Søkeresultat

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) ...elsesmåter kan tyde på at skipet er blitt radikalt ombygget en gang før 1650-årene. Da ble nemlig skipets vegger dekorert, og forhugningssporene er eld
    83 KB (13 690 ord) - 11. jan 2013 kl. 12:34
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) ...or for vestenden av korets tømrede sydvegg. De to avbildningene av kirken før den ble revet viser at det tømrede koret hadde sadeltak med møne i høyde
    51 KB (8 431 ord) - 4. mai 2012 kl. 14:11
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) ...ninger «Prestestugu» og «Tingstugu». I «Prestestugu» tok presten inn før Hol fikk egen prest.
    43 KB (7 012 ord) - 4. mai 2012 kl. 14:12
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) ...re enn stavkirken og kan tyde på at det har stått en eldre kirke i Torpo før stavkirkens tid.
    74 KB (12 306 ord) - 11. jan 2013 kl. 14:58
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) ... takrytteren ble fornyet. Kirken hadde spontekte og tjærebredde tak både før og etter ombyggingen 1735. I 1846 ble det anskaffet 5000 taksten til kirken
    59 KB (9 666 ord) - 4. mai 2012 kl. 14:10
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) ... en kristen gravplass og kan tyde på at det har stått en eldre kirke her før den nå stående stavkirke ble reist. De eldre gravene er orientert med fot
    84 KB (14 091 ord) - 11. jan 2013 kl. 12:19
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) Det har antagelig stått en eldre kirke på samme sted før stavkirken ble bygget. Sommeren 1978 ble det gjennomført en arkelogisk utg
    84 KB (13 860 ord) - 14. jan 2013 kl. 09:39
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) ...en. Vinduene i sørmuren fikk sin form av arkitekt Bjerknes i 1950-årene. Før den tid hadde sør- og nordmuren ett vindu hver. I koret finnes forøvrig t
    22 KB (3 496 ord) - 6. nov 2013 kl. 09:54
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) ...v murmester Jens Willumsen fra Bergen. Pannene ble spikret og lagt i kalk. Før den tid var kirken tekket med tre, enten spon eller bord. Et nytt pannetak
    52 KB (8 435 ord) - 6. nov 2013 kl. 09:38
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) .... Ved samme anledning fikk kirken også pannetak. Det kan se ut til at den før den tid hadde spontak. For å utbedre en lekkasje mellom kor og skip ble de
    16 KB (2 611 ord) - 6. nov 2013 kl. 09:25
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) ...apane for Støle er bevarte frå 1656 og framover, og utvidinga har skjedd før det. Over preikestolen i austveggen i skipet finst årstalet 1615 innskore
    56 KB (9 436 ord) - 27. mai 2012 kl. 23:39
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) ''Baldakinaltertavle'' fra før 1619, overlatt Trømborg kirke. (s. d.).
    26 KB (3 865 ord) - 14. jan 2013 kl. 14:18
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) ...eren av kirkens eldste murverk indikerer at kirkebygningen kan være reist før 1200 (se nedenfor). At vernebrevet også nevner sognepresten og brødrene v
    51 KB (8 305 ord) - 4. mai 2012 kl. 14:09
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) [[Kategori:Automatisk fredet (før 1650)]]
    17 KB (2 385 ord) - 4. mai 2012 kl. 14:19
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) Kirkestedets høye alder indikerer at det kan ha stått to kirker på Hamre før den nåværende kirken ble reist. Den første kirken er det ingen synlige s
    54 KB (8 729 ord) - 6. nov 2013 kl. 09:30
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) ...ning. Et vesttårn ble oppført av tegl og forsynt med høy hjelm. I 1860, før disse forandringer fant sted, foretok arkitekt Chr. Christie en oppmåling
    52 KB (8 421 ord) - 4. mai 2012 kl. 14:08
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) ...und muur, og derunden i Aske og Kul, hvilket viser, at det har været, som før er meldt, et begravelse . . .».
    35 KB (5 620 ord) - 4. mai 2012 kl. 14:11
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) ...elter med innskrift: «Herren for fremmer hvo hannom icke for glemmer Anno 1650.» Hengeplater med symmetriske volutter. Lesepult med sveifede, gjennombrut
    43 KB (6 970 ord) - 4. mai 2012 kl. 14:09
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) Murene var pusset og kalket utvendig og innvendig også før brannen 1686. Da takene var gjenreist 1688, heter det i besiktigelsen: «.
    63 KB (9 988 ord) - 4. mai 2012 kl. 14:13
  • ...lhelm Wedels selge grevskapets kirker. Men Våle kirke fikk han ikke solgt før ti år senere, i 1770, til kjøpmann Hegaard i Holmestrand, for 1200 rd.<re ... rapporter som vitner om skader og utgifter til vedlikehold av taket. Rett før grevskapet ble opprettet i 1673 ble det holdt besiktigelse av kirken og da
    24 KB (3 921 ord) - 8. jan 2014 kl. 08:19
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) ... at gjenmuringen er foretatt i forbindelse med forandringsarbeidene 1753. Før portalen ble gjenmurt har det vært en åpen gang foran vestgalleriet fra p
    54 KB (8 836 ord) - 11. jan 2013 kl. 12:55
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) ...or en skillemur mellom skip og kor. Koråpningen har altså vært snevrere før 1693. Konservator Gerhard Gotaas laget en skisse av murrestene, som viser a
    61 KB (9 820 ord) - 11. jan 2013 kl. 12:43
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) ...tverrarm ble innvilget 1721, men søndre tverrarm ble visstnok ikke ferdig før 1725 da kirken var blitt kjøpt av cancellieraad Schwartz.
    81 KB (12 969 ord) - 4. mai 2012 kl. 14:12
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) ...talbuen. Foran portalen er det murt opp en bred og ca. l m høy stentrapp. Før brannen 1943 hadde portalen en rektangulær tofløyet dør med overlys i bu
    67 KB (10 753 ord) - 4. mai 2012 kl. 14:13
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) ...de kiøbte mig for Pænge og da ieg saa var kiøbt, da Varte det ei længe før Taarn og Tag var væk indtil den bare muur nu er jo alting nytt som staar h
    39 KB (6 357 ord) - 4. mai 2012 kl. 14:12
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) ...andsettelse av kirken kunne starte 1680. Kirken kom imidlertid ikke i bruk før 1728, og da ble den utstyrt med inventar, som for en stor del ble skjenket
    54 KB (8 868 ord) - 4. mai 2012 kl. 14:08
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) ...rer overensstemmende kgl. forordning. På avbildninger og fotos av kirken, før koret ble revet, har korets sydportal rundbuet overdekning. Dens høyde og
    88 KB (14 183 ord) - 4. mai 2012 kl. 14:18
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) ... På 2 av stenene er runene strøket inn med fingeren på teglens liggside før brenningen. På den ene står «OLAFS», på den andre «TO MIK». Det har
    36 KB (5 537 ord) - 4. mai 2012 kl. 14:08
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) [[Kategori:Automatisk fredet (før 1650)]]
    26 KB (4 054 ord) - 4. mai 2012 kl. 14:05
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) ''Vesttårnet'' hadde før brannen og rivningen en tårnhjelm som regnskaper og beskrivelser gir god b
    25 KB (3 657 ord) - 14. jan 2013 kl. 13:28
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) ... utførelse i korets og skipets portaler kan tyde på at koret er oppført før skipet. Utforming og mureteknikk viser imidlertid at det ikke kan være sto
    35 KB (5 420 ord) - 4. mai 2012 kl. 14:13
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) ...ke hodene i Skjeberg, og det kan tenkes at det har tilhørt Skjeberg kirke før den ble utvidet i gotisk tid (jfr. Langes ms.).
    28 KB (4 342 ord) - 4. mai 2012 kl. 14:14
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) ... en så omfattende brann og reparasjon, så det må ha funnet sted en gang før 1600.
    32 KB (4 856 ord) - 4. mai 2012 kl. 14:12
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) ... I). Slik har ant. kirkevinduene sett ut inntil 1881. Da ble vinduene, som før var «smaa og firkantede .... forlenget nedad og buet opad» og fikk støpe
    46 KB (7 094 ord) - 4. mai 2012 kl. 14:21
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) ... vestportal har vannrett overdekning og 2-fløyete ekedører. Vinduene var før 1886 rundbuete med utvendig nedforing over den rektangulære rammen med sm
    18 KB (2 683 ord) - 14. jan 2013 kl. 12:06
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) ...ranken trukket noe tilbake fra koråpningen. Den nordre skillevegg fjernet før 1922.
    28 KB (4 321 ord) - 4. mai 2012 kl. 14:14
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) ...diken, Efter Prædiken, Ved Skrifte og Altergang». Nederst til venstre «Før Daaben» og «Eft. Daaben».
    24 KB (3 731 ord) - 11. jan 2013 kl. 09:54
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) ...Nytt gulv måtte legges under stolene i koret 1664. Nye stoler† bekostet før 1732 av kirkeeieren. Benkene fra 1860-årene er grå-grønne med sort sjabl
    32 KB (4 955 ord) - 14. jan 2013 kl. 13:00
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) ...bredere vekselpanel. Veggene hadde utvendig tjærebredd bordkledning alt i 1650-årene. Kledningen ble jevnlig reparert og tjærebredd. Det nåværende hvi
    19 KB (2 862 ord) - 14. jan 2013 kl. 13:58
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) ...i Kirken» (prostevisitasprot.). På avbildninger og fotografier av kirken før ombyggingen har skipet 3 og koret 2 høye, smale, rektangulære sydvinduer.
    23 KB (3 236 ord) - 14. jan 2013 kl. 12:05
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) ...rke. Innviet til døperen Johannes, Sta. Margareta og Sta. Katharina dagen før den hellige jomfru Scolasticas dag (10. febr.). Kjøpt 1723 av oberstløytn
    30 KB (4 487 ord) - 14. jan 2013 kl. 13:21
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) ...onolitt. Åpningen virker opprinnelig og har ført inn over apsidens hvelv før taket ble senket. Den er gjenmurt i ytterlivet med moderne tegl. Like under
    36 KB (5 377 ord) - 14. jan 2013 kl. 12:38
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) [[Kategori:Automatisk fredet (før 1650)]]
    29 KB (4 489 ord) - 14. jan 2013 kl. 14:32
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) ...urpartiet vest for korets sydportal. Innskriften var risset inn på pussen før den var størknet, og tydes av professor Magnus Olsen: «Gud signe den mann
    17 KB (2 590 ord) - 10. jan 2013 kl. 13:31
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) [[Kategori:Automatisk fredet (før 1650)]]
    37 KB (5 940 ord) - 11. jan 2013 kl. 10:29
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) Vinduenes antall og form før 1697 fremgår ikke klart. Besikt. 1665 nevner at det «Behøffuisz it Nyt v
    26 KB (4 048 ord) - 10. jan 2013 kl. 16:12
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) Takets utseende og konstruksjon før kirkens ombygging 1692-93 kjennes ikke, bortsett fra at koret var tekket me
    35 KB (5 476 ord) - 4. mai 2012 kl. 14:17
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) ...l av den store sletten som faller bratt av mot Vorma rett nord for kirken. Før broen ved Eidsvoll Sundgård ble bygget, var her fergested over elven, som
    45 KB (7 125 ord) - 10. jan 2013 kl. 13:13
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) ...paa adschillige Steder». Bordtaket ble tekket med teglsten på lekter. I 1650-årene ble «Taget paa Choret oc Kirchen» reparert med bord og lekter, og
    30 KB (4 650 ord) - 10. jan 2013 kl. 15:05
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) ...n på kongelig foranstaltning først i 1620-årene og holdt i gang til ca. 1650.
    24 KB (3 814 ord) - 10. jan 2013 kl. 13:37
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) ...rren i det hellige rom. Jacob Jørgensøn Gretz var sgpr. til Skedsmo 1624-1650. Michel Christensen var foged over Nedre Romerike.) I 1760 hadde kirken 3 k
    32 KB (4 981 ord) - 4. mai 2012 kl. 14:21
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) ...utrevet for sakristidøren. Vestre vindu i skipets sydmur var ant. utvidet før 1682, for da ble «Hans Hansen Glasmester af Christiania» tilkalt «for at
    27 KB (4 211 ord) - 10. jan 2013 kl. 16:39
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) ...angs kanten. Skjellformede sølvhekter. Omtalt i 1748, ant. anskaffet like før. Forstk. 98x52 cm. Rygg 113x71 cm. (Kunstindustrimuseet, Oslo.) (Litt: NF 1
    26 KB (3 981 ord) - 10. jan 2013 kl. 16:53
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) ''Vestportalens'' øvre del var muligens revet før det ble laget åpning fra galleriet til våpenhusets annen etasje. «Kirken
    33 KB (5 093 ord) - 11. jan 2013 kl. 09:31
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) ... murdekorasjoner ble fremkalt i skip og kor. Utvendig ble pussen hugget av før murene ble fuget og behandlet med mineralitmaling. Innsiden av korets østg
    65 KB (10 482 ord) - 10. jan 2013 kl. 13:17
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) .... Østvinduet ble gjenmurt i ytre liv 1694, angivelig for å styrke muren. Før skipet ble utvidet mot vest, hadde det ant. bare ett vindu, som satt litt
    56 KB (8 933 ord) - 11. jan 2013 kl. 10:39
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) ...på at de menige sognemenn hadde dårlige erfaringer; m.a.o. at Korskirken før brannen i 1582 hadde tårn som var bygget av tre (bindingsverk?). Slike tå
    136 KB (22 274 ord) - 4. mai 2012 kl. 14:15
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) ...hun 1996, AA,Ra. </ref> Korets takkonstruksjon synes å ha blitt reist noe før skipet sto ferdig, men tidsforskjellen kan ha vært liten.
    95 KB (15 400 ord) - 4. mai 2012 kl. 14:21
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) ...ne og tengene med trenagler. I nedre ende er knærne avsluttet med en sats før de skrår bratt inn mot staven. Langs den nedre kanten av knærne er det mo
    97 KB (15 840 ord) - 4. mai 2012 kl. 14:12
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) ...strandvollen på østsiden av Vågsbunnen. Sjøen gikk helt inn til kirken før Vågens innerste del ble fylt ut i løpet av middelalderen. Kirken lå i ut
    321 KB (51 489 ord) - 4. mai 2012 kl. 14:05
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) ...rannen og tyder på at den brente bygningen er en kirke som har stått her før den nåværende er reist”.<ref> Christie okt. 1971.</ref>
    98 KB (15 967 ord) - 4. mai 2012 kl. 14:19
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) ... danner kirkens ydre klædning har utvivlsomt været anvendt til klædning før dens ombygning."<ref> Schirmer, dagbok 1904, NBO. </ref>
    85 KB (13 740 ord) - 4. mai 2012 kl. 14:16
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) ...o som kan ha hatt sammenheng med førkristen kult.<ref> Hougen 1960.</ref> Før den nye veien gjennom Begnadalen ble anlagt omkring 1805, var Hedalen en vi
    111 KB (17 891 ord) - 4. mai 2012 kl. 14:12
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) ...o som kan ha hatt sammenheng med førkristen kult.<ref> Hougen 1960.</ref> Før den nye veien gjennom Begnadalen ble anlagt omkring 1805, var Hedalen en vi
    111 KB (17 872 ord) - 4. mai 2012 kl. 14:12
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) På begynnelsen av 1700-tallet synes skipet å ha forfalt ytterligere. Noe før 1720 ble kirken tatt ut av ordinær bruk. Etter en besiktigelse i 1708 ble
    67 KB (10 829 ord) - 4. mai 2012 kl. 14:25
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) ...n pennetegning av «Hurums Annex Kirke til Vang i Valdres» er kirken vist før ombyggingen.<ref> Gammel pennetegning, u.d., AA. </ref> Trolig tilsvarer de
    89 KB (14 496 ord) - 4. mai 2012 kl. 14:14
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) [[Kategori:Automatisk fredet (før 1650)]]
    44 KB (7 041 ord) - 4. mai 2012 kl. 14:28
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) ...rannen og tyder på at den brente bygningen er en kirke som har stått her før den nåværende er reist”.<ref> Christie okt. 1971.</ref>
    98 KB (15 967 ord) - 4. mai 2012 kl. 14:19
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) Etter opplysningar frå Christie var skipet før utvidinga 17,6 m langt og 13,6 m breitt, utvendes målt, medan koret målte
    52 KB (8 375 ord) - 23. mai 2012 kl. 13:00
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) ...pet og koret er det ei lita firkanta opning, som må ha gått ut i friluft før koret vart bygt. Opninga er plassert nord for midtaksen og har kleberinnfat
    59 KB (9 735 ord) - 7. des 2018 kl. 12:50
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) ...e fram at denne kyrkja, som ut frå opplysningane knapt kan ha vore ferdig før nærare 1280, ikkje kan ha vore den første kyrkja på Voss. Vossavangen ha
    123 KB (20 323 ord) - 4. mai 2012 kl. 14:27
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) Midt på 1600-talet vart delar av murane kalka.<ref> Rekneskap 1650-52</ref> Då kyrkja vart ettersett i 1661-65, var begge brystmurane i dårl
    43 KB (6 984 ord) - 1. jun 2012 kl. 12:31
  • ... = Kirke etter kirkeloven (§ 17) | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) }} ... kyrkje, som også vert kalla Vangskyrkja, skal ikkje ha vorte soknekyrkje før etter reformasjonen. Kyrkja ligg nede på sjølve Aurlandsvangen, på flata
    38 KB (6 178 ord) - 12. nov 2012 kl. 13:44
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) ...gare paktarbustad på garden er no borte. Vegen inn til kyrkjegarden gjekk før gjennom tunet i prestegarden. Han er no lagt om og det er laga eit parkomr
    95 KB (15 913 ord) - 23. okt 2012 kl. 22:10
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) ... omkring 1275 - 1300. Høyst sannsynlig har det stått en kirke i Rosendal før den tid, men det er vanskelig å avgjøre hvor den lå. Biskop Neumann som
    56 KB (8 865 ord) - 6. nov 2013 kl. 09:35
  • | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) ... I skipets vestgavl er det spor etter taket til det tidligere våpenhuset. Før dette var gavlen pusset utvendig.
    37 KB (5 973 ord) - 19. des 2013 kl. 13:25
  • ...tod bare murene igjen uten tak eller annet beskyttelse, i 1882 ble ruinene fredet, og fire år senere overtok Fortidsminneforeningen ansvaret for ruinene. ...e, kridert og malt. Eldre malingslag under nåværende. Avskallinger både før og etter siste bemaling. Skal angivelig være kjøpt som antikvitet i Købe
    17 KB (2 907 ord) - 20. des 2013 kl. 00:23

Vis (forrige 250 | neste 250) (20 | 50 | 100 | 250 | 500)