Tanberg, forsvunnet kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie


I en kunngjøring som kong Håkon V ga 1304 heter det at det kapell som Tanberg-mennene hadde bygget seg til «hæghendis huus» var forfalt. Derfor erklærer kongen at det gods som de hadde gitt sine hirdprester, og som sogneprestene senere hadde hatt inntektene av, nå skal legges til kongens Mariakirke i Oslo. Her skal det opprettes et alter hvor det skal leses sjelemesser for Tanberg-mennene. Historien om kirkenedleggelsene, som har sin bakgrunn i at representanter for den mektige Tanberg-ætten var kommet i konflikt med kongehuset, gjør det klart at det har vært en privatkirke med egen prest på gården Tanberg før 1304.

Ivar Wiel omtaler Tanberg gård i sin «Beskrivelse over Ringeriges og Hallingdals Fogderi» fra 1743 «... Paa Gaarden findes Grunden af en grundmuret Bygning i en temmelig Circumferance og mange stykker afTag- og Mursten . . .». I forbindelse med jordarbeider på gården like etter 1800 ble det funnet flere runestener som L. D. Klüwer omtaler i sine reiseopptegnelser 1823. Her heter det også «. . . Ved Opgravingen bleve, foruden Menneskebeen, ogsaa Muurlevninger opdagede; til sikkert Beviis at her fordumdags har vært Kirkested . . .». Den ene bevarte runestenen er en ca. 1,93 m lang, 0,46 m bred og 0,21 m tykk helle med innskriften «Her hviler Gudtorm Sleiker. Lillegangdag er hans dødsdag». Det dreier seg altså om en gravsten.

Ingvald Undset tenker seg at hellen har ligget på to kantstillede gavlsten som fremdeles var på plass da han besøkte Tanberg 1885.I hans beretning meddelt i Aarsberetning 1886 heter det «. . . Mellem chefsgaarden (Nedre Tanberg) og øvre Thanberg, der ligger i en afstand fra hinanden af omtr. 500 alen, er der en mark, der egentlig hørte til øvre Thanberg, men som nu ved mageskifte er bleven lagt under chefsgaarden. Midt paa denne mark, paa dens høieste punkt, er der endnu noget ned i jorden levninger af grundmure; jordsmonet indeholder her stumper af tegl og kalk, vidnesbyrd om, at her har staaet en gammel bygning, vistnok det i N. Fornl. s. 143 omtalte kapel. Paa denne mark rundt om tomten af nævnte gamle bygning er de l.c. omtalte runestenene fundne . . . Paa denne mark støder man endnu stadig paa gamle begravelser. Disse staa ikke synderlig dybt; almindelig dannes de af paa kant reiste heller, omgivende skeletter, som altid findes uden medgivne oldsager; undertiden har graven ogsaa regelmæssig tilhugne endestene, omtrent som de ved Guthorms gravsten med runer.» Undset lokaliserer altså både bygningsrester, kristne graver og runestener til et område på jordet mellom øvre og nedre Tanberg. Hans fremstilling gir inntrykk av at det her har ligget en stenkirke omgitt av kirkegård med graver, til dels hellegraver med runeinnskrifter. Hverken kirketomt eller kirkegård kan påvises nå.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Christian Paludan, Beskrivelse over Ringerike og Hallingdal 1744. Kallske Saml. NHK
  2. I. Kj. fondet, ms. nr. 179, fol 112.
  3. Riksantikvaren. Antikvarisk arkiv L. D. Klüwer, Antikvarisk reise 1823, kopi av ms.
  4. Anders Bugge, Ms. om stavkirkene, mulige stenkirker.
  5. Håkon Christie, Innberetning fra befaring på Tanberg 1964 samt Innberetning fra befaring påTanberg 1983.

Trykte kilder

  1. DN IV s. 63 (1304)
  2. Ivar Wiel,« Beskrivelse over Ringeriges og Hallingdalens Fogderie» (Top.Journ. IX, 1802—05 h. 30, s. 152.
  3. Lars Hess Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge, Kbh. 1796, s. 741.
  4. Gerhard Munthe, «Undersøgelse om det gamle Høvdingsæte paa Thornberg, « Urda I, s. 372—90. Bg. 1837.
  5. N. Nicolaysen, Norske Fornlevninger, Chra. 1862—66, s. 142—43.
  6. Årsb. 1869, s. 126, 1886, s. 135.
  7. Norderhov, red. August Steinhamar, 1914, s. 5—9.
  8. Eivind S. Engelstad, Fortidsminner på Ringerike, Oslo 1930, s. 19-20.
  9. NIYR II, s.7—23.