens gamble voxs som var 6 Skolepd.» (regnsk. 1623). 2 klokker†; den ene fra 1581, den andre fra 1598. (dokument 1673). Seierverk† (urverk) rengjort 1617, «fuldfærdiget» av Jacob Smed 1626 (regnsk.). Oluf snekker «gjorde ferdig» huset omkring seierverket 1627—29. Stocken† («blocken»?) malt med rødt og grønt 1623. 2 jern påslått (regnsk.).

Begravelser

Jomfru Ingeborg Bild bisatt under kirkegulvet 1621 (regnsk.). Sal. Ths. Olufsen var bisatt i søndre ving.

Kirken fra 1689

Bygningen

Kirken må være blitt totalskadet ved brannen 1672, og pengeknapphet hindret hurtig gjenreisning. Gudstjenestene ble imidlertid forrettet i Hospitset (D.k. skap 15, pk. 69, 1697) som ble gjenoppbygget umiddelbart etter brannen (Plünneke i Fr.stad Blad 1929, 215). Etter at det ved gaver og innsamlinger var skaffet en del penger, ble det 1684 sluttet kontrakt med kongelig murmester Jan Olsen om oppførelse av en stenkirke. «... Fundamentet som aff graasteen byggis schall Vehre breed I de to første lang steen 5 allen, och naar Muuren bliffuer drosserit og Kommer lige med Jorden, da 4 Allen. — Skal Muurmesteren Mr Jan bliffue leffuerit En grund och Aff Resning Huor lang breed och høy Kircken med sine Døruer och Vinduffuere schall opmuurisz, Och Effter Afftalle Vinduffuere och Dørrer at Regnis for halff Muuer, effter huilchen Model og Affrids Mr Jan Olss. sig Udj all maader skal Rette . .» (kirkestol). Fundamentene skulle mures på en flåte av tømmer, og det ble brukt hollandsk mursten i murene (statth. ark. DX pk. 32 Fr.stad geistl. regnsk.). Kirken ble innviet 13. okt. 1689 (Fr.stadboken, s. 90) og omtales som « . . en Nye meget Smuck Grundmuuret Kaars-Kierche, dog med træhuelving . . . Men Gud Bedre det, dend Blef iche lenger Staaendis end till næste for-Aar dend 11 April A0 1690, da Dend med gandsche Byens ødeleggelsze af Ildebranden ogsaa blef ruinerit, oc opbrudt der af saa meget som war af træe, oc alle 4re Gafle forbrendt». . . (Kans. skap 15, 1684). Jan Olsen har altså reist en korskirke av hollandsk tegl, og det ser ut til at kirken ble murt ny fra grunnen av.

Inventar

Assessor og president Bernhardus Cramerus forærte 1683 en altertavle† «paa læret schildret og forgyldt Ramme om» (stattholder ark. 1673 og «Collectbog» 1683). Ant. sto altertavlen i interimskirken inntil kirken var ferdig. Cramerus forærte dessuten antependium † av «fiolen brunt Klæde giordt og med Kniplinger af Sølf og Guld smuckt beprydet», alterskammel † «med lige Klæde ofvertræcht og Kniplinger stafferet», 2 «Kling Beütsler† eller taflepunge af sort fløyel med Guld og Sølf Knippels ofverdragen og beslagen schaffter paa» (stattholder ark. 1693).

Nederst i kirken sto 72 stoler †, pulpiturene† hadde stolper av 7 alens høyde. I korskranken† lot Jan Olsen på egen bekostning sette en port av «blaa huggen Steen». «Baa[n] bielcher tvert ofuer i koret» og «4 stolper i koret» kan være fra samme korskranke (jfr. Arno Berg i St. Hallvard 1934, s. 144).

Kirken fra 1697

Ved brannen 1690 brente alt treverket, men murene ble stående. Med knappe pengemidler ble kirken reparert, og 1697 heter det at «... dend nu nogenledis er kommen udi Stand Saa Gudz tienniste der udi kand forrettis, oc er en meget Smuck Kiercke . . .» (kans.skap 15). I begynnelsen av 1700-årene er opplysningene noe rikere, slik at det blir mulig å danne et mer detaljert bilde av kirken, og Conings maleri av Fredrikstad fra 1698 (Bymuseet, Oslo) gir den eldste kjente avbildning av den. Jan Olsens teglmurte korskirke har murte trappegavler og høyt tak. Tretårnet som omtales utenfor den store kirkedør vises ikke på maleriet. Det ble erstattet med det nåværende murte vesttårn 1741.

Kirkemurene hadde tatt skade ved brannen 1690, og på grunn av manglende vedlikehold var teglstenene utvendig «... i støcker brustne og udfaldne ½ steen og meere dybt ind i muuren ...» (1712). Murene ble reparert av Muurmester Rasmus Andersen, som samtidig . . . «udhuget all den løse og bederfvede steen af 5 skraa gaufler af de brøst feldige 8de gafler, og same af Nye igien opmurit og fordynched og derfor Cantellerne (trappegavlene) paa 2de gaufler beklæd med Blye . .» (regnsk. 1712—14). Til slutt ble murene utvendig malt med gul oker og brunrødt. Utover i 1700-årene ble vedlikeholdet forsømt slik at kirken fortalt fullstendig. Den ble besiktiget 1755 av en rekke håndverkere, og «Mester Dyrings Mester Svend fra Fredrikshald Johan Gotfried Peltz» ga en uttalelse som viser at situasjonen var alvorlig: «Den Nordre Ving befindes at være aldelles Durk igjennem revnet fra Hoved Muren ned til Grunden end og igjennem Kirkens graae-Muurs fundament, veget fra sin opsatte perpendiculaire Linie og givet sig i en bue, saa den uden stor hazard umulig kand staae længer. Den Østre Ving var for 3de Aar siden av saadan beskaffenhed, at saafremt Murmester-Svenden bemellte Peltz, efter Inspecteurens Ordre, ikke havde den tid ladet nedrive Gavlens Højde og Stadet igjen med Bord betække . . . Paa begge Hjørner av denne Ving befindes Rævning fra øverst og need til Grunden. Den Syndre Ving er fra Dørens Hvælving lige op til Gavlen igiennem brusten og for Resten av uveihr ganske murknet og forraadnet, saa at naar det bedervede skulle udtages og repareres, vilde der blive lidet eller nesten intet til nøtte av den nu staaende gamle og bedervede Muur. Ved denne Gavl erindrer ligesom ved den Nordre, at den har givet sig og staar krum som en Bue. Den Vestre Ving befindes aldeeles spoleret, ti først er den paa begge sider revnet need til fundamentet og brusten, samt aaben ind til Taarnet, hvorved en Støtte er opreist, som holder Muren staaende, hvilken Støtte nu begynder at forraadne, saa at man maa frygte at Muren snarlig vil falde need, især da fundamentet er sjunket og Bjelkerne paa Loftet avbrudte og givet sig overmaade av sit esse, saa at dersom Taarnet ikke havde staaed til resistance og bistand, da havde den heele fjerdepart av Kirkens Muur umulig andet end forlængst været nedfalden; thi det er øyensynlig at Muren nesten en Alen er allereede gledet forbi Taarnet og nu truer med udfald, saa det er puur umulig ved noen slags reparation at hjelpe den tilrette . . .» (Akershus stift og amt pk. 45). På anmodning fremkom Peltz med tegning og detaljert beskrivelse til en ny teglmurt korskirke med valmtak (tegning i Riksarkivet). Tårnet, som han hadde bygget i 1740-årene, beholdt han som vesttårn i den nye kirken. Byggeplanene strandet imidlertid på grunn av pengemangel, og under det videre arbeid med planer og finansiering forfalt kirken slik at byens rådstue ble tatt i bruk som interimskirke 1760, og kirken ble tæret av vær og vind inntil de sørgelige rester strøk med ved bybrannen 1764.

Tårnet var fra først av bygget av tre, og av en reparasjon 1708 fremgår at det var oppført av bindingsverk. Det ble lagt inn 2 nye sviller og « . . 2de store støtter som blef satt, dend enne paa Vestere side og dend anden paa østere Side, fra Jorden af og op til det øf verste af Taarnit». 2 år senere omtales imidlertid «Et Nyt Bindt Werks Klocke Taarn som er opbiugt Uden for den Store Kircke dør».

Det er uvisst om det gamle tårnet var en frittstående støpul eller dannet vesttårn for kirken, men om det nye bindingsverkstårn fra 1710 heter det 1731 at det sto ved den vestre ende av kirken (bispeark, pk. 28), altså inntil vestgavlen. Det ble reist av «tømmermæster Olle Polsen» og ble innredet med 4 loft forbundet med trapper. Tårnets vestre gavl omtales 1733, og må ha vært avdekket med sadeltak. Hele tårnet ble utvendig bordkledd 1710. Først ble det imidlertid innredet «fundament og Kielder Muur Under Klocke taarnit . . . ». Kjelleren ble murt av gråsten og tegl og fikk «Tvende Windue Hoeller». Denne kjelleren danner ant. underbygning for det nåværende tårnet. Bindingsverkstårnet fortalt nemlig raskt og ble revet da det nye, teglmurte tårnet ble oppført på samme sted 1741. Dette har et lite utbygg på nordsiden med nedgang til en kjeller overdekket av trykket tønnehvelv med vederlag i gulvhøyde. Mot syd er det en lysåpning med innvendig resess og stikkbueoverdekning som skjærer seg inn i hvelvet med en kappe. Hvelvet, vinduet og kjellerhalsen er murt av små, gule og røde tegl (4 X 10 X 21 cm), mens kjellernedgangens utvendige innfatning og trappetrinnene er murt av store, røde tegl (6 X 13 X 28 cm). Regnskapene fra 1741—42 viser imidlertid at det nye tårnet ble oppført av tegl fra Fredrikstad festnings kongelige teglbrenneri på Nabbetorp, og av denne stenen (røde 7 X 14 X 27 cm, brukt i flere av festningsbyggene i Gamlebyen) er tårnet murt fra sokkelen til murkronen. At kjelleren er eldre enn tårnet fremgår også av regnskapenes opplysning om at den del av tårnet som var dekket av vestgavlen ble revet forat murene kunne mures i band. Men tårnkjelleren er murt inntil vestgavlens fundament uten band.

Muråpningene. Kirken hadde en portal for enden av hver av korsarmene. Ved besikt. 1755 omtales «Den store Dobbelte Port hvortil ere 6 Muurede Stabler og Hengsler . . . .» (vestportalen) «End Vildere befindes == 2de Dito mindre Kirke Dører hvorpaa beslaget ligeleedes er agtes u-Dueligt . . .» (nord- og sydportalen). «Endnu en dito mindre udi Coret. .». «Kierkens Vinduer bestaar af == 18 Fag, udi hvert Fag findes === 18 Vindues Rammer, som befindes uden til af heelt Stang Jern at Være Arbeidet, mens hvor Vindue rammerne indvendig falde til, er tyndere arbeidet Jern, samt sees at hver Ramme i alle Træstængene er sammen hæftede med == 6 skruer . . .» (Akershus stift og amt pk. 46). Noen år tidligere heter det imidlertid: «Muurmester Erik Knudsen for at udspække 3 vindues Carmer i Kirken, og 9 vindues hull at igien muure . .» (S.A. rentek.? 1752). Kirkeloftene fikk lys fra vinduer i gavlene, og 1708 hadde «Olle Snecker giort 2de lemer til at sette i Hollerne øfverst ope i Nordre og østere gaufl paa Kircken eftersom Vinduene samme stedz ganske blef Udblæst. .» (S.A. rentek.?).

Takene var båret av sperrer og tekket med tegl. I 1704 la «Petter Sneker . . . uhøflet lofft paa bielcherne ofver Hvelfningen udj Kirchen . .». Hvelvet ble flere ganger reparert, og må ha vært et flatt stikkbuehvelv av tre festet under loftsbjelkene. Gulvene ble reparert flere ganger og av reparasjonene fremgår at nordre, søndre og vestre korsarm har hatt midtgang fra portalene inn mot krysset.

Interiør og inventar

Prekestol † og døpefont † på hver sin side av koret. Dåpshus†. Flere pulpiturer †, ant. i vest, nord og syd. En rekke innelukkete stoler †. Inventaret var i meget dårlig forfatning ved besikt. i 1700-årene. En del ble bortsolgt på auksjon 1779 etter at den nye kirke var innviet. Dette inventar var brakt til interimskirken før brannen. (Jfr. skrivelse 1760 fra stattholderen til magistraten, samt skrivelse 1764 fra stiftsdir. til kirkeinspeksjonen.) Alter† og prekestol † omtales som brukbare 1756.

Altertavlen† ble tatt ned «i styckeviis» av Henrich snekker 1752 og overført til rådstuen. Muligens var altertavlen utført av Christopher Ridder eller dennes mestersvenn Lars Sivertsen (se døpefont). Knefallet† reparert av Peter snekker 1750 (ant. identisk med snekker Peter Wulf som nevnes i forbindelse med kirken året etter). Døpefont† muligens påbegynt av Christopher Ridder, fullført av Lars Sivertsen (skifte etter Ridder, jfr. Harry Fett: Norges kirker i det 17. og 18. årh., s. 94—95). Dåpshus† (reparasjon av inngangen til «daaben» 1718).

Prekestol†, muligens påbegynt av Christopher Ridder, fullført av Lars Sivertsen (skifte etter Ridder, jfr. Harry Fett, s. 94—95).

Ved besikt. 1756 nevnes 65 åpne stoler•† samt de innelukkete stoler † som fantes «paa adskillige stæder». 1758 anføres at stolene manglet beslag, hengsler og låser var defekte. Stolene nærmest koret var for skolens rektor, for fattiglemmer fra hospitalet, samt for garnisonens offiserer. I søndre vinge var de østre plasser forbeholdt artilleriet. Skriftestolene† trengte reparasjon 1756. De kongelige stoler ble overtrukket med rødt klede i anledning av kongeparets besøk i kirken 1733 (regnsk.). Pulpiturene† hvilte på trepiller.

Positiv† erstattet av et lite orgel † 1728 (regnsk.). Orgelbyggeren ble tilkalt fra Bragernes for å renovere orgelet 1732. Staffering av orgelet ble bekostet av borgermester Lauritz Nieman (kallsb. 1733).

Krusifiks† «renoveret» 1733.

Rituelle kar. Kalk† og disk† av sølv (invl. 1706), omgjort og forgylt 1733 (regnsk.). Omsmeltet 1790 (se under den nye kirke). Kalk og disk, sølv 1752 (53?) overført til den nye kirke, likeledes sognebudssett fra 1771. Sølvkanne†, forgylt (5 pegler), vekt 78 lod (invl. 1733), solgt 1801. Dåpsfat† av sølv (invl. 1706). omtalt som meget brøstfeldig 1737, solgt 1801. Sølvskål fra 1700, overført til den nye kirke. Dåpsfat† av messing med tilhørende messingbekken† (invl. 1706). Dåpsfat† av tinn med tinnkopp† (invl. 1779).

Paramenter. Alterklede†, «flamsk» (invl. 1706). Alterklede†, fiolett med gullkniplinger (invl. 1706). Alterklede†, blå- og gulblomstret og besatt med gullgaloner. Forært av generalmajorinne Kruse. 2 alterduker† av lerret med hvite kniplinger, den ene gammel (invl. 1706). Alterduk† av lerret med kniplinger forært av generalmajorinne Kruse. 2 alterduker† av dreil (invl. 1724). Serviett † av lerret «med Silche besyed». En gammel, sort fløyels serviett † (invl. 1706). Serviett † av blå taft med gullkniplinger (invl. 1774). Kalkduk av gul silkebrokade. Ant. fra Lyon fra begynnelsen av 1700-årene. Silke- og sølvbroderier. I midten kristogram, korslagte grener og årstall 1734. Kantet med sølvknipling, 22,5 X 22,5 cm (Norsk Folkemuseum.) Kalkduk fra begynnelsen av 1700-årene; lyserød sølvbrokade, fóret med eplegrønn silketaft, kantet med gullfrynse. 33 X 24 cm (Norsk Folkemuseum). Messehagel † av sort fløyel med brodert krusifiks, reparert 1714 med deler av en gammel sort messehagel † med «UEgte Schamerering». Messehagel † med gullkniplinger, samt en gammel rød messehagel † (invl. 1706). Messehagel † av blå fløyel med sølvgaloner, forært av generalmajorinne Kruse (kallsb. 1733). Messehagel † av rød fløyel med gullgaloner (invl. 1774). Messehagel av sort fløyel med brodert krusifiks forært av madame Koch (invl. 1774). Mål 97 X 77 cm (Norsk Folkemuseum). Messeskjorte † av klosterlerret (invl. 1706). 3 messeskjorter† av lerret (invl. 1733). Messeskjorte † forært av madame Koch (invl. 1774). l gammelt tørklæ† av «silche Bast» (kallsb. 1733).

Lysstell. 2 store, gamle, drevne messingstaker†, 4 gamle, «støbte Metal dito»† (invl. 1706). 5 lysekroner † av metall (invl. 1706). Lysearm† med 3 piper ved prekestolen, l «dito† med 2de piber» ved skriftestolen (invl. 1706).

Diverse. «2 de Tavler» † med sølvbeslag, «2 sorte ditto»† (kallsb. 1733). l gammel kiste† med lås (invl. 1733). 2 gamle «røde» «Plutzis» lenestoler† (kallsb. 1733). Stol, barokktype, skinntrukket rygg og sete (Norsk Folkemuseum). Spade† av ibenholt med sølvbeslag (invl. 1774). Urverk† levert av Erland Ellefsen Blackestad i Asker 1751 (kopi av garantibevis fra 1751 i Fredrikstad kommunearkiv. Medd. av Sigurd Engelstad). Ny klokke† beslått av smeden Peder Vogt 1753.

Begravelser under kirkegulvet (skrivelse 1758). Murt gravkapell † ved kirkens nordre mur. Tilhørte generalmajor Storms arvinger 1731 (brev fra Nedre Borgesyssel).

Kirken fra 1779

Bygningen

Murer

Kirkemurene, som kongelig murmester Jan Olsen hadde reist 1689, hadde motstått brannen 1690, og tross forfall og skader ser det ut til at de overlevde brannen 1764 også. Ruinene tjente i alle fall som høymagasin 1772—75 og ble overdekket med provisorisk tretak (Plünneke). Vesttårnet, som var nyere og solidere, klarte seg bra.

I stedet for rådstuen, som strøk med ved brannen, ble «... den tredie Etage udi det tømrede Provianthuus» innredet til interimskirke. Arbeidet med å gjenreise kirken trakk ut, og først 1778 heter det at «Kirkens Bygning nu er bragt under Tag med en Bekostning af 6706 Rdlr., men at der til den fuldkomne Istandsættelse endnu udfordres 5200 Rdlr. . . .» (rescr, etc. II. 1842, s 775). Året etter ble den nåværende kirke tatt i bruk. Da hadde menigheten manglet kirkehus i 74 av de 210 år den hadde bestått. Den nåværende kirken har såvidt meget til felles med den tegningen Peltz utarbeidet 1755 at det er mulig at byggmester Clements, som sto for arbeidet i 1770-årene (Plünneke), har fulgt Peitz' forslag. Grunnplanen var gitt, ettersom murene i alle fall for en del ble beholdt, men istedetfor de høye trappegavlene fikk kirken valmtak over korsarmene. Peltz var Dyhrings mestersvenn og deltok ved oppførelsen av tårnet i 1740-årene, og han gjentok tårnets detaljering på sin tegning til kirken. Men enten det skyldtes knapp økonomi eller skiftende smak, ble hjørnepilastre og portaloppbygg og ovale vinduer sløyfet slik at kirken er blitt et spartansk, klassisk bygg. Kirken er murt av små, røde tegl (5 X 10,5 X 21—22 cm). Utvendig er murene avsluttet med en profillist av formtegl mot den ca. l m høye grunnmuren. Den upussete grunnmuren har hugne hjørnesten og er forøvrig murt av bruddsten. Teglmurene er pusset og kalket utvendig og innvendig og avsluttes oventil med kraftig utladende gesimsprofil. Endemurene i hver av korsarmene har portal med ellipsebuet overdekning og utvendig smyg og resess. Østportalen er mindre enn nord- og sydportalen. Vestportalen, som leder ut til tårnet, er større og har innvendig smyg og anslag. Hver av langveggene i korsarmene har 2 høye vinduer med stikkbueoverdekning og jernrammer. Endemuren i nordre, søndre og østre arm har hver 2 høytstilte vinduer med samme bredde og bue som de andre, men halvt så høye.

Tårn

Det nåværende tårnet ble tegnet og oppført av G. C. Dyhring fra Halden. Arbeidet begynte 1741, og etterat bindingsverkstårnet var revet, ble klokken hengt i en støpul eller «... Tømmer-Reisning som maatte oprættes Synden for Kirkegaards Indhægningen . . .». På grunn av manglende midler trakk arbeidet ut mer enn 10 år, og når tårnet er blitt noe forkrøplet, kan disse forhold være årsaken. Et vannrett murbånd deler tårnet i 2 like høye deler, og over murbåndet er muren trukket noe inn. Teglmuren i nedre del avsluttes med en profillist av formtegl mot bruddstensgrunnmuren. Hjørnene har knappe lisener. I øvre del har hver mur 4 pilastre. Basene står på murbåndet og kapitelene avsluttes mot gesimsprofilet. Tårnet har rundbuet vestportal flankert av frontonbærende pilastre. Over portalen sitter et ellipseformet vindu med utvendig fals. Nord- og sydmuren har hver 2 tilsvarende vinduer som belyser tårnets l. og 2. etasje. I 3. etasje henger klokkene, og hver av de 3 fri murer har store, ellipsebuete lydåpninger. Den opprinnelige hjelmen, som ble reist 1751, sees på Peltz' tegning 1755. Tårnet er her avdekket med et høyst nødtørftig pyramidetak som bærer spir og fløy. Hjelmen strøk ant. med ved brannen 1764. På et bysprospekt fra 1825 har kirketårnet hjelm med steil underdel som bærer slank lanterne med høyt, spisst tak og spir med fløy. Denne hjelmen ble kanskje reist da kirken ble gjenoppført i slutten av 1770-årene. I 1791 heter det at «Spaan Taget paa Taarnet er raadnet og saa-udueligt til at modtage den paa samme intenderede Maling . . .» (Akershus stift, innkomne saker pk. 77). Reparasjonene av hjelmen ble imidlertid forsømt og 1833 (Plünneke) ble den revet og erstattet med et lavt pyramidetak (oppmåling av ark. Chr. H. Grosch ca. 1855, ark. J. W. Nordan 1873). Ved ark. Nordans restaurering av kirken 1874 fikk tårnet sin nåværende hjelm. Den ligner hjelmen på maleriet fra 1825, men den 8-kantete lanternen bærer en mindre lanterne som har spir og fløy med årstall 1779. Hele hjelmen er kobberkledd.

Tak

Takene er avvalmet over korsarmene og skalket opp over gesimsene. Over vestre korsarm går mønet inn mot tårnets østmur. Sperrene er avstivet med 2 sett hanebjelker og bærer bordtaket, som er tekket med røde og sorte vingetegl. Himlingen dannes av et trykket tønnehvelv av tre. Hvelvet har vederlag i gesimshøyde, og treribbene er opphengt i takstolens nedre hanebjelke. Kirken gjennomgikk 1833—35 «en betydelig og høyst paatrængende Reparation, idet hele Tagværchet tilligemed Kirkens hvælvede Gibslofte for største delen nedtoges og gjordes nyt. Murgesimser istedenfor Trægesimser anbragtes» (visitasprot. 1836). Hvelvet er bøyet av under valmene unntagen i vest, hvor det går rett inn mot tårnmuren. Tregulvet, som er forhøyet ett trinn i østre korsarm, ble fornyet 1845 og 1937.

Interiør og inventar

Døpefont på korets nordside, prekestol ved korets sydvestre hjørne. Søylebåret galleri i de 3 vestre vinger. Orgel i vest. Gulvflaten i krysset er uten benker. Elektrisk lys og oppvarming.

Opprinnelig var interiøret dominert av et prekestolalter med orgel over. I 1874 ble gjennomgripende forandringer foretatt etter forslag av ark. J. W. Nordan, og interiøret fikk sitt nåværende utseende. Utformingen av galleriene er fra 1907. Det eneste som er bevart av den opprinnelige innredning, er galleritrappene i tverrarmene, samt noe av brystpanelet på galleriene. Interiøret var opprinnelig malt i lyst gråblått og hvitt med marmorering. I 1875 ble tak og vegger malt gråhvitt og hvelvet dekorert med friser. Senere er veggene malt i gult med brunt brystpanel, hvelvet blått med gullstjerner, inventaret mørkebrunt med forgylling. I interiøret fra 1779 var alterveggen oppført lenger vest.

Glassmalerier utført av Per Vigeland 1942 og 1946. Forestiller a) «la de små barn komme til meg», b) Kristi gjenkomst, c) Kristus salves i Betania og d) den gode hyrde, a—b forært av frøken Leonharda Movig.

Altertavle

Altertavlen ble innrammet av 2 høye pilarer† med urne† og 2 mindre pilarer med utskåret apostelfigur† (jfr. regnsk. 1780 og opplysn. 1819). Apostelfigurene ble erstattet av glober † 1806. (Figurene omtalt som «hæslige» i visitasprot. samme år.) Midtfeltet hadde et oljemaleri på lerret av nadverden, utført av J. S. Brøgger 4. aug. 1779 (signatur på baksiden). Mål 234 X 166 cm (Norsk Folkemuseum) . Altertavlen var gråmarmorert og forgylt, apostelfigurene delvis forgylt, prekestolen hvitmalt og forgylt og «oventil be klæd med Sort Fløyel med Guldfrønser Kantet» (invl. 1780). I 1874 ble alterveggen tatt ned og alteret trukket lenger tilbake.

Ny altertavle, med oljemaleri på lerret av M. F. Winge. Forestiller oppstandelsen. Klassisistisk ramme.

Alterring†

Alterring† med svakt buet midtfelt, erstattet av flatbuet alterring med dreide balustre 1874.

Døpefont

Døpefont†, utformet som døperen Johannes som holdt en skål for dåpsfatet (invl. 1780). Figuren ble 1794 erstattet av en engel † som bar en rund blomsterkrans til dåpsfatet. Engelen var opphengt midt i krysset (regnsk.). I 1806 omtales «den overtroiske Døbefunts forandring» (visitasprot.), og året etter fikk man «en Skuffe † ved siden af Alteret». Denne ble senere erstattet av en enkel, kalkformet døpefont †.

Den nåværende døpefont er fra 1874; kalkformet med renessanseornamentikk på kummens underside.

Prekestol

Prekestol fra 1874, 7-sidet med speilfyllinger.

Prekestolhimling †

Prekestolhimling † båret av malte engler.

Benker

Benkene var ant. forsynt med dører opprinnelig. Nederst ved hovedinngangen sto 2 innelukkete stoler † med 4 vinduer. Forøvrig var det 40 åpne stoler † nede (invl. 1780). På pulpiturene var det ialt 4 innelukkete stoler † og 10 åpne†. Rett overfor alteret, på galleriet, sto kongens stol† med forgylt monogram C 7. Sogneprestens stol† sto bak alteret. Til denne hørte grønne gardiner †, og dessuten et «låsferdig» skap†. 2 skriftestoler† med vinduer og dør. Ant. var den ene stol identisk med sogneprestens stol (jfr. invl. 1780 og 1794). For kantor og klokker var det 2 små åpne «Siede Stoele»†. Benkene fra 1874 har sveifete vanger med stjernemotiv øverst.

Galleri

Galleriene løp opprinnelig sammenhengende rundt kirkens 3 vestre armer. De var båret av søyler, og trukket noe tilbake i forhold til benkene på gulvet (sml. skisse av ark. Chr. H. Grosch). Av de gamle pulpiturer er bare trappene i søndre og nordre vinge samt litt av brystpanelet bevart. Trappegelenderne har sveifete åpninger. Brystpanelet har enkle speilfyllinger i ramverk. I 1874 ble galleriene lagt tvers over de 3 vestre korsarmer. I 1907 ble vestgalleriet utvidet og samtlige galleribrystninger omarbeidet etter forslag av ark. Harald Bødtker. Søyler og pilastre er utformet med joniske kapiteler.

Orgel

Orgel† «et guult Boned Eege Possetiv med Pedahl og 2de Dørre med forsølvede Tin Piber indeholder 7 stemer samt 2de Bælger i same».

Orgel† utført av orgelbygger Eriksen, ant. oppsatt på galleriet hvor «Commandantstolen» tidligere hadde stått (forh.prot. 1854—56). Orgel† levert av orgelbygger Nielsen 1874 (kallsb.).

Orgel bygget av Olsen & Jørgensen, Kra. 1907. Forært av Fredrikstad sparebank. 20 stemmer. Klassisistisk prospekt, tegnet av ark. Harald Bødtker.

Maleri

Maleri av gravleggelsen. Kopi. Forært av maleren Waldemar Dahl.

3 presteportretter, det ene tegnet av Aug. Olsen 1844. Forestiller presten Stevelin Urdahl d. 1818. De andre er malt av Tidemand Gjørud etter fotografi. Forestiller prost L. S. Koren og prost P. St. Koren.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Antependium † av sort fløyel med gullfrynser (invl. 1780). Antependium; rød ull, tegnet av Per Vigeland, forært av Leonharda Movig 1942.

Messehagel, 2. halvd. av 1800-årene; dyp fiolett fløyel, gullgaloner, kors og gudsøye, sølvhekter i nygotikk.

2 messehagler tegnet av Per Vigeland, utført i Den Norske Husflidsforening; den ene i hvit silkedamask med broderi, forært av fru Estrid Thiis og frk. Helen Thiis, den andre i tomatrød, korsmønstret silkedamask med gullgaloner og broderi, forært av konsul Carsten Thiis.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

2 middelalderske klokker, forært av enkedronning Juliane Marie 1779 (Fredrikstadboken, s. 296 og 303). Den minste fra omkring 1300; øverst 2 ribber. På midten innskrift med omvendt stilte majuskler: «Campana s[ancti] Geor[g]ii martiris. A[lpha]» = Den hellige Georg martyrs klokke. [Jeg er] begynnelsen [og enden]. Diam. 49 cm, h. 57 cm. H. uten krone 45 cm.

Den største klokke har øverst 2 ornamentborder og mellom dem en minuskelinnskrift: «Anna es myne name my geluyt sy gode bequaeme Georgius wagheues Maecte my int iar Mccccc xv». I mindre skrift leses under: «gegooten te m in sinte katherina straet». (Anna er mitt navn, min lyd være til velbehag. Georgius Waghevens gjorde mig i året 1515. Støpt i Mecheln i Sankt Katharinas gate.) På en båndslynge under 2. linje leses «HEUS QVIDGESTIS ENHICHTE MANZEXITUS». (Heus, quid gestis? En, hic te man [et] exitus. Overs.: Hør, hva higer du efter? Se her venter enden deg). Under innskriften Mechelns byvåpen samt 4 medaljonger som visstnok fremstiller Anna selvtredje, Marias kroning, St. Georg med dragen og jakten på enhjørningen som har søkt tilflukt i jomfruens skjød. Over Marias hode en innskrift «gra plea dns tecum» (Ave Maria gratia plena, Dominus tecum). I samme relieff leses innskriften «S. Hieronimus». Ribber ved overgangen og nederst ved munningen. Diam. 85 cm. H. 80 cm, h. uten krone ca. 67 cm.

Møbler

Hjørneskap, ant. fra 1700-årene; rikt profilert fotlist. H. 78 cm, br. 88,5 cm.

2 rokokko stoler; bøk, den ene med lener, utskåret med skjell og løvverk, trukket med ulldamask. a) h. 106 cm, br. ca. 50 cm. b) h. 104 cm, br. 56 cm. 6 mahognystoler; 2. halvd. av 1800-årene, mørkerødt fløyelstrekk.

Sofa; senempire, bjerkefinér. H. 94 cm. l. 195 cm.

Offerkar

4 almissetavler† solgt ved auksjon 1874.

Nummertavler

4 nummertavler tegnet av Per Vigeland. Forært av Leonharda Movig 1942.

Blomsterbegre

2 blomsterbegre; sølv, forært av konsul Henrik Mørck og frue 1942.

Diverse

l liten fregatt† forært av skipstømmermann Jacob Holmen i Vaterland 1782 (i mvl. 1708 anført som lodsoldermand Jacob Buevig).

Tepper. Teppe i alterringen; korsstingsbroderi med kristogram.

Teppe til brudevielser; forært av frøken Augusta Hoyer og Fredrik Hoyer (kallsb.).

Tårnur skjenket av enkedronning Juliane Marie 1779. Utført av Peter Mathesen Kbh. 1756, må opprinnelig ha tilhørt en dansk kirke. Ble benyttet helt til 1897 (C. Plünneke: Art. i Fredrikstad blad 1929 nr. 215—19). Klokken slo hvert kvarter. Reparert av urmaker Staffelt 1850 (forh.prot.). Urverket beror nå i Fredrikstad bymuseum.

Gravkjeller

Gravkjeller under tårnfoten. Solgt til general Ulrichsdal 1763. Kister fra kjelleren nedgravd på kirkegården i 1870-årene (Fr.stad blad 1922).

Kirkegård og gravminner

Nytt kirkegårdsgjerde† på gråstensfundament 1620—21. Treverket tjæret. Arbeidet utført av Nils på torvet, Lauritz Aslaksen, Asbjørn tømmermann og Peder Hund. Portbeslag av Anders smed. I 1625 ble det gravd 2 brønner samt renner på kirkegården. Søndre og nordre kirkerist† ble oppgravd, stensatt og forsynt med jernrister, grinder, trål verk og håndfang. Arbeidet utført av bl. a. Oluf Stensetter, Anders smed, Jørgen svarver og Oluf snekker. Kirkegårdsmur† oppført i sl. av 1600-årene. I 1794 oppførtes «et Staqvitværk»† på gråstensfundament med «3 dobbelte Porte, laasferdig og 2de Urner, mahlet og lidt forgylt i toppen». Tegning til gjerdet var utført av byggmesterne Clements og Ladsen (regnsk.).

Av gamle gravmæler på kirkegården finnes bevart en oval jernplate over borgermester Peter Garde d. 1804. (Forsvunne gravmæler, jfr. Fredrikstadboken, s. 301.)

Kirkegården var ikke egnet til begravelser, og av den grunn foreslo kommandanten i Fredrikstad allerede 1777 å flytte kirkegården «til en af Fæstningens Værker» (Norske innlegg). Av forslaget fremgår at byens fattige ble begravd i en for garnisonen innrettet «begravelse» i «Watterstad» utenfor byen. Ant. siktes det her til kirkegården utenfor Vaterland, som var tatt i bruk 1741 og ble benyttet til garnisonens menige og byens fattigfolk (Fredrikstadboken, s. 301). Fra denne kirkegård er en jernplate over Fredrikke Elisabeth Seip overflyttet til kirken.

I 1832 fikk østre Fredrikstad en kirkegård utenfor vollgraven, nord for veien til Kongsten (Fredrikstadboken, s. 301). Av gamle gravmæler er her bevart diverse jernkors, bl. a. over Margrethe Sophie Bull d. 1834, Johan Frederik Kierulff død samme år, Hermann M. H. Ramm d. 1835, kjøpmann Andreas Bull d. 1838. Granittstøtte over artillerikaptein Rasmus Koller d. 1832 samt sandstensstøtte over sgpr. Christian Juell Sandberg.

Ved Kongsten festning ligger en militær kirkegård fra 1789 (Fredrikstadboken, s. 301). Benyttet siden 1787 (jfr. begravelse fra samme år). Av eldre gravminner finnes jernplate over kaptein Frederik Christian Bing d. 1802, Johanne Anthonette Bing d. 1837, generalmajor Johan Henrik Spørck d. 1849, jerngitter over løytnant G. A. E. Engelschiøn d. 1848, marmorplate over Johan Anton Bing d. 1787 og Josine Marie Ramus d. 1797.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Statsarkivet. Kirkestol 32 (1626—1754). Kollektbok 1684—85. Bispeark, pk. 28 (brev fra Nedre Borgesyssel 1731), prosteinnberetn. pk. 46—49 (1700—28, 1797), pk. 5 (kontr. 1710), prot. 9 («Extractionshefter» 1763, 1771), visitasprot. 1806—16, 1817—21.
  2. Akershus stift og amt, innkomne saker pk. 22 (1730), pk. 45 (1755), pk. 46 (1756), pk. 80 (1794). Stiftsdir. pk. lb (Kongebrever 1749), pk. 26 (1790), pk. 27 (1801), pk. 28 (1808). Klokker B. Svendsens ms.
  3. Riksarkivet. Rentek. kirkeregnsk. (1617—25). Norske reg. bd. XIV fol. 194A (1682). N. aabne breve (1684). Stattholderarkivet. a C II fol. 144a (1670), D XI 1673 (kopi av dok. 1567), D X pk. 32 (1686, 1687), B III a 5/1464 (1688), B III a 10/308, 324 (1693). Norske innlegg 1682, 1684—85, 1693, 1737, 1744, 1749, 1760, 1777.
  4. Kanselliet skap. 14, pk. 325 (1686), skap. 15, pk. 69 (1697), tillegg til skapsaker pk. 19 (kirkefundaser 1683). Kgl. resol. Sønnenfj. kont. 1696 (samt suppl.). Landkommisjonen pk. 3 (1661?). Fr.stad rådstueprot. 2 fol. 61 a (1664). Fr.stad bytingsprot. 4 fol. 14b (1667). Fr.stad prostearkiv pk. l (1670). Suppliqver 688 (1728). Visitasinnberetn. Kirkedeptet (1820—21, 1827, 1829—30, 1836).
  5. Diverse. I Fredrikstad folkebibl. regnskapsb. 1733— 1856, dokumenter 1733, 1735, 1742. Østre Fredrikstad kallsb. 1778 (Prestearkivet). Kjeldeskrifttondets ms. saml. 1743. Opplysn. innkommet til Kirkedeptet 1819. Formannskapets forh.prot. 1837—63. (Kommunearkivet.) Diverse opplysninger ved cand. philol. Martin Dehii. (Antikvarisk arkiv.)

Trykte kilder

  1. J.N.V. 1574—97.
  2. Norske Rigs-Registranter II (1581).
  3. Niels Glostrups visitasbok 1634 «Hic omnia in bono statu sunt, reperta».
  4. Anders Bugge og Thor Kielland: Alterskrud og messeklær i Norge. Kra. 1919.
  5. Fredrikstad blad 22. aug. 1922, 24. mars 1942.
  6. Fredrikstad, gamlebyen og festningen. Oslo 1934.
  7. Sigurd Engelstad: Blakstad i Asker. Oslo 1958.
Tegninger og oppmålinger
  1. Gamle militærkart over Fredrikstad. (Fredrikstad bymuseum.)
  2. Jacob Conings prospekt fra 1698. (Bymuseet, Oslo.)
  3. Grunnplan og nordfasade fra 1755 (forsl. til ny kirke? Riksarkivet.)
  4. Prospekt av C. A. Guldberg fra 1825 (tidl. A. Sørflaten, Oslo.)
  5. 4 blad oppmålinger av ark. Nordan 1873. (Statskonduktørens kontor, Fr.stad.)
  6. l blad oppmålingsskisse og l blad med forslag (?) til nytt spir av ark. Chr. H. Grosch ca. 1855. (Antikvarisk arkiv.)
  7. 7 blad oppmålinger ved ark. Mads Wiel Gedde 1930. (Antikvarisk arkiv.)

Bilder