Vidalen, forsvunnet kirke

Fra Norges Kirker

Revisjon per 22. feb 2012 kl. 15:37 av FCBot (Diskusjon | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Gå til: navigasjon, søk

Innhold

Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff


Etter tradisjonen skal det ha vært en kirke i Vidalen, mellom Hedalen og Ringerike.[1] Allfarveien mellom Oslo og Bergen gikk i gammel tid gjennom Vidalen. Området skal ha blitt fraflyttet etter svartedauden.[2] Kirkestedet er blitt lokalisert til en seter ved Kirkehaugen, på vestsiden av dalen.[3]

Sør-aurdal prestegjeld

Sør-Aurdal prestegjeld omfatter den sørlige delen av Begnadalen, fra Bagn i nord og ned til utløpet for Begna i Sperillen. Sør-Aurdal er gammel kulturmark der det bl.a. er gjort et betydelig funn av jernbarrer fra forhistorisk tid.[4]

Middelalderkirkene Reinli og Hedalen, ”ecclesia de Reglir cum capella” og ”ecclesia de Hiidal”, er første gang nevnt i de skriftlige kilder i Pavelige Nuntiers Regnskabs- og Dagbøger fra 1327.[5] I et brev fra 1366 omtales ”Renlida kirkiu sonk a Waldrese”.[6] Hedalen sogn er ikke nevnt i de skriftlige kilder fra middelalderen, men kirken i Hedalen kan likevel ha vært en regulær sognekirke. Bagn er omtalt som eget kirkesokn i middelalderen. I et diplom fra 1375 er "Bagns kirkiu sookn a Waldræs" med.[7] I et diplom fra 1454 omtales ”Baagns kirkiu sokn a sydræ lotanom a Waldresse”.[8] Det yngste diplomet der ”Bangs kierku sognn y Vallers” inngår, er fra 1556.[9] Dette sognet kan ha omfattet Reinli og Ule† kirker. Ule kirke kan ha vært identisk med kapellet som tilhører Reinli kirke i oversikten fra 1327 (se under Forsvunne kirker).

Etter reformasjonen ble området som i dag utgjør Sør-Aurdal prestegjeld en del av Aurdal prestegjeld. Til prestegjeldet hørte også Bruflat kirke. I forbindelse med kirkesalget i 1720-årene ble Hedalen annekskirke og Reinli annekskirke solgt sammen med Aurdal hovedkirke til "Ringsagers Almue Paa Hedemarchen”.[10] Bruflat kirke var en såkalt love-kirke som ble underholdt ved hjelp av gaver, og inngikk derfor ikke i salget. Allerede i I 1734 ble kirkene i Aurdal prestegjeld kjøpt tilbake av menigheten.[11]

Bagn kirke ble innviet i 1736 som anneks til Aurdal kirke. Reinli fungerte i utgangspunktet som kapellkirke til Bagn, men ble senere et eget sogn.[12] I 1805 ble Aurdal delt i Sør-Aurdal og Nord-Aurdal prestegjeld. Bagn ble hovedkirke i Sør-Aurdal prestegjeld med Reinli, Hedalen og Bruflat som annekskirker.[13] Opprinnelig var det gudstjeneste hver annen uke i Bruflat kirke, seks ganger i året i Hedalen kirke og fire ganger i året i Reinli kirke, mens de øvrige gudstjenestene ble holdt i Bagn.[14] Senere ble sognepresten forpliktet til å ansette en personalkapellan som gjorde det mulig å holde flere gudstjenester.[15]

Da H.T. Heyerdahl ble sogneprest i Sør-Aurdal prestegjeld i 1858, var det planer om å skille ut kirkene i Hedalen og Bruflat som et eget prestegjeld. Som et alternativ foreslo Heyerdahl å slå Bruflat anneks sammen med den nordlige delen av Etnedalen i Nord-Aurdal prestegjeld, men dette ble ikke gjennomført.[16] Begnadalen kirke ble innviet som et regulært kirkebygg i Hedalen annekssogn i 1859.[17] I 1879 ble Begnadalen eget kirkesogn.[18] I 1894 ble Bruflat hovedkirke i det nyopprettete Etnedal prestegjeld.[19]

Leirskogen kirke ble innviet som kapell til Bagn hovedkirke i 1924, Reinli nye kirke ble innviet i 1965, mens Veståsen fjellkirke ble innviet i 1968.[20] Reinli nye kirke var opprinnelig kapell for Reinli annekskirke, men er senere blitt en egen kirke. I 1996 ble Leirskogen eget sogn.[21]

Sør-Aurdal prestegjeld omfatter i dag Bagn eller Sør-Aurdal kirke, Hedalen kirke, Reinli gamle kirke, Reinli nye kirke, Begnadalen kirke og Leirskogen kirke. I tillegg kommer Veståsen fjellkirke som eies av menigheten.

Utrykte kilder

  1. Soknepresten i Sør-Aurdal. Kallsbok for Sør-Aurdal, 1807–.

Trykte kilder

  1. DN – PNR – A. Helland, Topografisk-statistisk beskrivelse over Kristians amt, bd. 4, Kria.1913.
  2. B. Hougen, ”Valdres i oldtiden”, K. Hermundstad (red.), Valdres Bygdebok, bd. II. Gjøvik 1958, s. 105 ff..
  3. O. Fekjær, Begnadalen kirke 1859 – 1934, Fagernes 1965.
  4. J. Hveem, Bagn kirkes historie, Oslo 1968.
  5. H. Hvattum, Bruflat kyrkje gjennom tidene, 1999.
  6. M. Langødegård og G. Fønhus Stenrud, Leirskogen kyrkje 75 år : 1924 – 1999, Valdres Trykkeri 1999.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren. H. Christie, Bagn, Ule kyrkja, notat 20.10.1970.
  2. H. Christie, På leting etter kirketuft i Høvreslia, notat 3.10.1990.
  3. Diverse. L.L.E. Mykland, Guds hus under hammeren. En studie i kirkesalget i Norge i 1720-årene, hovedfagsoppgave i kristendomskunnskap, ms., UiB 1976.

Trykte kilder

  1. DN og PNR – L. Hess Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge, Kbh. 1796.
  2. O. Islandsmoen, Søre Aurdal og Etnedalen, Kra. 1914.
  3. O. Thorsrud, ”Ulekirken”, Tidsskrift for Valdres historielag, bd. 3, 1933-37, Gjøvik 1937.
  4. O. Islandsmoen, ”Nedlagde eller utøydde garder i Sør-Aurdal”, Tidsskrift for Valdres historielag, bd. 4, 1947-51, Oslo 1951.
  5. M. Sørlie, ”Sorenskriver Niels Wisløffs melding frå 1743 om Hadeland, Land og Valdres”, Tidsskrift for Valdres historielag, 1952–56, Oslo 1956.
  6. J. Hveem, Bagn kirkes historie, Oslo 1968. – J.B. Jahnsen, Bygget av levende stene …, Middelalderens kirkelige forhold i Valdres, P.T. Dreyers Forlag 1983.
  7. J.A. Johnsen, ”Det har stått ei steinkirke på Høvreslia”, Valdres, 12.12.1989.
  8. E.B. Hohler, Norwegian Stave Church Sculpture, Vol. I-II, Oslo, Stockholm, København, Oxford, Boston 1999.
  9. A. Kristoffersen, ”Vidalssvensken”, Årbok for Valdres 2002, Valdres Trykk 2002.

Fotnoter

  1. Jahnsen 1983, s. 94.
  2. Kristoffersen 2002, s. 195.
  3. Islandsmoen 1951, s. 65 f..
  4. Hougen 1958, s. 187.
  5. PNR , s. 24.
  6. DN V 253.
  7. DN IX 168.
  8. DN I 828.
  9. DN VII 786.
  10. Kallsbok for Aurdal 1731-1794. I, 2.
  11. Hveem 1968, s. 36.
  12. Hveem 1968, s. 43.
  13. Hveem 1968, s. 24.
  14. Kallsbok for Sør-Aurdal, p. 84.
  15. Kallsbok for Sør-Aurdal, p. 84.
  16. Kallsbok for Sør-Aurdal, p. 3.
  17. Fekjær 1965, s. 7 ff..
  18. Helland 1913, s. 329.
  19. Hvattum 1999, s. 26 f..
  20. Kallsbok for Sør-Aurdal, p. 134.
  21. Langødegård og Fønhus Stenrud 1999, s. 21.