Forskjell mellom versjoner av «Solheim kirke»

Solheim kirke
	Solheim kirke
Fylke	Hordaland fylke
Kommune	Bergen kommune
Prosti	Bergen Domprosti
Bispedømme	Bjørgvin bispedømme
	Laster kart...
Koordinater	60.372611,5.335435
Fellesråd	Bergen kirkelige fellesråd
Kirke-id	120102401
Soknekatalognr	10020401
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Ingen

Revisjonen fra 22. feb. 2012 kl. 15:35

Ellen Marie Magerøy, Hans-Emil Lidén

Fra 1936 ble det drevet eget menighetsarbeid i Solheim distrikt under Årstad sogn. Den første forsamlingssal var det gamle Goodtemplarlokalet i Fjøsangerveien. Deretter ble et utbygg, tidligere peisestue, på et privathus av tre i Hordagt. 37 brukt til interimskirke. Det var et lite hus med sadeltak, som bar takrytter, og hadde et lavere og smalere bislag. Huset ble senere flyttet til museet «Gamle Bergen». Solheim ble skilt ut som eget sogn i mars 1958.

Bygningen

Solheim kirke og menighetshus ble bygd etter tegninger av arkitekt Peter Andersen og innviet 23/9 1956. Kirken har rektangulær grunnplan med kor i nord, smalere og lavere våpenhus i syd, menighetssal i underetasjen. Nord for koret i kirkens forlengelse er kontorer i l. og en liten leilighet i 2. etasje. Kirken har sadeltak tekket med rød teglstein. Over søndre del av skipets tak sitter en koppertekket takrytter.

Kirken er oppført av pusset murverk, rappet utvendig, glattpusset og malt innvendig. Hovedinngangen er i syd, mens kontoravdelingen har inngang fra vest og øst og dessuten adkomst fra koret. Skipets østmur har 3 store, rektangulære vinduer, vestmuren har 5, det sydligste halvt tildekket av galleriet. Våpenhusets øst- og vestmur har hver ett mindre vindu. Kirken har sperretak med hanebjelker. Himlingen som ligger på sperrer og hanebjelker, hadde tidligere plater, men fikk ca. 1977 umalt furupanel. Da ble det også bygd en lettvegg bakerst på galleriet. Kirken har oljet tregulv. Våpenhusets gulv består av kvadratiske skiferheller.

Interiør

Døpefont på vestsiden i koret, prekestol på østsiden, på samme podium som alterparti og døpefont. Orgel på galleri i syd.

Farger

Sperrer og hanebjelker i takverket er blåmalte, murene hvitmalte. Galleribrystningen har blå håndlist, for øvrig malt i lyst grått. Et freskomaleri sign. Bjørn Tvedt 1956 dekker hele alterveggen. Motiv: Bergprekenen. Jesus, med glorie om hodet, sitter på en bergknaus i landskap. De tolv apostler står og sitter omkring. Kjølige farger, mest duse, sterkest i Jesu blågrønne klær, to apostlers blå klær og i litt av en kjortel i gyllenbrunt. − Vinduene i kirkerommet har tonet, flerfarget glass.

Lys og varme

Elektrisk lys. Oljefyringsanlegg.

Inventar

Alter

Alter av eik, med to hyller på baksiden.

Alterkrusifiks, innført fra England. Kristusfigur i blankt metall. Kors og avtrappet sokkel av brunbeiset eik.

Kneleskammel av furu. Puten og alle 4 sider trukket med lyst brunt skinn.

Alterring

5-sidet, av lys lakkert eik. Balustre på forsiden, de øvrige sidene tette. Knefallet trukket med lyst brunt skinn.

Døpefont

Døpefont, eldre enn kirkebygningen. Stod i interimskirken. Av eik og flammebjerk, balusterformet. Lakkert.

Korskille

Korskille av eik, formet som en lukket brystning, med en høy del i øst og vest. Den østlige er sammenbygd med prekestolen. Korskillet har parallelle vannrette lister på utsiden. Håndlist på den lave del.

Prekestol

Prekestol av eik. Tresidet, glatt. Et trekors med ring og stråler er festet på forsiden, som dessuten har parallelle horisontale lister. Vertikale lister ved hjørnene. Lesepult med mikrofoner. Trapp med to trinn.

Benker

Sammenkoblede stoler. Av samme materialer som vanlige jærstoler, men av en annen konstruksjon med skråttstilte ben uten sprosser, som går helt opp til armlenene. Salmebokhylle av tre på baksiden av ryggen.

Stoler på galleriet. Noen få maken til stolene i skipet, dessuten noen stoppede stoler og et par eldre ryggbenker. Men det meste av galleriet er tomt, uten sitteplasser.

Galleri

Galleriet er uten synlig bærekonstruksjon. Visstnok av betong. Brystningen har en bred, blåmalt håndlist.

Orgel

Fra firmaet J. H. Jørgensen, Oslo. 36 stemmer, to manualer og pedal. Kassen er av eik. Piper plassert i et lite rom syd for orgelet, med dør fra øst og åpen nordvegg med sprinkler.

Skulptur

En ganske liten kopi av Thorvaldsens Kristus stod på alteret i interimskirken. Nå på prestekontoret.

Rituelle kar

Paramenter

Alterduk med bord i venetiansk søm på tre sider. Motiver: kors og vinløv. Antependier i liturgiske farger (rødt, grønt, hvitt, fiolett), med broderte symboler.

Pultkleder i de samme liturgiske farger, med broderte symboler.

Messehagler. a) Rød (den eldste, tidligere den eneste). Brodert på fôret: DNH [Den Norske Husflidsforening]. Brodert kors på ryggen, ring med kristogram og små kors på forstykket.

b) Hvit silke med innvevde gylne treenighetssymboler. På ryggen applikert kors med Jesu monogram og vinranker med aks, brodert på hvit silke. På forstykket i applikasjon og broderi Guds lam i tornekrans,

c) Grønn silkedamask. På ryggen kors, på forstykket stolpe med broderte kors med gul silketråd og gulltråd. Stolpen har også kristogram med alfa og omega.

d) Fiolett silkedamask (den nyeste). Casulaform. Fra Vanpoulles Ltd., London. På ryggen applikert gaffelkors i blått og gull med gullkors. På midten applikert rundt felt med brodert kristogram. På forsiden applikert og brodert gaffelkors i dypfiolett fløyel og lysere fiolett silke + gull. På midten applikert rundt felt med et likearmet kors.

Messeskjorter. 3 stykker.

Lysstell

Klokker

Én klokke i tårnet. Innskrift øverst: O. OLSEN & SÖNS KLOKKESTØPERI NAUEN, TÖNSBERG». Lenger nede en oppslått bok i relieff. På bladet til venstre står «BIBLIA». Lenger nede på den ene siden: «JEG LÖFTER OPP TIL GUD MIN SANG». På den andre siden: «ANNO DOMINI MCMLVI + + 23. SEPTEMBER».

En eldre klokke, opprinnelig skipsklokke på «Venus», har fått et stativ av tre og er plassert i menighetssalen. Ble brukt i interimskirken. Dit kom den visstnok i 1942.

Nummertavler

Nummertavler brukes ikke. Salmetallene henges direkte på muren.

Blomstervaser

Blomstervaser av sølv, to like. Forært av foreningen «Kirkepryd» 1956. Har gravert kristogram med slange, to duer, alfa og omega. Stpl. 830 S, bysegl(?), N, M. AASE 207 C.

Møbler

To brudestoler av eik. Rygg med utskjæringer og balustre. Setet stoppet og trukket med lyst brunt skinn. Bruktes i interimskirken, nå forloverstoler.

To nyere brudestoler, høyryggede, barokktype. Av eik, med utskjæringer på rygg, forben og bindingsbrett. Rygg og sete stoppet og trukket med lyst brunt skinn.

Offerkar

Istedenfor bøsser brukes to kurver.

Diverse

Tekstiler. Gulvtepper. Rødt heldekkende teppe innenfor alterringen. Blått, lett mønstret heldekkende teppe i koret for øvrig. Løper av samme materiale i midtgangen og i prekestolens trinn og bunn.

Kilder

Th. Kvaale, «Solheim kirke», Bjørgvin (Årbok for Bjørgvin bispedømme) 1958, s. 74−76.
K. N., «Kirkebygget vårt er 25 år», Solheim Menighetsblad nr. 12, 1981.
Opplysninger ved kirketjener Johs. Holsen.

Bilder

Alterbilde 2
Alterparti
Alterparti
Altertavle
Døpefont 1
Døpefont 1
Fasade 1
Fasade 2
Fasade 3
Fasade 8
Hovedinngang
Kirkerom bakre 1
Kirkerom bakre
Kirkerom fremre
Kirkerom fremre
Koråpning
Orgel 1
Orgel 2
Prekestol 1
Prekestol 1

@@ Linje 20: / Linje 20: @@
 {{TOC right}}
-''Hans-Emil Lidén, Anne Marta Hoff''
+''Ellen Marie Magerøy, Hans-Emil Lidén''
-Solheim kirke ble bygget i 1881 og vigslet 24. mars 1882. Den er tegnet av byggmester Ole Syslak, Lindås. Kirken ligger på nordsiden av Masfjorden på det sted hvor fjorden deler seg i Haugsværfjorden og Matrefjorden. Kirken ligger i bakkehellet, et par hundre meter ovenfor tettstedet ved sjøen i tilknytning til en eldre gravplass som ble vigslet i 1862. Dens lengdeakse ligger rettvisende N.Ø – S.V, men bygningen vil bli omtalt som liggende Ø.-V. i det følgende.
+Fra 1936 ble det drevet eget menighetsarbeid i Solheim distrikt under Årstad sogn. Den første forsamlingssal var det gamle Goodtemplarlokalet i Fjøsangerveien. Deretter ble et utbygg, tidligere peisestue, på et privathus av tre i Hordagt. 37 brukt til interimskirke. Det var et lite hus med sadeltak, som bar takrytter, og hadde et lavere og smalere bislag. Huset ble senere flyttet til museet «Gamle Bergen». Solheim ble skilt ut som eget sogn i mars 1958.
 ===Bygningen===
-Enskipet kirke med smalere, rettavsluttet kor og et mindre tilbygg øst for koret. Koret er delt i to deler av en tverrvegg. Østre del inneholder preste- og barnesakristi, mens tilbygget østenfor, som ble oppført etter teging av arkitekt Tryti i 1965, inneholder gang og vask. Kjeller med toaletter under tilbygget. Tårn i vest.
+Solheim kirke og menighetshus ble bygd etter tegninger av arkitekt Peter Andersen og innviet 23/9 1956. Kirken har rektangulær grunnplan med kor i nord, smalere og lavere våpenhus i syd, menighetssal i underetasjen. Nord for koret i kirkens forlengelse er kontorer i l. og en liten leilighet i 2. etasje. Kirken har sadeltak tekket med rød teglstein. Over søndre del av skipets tak sitter en koppertekket takrytter.
-Bygningen står på en ca. 1 m høy grunnmur av upusset bruddstein. Den er bygget av sinklaftet plank med utvendig liggende, skarpkantet bordkledning som øverst avsluttes av spisstungede gesimsborder under takutspringene. Alle tak er tekket med ruteheller.
+Kirken er oppført av pusset murverk, rappet utvendig, glattpusset og malt innvendig. Hovedinngangen er i syd, mens kontoravdelingen har inngang fra vest og øst og dessuten adkomst fra koret. Skipets østmur har 3 store, rektangulære vinduer, vestmuren har 5, det sydligste halvt tildekket av galleriet. Våpenhusets øst- og vestmur har hver ett mindre vindu. Kirken har sperretak med hanebjelker. Himlingen som ligger på sperrer og hanebjelker, hadde tidligere plater, men fikk ca. 1977 umalt furupanel. Da ble det også bygd en lettvegg bakerst på galleriet. Kirken har oljet tregulv. Våpenhusets gulv består av kvadratiske skiferheller.
-Innvendig er kirkens plankevegger synlige. Skipet er delt opp i tre fag av opplengjer med knekter som bærer bindbjelker for skipets hovedbind. Disse består av sperrer, kryssende undersperrer, sakser (hvis hovedfunksjon visstnok er å være spikerslag for skipets saltaksformede himling) og de nevnte bindbjelkene i gesimsnivå. Mellom sperrene og undersperrene er sideåser og en mønsås lagt inn. Mellom hovedbindene står enkle sperrebind.
-Ca. 1 m innenfor skipets yttervegger ligger langsgående svillbjelker for lave ”midtromsvegger” av stående panél oppå hovedbindenes bindbjelker. Som himling over dette ”midtrommet” ligger den nevnte saltaksformede bordhimlingen båret av langsgående åser lagt inn under saksene. Mellom ”midtromsveggene” og skipets yttervegger ligger vannrette bordhimlinger som i taknivå indikerer smale ”sideskip”.
-Korets himling består av et åttedelt bordhvelv med ribber i form av pålagte lister og en ”sluttstein” i form av en dreiet knott. Flate svikkelfelt i korhjørnene. Korets vegger avsluttes mot himlingen av spisstungede gesimsborder.
-====Dører og vinduer====
-Tofløyet fyllingsdør mellom skipet og tårnfoten. Tilsvarende hovedutgangsdør på tårnets nordside gjennom et sidebygg. To enkle dører ut til sakristiene i korets østvegg. Utgangsdør mot nord i sakristitilbygget øst for sakristiene.
-Skipets langvegger har tre par rektangulære vinduer med klart glass, bortsett fra øverst hvor svikkelfeltene på hver side av et buet glassfelt har glass i rødt, blått og grønt. Koret har to par tilsvarende vinduer i langveggene. Det ene paret gir lys til koret, det andre til sakristiene og et galleri over dem.
-====Korbue====
-Egentlig rektangulær åpning i korets fulle høyde og bredde. Åpningen er delt i et bredt midtfelt og to smalere sidefelt av to stolper som bærer rundbuer over sidefeltene og en bredere, segmentformet bue over midtfeltet. Stolpene har kapitéler prydet med forgylte liljer. Svikkelfeltene over buene er åpne. Nederst er de to smalere sidefeltene stengt av en lav brystning i form av et gelender med søyler og runde arkadebuer etter mønster av alterringen.
-====Gulv====
-Tregulv. Korgulvet ligger tre trinn over gulvet i skipet.
-====Tårn====
-Tre-etasjes tårn i vest, flankert av små tilbygg på nord- og sydsiden. Tilbyggene er fra omkring 1970, tegnet av arkitekt Ole Halvorsen. Over tredje etasje står en inntrukket, åttekantet klokke-etasje som bærer en åttekantet hjelm tekket med lappskifer. Spir med gjennombrutt smijernsdekor og vindfløy med årstallet 1881.
-Tilbygget i nord tjener som vindfang, mens tilbygget i sør er garderobe. Trapp opp til tårnets annen-etasje og kirkens galleri i selve tårnfoten. Tårnet har spissgavlede vinduer mot vest i alle etasjer. Det er bygget i bindingsverk med to mellomstolper mellom hjørnestolpene i hver vegg og er avstivet med skråstivere.
 ===Interiør===
-Kor med alter og liten, flyttbar døpefont. Prekestol på korets sørvestre hjørne. Stort galleri i vest, og et lite galleri øst i koret over sakristiene.
+Døpefont på vestsiden i koret, prekestol på østsiden, på samme podium som alterparti og døpefont. Orgel på galleri i syd.
 ====Farger====
-Kirkerommet var opprinnelig hvitmalt med eikemaling på benker og stolper. I 1932 fikk det sine nåværende farger som domineres av gråblått. Grått gulv, gråblå, ganske mørke vegger og hvite himlinger skip og kor. Veggene i koret og rundt østgalleriet er dekorert med malte ranker. Rankekonturene er mørkt blågrå med grønne eller hvite blader og blomster. Rødbrune eller hvite vindrueklaser. På korets østvegg sees mellom rankene Kristus på kne med korset på sørsiden og Kristus bærende korset på nordsiden. Skipets østvegg over korbuen har også malte ranker og en fremstilling av korslammet omgitt av ranker i sør, og av en hjort som beiter på rankene i nord. I midten innskrift ”Dette er ein heilag stad, her er Guds hus og himmelport”. Mester for arbeidet var malermester Hans Vindenes. Utsmykningen ble restaurert omkring 1970.
+Sperrer og hanebjelker i takverket er blåmalte, murene hvitmalte. Galleribrystningen har blå håndlist, for øvrig malt i lyst grått. Et freskomaleri sign. Bjørn Tvedt 1956 dekker hele alterveggen. Motiv: Bergprekenen. Jesus, med glorie om hodet, sitter på en bergknaus i landskap. De tolv apostler står og sitter omkring. Kjølige farger, mest duse, sterkest i Jesu blågrønne klær, to apostlers blå klær og i litt av en kjortel i gyllenbrunt. − Vinduene i kirkerommet har tonet, flerfarget glass.
 ====Lys og varme====
-Elektrisk lys installert i 1957, elektrisk oppvarming i form av rørovner under benkene i 1960.
+Elektrisk lys. Oljefyringsanlegg.
 ===Inventar===
 ====Alter====
-Kassealter av tre, trukket med rødt ullstoff.
+Alter av eik, med to hyller på baksiden.
+''Alterkrusifiks'', innført fra England. Kristusfigur i blankt metall. Kors og avtrappet sokkel av brunbeiset eik.
-====Altertavle====
+''Kneleskammel'' av furu. Puten og alle 4 sider trukket med lyst brunt skinn.
-Tredelt, gotiserende med bredt midtfelt kronet av eselryggbue og spiss gavl med kors. Smale sidefelt med spissbuer. Feltene er skilt av fialer. Midtfeltet har maleri av forkynneren Jesus, ifølge Bendixen en kopi av den danske maleren Carl Blochs Kristus Consolator. Talende Jesus med utstrakte armer omgitt av mennesker som delvis klamrer seg til ham. Jesus i hvit kledning. Lys blå bakgrunn. Olje på lerret. Sign. Chr. Christiansen 1881. Under maleriet predellafelt med innskrift ”Kom til meg alle som slit og har tungt å bera! Hjå meg skal de få kvila dykk ut. Matt. 11,28”. Over maleriet i buefeltet skårne ranker. Sidefeltene er grå med gull rammelister. Tavlens treverk er for øvrig brunt og mørkegrønt.
 ====Alterring====
-Halvrund med dreiede søyler som bærer runde arkadebuer. Håndlist med kalkhylle. Knefall trukket med lyst gult skinn. Håndlist og søyler mørkebrune.
+-sidet, av lys lakkert eik. Balustre på forsiden, de øvrige sidene tette. Knefallet trukket med lyst brunt skinn.
 ====Døpefont====
-Som den i Sandnes kirke.
+Døpefont, eldre enn kirkebygningen. Stod i interimskirken. Av eik og flammebjerk, balusterformet. Lakkert.
+====Korskille====
+Korskille av eik, formet som en lukket brystning, med en høy del i øst og vest. Den østlige er sammenbygd med prekestolen. Korskillet har parallelle vannrette lister på utsiden. Håndlist på den lave del.
 ====Prekestol====
-Sekssidet. Traktformet, sekssidet bunn som går ned på sekssidet pilar. Oppgang fra koret. Kraftig, profilert fotlist. Storfeltets fyllinger er dekorert med hengende liljer mellom buer. Utkragende, profilert håndlist som bæres av hjørneknekter med smale skaft som går ned til fotlisten. Staffert i blågrått, brunt, grønt og gull med marmorerte fyllinger.
+Prekestol av eik. Tresidet, glatt. Et trekors med ring og stråler er festet på forsiden, som dessuten har parallelle horisontale lister. Vertikale lister ved hjørnene. Lesepult med mikrofoner. Trapp med to trinn.
-Lesepult. Balusterformet skaft på tre ben. Gråblå.
 ====Benker====
-Nyere. Rette vanger av heltre med sveifet kontur. Lukkede, mørkebrune rygger med lyse grågule fyllinger. På vestgalleriet står en del gamle benker med bratte, åpne rygger.
+Sammenkoblede stoler. Av samme materialer som vanlige jærstoler, men av en annen konstruksjon med skråttstilte ben uten sprosser, som går helt opp til armlenene. Salmebokhylle av tre på baksiden av ryggen.
-====Gallerier====
+Stoler på galleriet. Noen få maken til stolene i skipet, dessuten noen stoppede stoler og et par eldre ryggbenker. Men det meste av galleriet er tomt, uten sitteplasser.
-a) Lukket østgalleri på loftet over sakristiene øst for koret med tre åpninger i tverrveggen ut mot korrommet. Åpningene er nå stengt med luker. Trapp opp til galleriet på nordsiden av kortilbygget. Øvre del av korets østre vinduspar gir lys inn til galleriet.
-b) Stort vestgalleri som opptar omtrent en tredjedel av skipet. Galleribrystning båret av stolper med knekter. Dobbel galleribjelke. Øvre bjelke har profilerte konsoller som bærer skråstilt ”drypplist”. Nedre del av selve brystningen er lukket, mens øvre del er åpen med miniatyrsøyler som bærer arkadebuer under håndlisten. Brystningens nedre del og galleribjelken er dekorert med malte ranker. Gråblå bunnfarge, brun håndlist.
+====Galleri====
+Galleriet er uten synlig bærekonstruksjon. Visstnok av betong. Brystningen har en bred, blåmalt håndlist.
 ====Orgel====
-Levert av Olsen & Jørgensen 1912. Fire stemmer fordelt på manual og anhangspedal. Pneumatisk traktur (Kolnes 1993). Tredelt front med rundbuet midtfelt kronet av spissgavl. Smalere, rektangulære sidefelt. Feltene er skilt av fialer. Dekorert med ranker på blågrå bunn. Metallpiper i feltene.
+Fra firmaet J. H. Jørgensen, Oslo. 36 stemmer, to manualer og pedal. Kassen er av eik. Piper plassert i et lite rom syd for orgelet, med dør fra øst og åpen nordvegg med sprinkler.
+====Skulptur====
+En ganske liten kopi av Thorvaldsens Kristus stod på alteret i interimskirken. Nå på prestekontoret.
 ===={{Lukket|Rituelle kar}}====
 ====Paramenter====
-Alterduk. Lin. Hvit med spisstunget bord i hardangersøm. Motiver: kors og kalk vekselvis.
+Alterduk med bord i venetiansk søm på tre sider. Motiver: kors og vinløv. Antependier i liturgiske farger (rødt, grønt, hvitt, fiolett), med broderte symboler.
+Pultkleder i de samme liturgiske farger, med broderte symboler.
+Messehagler. a) Rød (den eldste, tidligere den eneste). Brodert på fôret: DNH [Den Norske Husflidsforening]. Brodert kors på ryggen, ring med kristogram og små kors på forstykket.
+b) Hvit silke med innvevde gylne treenighetssymboler. På ryggen applikert kors med Jesu monogram og vinranker med aks, brodert på hvit silke. På forstykket i applikasjon og broderi Guds lam i tornekrans,
-Messehagel. Rødt ullstoff og rødt silkefôr. Skjoldformet med noe innsvunget forstykke. Kantet av gul brodert bord. Ryggen har stort kors omkranset av gule, liljeaktige blomster med blågrønne stilker og blad, brodert med ullgarn. Forstykket har brodert kristogram omgitt av blomsterranker.
+c) Grønn silkedamask. På ryggen kors, på forstykket stolpe med broderte kors med gul silketråd og gulltråd. Stolpen har også kristogram med alfa og omega.
+d) Fiolett silkedamask (den nyeste). Casulaform. Fra Vanpoulles Ltd., London. På ryggen applikert gaffelkors i blått og gull med gullkors. På midten applikert rundt felt med brodert kristogram. På forsiden applikert og brodert gaffelkors i dypfiolett fløyel og lysere fiolett silke + gull. På midten applikert rundt felt med et likearmet kors.
+Messeskjorter. 3 stykker.
 ===={{Lukket|Lysstell}}====
-====Klokke====
+====Klokker====
-Nyere, av vanlig form. Uten innskrifter. Diam. slagring 68 cm.
+Én klokke i tårnet. Innskrift øverst: O. OLSEN & SÖNS KLOKKESTØPERI NAUEN, TÖNSBERG». Lenger nede en oppslått bok i relieff. På bladet til venstre står «BIBLIA». Lenger nede på den ene siden: «JEG LÖFTER OPP TIL GUD MIN SANG». På den andre siden: «ANNO DOMINI MCMLVI + + 23. SEPTEMBER».
-====Nummertavle====
+En eldre klokke, opprinnelig skipsklokke på «Venus», har fått et stativ av tre og er plassert i menighetssalen. Ble brukt i interimskirken. Dit kom den visstnok i 1942.
-Én rektangulær todelt nummertavle med bue overside på hjørnet kor/skip. Sort med smal, gråblå ramme.
+====Nummertavler====
+Nummertavler brukes ikke. Salmetallene henges direkte på muren.
+====Blomstervaser====
+Blomstervaser av sølv, to like. Forært av foreningen «Kirkepryd» 1956. Har gravert kristogram med slange, to duer, alfa og omega. Stpl. 830 S, bysegl(?), N, M. AASE 207 C.
 ====Møbler====
-To stoler, nyere av barokk type med skinntrukket sete og rygg. To enklere stoler av 1700-talls type med skinnseter og åpen rygg med midtfjel. Stolene står i koret.
+To brudestoler av eik. Rygg med utskjæringer og balustre. Setet stoppet og trukket med lyst brunt skinn. Bruktes i interimskirken, nå forloverstoler.
-Piano mrk. Jacob Knudsen i skipet ved koråpningen.
+To nyere brudestoler, høyryggede, barokktype. Av eik, med utskjæringer på rygg, forben og bindingsbrett. Rygg og sete stoppet og trukket med lyst brunt skinn.
+====Offerkar====
+Istedenfor bøsser brukes to kurver.
 ====Diverse====
-To ''vaser'' av nysølv. Konisk korpus. Ustpl. Innskrift fot ”Solheim kyrkje 28-7-1974” H. 23,5 cm.
+''Tekstiler''. Gulvtepper. Rødt heldekkende teppe innenfor alterringen. Blått, lett mønstret heldekkende teppe i koret for øvrig. Løper av samme materiale i midtgangen og i prekestolens trinn og bunn.
-''Kirkeskip''. Fregatt laget av Rasmus O. Haugsvær ble hengt opp i kirken i 1882.
-===Kirkegård og gravminner===
-Kirkegårdens eldste del stammer fra tiden før kirken ble bygget. Kirkegården ligger på en oppmurt terrasse foran (sør for) kirken. Ingen eldre gravminner, men fire gravminner over russiske krigsfanger som ble skutt i Matre ligger sørvest for kirken.
 ==Kilder==
-=====Trykte  kilder=====
+# Th. Kvaale, «Solheim kirke», ''Bjørgvin'' (Årbok for Bjørgvin bispedømme) 1958, s. 74−76.
-# B.E. Bendixen, Kirkerne i Søndre Bergenhus amt, Bg. 1904.
+# K. N., «Kirkebygget vårt er 25 år», ''Solheim Menighetsblad'' nr. 12, 1981.
-# Stein Johannes Kolnes, Norsk orgelregister 1328-1992, Førdesfjorden 1993.
+# Opplysninger ved kirketjener Johs. Holsen.
 ==Bilder==

Verktøy