Ås kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Ås kirke
FylkeAkershus fylke
KommuneÅs kommune
ProstiFollo
BispedømmeBorg bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater59.671500,10.768748
FellesrådÅs kirkelige fellesråd
Kirke-id021400201
Soknekatalognr03100603
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusListeført (etter 1850)


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Innhold

Bakgrunn

Ås kirke ble viet Sta. Maria den 6. okt. (RB.) Kjøpt 1723 av sgpr. Søren Hagerup. Blant senere eiere var sorenskriver Bærøe, oberberghauptmann Jørgen Hiorth og Siver Devegge. Eieren i 1819, byfoged Prom på Lolland, ble fradømt eiendomsretten på grunn av vedlikeholdsforsømmelser, og kirken tilfalt menigheten.

Kirken ligger på høyden av raet, der det begynner å falle av mot Årungen, ca. 2 km nordvest for Ås stasjon.

Den middelalderske stenkirken lå i nordøstre del av den nåværende kirkegården. Kirkebakken syd for den gamle kirkegården ble mot syd begrenset av prestegården inntil den brente 1867. Prestegårdsjorden ble innkjøpt av den senere Norges Landbrukshøgskole 1854. Et marked, som hvert år i september holdtes ved kirken, ble i 1771 nyttet til Såner kirke (Thaarup). Da den nåværende kirken ble bygget 1866-67 syd for den gamle, ble kirkegården utvidet mot syd og vest og innhegnet av en mur, som for en stor del består av sten fra den gamle kirken. Kirkegården har inngang i syd og øst.

Middelalderkirken †

Bygningen

Kirken som ble revet 1866 var den største middelalderske stenkirken i Follo. Opprinnelig hadde den stort, rektangulært skip og smalere kor med apsis. I gotisk tid ble koret utvidet og rett avsluttet mot øst. Kanskje har kirken samtidig fått murt vesttårn. I 1600-1700-årene hadde kirken nemlig et kraftig murt våpenhus som ant. er rester av vesttårnet. Klokkene hang da i en takrytter midt på skipstaket.

Av det romanske anlegget sto bare skipet igjen da kirken ble revet. Skipet var 16½ al. langt og 33 al. bredt (innvendig mål, ca. 10x20 m). Vestmuren var ca. 160 cm tykk (G. Bull). Rorbuen, vestportalen og sydportalen var bevart. Sydmuren hadde 3 utvidede vinduer og en trapp som begynte i sydvestre hjørne. Skipets østmur hadde en nisje på hver side av korbuen. Fra nordre nisje gikk en trapp i muren. Den munnet ut i korbuen og har ant. ledet til et lektorium (Kallsb. N. Nicolaysen). Kirken var for en stor del oppført av huggen sten (Wilse). I kirkegårdsmuren ligger adskillige granittkvadre. En del av dem har buet ytterflate som viser at kirken har hatt kvadermurt apsis. Et par apsiskvadre som ant. har tilhørt sokkelen, er 37 cm høye med en 7 cm høy fås i overkant I den nåværende kirkens granittsokkel er det brukt fasede sten fra det romanske anlegget.

Ombyggingen i gotisk tid omfattet utvidelse av koret. Det ble 17½ al. langt og 12½ al. bredt. Innvendig mål, ca. 10, 5 og 7, 5 m. (Kallsbok. N. Nicolaysen.) Kanskje ble bare apsis revet og koret forlenget og rett avsluttet. I så fall gikk korets gotiske sydportal tilbake på den romanske. Koret fikk et stort, spissbuet vindu mot syd og øst og ble overdekket av 2 ribbekrysshvelv. Av vesttårnet sto bare tårnfoten i 1600-årene. De kraftige murene var 1815 sprukket fra skipets vestmur (besikt.). Det kan tyde på at vesttårnet var senere tilføyet. Skipets romanske vestportal og trappene i sydmuren forutsatte heller ikke vesttårn. Det ble derfor ant. tilføyet i forbindelse med ombyggingene i gotisk tid.

Vesttårnet var ant. murt noe høyere enn skipets møne. I 1600-årene sto bare tårnfoten tilbake overdekket med tegltekket sadeltak og tjente som våpenhus. Tårnfotens gråstensmurer ble spekket og kalket på samme måte som kirkens øvrige murer 1684. Vesttårnet må ha hatt omtrent samme bredde som koret, for Wilse sier at «Den midterste Deel av Kirchen (skibet) har et Par Alens Forspring paa hver Side». Tårnfoten ble ansett for stor og uhensiktsmessig 1818 og ble foreslått revet og erstattet med «et andet lidet Huus af omtrent en fjerdedel størrelse. . . af Bindingsværk og Muur».

Gavlene hadde i alle fall delvis bordkledning i 1600-årene. Den østre kirkegavl ble tjærebredd 1684. I 1700 ble «Gauflerne med nye Bord i de forraadnedes sted forbedret.

Korbuen hadde rundbuet overdekning og var ca. 4 m bred. Den utkragende vederlagslisten hadde staff nedentil. Korbuen hadde «kapitellister og fodstykker af huggen granit og havde tilforn også sidesøiler af samme slags» (N. Nicolaysen). Korbuen var altså flankert av frisøyler med kapiteler og baser på samme måte som vestportalen. Søylene tjente ant. som støtte for lektoriet.

Skipets vestportal, som var oppført av huggen granitt, hadde utvendig resess og anslag. Den rundbuede overdekningen hvilte på en 5" høy vederlagslist med attisk-jonisk profil. Vederlagslisten hadde 2" utspring oventil og var forkrøppet inn i resess og anslag. Portalen ble utvendig flankert av et par frisøyler. Vederlagsprofilet var ført frem som bæreplater over kapitelene. Søylene hadde 7" diameter og hvilte på høye sirkulære baser med dreieformer. Basene sto på kvadratiske plinter som sprang 9" frem fra murlivet. Portalen var ca. 85 cm bred i anslaget og ca. 206 cm høy til vederlaget. (G. Bulls skisse.)

Skipets sydportal hadde utvendig resess og anslag. Den rundbuede overdekningen hvilte på vederlagslist med samme profil som korbuens (G. Bulls skisse).

Korets gotiske sydportal satt litt vest for tverraksen i korets vestre hvelv. Den hadde utvendig anslag med spissbuet overdekning. Innvendig var den avdekket med segmentbue. Bunnen i portalen lå noe under korgulvet da ark. G. Bull tegnet sin skisse.

Vinduene i den romanske kirken kjennes ikke, men i kirkegårdsmuren ligger noen hugne granittkvadre med stump vinkel som kan ha tilhørt vindussidene. Da kirken ble revet, hadde skipet 3 sydvinduer. I koret var de gotiske vinduene i øst og syd delvis bevart. De hadde utvendig og innvendig smyg og spissbuet overdekning uten markert vederlag. De var ant. murt av kleber og tegl som hvelvene i koret. På ark. G. Bulls skisse har sålbenken rester av midtposter som viser at sydvinduet har vært 2-delt og østvinduet 3-delt. Østvinduets sålbenk har utvendig dryppneseprofil, og vinduet har fått treramme med midtpost og losholt og småruter.

Murene hadde noen nisjer innvendig. På ark. G. Bulls skisse har østre del av korets sydmur en stor, rundbuet nisje. Den sitter lavt i muren og har ant. tjent som repositorium eller piscina. Nisjene på hver side av korbuen må derimot ha tilhørt sidealtere. Fra den nordre nisjen, som var gjenmurt i 1800-årene, gikk det «indvendig i muren en trappe op til korbuen» (N. Nicolaysen). Trappen må ha ført opp til et lektorium som ant. har spent tvers over korbuen støttet av frisøyler av huggen granitt på hver side.

Våpenhusene foran sydportalen i skip og kor var oppført av tre og hadde tegltekket tak. «Det ved Choretz syndre side staaende Lille Waabenhuus af Bindings Verck, som med Reise plancher er beklæd, er i alt meget ældrig, oc Svillerne der Under gandske forraadnet, saa det ej til at reparere, er tienlig, Men af nye maa opbygges» (besikt. 1688). Det gamle våpenhuset av reisverk ble revet, og samme år ble de; «Opbygget it sømmeligt beslaug eller vaabenhuus paa Kirchens syndre side over Chors døren. . . der til forbrugt foruden tømmer oc Bielcher Nemblig 6 tølter Granbord». Det nye tømrede våpenhuset fikk himling og tegl tak og ble tjærebredd utvendig. Allerede 1703 ble det erstattet med et nytt tømret våpenhus som fikk tegltekket tak og bordkledde vegger. I 1661 ble det bygget et nytt våpenhus ved kirken. Det må være reist foran skipets sydportal. for ved korportalen sto det gamle våpenhuset av reisverk.

Sakristiet nevnes første gang 1687, da det fikk 2 nye vinduer. Det må være oppført ca. 1680, for i besikt. 1688 heter det: «Ved Choretz Nordre Muur, er af Tømmer bygning, for nogle faa aar siden it sacristj opbygt, som med nogle Bord alleneste er taglagt. . . Oc som denne Kirche in alles er af grundmuur Und tagen forskrevne Sacristj, som er af Tømmer bygning, hvilcket ved Kirchens øfrige Bygning haver ecn slet anseelse. . . Alt saa var det sømmeligt om samme Tømmerbygning med Kaich og Steen uden omkring i tiden Kunde Vorde Klæd». Isteden lot kaptein Nicolai Sibbern «opszette det Sacristi, som ved Aass Hoved-Kirche findes. . . med dend wilchaaer, at hand derfor maatte hafve frihed og tilladelsze at indrette et frj begrafvelsze Steed for sig og sine Arfvinger, som og findes at were skeed og in drettet wed dend Nordre Siide af bemelte Aass Kircke wed Sacristiet» (H. J. Huitfeldt-Kaas). Sakristi og gravkapell sto som et sammenhengende murt tilbygg inntil korets nordmur. Begge rom hadde hvelv, var dekket av et tegltekket tak og må være oppført ca. 1700. Gravkapellet, som kalles benhus 1815, sto inntil skipets østmur. Det ble ant. tatt i bruk som sakristi etterat kistene var satt ned på kirkegården 1838. Hos N. Nicolaysen heter det nemlig «Ved nordsiden af koret et sakristi dækket af to korshvelv».

Taket over koret var tekket med bly og skipet hadde tegl tak så langt tilbake regnskapene går. Tekningen ble reparert og omlagt flere ganger. Skipets takstol var dårlig 1652 og ble reparert med «6 store Sperrer samt Bielche Hoffueder som Bleff indlagt under Taget». Men allerede 1663 ble alle takene fullstendig revet og fornyet av «Slodz Biug Mester Fabiann Stanng». Lektene for takstenen ble lagt rett på sperrene uten bordtak. I 1700 var det igjen nødvendig med en omfattende reparasjon av takene. «Sperreverchet over ald Kirchen og Vaabenhuuset, som meget var forraadnet meesten af nye giort item nye lægter over alt paaslaget.» Det ble lagt inn «nye Muur Remmer... og een nye tver-Bielche over de andre til huilchen de 2de forraadnede Bielcher er Befestet». Selv etter denne reparasjon var ikke takstolen sterkere enn at loftsbjelkene fortsatt måtte understøttes av en mast fra skipsgulvet. I 1703 heter det nemlig «for at undermuure den opstaaende Støtte under lofftet oc taarnet, som nederst ved grunden var gandsche forraadnet».

Takrytteren midt på skipstaket ble ant. reist da vesttårnet ble revet. Det ble bygget en takrytter på kirken 1625. Den hadde ant. spiss hjelm, for den ble utstyrt med spirstang og kule. I 1630 fikk den «flire Porter Till flire Huull», og senere omtales også de 4 portene til lydhullene, som tyder på at takrytterens nedre del var 4-kantet. Den var helt bordkledd. Hjørnene var tekket med bly, som 1684 ble skiftet ut med sinkstrimler. Konstruksjon og kledning ble reparert flere ganger i 1600-årene og første del av 1700-årene. Kanskje ble takrytteren fornyet 1663 samtidig med taket. På fløyen skal det ha stått 1751 (Dahl s. 181), som kan angi årstallet for en fornyelse eller forandring av takrytteren. I Wilses beskrivelse fra 1791 heter det: «Taarnet er sat midt paa Kirken, opført af Træe til en 3 Alen, for der at have Klokkerne, oven over det reiser sig en Pyramide» (Wilse s. 17 fT.). Ved besikt. 1815 og 1818 var takrytteren meget skrøpelig. Den ble fornyet 1827 og malt 1839.

Av hvelvene i det gotiske koret er det bevart 6 konsollstener, 2 sluttstener og en teglribbe. Hvelvet var rast ned allerede før 1688, men av ark. G. Bulls skisse fremgår at hvelvsporene kunne følges i murene, og konsollene satt på plass, en i hvert hjørne og en midt på hver langmur. De 2 siste må ha båret gurtbuen, og de 2 spissbuede krysshvelvene har hatt diagonalribber som løp sammen i sluttsten i toppen av hvelvet. De 2 sluttstenene, som også er hugget av hård kleber, er noe skadet ved senere tiders misbruk. De er svakt koniske og har plan over- og underside. Til alle 4 sider er ansatser for de profilerte diagonalribbene. I kirkegårdsmuren er funnet en del av en teglribbe. Den har kloverbladform og kan ikke ha tilhørt diagonalribbene, som har et annet profil. Den har derfor ant. tilhørt gurtbuen og viser at ribbene i alle fall delvis har vært murt av tegl. Hvelvkappene har ant. også vært murt av tegl. I kirkegårdsmuren og som fyll under gulvet i den nåværende kirkens kor er det store mengder brudd av store middelaldertegl. De 6 konsollstener fra hvelvet i det gotiske koret sitter nå innmurt i gravkapellet på kirkegården. De er presist hugget i en hård, blågrå kleber. Stenene har en utkragende, fasettert nedre del som oventil avsluttes med staff. I det ca. 13 cm høye feltet mellom den og dekkplaten har hver fas et skråttstillet, fliket blad i høyt relieff. De 4 konsollstenene, som har sittet i korets hjørner, har 3 faser, mens de 2 konsollene, som har båret gurtbuen, har 5 faser.

Himlingen i skip og kor var lagt av bord 1688 og ble reparert flere ganger.

Gulvene var dårlige i slutten av 1600-årene, og 1694 heter det: «Gulfvet baade udj Gangen oc Under Steelene over alt j Kirchen oc Choret er vorden optaget, oc nye tilfar af Tømmer over alt indlagt, samt nyt Gulf. . . oc een nye Svill under Steelene paa Quindfolck silden indlagt». Allerede 1700 ble «Gulfvet udj Choret som gandske var forraadnet. . . optaget, og lagt nye tilfarstocker derunder hvor efter same af nye furu Plancher er lagt», og 1703 ble gulvet også reparert. Det fremgår at midtgangen i skipet hadde sviller som bar benkevangene. I beg. av 1800-årene var gulvene igjen dårlige, og de ble fornyet 1838.

Stenskulptur. På hver side av østvinduet i det gotiske koret satt et stenhode† (G. Bulls skisse). Begge hoder hadde stort oppsperret blikk og kraftig nedhengende bart. De virker romanske og var kanskje overflyttet fra det romanske koret.

Interiør og inventar

Til den romanske kirkes opprinnelige innredning må det ha hørt et lektorium foran korbuen. En trapp i muren fra alternisjen på korbuens nordside munnet ut i korbuen og må ha ført ut på et tregalleri som har vært støttet av de 2 frisøyler inntil vestsiden av korbuen. Om selve lektoriet og dets form kjennes ingen opplysninger, så det må være fjernet innen 1600. Jens Nilssøn, som visiterte Ås kirke 1594, meddeler at den «er nu flid inden tiill» og at «Peder Liustrups frue, fru Elzæ» ønsket «it stolestad op i choret at maatte bekomme til sig». Bispen talte da med «her Christiern» om at han skulle tale med kirkevergene «at lade giøre hende en stoull». I besikt. 1688 anføres det at «Funten staar nederst imod Kircke Døren, som formedelst des bedre beqvemmeligheds skyld, gierne saaes, i Choret at kunde vorde opflyt oc af nye at kunde giøres, dog saa fremt at ingen herved deris stoele stade, som de hid indtil haver niudt vorder betaget». I samme besikt. anføres videre at kirken trenger en «sømmelig udskaaren oc Stafferet altertaufle i stedet for den gamle oc slet faconeret der samme steds hvilchet kunde over eens komme med den nye Prædichestoel som sl. Hr. Jørgen Harder til Kirchen haver foræret oc givet». Prekestolen avløste en eldre prekestol som kom til Hurum kirke 1686. (Jfr. Henning Alsvik i Hurums historie I, s. 386.)

Bokstol† reparert 1626-28.

På gitteret om døpefonten lestes: «Hold Pagt og forbund med din Gud, Tænk paa din Daabes Løfte Elsk ham af Hiertet Holdt Hans Bud dig med sit Blod Hand kiøbte. Vær troe indtil Døden Da vil ieg give dig Lifsens Krone Apoc. 2. 10».

Av det gamle inventar er et felt fra altertavlen fra 1724 og en basunengel bevart på NF. En middelaldersk døpefont, et epitafium m. m. er overført til den nye kirken (se inventar).

Stolene† nevnt i besikt. 1618, reparert 1629. Av besikt. 1688 fremgår at stolene var meget «brøstfeldig» og at tilene «behøves at optages oc mesten omlegges oc Stoelene derved at forhøyes». I 1694 var arbeidet utført av Lauritz Jacobsen snekker. Stolene på kvinnfolksiden fikk ny svill. Gulvet i kvinnfolkstolene ble atter omlagt 1703 og en rekke av stolene reparert i forbindelse med omlegningen av gulvet i gangen nederst i kirken, ved prekestolen og i koret.

I 1712 ble utført nye stoler av tømmermannen Gregers Haug «og self Leiede folk».

Bispestol† på nordsiden i koret, innelukket og forsynt med Fredrik IVs monogram (Dahl s. 186), ant. identisk med monogram i oberst Engers eie; krone i lasert gull og rødt, grønne grener. Mål 67 x 85 cm. Iflg. invl. 1836 var bispestolen forsynt med en lenestol†.

Degnestol† reparert 1651.

Skriftestol (?)† 1815; «en stoer Spræk opdagedes i Muren bag ved Stoelen i Sachristiet». Angivelig hadde stolen gitter med innskrift: «Til Guds Huusets Prydelse givet af Voldemar Flitz og Lucretia Mandal Anno 1712» (Dahls.186). Sgpr. Flitz døde 1712, jfr. portrettet i den nye kirken.

Offisersstol† omtales 1772.

Bekroning, utskåret med Chr. Vs monogram flankert av lover, skal angivelig være fra «kongestolen». (I privateie, Ås. Opplysning ved sgpr. Asbjørn Bakken 1966.)

Galleriet† var delt i 3 avdelinger. Den nordre del gikk i senere tid under navn af «Bjørnebækkoret» (Dahl s. 184). Et lite pulpitur† rett overfor prekestolen hadde 2 våpen, derav var det ene familien Øttkens. Pulpituret kaltes «Burumkoret» (Dahl s. 186). I 1841 ble det holdt auksjon over ytterligere 2 «kor»†, det ene ved siden av bispestolen, det andre ved siden av orgelet.

Orgel†. «Her har man, hvad der er meget sielden i denne Egn af Norge et Positiv eller saa kaldet Orgel i Kirken» (Wilse 1791). På orgelet sto Chr. VI I's initialer. Muligens har den store rokokkoskjæring i den nye kirken tilhørt orgelet. Skjæringen, som er 215 cm lang (furu, forgylt) kan ha vært bekroning. Muligens er også deler av orgelprospektet anvendt som sidestykker på den sofa som H. P. Slørstad lot utføre av gammelt inventar. (Se kirken fra 1867: Inventar.) - 2 fragmenter av rokokko-ornamentikk; furu, forgylt på krittgrunn, kan også være fra orgelprospektet. L. 43 og 44 cm. (Oberst Enger, Oslo.)

Kirken fra 1866-67

Bygningen

Den nye kirken ble oppført av tegl 1866-67 av byggmestrene Gudbrand Johnsen og Andreas Sand fra Nes på Romerike etter tegning av ark. J. W. Nordan. Kirken har høyt vesttårn med kvadratisk trappehus på nordsiden, langt skip og smalere, polygonalt avsluttet kor med et sakristi på hver side. Teglmurene står på faset granittsokkel som for en stor del er hentet fra den gamle kirken. Murene er utvendig upusset og avsluttes med gesims i flere ledd under takskjegget. Vesttårnet har kraftige støttepilarer på vesthjørnene. Vestportalen og vinduene er spissbuet. Tårnets øvre del er 8-kantet. Hver av de 8 murene har en høy, spissbuet lydåpning og avsluttes med spissgavl under den platetekkede hjelmen. Skipets gavler er murt høyere enn taket. Langmurene deles av 6 støttepilarer i 5 felter, hvert med et stort spissbuet vindu med granittsålbenk og jerngrindverk. Korets 3 østvendte murer har hver et lignende vindu. Sakristiene har inngang i øst og 2 små tettsittende vinduer i langmurene.

Innvendig er murene pusset og malt. Den brede korbuen har spissbuet overdekning. Takstolen består av loftsbjelker og 2 sett sperrer. Sperrene avstives av 2 sett vertikalstøtter fra loftsbjelkene. Himlingen i koret er lagt under loftsbjelkene, i skipet ligger den på åser over loftsbjelkene, og mellom vertikalstøttene er den lagt på åser over de nedre sperrene. Gulvet i koret er hevet 2 trinn over skipsgulvet og har tregulv lagt på stenfyll fra den gamle kirken.

Interiør

Døpefont på korets nordside, klokkerbenk i syd. Prekestol ved skipets østvegg, nord for korbuen. Galleri med orgel ved skipets vestvegg.

Farver

Inventaret var opprinnelig malt med eketres farve (forh. prot. for kirkebygningskom misjonen 1865-67). Nye farver 1929 etter forslag av overlærer Krogh-Fladmark. Interiøret atter oppusset 1951 under ledelse av ark. Axel Thorup. Farver ved restaureringskonsulent Finn Krafft. Takstol, benker og galleri i rødbrunt. I koret glassmalerier av Per Vigeland 1930. Forestiller hyrdenes tilbedelse, korsfestelsen og oppstandelsen. Skipets vinduer har antikkglass med et lite glassmaleri i innfelt medaljong. Utført hos G. A. Larsen 1929.

Lys og varme

Elektrisk lys og oppvarming.

Inventar

Altertavle

En gammel og «slet faconeret» altertavle† nevnes 1688.

Altertavle, «Anno 1724» (Dahl s. 183) kun storfeltet med nadverden bevart. Dette må være skåret av mesteren for Vestby kirkes altertavle (ant. Torsten Hoff, jfr. Hauglid: Akantus II, s. 109). Feltet har delvis friskulptur. Farver på krittgrunn: rødt, oker, grønt, gull. 120 x 148 cm (NF).

På alteret i den nye kirken står det kun et nytt krusifiks. Kristusskikkelsens høyde: 34 cm.

Alterring

Alterring, buet med skinntrukket knefall.

Døpefont

Døpefont, kleber, romansk. Vanlig Østfold-type. Sik-sak-bord langs kummens øvre del, taufletning om skaftet, «spon» i 2 rader på foten. Avløpshull i bunnen. H. 67 cm, diam. 59 cm.

Prekestol†

Prekestol†, iflg. innskrift forært av sgpr. Jørgen Harder. Årstall 1684 og Chr. V's monogram (Dahl s. 184). Prekestolen hadde flg. innskrift: «Hunc suggestum suis sumtibus religiose extruendum et exo mandum curavit (sic) Georgius Harderus, Pastor Aasensis 1684». (På egen bekostning lot pastor Georg Harder til Aas fromt reise og utsmykke denne prekestol 1684. Overs, ved rektor H. Henriksen.) Den var forsynt med utskårne «apostler» (ant. evangelister) og havnet på et stalltrev i Nordby (Olav Spydevold i Akershus Amtstidende 6. juli 1942). En utskåret, rokokkopreget plate med knekt på baksiden skal angivelig ha tilhørt prekestolen. (I privateie i Ås. Opplysning ved sgpr. Asbjørn Bakken 1966.)

Prekestol, 5-sidet med oppgang fra sakristiet. I hvert fag en flat bosse. 8-sidet fot.

Benker

Benker med sveifet vange. Liggende fyllinger i ryggen.

Klokkerbenk med enkel brystning.

Galleri

Galleri båret av dragere lagt opp i veggen. Pilaster ved nord- og sydvegg. Søylebåret, fremspringende midtparti med spillepult for orgel. Brystning med fyllinger. Farve: Grå fyllinger med rødbrunt ramverk.

Orgel

Orgel† bygget av Eriksen, Chra. 1867, overlatt Lomen kirke 1916 da kirken fikk nytt orgel, bygget av J. H. Jørgensen, Kra. Pneumatisk. 15 stemmer. 2 manualer og pedal. Prospekt i ny gotikk.

Skulptur og maleri

«Marie rodonne»† (madonnaskulptur) nevnt i RB.

Basunengel, bjerk, holder dokumentrull i venstre hånd. Farvene godt bevart; rødbrunt kast, gull i hår og vinger, sort dokument med forgylt fraktur:

«Staar op i Døde / og Kom / mer For / Dommen». På baks.: «CBER 1751» (sorenskriver Christian Behmann og hustru Else von Rummelhoff). L. ca. 145 cm, br. 140 cm.

Oljemaleri på lerret, «Ecce Homo». Kristus med purpurkåpe mot brun bakgrunn. Nederst innskrift i gult mot sort bunn: «Hand er Saargiort for vore Synder og Knuset for våre Misgierninger C B Ev R 1751 (Christian Behmann, Else von Rummelhoff). 95 x 64 cm. Maleriet hang over inngangen til sakristiet i den gamle kirken.

Maleri† av Jesus og de små barn (Dahl s. 185).

Oljemaleri på lerret, forestiller Kristus. Malt av C. Brun 1874, forært av fru Constance Brandt-Darre. Tidligere benyttet som altertavle.

Epitafium. Ovalt storfelt, ramme i bruskbarokk med Moses (til venstre) og Aron. Innskriftmedaljong over og under storfeltet. Epitafiet farverestaurert 1956. I storfeltet oppspendt lerret med oljemaleri. Forestiller sgpr. Jørgen Harder og hustru Helene Jacobsdatter med 4 levende og 4 døde barn. øverst 2 engler med krans mellom seg. Blågrå bakgrunn, blaserte draperier. Drakter i sort med gråhvite blonder og motiver. Barna har røde sløyfer. Rammens bruskverk er i lysegrått, orange, rødt, grønt og gull. Innskriftmedaljonger i sort med innskrift i gull: øverst «Moriemur, resurgemus ludicabimur dehinc Aeternitas! Itaqve O! Homo mortalis Vive Domino ut Domino mortuus aeternum cum Domino vivas!» Nederst: «Monumentum viri Reverendi atq Doctissimi DNI Georgii Harderi Ecclesiae Aasensis Pastoris Vigilant.issimi. . . (1646-1686). . . Uxoris Pudicissimae ac Lectissimae Helenae Jacobi Filiae... (1659-1739) itemq, Prolis socii hujus Tori svavissimae. Qyos hac in tabula Spectandos affabre junxit Artificii Pictor continuaq; manu Has Spectaturos coelestis gaudia Vitae jungat dementi Voce Redemptor io! 1682». («Vi skal dø. Vi skal stå opp. Vi vil fra da bli dømt Evighet: Derfor o dødelige menneske, lev for Herren forat du (når du er) død skal leve evigheten med Herren: Æresminne over den aktede og lærde herr Georg Harder, den årvåkne prest til Aas kirke. . . (og) hans dydige og utmerkede hustru Helena Jacobsdatter... og likeledes over det yndige avkom med denne ektemann. (De) Hvem kunstmaleren med kunstferdighet og samlende hånd har forenet på denne tavle til beskuelse, måtte Frelseren med nådig røst forene disse til å skue det himmelske livs gleder. Eia! 1682». Overs. ved rektor H. Henriksen.) På storfeltets nedre del er tilføyd en innskrift: «Til skyldig æreminde reparert av Her obristen Ulrich Christian Heide for det l. Smaalensche Regiment, en Dattersøn av Defuncto Den 24 agusti (!) Anno 1784» og videre: «Repareret af Hans Peter Slørstad 1880». Epitafiet henger på våpenhusets nordvegg. I kallsboken heter det: «Præsten Harder og Hustru gave Prædikestolen til Aas Kirke og vistes derfor den Ære at Menigheden lod ham med Familie male, samt anbragte Maleriet i Aas Kirke» (med henvisn. til stiftsprot. 1688).

Portrett av sgpr. Waldemar Flitz; oljemaleri på oval kobberplatt, halvfig. en face høyre, grå parykk. Innskrift med scrt «Act 20 V. 25. 26. 27 og nu se ieg ved at i skille icke mere see mit ansigt alle, blant huilke ieg reyste, og Prædickede Guds Rige Der for vidner ieg Paa denne dag for eder, at ieg er ren af alles blod thi ieg dulte inted for eder at ieg ey forkyndede alt Guds Raad». Langs kanten med gull: «Mggstr. Woldemar Flitz, Proust udi Ofre Borggesysels Proustie og sogne Præst til Aas som døde d 12 sept 1712». Nederst i 2 kolonner: «det er billigt at mand stiler mandens nafn Paa dette Stæd som her neden under huiler at hans minde blifuer ved Waldemar af herrens Præster een der mente vel sin gud atten aar en Lære Mester Lærte Aas sin Jesu Brud femten Aar i ægte Sæde var hand med sin hierte ven Tuende smaa maa øyne væde For hand maatte vandre hen Gid hands Alder hafde været Lenger end som Fembti aar og han ey Saa snart forlovet dog han nu for Lamet staar». I 1880 fikk bildet dessuten innskrift som forteller at Flitz var født 1662, gift med Lukrøtia Mandel (!) og hadde 2 døtre. På baks. av rammen står anført at bildet ble istandsatt ved Hans Peter Slørstad og gitt ny ramme 1880. 80 x 64 cm.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduker. a)† Av lerret med knipling anskaffet 1651. b)† «Syed med Kniplinger om» bekostet av sgpr. Søren Hagerup før 1732. c) Hvit lin med rik utskårssøm, utført av 9 damer ca. 1898. d) Lin med svart- og hvitsøm samt uttrekkssøm sydd av en av sognets damer.

Alterkleder. a)† Av pralsagt 1651. b)† «1 gammel ulden Blommet omheng† for alteret» (jfr. invl. 1675). c)† Rødt med brede silkefrynser.

Klede† til å ha over kalk og disk anskaffet 1661.

Messehagler. a)† «1 Blommet adtlaschis med It huid Tafftes Kaars paa» (1675), b)† «1 nye rød gyldenstychis med it hvit Bliants Kaars paa. af Tolderen på Sand Sr. Niels Jensen oc hans Kierste foræret A° 1680». c) «1 Røed Fløyels, med Guld Broderet Messehagel for 120 Rixdahler» bekostet av sgpr. Søren Hagerup før 1732. I 1952 ble broderier og bånd overført til ny fløyel. Ryggstykket har krusifiks og akantusranker sydd i gulltråd. Forstykket har akantusranker. Rygg 132 x 76 cm, forst. 122 x 63 cm. Ant. er arbeidet utført på samme sted som messehagelen i Hobøl (avb. NK Østfold I, s. 191). d) Rød fløyel med applikasjoner i blå silke med gulltråd, motiv: kors og due.

Messeserker. a)† Av lerret kjøpt 1629. b)† Av klosterlerret kjøpt 1682. c)† «1 Nye Fiin Mesze Særck, for 12 Rixdahler» forært av sgpr. Søren Hagerup før 1732.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

a) Middelaldersk, langstrakt, svakt skrånende underkant 2 ribber under kronen samt om slagringen. Diam. 63 cm. H. 74 cm.

b) Innskrift mellom renessanseborder: «Assverus Koster me fecit Amstelcedami 1631. Soli Deo Gloria». Diam. 87 cm. H. 89 crr.

Bøker

Luthen postill† på latin (1626-28).

Ny alterbok† og Hans Thommesens salmebok! 1631.

Frederik 11's bibel† og et utslitt graduale† (1675), Christian IVs bibel† (1690).

Nytt rituale† 1688.

Nummertavle†

«En Tavle† at skrive Psalmernes No paa» (1836).

Møbler

Kiste† for messeklærne nevnt 1629.

«1 schrin† med Laas for, till at legge ornamenter udj» (1675).

«... et blaamalet skab†» (1836).

Stol, senbarokk. Dreiede ben og bensprosser. En høytsittende sprosse mellom f or benene. H-kryss. øverstoppet rygg og sete med nytt skinntrekk. H. 106 cm. - Lenestol, nøttetre, senempire.

Sofa, sammensatt av eldre inventarstykker ved Hans Peter Slørstad 1888. Ryggstykket flankeres av 2 søyler (nye) med gamle, korintiske kapiteler. Over det ene kapitel står årstall 1664. Sofaens vanger har rokokkomotiv (furu) som muligens skriver seg fra det gamle orgelprospekt. I sofaens sarg er innfelt et omhyggelig skåret rokokkofelt (løvtre). Sofaens ben, som ant. skriver seg fra en stol, er sterkt svunget og har akantusblad samt klo som griper over kule.

Bekroning, skåret i Torsten Hoffs stil, ca. 1750, skal angivelig skrive seg fra Ås kirke men synes snarere å ha vært toppstykke på en slede. Mål 22 x 94 cm. (Oberst Enger, Oslo.)

Offerkar

Blokka (1836).

Tavler. Tafler utført 1662. I 1836 omtales 2 tavler til ombæring.

Kirkegård og gravminner

3 nye kirkegårdsporter 1700 da de gamle var «forraadnede». Hver port fikk dobbelt dør og «ofverslag» av granbord. - Rister† ved portene skulle oppsettes 1735.

Begravelser i kirken. I den middelalderske kirken omtales begravelser i 1358 da Eigil Thiostolfssøn ga testamente til kirkens og prestenes fordel mot å få gravsted i koret i Ås kirke hos sin far og sin mor. (DN III 296.)

Gravkjeller. I middelalderkirken var det gravkjeller foran alteret. Her ble kaptein Eimhausens kiste satt ned ca. 1718. Angivelig var også sgpr. Harder med familie bisatt i kjellereri. I 1865 ble kistene satt ned på kirkegården (Dahls. 180).

Gravkapell†

Gravkapell† oppmurt ved siden av sakristiet av kaptein Nicolai Sibbern ca. 1700 (H. J. Huitfeldt Kaas: Efterretninger om familien Sibbern, Chra. 1890, jfr. Wilse s, 17: «Den murede Begravelse ved kirken er og en Sieldenhed paa Landet»). Det ble omtalt som benhus 1815, men ble tatt i bruk som sakristi etter at kistene ble gravd ned på kirkegården 1838. I kapellet var bisatt kaptein Sibbern med hustru Annichen, født Huus d. 1714, og deres sønn Eggert Christian, født og død 1700. Innskrift fra fru Sibberns og sønnens kiste er gjengitt hos Dahl s. 157. Beslaget fra sønnens kiste oppbevares i den nye kirken; presset jernblikk, bred blomsterkrans omkring en oval innskriftplate med sirlig gravyr. 31 x 34, 5 cm. I kirken oppbevares dessuten en kisteplate over «Højædle og Velbaarne» Maria Sommerfeldt Nerenst, d. 1783, g. m. oberstløytnant. von Stielau (Kat.1901 nr. 171); presset jernblikkramme i nyklassisisme, nederst våpen med 3 franske liljer, kerykeion og svane, hjelmtegn: sverd. Under våpenet 2 kanoner. Innskriftplate av messing.

På kirkegårdens nordside står et teglmurt gravkapell i nygotikk, hvor 6 gotiske kleberstens-konsoller sitter innmurt i sydveggen.

Gravmæler

Gravplate, kalksten. Evangelistsymboler i hjørnene. øverst innskriftmedaljong, derunder timeglass, hodeskalle og 2 våpen med initialer H H V og M C B. På sidene blomsterurner. Nederst beslagornamentikk, innskriftfelt, og medaljong med «memento mori». øverst leses: «jeg gleder mig i Herren og min Siel er glad i Gud thi hand førde mig i Salighedts kleder og klede mig med retvishedens kjortell SA 16 Gap» (ESAIAS 61). Innskriften nederst er ikke fullført: «Her huiler erlig og welagt mand. . . herren hensov den . . .». 200 x 115 cm.

Smijernskors. Snodd stang med 2 hjul øverst. Innskrift: «Herunder viler nu salige mand Aslak Pedersøn Nøstvet som var fød den 26 September Anno 1667 ok død Anno 1699», på baks.: «den 26 aprile Gud gifve hannem en gledelig opstandelse». H. 149 cm. (NF.)

Bygninger tilknyttet kirkegården

Tiendebod† forferdiget 1626-28. I 1706 heter det: «Tiendeboden er baade paa tag svalen oc trapper behørigen bleven reparert».

Et kornmagasin† som var bygget på kirkebakken 1812, ble flyttet til Ås landbruksskole 1857. Senere er det revet og materialene anvendt i arbeiderboligen «Nyhuset». (Opplysn. ved Olav Klokk.)

Telthus «udj slet stand» fantes i 1723 (L. Kiærland). Det ble i 1754 erstattet av et nytt telthus, som ble revet i 1956. Dette var tømret, og tegning og fotografi fra 1956 viser at det hadde stående panel, overdekket inngangsdør og riksvåpen. (Avb. arb. for Follo hist. - og museumslag 1954-59 s. 39.)

Gapestokk†

Gapestokken† fikk nytt halsjern 1662.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Statsarkivet. Kirkestol 1673-1723. Rentek. (? ) regnsk. 1673-85. Revisjon av kirkeregnsk. 1673-85. Kra. bispeark. prot. 33 (besikt.1675), prot. 34 (besikt.1688), prot. 44 (1686-87), pk. 46 (1805-6, 1816, 1818), pk. 48 (1817-18), pk. 49 (1820), pk. 57 b (1700), pk. 58 (1680, 1689-91, kontrakt 1694), pk. 59 (1700, 1703, 1713, 1720), ekstraksjonshefter prot. 9 (1772). Kirkeregnsk. Ø og N. Borgesyssel 1674-85, Prot 7 (Ø. Borgesyssel, prostebok 1732). Chra. stiftsdir. pk. 25 (1735), pk. 27 (1801), pk. 29 (1817). Visitasprot. 1806-16. Prostevisitasprot. 1850-71. Ekstrarettsprot. 2 Follo (besikt.1815, 1818).
  2. Riksarkivet. Rentek. 1620-22, 1626-32, 1634, 163639, 1651-52, 1654-55, 1658, 1661-63, 1681, 1684, 1721, Kongeskjøter 1723. Danske kans. skap 14 pk. III A (1651), skap 16 pk. 102 (1775). Stattholderarkivet DXI pk. 10 (1694). Visitasinnberetn. Kirkedeptet. 1820, 1824, 1027.
  3. Diverse. Opplysn. innkommet til Kirkedeptet. 1819.
  4. Formannskapets forh. prot. 1837-58 (Kommunearkivet), forh. prot. for kirkebygningskommisjonen 1865-67.
  5. Kallsbok påbegynt 1871 (Prestearkivet).
  6. Olav Spydevold: Skriftlige opplysninger, Johan Meyer: Norges landsens stenkirker fra middelalderen, Ms. (Antikvarisk arkiv).

Trykte kilder

  1. DN I 209 (1330) «kirkiunni a Ase».
  2. DNII 182 (1331): «Marie kirchenn y Gubba - gaardenn y Aass sognn paa Follo».
  3. DN III 296 (1358) testamente mot gravsted i koret.
  4. RB s. 133: «Sancte Marie virginis, dedicacio sexta die mensis Octobris», s. 138 anføres inntekter som tilfaller «Krossen», s. 137 omtales lysing av høyalteret og inntekt til «Marie rodonne».
  5. JNV s. 9, 267, 561.
  6. J. N. Wilse: Reise-Iagttagelser. Anden Deel. Kbh. 1791.
  7. Thaarups Magazin bd I. Kbh. 1797-1801.
  8. N. Nicolaysen: Norske Fornlevninger. Kra. 1862-66, supp. 1903.
  9. H. J. Huitfeldt-Kaas: Efterretninger om familien Sibbern. Chra. 1890.
  10. Kat. over gammel norsk gullsmedkunst. Kra. 1909.
  11. N. A. Dahl: Aas herred. Kra. 1916.
  12. Norsk militært Tidsskrift 1952 s. 379. (L. Kiærland: Litt om ekserserplasser, telthus og sjefsgarder.)
  13. Arb. for Follo historie- og museumslag 1954-1959. (Erling Strand: Omkring eksersisen på kirkebakkene, telthus i Follo og forholdet mellom krigsmakten og kirken).
  14. Arb. for Universitetet i Bergen 1961, Bergen 1962. (Astrid Schjetlein Johannessen: Kinn kirkes lektorium.)
Oppmålinger
  1. Målsatte skisser av kirken, 2 blad ved G. Bull 1855, bygningsdetaljer av klebersten og teglsten, 2 blad, m. l: 1 ved Håkon Christie 1955 (Antikvarisk arkiv).
  2. Grunnplan, 1 blad, m. 1: 50 ved Ola Øgar Svendsen 1955 (Antikvarisk arkiv).

Bilder