Etnedal prestegjeld

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk

Det har trolig vært eget kirkesogn i Etnedal i middelalderen. I de pavelige nuntiers regnskaps- og dagbøker nevnes kirken i Etnedalen, «ecclesia de Erthedal», mellom Hedalen og Reinli.[1] Kirken kan ha blitt nedlagt allerede i middelalderen. Etter reformasjonen søkte almuen til Aurdal. Men på grunn av den lange og besværlige veien, fikk almuen tillatelse til å reise en kirke på egen bekostning. Den var i følge kallsboken for Aurdal oppført 25. juni 1641 og var en gavekirke som ble vedlikeholdt av almuen og den ble undratt kirkesalget 1722.

I 1749 søkte fem representanter for almuen i Etnedalen om å få slippe alle forpliktelser til Aurdal mot at de forpliktet seg til å vedlikeholde sin egen kirke som de hadde bygget «av nytt» for noen år siden. Søknaden var datert Brustad i Etnedalen 6.6.1749. [2] ”Brustad eller Etnedal” er nevnt som anneks under Aurdal hovedkirke i 1796.[3] Kirken ble innviet på nytt 24. juli 1750.[4] Den var også en gavekirke som ble vedlikeholdt av almuen.

Etter at Aurdal var delt i Nord- og Sør-Aurdal prestegjeld i 1805, ble Bruflat anneks til Bagn. I 1865 fikk Nord-Etnedal egen kirke og i 1894 ble Etnedal eget prestegjeld, med Bruflat som hovedkirke og Etnedal kirke som anneks.

Utrykte kilder

  1. Riksarkivet. Danske kanselli, Norske Innlegg.
  2. Statsarkivet i Hamar. Aurdal kallsbok 1731-94.
  3. Soknepresten i Nord-Aurdal. Nord-Aurdals kallsbok.
  4. Diverse. L.L.E. Mykland, Guds hus under hammeren : En studie i kirkesalget i Norge i 1720-årene. Hovedfagsoppgave UiB 1976.

Trykte kilder

  1. PNR – L. Hess Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge, [..], Kbh. 1796.
  2. F.A. Wessel Berg, Kongelige Rescripter [..], bd. 4, Chra. 1845.
  3. H. Hvattum, Bruflat kyrkje gjennom tidene, Brandbu 1999.

Fotnoter

  1. PNR 1864, s. 24.
  2. Danske kanselli, Norske Innlegg, RA.
  3. Hess Bing 1796, s. 519.
  4. Kallsbok for Aurdal 1731-1794.