Sjøfarendes Aldersheims kapell

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk


Ellen Marie Magerøy, Hans-Emil Lidén


Stiftelsen ble opprettet i 1571, først under navn av «Det nye Sygehus», men i 1599 ble navnet endret til «De søefarendes Fattighuus». (Bendixen 1905 s. 189). (I 1893 ble navnet forandret til Sjøfarendes Aldershjem). Stiftelsens bygninger, bl.a. «en stue med stadseligt tømmer», (nevnt 1571), ble bygget på vestsiden av Kg. Oscarsgt, vis à vis Domkirken, like sør for Domkirkegaten.

Bygningene brant ved bybrannen i 1623. I 1639 ble De sjøfarendes Fattighus vigslet av biskop Munthe så det kunne holdes preken der hver søndag. Bygningene brant på ny ved bybrannen i 1640.

Den nye hovedbygning etter 1640-brannen var innredet som en stor sal med rekker av små rom i 2 etasjer på langsidene. Adkomsten til rom- mene i 2. etasje skjedde via innvendige gallerier. Salen ble brukt til gudstjenester og var derfor utstyrt med alter. I 1699 ble bygningen reparert og utvidet; alteret ble ved den anledning fjernet og oppsatt igjen. (Bendixen 1905 s. 192).

Etter 1702-brannen ble hovedbygningen gjenreist i samme utforming som tidligere. Meyer forteller at den var «en stor Tømmer Bygning, tvende Etager høi opført, hvilken dog indvendig bestaar udi en Høide, lige til det Øverste Loft. Men ved den Anden Etage, er paa begge Sider udi Længden, anbragt Gallerier, med derhos værende Kamre for Lemmerne ... Derforuden er der og paa Galleriet, ved Husets Nordre Side anbragt en Prædike Stol, som dog ikkun er til Fornødenhed, og uden noen Zirlighed opført. Fremdeeles er der, udi Bygningens Østre Ende, indrettet et Altar, med Altar Bord og Altar Blad, hvor Lemmerne communicerer. Paa Altar Bladet som af Magistraten er given og foræret til Stiftelsen, er Nadverens Indstiftelse malet, men kan ikke agtes for noget Konst-Stykke». (H. Meyer s. 474). Den gamle hovedbygning ble erstattet av en ny i 1840. Den nye bygning var av mur og bygget under ledelse av stadskonduktør P. R. Høegh. Den var som den eldre bygning delt i to ved en steinlagt gjennomkjørsel. Søndre del som inneholdt værelser for betalende pensjonærer, ble kalt «Kjøbebygningen», mens nordre del, som var forbeholdt dem som ble underholdt av stiftelsen, fortsatt var innredet på den gamle måten med en stor kirkesal omkranset av små rom eller alkover i to etasjer på langsidene.

I 1897 flyttet stiftelsen fra Kg. Oscarsgt. til sitt nåværende hus på Nordnes, Haugeveien 35. Bygningskomplekset, som omfatter et helt kvartal, ble tegnet av arkitekt Schak Bull og oppført i tegl 1893−96.

Innhold

Bygningen

Kirkesalen er plassert i vestbygningen, ut mot Haugeveien. Den ligger i 3. etasje og strekker seg øst−vest tvers over bygningens midtparti, over hovedinngangen. Utvendig er den markert av arker med store spissbuede vinduer. Vestgavlen har ett stort vindu, flankert av to mindre vinduer; østgavlen har to like store vinduer. Innvendig er rommet utformet som et rektangulært kapell med åpen sprengverktakstol. Takstolen har seks hovedbind bestående av sperr, hanebjelke og skråstilte knestokker som forbinder sperrene med utkragende stikkbjelker i murkronenivå og «veggpilastre» i form av stolper langs murene. Hanebjelkene og knestokkenes undersider har pålagte, dekorative ledd som gir bindene preg av å være støttet av buer båret av knekter. Mellom hovedbindene har taket enkle sperrepar. Murene har brystpanel av furu som i murkronenivå motsvares av en rikt utskåret gesimsfrise. Midt på hver langvegg står rikt utformede, tofløyede inngangsdører. Hele rommet har oljet og lakket tregulv i ens høyde.

Interiør

Alter med alterring mellom vinduene i østgavlen. Prekestol i sørøstre hjørne og orgel på motsvarende side. Østre halvdel av rommet har benker på langs av rommet, mens vestre del har tverrstilte benkerader med midtgang.

Farger

Pussede og malte murer som opprinnelig var lyse blå, men nå er eplegrønne. Rommet er for øvrig preget av mørkebrunt oljet treverk i tak, brystpanel dører, benker og gulv. Avfasinger og profiler er dekorert i rødt, blått og gull. Pilastrenes og gesimsfrisens vulster er malt i tausnoingsmønstre i rødt og gull.

Vinduene har grått, ugjennomsiktig glass i diagonal blyinnfatning. Fargede kantborder. Hovedvinduet i vest har i tillegg et stort rødt kors, dessuten kors- og stjernemønstre i hvert av vinduets rektangulære hovedfelter.

Lys og varme

Sentraloppvarming samt elektriske rørovner langs veggene.

Inventar

Alter

Lite kassealter av tre, tilpasset feltet mellom vinduene.

Retabel med 3 spissbuede arkader som bærer profilert kronlist. Retabelet ble opprinnelig kronet av et kors i strålekrans (oppbevares). I de senere år er det på veggen bak alteret hengt opp et maleri, Jesus på Genesaret sjø, av Thomas Breivik.

Alterring

3-sidet, rettvinklet. Gjennombrutt med sprosser i form av søyler forbundet med flate buer. Profilert håndlist. Knefall trukket med rød fløyel.

Prekestol

8-kantet prekestol av furu, båret av en snodd søyle. Flat bunn. Stolen støttes av skråstivere som går ned på søylen. I hvert fag et felt med spissbue båret av hjørnesøyler (kfr. alterets retabel). Feltene er dekorert med gylne kors i diagonalrutet mønster på rød bunn. Håndlist trukket med rød fløyel med frynser. Oppgang på østsiden.

Over prekestolen henger en utskåret, forgylt due.

Benker

Svunget, profilert vange med utladning over setet, åpen rygg med skulderbrett og liggende ryggbrett.

Orgel

Orgel med nygotisk fasade delt opp i 3 felter med spissbuer og vimperger med korsblomster.

Nytt harmonium fra firma Haugen.

Skulptur

Krusifiks, ifølge messingplate på retabelet skåret av arkitekt Schak Bull da han var 91 år gammel. Hang tidligere over alteret.

Maleri

Den hudflettede Jesus med kappe og tornekrone, sign. Eduard Ellingsen Dahl 1861. Smal, forsølvet ramme. Henger på veggen over prekestolen. Lysmål 73 x 98 cm.

Jesus på Genesaret sjø. Sign. Th. Breivik 57/58. Over alteret.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduk. Linlerret. Heklet blondebord. På forsiden kors og to flankerende kalker i utskårssøm. På kortsidene vinranke med druer.

Antependium. Rødt ullklede med frynser i forskjellige farger. På forsiden brodert Ø.O.S. med åpen adels-krone og korslagte grener. Muligens identisk med «l Rødt Klæde til Altaret, med Frøndser, foræret 1674, av en ved Navn Anna Bollmans» (H. Meyer s. 475).

Messehagel. Av rød fløyel. Litt innsvinget, kantet med bredt, mønstret gullbånd. Ryggen har bredt gullkors med grønn, brodert tornekrone som henger over korsstammens øvre del. Strålekrans av metall i korshjørnene. Under korset hodeskalle og korslagte ben. Forstykket har trekantet felt med Jahve-tegn i strålekrans. Alt i metall (sølv?). Under: broderte, korslagte grener. Alle symbolene synes å være overført på ny fløyel fra en eldre messehagel. Bendixen anfører (1905, s. 218): «En gammel rød messehagel har paa den ene side et forsølvet triangel med et Jehova i hebraiske bogstaver og forgyldte straaler omkring dette. Paa den anden side er den samme sammenstilling af to grene, palmegren og oljegren, som paa alterklædet, og over disse et forsølvet kors med den grønne tornekrone om midten og forgyldte straaler i korsets vinkler. − Antagelig fra omkr. 1750.»

H. Meyer nevner (1764, s. 475): «l Rød Fløyels Messe Hagl med bordyret Crusifix, som af en Officiers Frue kaldet Karen i Haven Ao. 1680 er givet til Huset».

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

En klokke som ble fjernet under siste krig, hang i en liten ark utvendig på vestgavlen. I dag har kapellet en liten skipsklokke av messing som henger ved nordre inngangsdør. Klokken har en plate med innskriften: «Sjøfarendes kirke 1977».

Nummertavler

To enkle tavler fra nyere tid. Svartmalte med smal sølvlist som deler tavlen i to felter.

Blomstervaser

Blomstervaser, to stykker, sølv. Konisk korpus, rund, flat fot. Gravert innskrift på foten: «Til sjøfarendes Aldershjem fra Hjemmets Vel 1956». Stpl. 830 S. H. 22 cm. Diam. øverst 10,5 cm.

Offerkar

3 tavler. To like og en noe smalere av mahogny. Selve pengebøssen er flat, rettvegget, med svunget front og hengslet lokk. Bak har den et rett, dreiet skaft. Mellom skaftet og bøssen en loddrett, halvrundt avsluttet «tavle» med innskriften: «Søefarendes Fattiges 18 Tavle 02» med påstiftede messingbokstaver. I bunnen på den ene bøssen innskrift: «Domkirkens Tavle», på den andre, «Nykirken», mens den tredje, smalere tavlen (med forgylt nøkkelhullbeslag i fronten) har innskriften «Korskirken». L. pengebøsse 30 cm, skaft 25 cm. H. «tavle» 25 cm. Br. 19, 18,5 og 15 cm. I bruk til 1845 da lov om «Tavlers ombæren i kirkerne» kom (Bendixen 1905, s. 208).

Bøsse av blikk formet som et skrin med pengespalte. 4 låser. Grønnmalt med påskriften «1801». Mål: 32 x 20,5 x 20 cm.

Diverse

Skip. Brigg. Grønnmalt, med svart og hvit portmaling. Henger fra taket midt i rommet.

Kilder

  1. Christopher Frimann, Stiftelser og Gavebreve i Bergens Stift, II, Kbh. 1777.
  2. [Hilbrandt Meyer], Samlinger til den Berømmelige og Navnkundige Norske Handel Stad Borgens Beskrivelse ved Borgemester Meyer. Første bind skrevet udi Anret l 764. Udg. af Bergens historiske forening ved B. E. Bendixen, Bergen 1904.
  3. B. E. Bendixen, Tillæg og Rettelser til Hildebrand Meyers Bergens Beskrivelse, Bergen 1905.